Jeg har prøvd å leve rusfritt men har ikke klart å kutte kontakten med de jeg har likt å henge med selv om det betyr at jeg menger meg med de som er aktive. Det har jeg lært flere ganger nå at funker ikke. Senest i helgen skulle jeg bare drikke vin men endte opp med masse amf og to dager uten søvn. Før dette var jeg rusfri i 13 uker (ink alkohol)

Jeg klarer ikke å bare ruse meg «litt», Det er grunnen til at jeg stoppa, før det tar livet mitt så ungt.
Men nå er jeg i en ond sirkel fordi jeg slipper ikke unna rusmidler i hverdagen selv når jeg prøver å unngå det.

Har tenkt på å flytte men det er jo miljøer overalt og personligheten min tiltrekker det.
Har vært på tanken om å starte på skole igjen for å møte flere likesinnede.

Oppvokst i rus familie og hatt rusen rundt meg siden jeg ble født. Føles ut som om universet vil jeg skal være rusavhengig.

Så det at jeg ikke klarer å komme meg langt nok unna har begynt å gjøre meg deprimert, vet aldri når neste sprekk kommer - samtidig så har jeg blitt veldig isolert av å unngå miljøet, ettersom jeg ikke har venner som ikke ruser seg.

Alle tips blir satt stor pris på. Ikke sikkert det kommer opp mirakel løsninger men takk uansett.

Hva med å legge deg inn på rusbehandling?

kan kjenne meg mye igjen i det du skriver, kjenner ingen som ikke ruser seg, og livet mitt har vert rus i 15 år, alt fra bare litt bønne til heroin, har og vert ut og in av behandling gikk på sub og klarte 6 måneder "rusfri" med et par sprekker, men det som har hjelpa meg mye er ta små steg sånn som holde meg unna heroin, selvom jeg tok det for 2 dager siden så kan jeg ikke la en sprekk ødelegge for mye for meg.

Og når jeg har vert nykter i 2-3 uker kommer deperesjon og jeg må ruse meg i flere dager før depresjon blir borte. så det er en hard kamp men med nokk vilje styrke og hjelp så klarer du det

lykke til<3

Jeg drar inn på avrusning/utredning nå på mandag og jeg gleder meg. Det har vært noen tøffe år med isolasjon osv, men akkurat det var best for meg. Prøvde jeg å ruse meg med noen andre så var de bare rasshøl uansett som ikke ville meg noe godt. Har rust meg en del alene, men har også rust meg mindre enn jeg kunne ha gjort.

Kastet det lille jeg hadde igjen av speed idag (bruker det egt ikke) men blir så lei av å bære sløv av hasj (daglig røyker) og jeg gidder ikke det mer.

Tok meg 6 måneder å få komme inn dit jeg skal nå, varer bare 8 uker også. Kanskje jeg får lyst på forlengelse akkurat fylt 23 også, er veldig takknemlig for rus opplevelsene mine både godt og vondt.

Kanskje universet tester deg?

bra du kommer deg på avrusning, skal selv til veslelia i løpet av høsten

Problemet er ikke rusbruken, men skammen det medfører, en skam påført av samfunnet. Når du slutter å skamme deg, så skal du se hvor mye bedre livet blir. Kjemp imot hatet istedet for å overgi deg, for når du overgir deg så ødelegger ikke du bare for deg selv, men for de som har kjempet mot røkla i flere tiår.

På tide å gro noen baller og ta på voksen buksene



Mine to ører.

Vært gjennom alt selv.

Det lureste du kan gjøre for å holde rusbruken på ett forholdsvis begrenset nivå er å holde deg unna speed, alkohol og benzodiazepiner. Disse tre tingene er det værste man kan få i seg når det kommer til beslutninger. Du sitter ikke oppe i flere døgn av å ta noen trekk hasj, men det blir for det om du sitter å drikker, da blir lysten på en linje stor, og man kaster like godt innpå litt benzo for å jevne ut kantene.

Er det noen andre rusmidler du bruker, som ikke påvirker beslutningene dine i samme grad? For eksempel hasj, ketamin, sopp eller hva som helst? Kan være tungt for noen å gå fra 110% rus til å være helt edru. Er bedre(for noen) om det skjer gradvis, og at du har not mot suget, feks hasj.

