Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  22 3222
Anonym bruker
"Sub-tropisk Helhest"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hei folkens!

Jeg er en student i starten av 20-årene og befinner meg for tiden i en svært uheldig situasjon. Jeg lider av paranoid personlighetsforstyrrelse med trekk av borderline og tvangspreget, samt komorbid angst, depresjon og rusavhengighet. Det er ikke noe jeg har funnet ut på egen hånd, men i samråd med psykolog. Rusavhengighet dreier seg, for det meste, om cannabis, fordi jeg velger å avstå fra alt annet. Kjenner meg selv så pass godt at jeg vet hva som kommer til å skje hvis jeg benytter meg av hvilket som helst annet rusmiddel, med unntak av psykedelika (har brent meg på amfetamin for ei god stund siden, men klarte å slutte på egen hånd, delvis fordi jeg er en hypokonder). Jeg har forsøkt å slutte med cannabis 5 ganger det siste halvåret, men sprekker gang på gang pga abstinensene og svak evne til å styre følelser som grunnet mine psykiske utfordringer tar helt overhånd. Ble for ikke så lenge siden ferdig med utredning og skal starte med behandling.

Pga studentøkonomi er jeg nød til å bo på kollektiv, noe som er langt fra ideelt. Har skiftet flere bosteder ila det siste året og klarte aldri å trives lengre enn 10 dager. Jeg har et behov for å ha mitt eget privat sted hvor lyder fra andre beboere i kollektivet ikke trenger inn pga mitt høye sensitivitet til spesifikke lyder (misophonia), som for eksempel – stengning av dører, knirking av gulv og trapper, samt prating. Jeg vet at dette kan høres barnslig og latterlig ut for mange, men slikt skaper en ekstrem automatisk reaksjon i meg – sinne, irritasjon, hjertebank, avsky og hat (som jeg ikke lar komme utover mine stakkars naboer, men retter innover). Jeg har ikke klart å finne en plass å bo som passer i mine snevre krav. Jeg kan like forbannet ikke gjøre noe med reaksjonen. Dette legger seg som et ekstra lag opp på alt annet jeg sliter med, jeg får ikke fred til og med på eget soverom, jeg har ingen steder å gjøre av meg.

Det er da kanskje ikke rart at jeg ikke klarer å fortsette med studiene eller finne meg en jobb. Jeg føler meg fanget, paralysert av min egen psyke. Det å dra tilbake hjem til foreldre på bygda virker nokså uaktuelt også, fordi muligheter for jobb, utdannelse og, viktigst av alt, behandling og sosial omgang er svært begrensede. Forholdet med foreldrene er heller ikke noe å skryte av. Dem klarer ikke å forstå hva som skjer med meg og tyr til kritikk og nedlatenhet for å motivere meg, noe som ikke hjelper særlig mye. Jeg har forsøkt å forklare hva som foregår, men til ingen nytte, de er mennesker som ikke har en god forståelse for psykiske lidelser og tar meg ikke på alvor. Har fått beskjed om å ikke komme hjem, fordi de mener det ikke kommer til å hjelpe meg, noe som forsåvidt kan være sant.

Tankene vender naturligvis til selvmord, fordi jeg ikke ser for meg hvordan jeg skal klare å løse utfordringene som ligger fremfor meg. Setter stor pris på alle tips!
For en forferdelig situasjon å være i. Jeg forstår at det kan være vanskelig å se litt lys i enden av tunnellen når du har det slik.

Slik jeg ser det er problemet at du føler at du må avslutte studiene firdi du ikke greier å bo i kollektiv. Er studiet du holder på med noe du virkelig liker og egentlig vil fortsette med? I så fall må du prøve å gjøre noe med bosituasjonen. Kanskje sært med kan du ha må lydisolerende øreklokker? Når du er på rommet ditt slik at du kan stenge alt ute? Ikke optimalt men kan være en løsning. Kanskje du kan meditere, prøve å lære deg å stenge ute lydene du ikke takler? Finnes mye på YouTube. Kan du flytte sammen med 1 kompis? Da er det bare 1 person å forholde deg til.

