Jeg prøvde alt fra nedtrapping til å prøve å ha ellers samme vaner, samme venner, men slutte med hasj. Det funka aldri.
Det som funka for meg var
- Slutte helt å kjøpe. Sprakk jeg så kjøpte jeg bare ett gram. Hver gang jeg kjøpte mer så fortsatte jeg å røyke en uke til det var tomt og klarte ikke stoppe igjen og kjøpte mer.
- Måtte kutte ut alle jeg hang med som alltid røyka når jeg var med dem. Mista mange venner og fant ut at det som knytta oss sammen var hasjrøykinga, så ikke noe stort tap innså jeg med tiden. Holdt meg til, og fikk nye venner jeg kunne gjøre, og snakke om andre ting enn hasj og rapmusikk med.
- Måtte slutte å høre på rap. Jeg registrerer at jeg endrer mindset og personlighet. Selv nå to år etter jeg stoppa å røyke hasj og ikke savner det for fem øre, så fort jeg hører rap vil jeg bare drikke meg drita og røyke joints og henge rundt med de jeg hang med før. Good times osv, men livet går videre og er ikke så fett når man står på samme stedet som 35 åring som man gjorde når man var 19.
- Legge om vaner og mønstre som jeg knytta til hasj. Det innebar å kutte ut stonerserier jeg hadde som vane å se hver kveld, og heller trene og bruke tid på å lage digg mat til nye oppskrifter på kvelden. Pga trening ble jeg naturlig trøtt tidlig og trengte ikke røyke meg i søvn med hasj lenger.
Måtte ta et års pause fra å henge i parken, på byen osv, og hvis jeg gjorde så var det med helt andre folk enn andre røykere. Begynte heller å gå på pub å spille spill og konsversere istedet for å gå på byen å feste og bli så full og høy som mulig.
- Unngikk å bruke hasj som belønning og leste meg opp på hvor alvorlig skade tobakk generelt gir.
Den første måneden var værst. Vanskelig å trives med nye vaner, syntes alt var utrolig kjedelig og hadde lyst på hasj hver dag de første ukene. Dårlig innsovning, dårlig matlyst, svetta mye. Følte meg socially awkward å ikke røyke, snakke om andre ting enn hasj og stoneremner som jeg var mest vant til å snakke om og av å henge med folk jeg ikke var like comfy med som stonerne. Var mest alene og isolert de første månedene pga dette men fant på ting å sysle med aleine hjemme.
Etter bare to tre uker ble ikke suget like sterkt, og etter ca 2,5-3 måneder begynte jeg å bli drit stolt og fornøyd, fordi jeg merka hvordan jeg fikk igjen deler av meg sjæl som jeg trodde hadde visna. So stoner så går man rundt med et slør på hjernen selvom man tror man er normal, og det sløret letta. Jeg lo av normale ting og måtte ikke ha hasj for å kose meg, jeg ble skarpere mentalt, gladere, mer energi, og selvom jeg fikk sosial angst det første året siden jeg på en måte måtte bli trygg på en ny versjon av meg så har jeg det veldig bra med meg sjæl og i livet i dag. MYE bedre råd har jeg og, så istedet for å leve som en fattig stoner med livet på pause har jeg råd til å kjøpe "det jeg vil", reise på ferier og oppleve verden osv. Har fått dame som ser meg som et bra kjæresteemne og ektemannsemne og ikke bare henge med en annen stoner dame som det egentlig aldri kan bli noe ordentlig familieliv osv med som damene jeg hadde før når jeg røyka. Jeg trodde jeg hadde ganske greit styr på ting før men innser nå når jeg har kommet lengre på de to åra her som rusfri enn jeg gjorde de 9 åra som stoner, at jeg loka bort livet hardt.
Egentlig hadde jeg bare tenkt til å ta en lang pause, typ 4-5 måneder, men fordelene av å slutte har vært så bra at jeg gidder ikke starte igjen.
Om du vil så er det ikke så vanskelig å slutte, det vanskeligste er å legge om vennekrets og vanene for det er i situasjoner du er vant til å røyke at du får lyst på. Trøst deg med at livet har mer å by på enn å henge med kompiser å nikke med huet til rap, leke kul og prate piss og se serier til du sovner.