Avrusning kan fungere, men det kommer mye an på det også.

Hvis det bare er folk på paragraf 12 der så er det sikkert litt lettere, men når det er så mange som bare drar på avrusning for å spare litt penger, eller for andre årsaker enn det å slutte med rus, så blir det ofte ganske vanskelig. Det blir en slags gruppe mentalitet, skal ikke mer til enn ett par stykker for å forgifte hele gjengen.

Sist jeg var i behandling (§12), så rusa jeg meg ikke i det hele tatt. Dette på grunn av at man blir sendt direkte til fengselet igjen ved positiv prøve, så til tross for at mange av folka som var der «frivillig» drev å rusa seg, ble tatt, fikk skjerminger, karantene og lignende, så holdt jeg meg 100%. Var dog alene mesteparten av tiden.

Nei, det er ikke lett dette her. Nå etter to år nesten med fengsel, behandling, prøveløslatelser, permisjoner i ditt og datt, så har jeg vært 99% rusfri, utenom LAR og ADHD medisiner.
Jeg har begynt å røyke en del weed, og jeg tror det holder meg unna de værste utskeielsene, holdt en klump med heroin nylig, uten å gjøre noe, og jeg har savnet heroin i 2 år. Hadde jeg ikke hatt weed så vær sikker på at jeg hadde fortært den klumpen kjapt.
Det er selvsagt ikke bra å røyke hele dagen, men jeg syntes det er en såpass mild rus i forhold til blandingsmisbruk av speed, benzo, heroin, lyrica, ketamin, kokain, ghb, alkohol og så videre.

Det er nok tiden borte fra det, og at jeg fikk utredning for ADHD i denne perioden, startet opp på medisiner for det, samt byttet til mitt foretrukne LAR medikament som har gjort mest.
Tror ikke behandling/fengsel alene hadde hjulpet meg, hadde dette enorme russuget i nesten to år før jeg begynte med weed, så kunne ha sprukket når som helst, på hva som helst, heldigvis ble det dette.

Har gått fra å ha alt jeg vil, rusmidler i bøtter og spann, hus, bil, kunne gjøre som jeg vil, til å nå være hjemløs uten noe, håper jeg kommer meg på bena økonomisk igjen også, og får meg ett liv, men jeg begynner helt ved bunnen, vanskelig i min alder.

Dette ble mye lengre enn planlagt(adhd medisinene som kicket inn), og handlet om litt mer en jeg opprinnelig skulle skrive, så du får plukke ut det som kanskje er relevant for deg.
Hvis man vil, så kan man få det til, så jeg håper ting faller på plass rundt deg, sånn at det muliggjør ønsket ditt på best mulig måte.

For det første så høres det ikke ut som at kjæresten din forstår problemene dine, eller så har han såpass store problemer at han ikke vil innse det selv. Du burde ta en ordentlig prat med han og fortell han det du sier til oss her, hvis han ikke vil forandre mening ville jeg STERKT anbefale deg og forlate han for det der er ikke sunt, det er ikke snillt, det er mega-egoistisk og han tenker nok mer på sin neste kokain linje enn deg. Samme gjelder vennene dine, hvis det er sånn de er.

Jeg kutta selv ut mange venner når jeg var på den alderen, da jeg innså at jeg var med de for å ha noen å henge med, og ruse med meg, istedenfor at det var genuine følelser og interesser inni bildet. Det var vanskelig, og jeg tilbrakte mye tid alene, men nå begynner jeg å se resultater av det. Det har tatt meg ti år...

Du finner folk med innholdsrike liv når du selv finner noe å drive med som ikke baserer seg på rus. Tenk på om det er noe du drev med før du begynte å ruse deg, eller om det er noe du har drømt om å gjøre men som du ikke prioriterte fordi det var gøyere å ruse seg, og prøv ut de tingene. Kanskje gå til bestemora di og spørre om hu kan bidra på noe vis hvis du ikke penger eller ressurser til å få prøvd de ut selv. Hvis hun sier ja, IKKE bruk penga på knark. DU trenger den ene personen i livet ditt.