Hvis studiene ikke er så viktige for deg ville jeg prøvd å få meg en jobb slik at du har råd til å bo for deg selv.

Det finnes foresten flere nettsider for dem med mysofoni. Det er mulig å lære seg å takle andres lyder.

Lykke til
Anonym bruker
"Kjær Hydra"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Du har ikke noe annet valg enn å slutte. For meg var det "enkelt" da jeg ble paranoid og vrangforestilt med x antall ruspsykoser. Deprimert hadde jeg vært hele tida men det var først når jeg slutta at jeg innså hvor ille det var når jeg merka kontrasten etter jeg ble bedre.
Man VET at cannabis forværrer de psykiske problemene du har så det å ha selvdisiplin nok til å motstå lysten burde klarte å overstyre lysten til å røyke

Jeg prøvde å slutte mange ganger før jeg ble vrangforestilt og begynte å få langvarige psykoser og hadde en holdning om at hasj var ufarlig så 1 joint eller 5 ville ikke skade selv om man egentlig "har slutta", så da faller man alltid tilbake igjen. Så fikk jeg erfare at hasj kunne være farlig og faktisk ganske kjipt, og en med virkende faktor til at jeg hadde det jævlig og at livet gikk til helvete.

Å slutte er bare noe du må klare, det er ikke så vanskelig bare man har bestemt seg men det er viktig å slutta å oppbevare hasj også og å henge med folk som du vanligvis bare røyker med ellers blir viljestyrken lav. Etter et par mnd helvete med fysiske og psykiske abstinenser ble det nokså lett å holde seg unna når man har bestemt seg for det, etter 3-4 mnd fikk jeg kjenne at jeg ble bedre psykisk og etter litt over et halvår så begynte jeg å føle meg som et nytt og bedre menneske inni meg selv. Det var så jævlig verdt det å holde ut de første månedene selv om det var både hardt, tungt og ikke minst kjedelig. "kosen" og "tryggheten" min var liksom borte så jeg var i en fase jeg sleit med å finne mening men begynte å trene hjemme hver gang jeg kjente jeg fikk lyst til å sprekke og bestemte meg for å lage 3 nye matretter i uka som ble en belønnende og tilfreds effekt på hjernen, som hasjen før hadde vært.

Du har studentøkonomi og kommer til å spare flere tusen kr i mnd på å slutte om forbruket ditt er høyt, og da kan du få råd til å bo i en hybel for deg selv og ikke i et kollektiv siden det plager deg der. Jeg var fattig før men etter jeg slutta føler jeg meg rett og slett rik hehe.


Du klarer å slutte så lenge du vil nok og bestemmer deg for det og det vil hjelpe psyken din mega. Når du har klart å slutte så er det nok lurt å starte hos psykolog for mer hjelp men min erfaring er at så lenge man puffer er ikke psykolog noe hjelp i fordi man har så enveiskjørt tankemønster da og "sitter fast" i egen oppfattelse og apati.
Verdt å merke seg at det kun er privilegerte folk som lider av disse "svært uheldige omstendighetene" - minner deg om at du er student.... I Norge.... I et bokollektiv.... med mat, varme og strøm... Med studielån uten renter....

Slutt å vær så trangsynt, helt seriøst. De fantasiprobleme dine er bare fordi du er lat, og du må nesten bare innse det selv

Hjelper ikke å få svar og støtte av narkomane og andre latsabber

Orker ikke lese om flere tullinger som lider av "personlighetsforstyrrelse" fordi du kjeder deg i hverdagen.
Anonym bruker
"Hoppende Slattenpatte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
I din situasjon ville jeg kanskje droppet ut. Flyttet hjem om mulig eller i en egen liten hybel/leilighet. Fått deg en jobb med minstelønn/tariff som dekker det meste av utgifter hvis man er økonomisk, og hatt en liten "restart" på høyere utdanning. Psykiske problemer er ikke kult, men dette er til syvende og sist din byrde, desverre.
Sitat av MVPCLIPS Vis innlegg
Verdt å merke seg at det kun er privilegerte folk som lider av disse "svært uheldige omstendighetene" - minner deg om at du er student.... I Norge.... I et bokollektiv.... med mat, varme og strøm... Med studielån uten renter....

Slutt å vær så trangsynt, helt seriøst. De fantasiprobleme dine er bare fordi du er lat, og du må nesten bare innse det selv

Hjelper ikke å få svar og støtte av narkomane og andre latsabber

Orker ikke lese om flere tullinger som lider av "personlighetsforstyrrelse" fordi du kjeder deg i hverdagen.
Vis hele sitatet...
Jeg er enig i at mange sutrer veldig mye her i Norge over ting man kanskje ikke har rett til å sutre over, men det er jo også en kjent sak at det oppstår andre typer problemer i samfunn hvor levekårene er gode enn i samfunn hvor levekårene er dårligere. Her i vesten har vi personlige problemer av karakter de ikke har i f.eks Asia, og vica versa. Det er ikke sammenlignbart, og jeg synes faktisk det er du som er trangsynt!
Anonym bruker
"Sub-tropisk Helhest"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Takk for svar folkens, til og med deg MVPCLIPS, du minte meg på hvordan min mor snakker til meg og dermed ga meg motivasjon til å unngå hjemflytting så mye som overhodet mulig Studiene er heller ikke noe jeg er interessert i, i allefall i mitt nåværende tilstand. Da blir jo svaret åpenbart - finne meg en egen liten hybel/leilighet og forsøke å finne en jobb mens jeg går i behandling.
Jeg kjenner meg egentlig litt igjenn fra min egen tilværelse fra besrkivelsen din når jeg leflet med druger i 20 års alderen, og spesielt amfetamin. Ei heller taklet jeg noe særlig godt og røyke. Jeg lukket meg inne og ernærte destruktive tankemønster hvor jeg ville stenge meg ute fra hele omverden. Jeg fikk mer rettet paranoiaen mot politiet jeg trodde lurte bak envher busk, og hver lyd de jeg bodde med lagde irriterte meg. Jeg hadde søvnvansker og tankelooper om nettene.

Jeg vet om mange andre lignende tilfeller, og selv om en psykolog har gitt deg en diagnose betyr det ikke at denne personlighetsforstyrrelsen nødvendigvis er noe du må leve med resten av livet ditt. Jeg har sett svært mange tilfeller hvor en endring i livets kurs har gjort underverker for psyken.

Uansett så er du nødt til og endre kurs, og det nytter ikke når du ruser deg. Det som fikk meg til og gå andre veier var en mer holistisk tilnærming til helse både psykisk og fysisk. Selv om en del av den holistiske tilnærmingen ikke allltid har vitenskapelig dokumentasjon, så betyr det langt i fra at det er uvirksomt. Det betyr bare at det kan ligge hestehoder i forkant av utviklingen rent medisinsk, og det kan bety placebo. Det som hjalp for meg var fysisk trening for og bli utslitt nok til at jeg fikk følelsen av å være stein. For og få en mer psykologisk twist på tilværelsen, så begynte jeg med meditasjon. I stressede situasjoner samler kroppen opp stresshormonet kortisol. Kroppen kvitter seg med kortiosol, men opplever man mer stress en avslappning hoper det seg opp en såpass stor mengde at kroppen sliter med å kvitte seg med det. Meditasjon er blant de mest effektive måtene og bli kvitt kortisol på. Jo, mindre kortisol, jo mer produksjon av testosteron og desto mer velvære. Dette har en domino effekt på både psyke og fysikk.