Du er ung, du har dine beste år foran deg, og det er langt ifra for sent å snu. Jo lenger du vegrer deg for å starte forandringen, jo vanskeligere vil det bli.

Start med å snakk med kjæreste og/eller bestemor.

Lykke til! Bare send dm om du trenger råd eller hva som helst.

Jeg kutta alle folk og alle vaner som jeg typisk assosierte med rus, helt med til hvordan musikk jeg hørte på.
Var loner i noen år fordi jeg ikke klarte å sosialisere med normale folk, visste ikke hvordan, men begynte med frivillig arbeid som hjalp meg med å få en ny identitet

Det er deg det vil være opptil om du ønsker å slutte. Dette er ikke rakettforskning.

Bryt alt av kontakt og kom deg ut av byen eller stedet der du lenger deg med pushere som alltid skal ha deg med på leken. Det trenger ikke være sånn som det er nå for alltid, og du kan bruke stoffene som du vil. For hver dag som går blir det lettere, og du som virker reflektert over problemet så klarer du det

Hei.

Jeg føler veldig med deg, og forstår godt hvor du befinner deg i livet. Har vært der selv, og det du beskriver er prikk likt min situasjon. Vokst opp med mamma som var rusmisbruker. Bodde i Oslo med bare rusvenner. Ingen jobb. Er 50 nå, så litt livserfaring i lomma.

Ser det er flere gode svar her, men jeg vil gjøre dette på en litt annen måte. La oss skjære dette ned til beinet:

Kjæresten din forstår deg ikke. Han bagatelliserer. Ikke gå i fella som mange gjør og tro at han kan forandre seg, det gjør han ikke. Du er sikkert glad i ham, og han i deg. Men han er ute av stand til å støtte deg i dette.
Du må gjøre det slutt med ham og ikke se deg tilbake.
Du skal heller ikke ha ny kjæreste før du er igjennom dette og kommet ut på andre siden.

Avrusning er meningsløst om du ikke gjør disse tingene i tillegg. Spesielt siden det virker som om du ikke bruker opioider. Avhengigheten du føler sitter i hodet og i livsstilen, dette kan ikke avruses bort.

Du må (!) ha et miljøskifte.
Det betyr enten:
1. Flytte.
2. Konsekvent kutte all kontakt med alle dine venner, og IKKE se deg tilbake!

Alternativ 2 er jo dritvanskelig om man ikke flytter ut av byen.

Jeg var i identisk situasjon som deg og gjorde dette.
Fikk muligheten til å flytte.
Siden jeg ikke brukte opiater, stort sett bare pepper, trengte jeg ikke avrusning. Gikk helt fint å bare slutte.

Nytt sted, ingen venner.
DETTE ER DRITKJEDELIG!

Om du skal ut av dette må du vite at du kommer til å kjede deg!
Det er da du må fundere hardt og lenge på hva du vil fylle tiden din med!
Du må altså finne nye ting å gjøre, og gjennom disse aktivitetene, nye venner.

FINN VENNER GJENNOM AKTIVITETER/JOBB, IKKE PÅ BYEN!

Store bokstaver, for det er essensielt. Sånne som oss tiltrekker seg rusfolk på byen, og vips, så er nytt rusmiljø etablert.

Oppsummert:
-Dump typen
-Dump vennene
-Flytt
-Ikke gå ut på byen
-Kun nye venner gjennom jobb/aktiviteter

-Aksepter at prisen å betale for å kjøpe seg ut av et liv som rusmisbruker er: KJEDSOMHET

Men det varer ikke lenge. Kjedsomheten gjorde at jeg etablerte kontakt med pappa og familien min nordpå, besøkte dem mere, begynte å snekre sammen med pappa, fått nye venner, fått lappen, spart penger på sparekonto, selvtillit m.m.
8 år rusfri nå, og bygger hus med pappa nordpå som jeg flytter til om et par år.

Men jeg var mye ensom i et hus på landet før det begynte å rulle på i positiv retning.

Så mitt tips er miljøskifte!

Masse kjærlighet og lykke til!

Stor klæm fra han Thomas ❤️

Ps: du er ung, kanskje flytte til en annen by og studere?