I svært mange tilfeller er agstdempende medisin høyst nødvendig, men takler du alternativene ville jeg gitt det et forsøk. Det første jeg ville gjort var og slutte momentant med røykingen, paralelt med at jeg presset meg til og gå ned på et treningsenter. Så ville jeg lastet ned lydfiler fra youtube med en form for meditasjon jeg gjorde hver kveld før jeg la meg. Etter 3 uker er du muligens en helt ny person. Men når det er sagt, er alle skrudd sammen forskjellig, og om diagnosen din tar såpass mye overhånd er muligens det lureste og lytte til psykologen.
Anonym bruker
"Forbauset Sjøorm"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Det viktigste du gjør er å finne deg en jobb slik du får sykepenger evt. andre stønader i perioder du har det værst. Vanskelig å få det bedre hvis du sliter veldig økonomisk.
De fleste arbeidsgivere er ganske kyniske så det er helt ok at du er det også.
@TS, Jeg ville anbefalt deg på det sterkeste å få en stabil livssituasjon, for så å stoppe med cannabis bruken.

Akkurat nå virker det som du sliter veldig med å gripe tak i og få tak i en stabil og sikker hverdag der du kan opprettholde dine behov. Jeg vil minne deg på at selv om cannabis på mange måter kan fungere som et dempende middel, så forsterker det dine indre følelser i større grad også, spesielt etter du har stoppet. Derfor ville jeg anbefalt deg å jobbe med å komme deg av bønna når du sliter med slike psykiske plager. Men, dette er noe du burde gjøre når du har en stabil økonomi og nok tid for deg selv. Slik jeg ser det så er mye av grunnen til at situasjonen din virker håpløs fordi det mange problemer som har hopet seg opp og det kan være vanskelig å se noe lys i enden av tunnelen. Ta små steg av gangen, så vil du etterhvert se at hverdagen blir lettere og lettere.

Sitat av MVPCLIPS Vis innlegg
Verdt å merke seg at det kun er privilegerte folk som lider av disse "svært uheldige omstendighetene" - minner deg om at du er student.... I Norge.... I et bokollektiv.... med mat, varme og strøm... Med studielån uten renter....

Slutt å vær så trangsynt, helt seriøst. De fantasiprobleme dine er bare fordi du er lat, og du må nesten bare innse det selv

Hjelper ikke å få svar og støtte av narkomane og andre latsabber

Orker ikke lese om flere tullinger som lider av "personlighetsforstyrrelse" fordi du kjeder deg i hverdagen.
Vis hele sitatet...
Verdt å merke at selv om velstanden her i Norge regnes som den beste verden over, så utelukker ikke det folks psykiske helse. Man blir født inn i det samfunnet man lever i, det kan man ikke noe for. Man er også i stor grad predisposisjonelt utsatt for sine sykdommer. Det er ikke alltid slik at man kan ha kontroll over hvorfor man sliter psykisk, på samme tid som at man ikke alltid kan ha kontroll over hvorfor man sliter fysisk. Derfor skal man ikke dømme noen for at de sliter i det samfunnet de lever i, uansett samfunn.

Jeg synes det er ganske ironisk at du sitter her og kaller TS trangsynt og lat, når h@n faktisk ønsker å hjelpe seg selv og søker etter hjelp. I tillegg til at h@n anerkjenner sine problemer, reflekterer over sin livssituasjon og tar handling, dette er det stikk motsatte av det å være trangsynt. Jeg opplever det heller sånn at det er du som sitter her å prøver å projisere din egen latskap og narkomani utpå andre i et trangsynt og bittert lys.
Sist endret av Sopphuet; 13. februar 2019 kl. 14:42.
Kunne du laget en bruker som det er mulig å skrive med ? Jeg har nemmelig en følelse av at mye av det du sliter med nå er jeg pent nødt til å være i stand til å håndtere om noen år. Og kan vel tildels være enig i at cannabis bruk når man er såpass utsatt ikke er det beste alternativet.
Anonym bruker
"Sub-tropisk Helhest"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
pipestilk og Sopphuet, tusen hjertelig takk for innleggene deres! Det med holistisk tilnærming er helt korrekt! Det er mer enn en gang jeg har fått beskjed om å starte å meditere, samt trene og kutte ut cannabis (da jeg enda turte å ture på psykedelika), men endte opp med å prokrastinere på disse områdene helt til det ble glemt. Jeg måtte enda ha vært langt unna bunnen på disse tidspunktene og altfor umoden og uansvarlig til å ha nok respekt for meg selv til å faktisk endre kurset. Det som skjer nå må være en nødvendig fase i min utvikling som person, jeg føler at jeg står i et veikryss - enten samle opp motet til å endre meg selv (med små fremskritt om gangen, som Sopphuet sier) eller gi opp og ta livet mitt (noe som virker både attraktivt og ekstremt feigt). Jeg innser nå at jeg har skapt et enormt unødvendig stress for meg selv ved å slutte med cannabis og gjennomgå de verste abstinensene (de første 10 dagene) 5 ganger, for så å sprekke hver gang. Samtidig har jeg gjort altfor mange impulsive avgjørelser (som heldigvis ikke har fått for store egentlige konsekvenser) som også har bidratt til tilstanden min. I tillegg til alt annet.

Nortroll: jeg skal ta kontakt med deg når jeg føler meg klar og mindre opphisset, håper du forstår
▼ ... noen uker senere ... ▼
Anonym bruker
"Glad Ulv"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
ugh, er yngre, men føler absolutt med deg. psykoser er helt jævlige, og er sterkere i perioder. har vært nær selvmord mange ganger, er nå heldigvis fortsatt på jorda. har du vurdert innleggelse? hos meg ble psykosen utløst av mye stress. har du mulighet å ta en pause fra studiene? reise til landsbygda og bare kjenne etter. naturen har hjulpet meg masse, får alltid en ekkel følelse med litt psykose-vibber når jeg er i byer/ større tettsteder.
bylivet er jo egt ikke naturlig for mennesker. forstår at dette med studiene er stress, og at de er veldig viktige, men seriøst, vurder en pause fra det. livet ditt er så mye viktigere

igjen, føler med deg. du ekke alene. håper ting blir bedre i fremtiden.
Misophonia er noe som har irritert meg grenseløst til tider. Min personlige erfaring er at cannabis forsterker alle sanseinntrykkene som lyd bl.a og jeg tror at den irriterende bevisstgjøringen man gjør seg rundt disse lydene vil være der hele tiden om du ikke stopper å røyke. Når du slutter å skade deg selv med cannabisen så vil lydproblemet minke. Å bo med folk suger, har gjort det selv. Det beste er jo nesten å finne en billig hybel utenfor byen med tilgang til t-bane rett ved slik at du kan ha bo i en rolig kjellerleilighet eller lignende. Psykisk hele er viktig, skole kan komme seinere. Ta vare på deg selv, mann
Anonym bruker
"Tom Behemoth"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hvis det er noe trøst så er du ikke alene, situasjonen du beskriver er nesten identisk med min. Shizoaffektiv og ekstremt paranoid, sover med våpen på rommet da jeg er sikker på å bli drept av de jeg bor med, ruser meg på morfin og alkohol for å holde ut hverdagen. Tankene raser når jeg skal sove å hører de 4 andre bråker rundt i huset, eneste som hjelpet er dop, antipsykotika hjelper men er desverre bare plaster på såret. Å være i den situasjonen du er i forstår jeg, alt sånn trigger opp en psykose, ender med å drepe noen en dag hvis tankene tar overhånd. Jeg leier hybelen fortsatt, men er i rusbehandling å får tverrfaglig hjelp. Beste løsningen på situasjonen så langt

Håper du kommer deg i behandling, stå på.masse klemmer!
Anonym bruker
"Digital Nattravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
synes ikke like synd på deg som du synes på degselv, dessverre.

Selvforskyldte psykiske lidelser er resultatet av dine valg, men du lar det gå utover din egen familie. At de ikke vil ha deg skjønner jeg godt. Se for deg om det var DITT barn som ruset hue av seg, når DU hadde slitt i 15år, kjøre til skolen og betale flere hundre tusener for mat og klær mm. til deg! også hva er takken de får? HURR DURR stakkars meg er så jævla deprimert at jeg dreper megselv snart.. fordi jeg bare fester, popper piller, røyker og ikke har funnet en mening med livet, men jeg trenger at staten bruker mer ressurser på meg..

Ingen er her på denne jorden for å gjøre deg tilfreds med ditt liv, den jobben er DIN. Med den stakkars meg mentaliteten din trenger du seriøst en reality check.. først og fremst må du være ærlig med degselv om du skal ha et håp om å bli bedre.
Anonym bruker
"Stø Gjedde"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Har skriv litt om det her før, var stoner pga selvmedisinering. I 10++ år .
Utretta mer i livet ila første halvannet året som rusfri, enn de 10+++ åra før. Beste jeg har gjort er å slutte, åpna seg en ny innvendig verden, og med det så endra alle de tunge og meningsløse omstendighetene i livet mitt også
Anonym bruker
"Elektronisk Mannbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
synes ikke like synd på deg som du synes på degselv, dessverre.

Selvforskyldte psykiske lidelser er resultatet av dine valg, men du lar det gå utover din egen familie. At de ikke vil ha deg skjønner jeg godt. Se for deg om det var DITT barn som ruset hue av seg, når DU hadde slitt i 15år, kjøre til skolen og betale flere hundre tusener for mat og klær mm. til deg! også hva er takken de får? HURR DURR stakkars meg er så jævla deprimert at jeg dreper megselv snart.. fordi jeg bare fester, popper piller, røyker og ikke har funnet en mening med livet, men jeg trenger at staten bruker mer ressurser på meg..

Ingen er her på denne jorden for å gjøre deg tilfreds med ditt liv, den jobben er DIN. Med den stakkars meg mentaliteten din trenger du seriøst en reality check.. først og fremst må du være ærlig med degselv om du skal ha et håp om å bli bedre.
Vis hele sitatet...

Syns det er mye bedre folk ruser seg, ikke har jobb, mister alle venner, mistenkeliggjør verden/går på nav etc. Istedetfor å gå å ta livet sitt pga de føler at de ikke er istand til å leve i A4 samfunnet,
Menneskeliv er så mye verdt at jeg syns det blir latterlig å angripe TS på denne måten.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Med den stakkars meg mentaliteten din trenger du seriøst en reality check.. først og fremst må du være ærlig med degselv om du skal ha et håp om å bli bedre.
Vis hele sitatet...
Eneste som trenger en reality check er deg. Slutt å hat på folk som har det kjipt, ikke alle som blir født med gullskje i munnen å har samme muligheter som det DU har hatt.
Anonym bruker
"Sugen Laks"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Syns det er mye bedre folk ruser seg, ikke har jobb, mister alle venner, mistenkeliggjør verden/går på nav etc. Istedetfor å gå å ta livet sitt pga de føler at de ikke er istand til å leve i A4 samfunnet,
Menneskeliv er så mye verdt at jeg syns det blir latterlig å angripe TS på denne måten.
Vis hele sitatet...
Fint for deg.
Synes fint lite om mennesker som
a) ikke bidrar
b) snylter på ressurser
og sist, men absolutt mest viktig:
c) selv kan for situasjonen og aktivt velger å fortsette i de samme banene som fører til punkt a og b.

Du kan tyte om verdien av et menneskeliv alt du vil, men nei.
Som en totalt anonyom fremmed så er din (ts) verdi nøyaktig som så:
Summen av det du kan tilby felleskapet minus det du krever og tar ut av felleskapets ressurser.
Havner du på minussida kan du godt legge deg ned og gi opp for min del.


Eneste som trenger en reality check er deg. Slutt å hat på folk som har det kjipt, ikke alle som blir født med gullskje i munnen å har samme muligheter som det DU har hatt.
Vis hele sitatet...
Også har du lutfattige krigsflyktninger som starter fra bar bakke og bygger seg opp med utdanning og hardt arbeid.
Tror ikke priviligerte lille TS skal syte for mye om urettferdig utgangspunkt, men heller fokusere på hvordan han kaster bort de sjansene han faktisk får.
Vil dere høre hva jeg synes lite om? Folk som legger inn anonymt innlegg for å fortelle andre hvor verdiløse de er. Stå for det stusselige menneskesynet deres da i alle fall.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Som en totalt anonyom fremmed så er din (ts) verdi nøyaktig som så:
Summen av det du kan tilby felleskapet minus det du krever og tar ut av felleskapets ressurser.
Havner du på minussida kan du godt legge deg ned og gi opp for min del.
Vis hele sitatet...
Som innbyggere i en oljenasjon havner vi vel på minussida alle mann.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Fint for deg.
Synes fint lite om mennesker som
a) ikke bidrar
b) snylter på ressurser
og sist, men absolutt mest viktig:
c) selv kan for situasjonen og aktivt velger å fortsette i de samme banene som fører til punkt a og b.

Du kan tyte om verdien av et menneskeliv alt du vil, men nei.
Som en totalt anonyom fremmed så er din (ts) verdi nøyaktig som så:
Summen av det du kan tilby felleskapet minus det du krever og tar ut av felleskapets ressurser.
Havner du på minussida kan du godt legge deg ned og gi opp for min del.
Vis hele sitatet...
Ærlig talt, her må du virkelig gå av din høye hest.

Bare fordi TS her forklarer sin livssituasjon, betyr ikke det at h@n intuitivt og bevisst velger å ta de valgene han tar. Hele innlegget ditt her antar at TS velger å ta det valget h@n tar. Det er et sett av hendelser som har gjort at TS har havnet der TS har havnet. At dette ikke er TS ansvar og "skyld" er det ingen tvil om. Men de omstendighetene TS har levd i har gjort at TS har havnet der TS er i dag.

Jeg oppfordrer og liker heller ikke at folk ikke bidrar til samfunnet. Jeg tror de aller fleste av oss misliker slike holdninger, selv de fleste av de som gjør det. Men nå skal det være sagt at vi er født inn i det samfunnet her. Vi er tvungen til å ta den samme veien her i samfunnet (da man ikke kan leve for seg selv, helt fritt utenfor samfunnet). Vi må gå på barnehage-skole fra vi er knøttesmå til vi er så å si voksne. Når da skolen er basert på doktriner og tilrettelegger ikke kreativitet og lidenskap, så gir det mening at noen ikke er tilfreds med sin hverdag. Her påstår jeg ikke at man skal opponere og ikke være takknemlig for den fantastiske muligheten vi har til kunnskap og utdanning, det jeg påstår derimot er at noen kan slite i det systemet man har i dag. Og det burde du har respekt for. Fordi i de aller fleste tilfeller ønsker ingen å leve på bunn av rangstigen i en enmannsbolig og ikke ha råd til snacks på lørdagen engang. Folk sliter av forskjellige grunner og fordi du har hatt det lett (eller ikke) betyr ikke det at alle klarer seg alene.

Staten har investert i enhver elev som går og har gått på skolen i dag. Elevene har heller ikke valgt å bli "sponset". Regjeringen og staten vi har i dag er valgt og lagd av fellesskapet. Fellesskapet investerer sådan i individet, uten individets samtykke. Da synes jeg du også må ha respekt for at individet kan ha ulike motiver og drifter enn det fellesskapet prøver å indoktrinere individet.

Selvfølgelig burde folk være takknemlig og verdsette det de har og det de har fått. Det kan det godt hende TS gjør også. Men her vil TS fikse sine feil og spør etter hjelp. Hvorfor skal du sitte her og lage masse antagelser som ikke nødvendigvis representerer TS sin situasjon engang?



Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Også har du lutfattige krigsflyktninger som starter fra bar bakke og bygger seg opp med utdanning og hardt arbeid.
Tror ikke priviligerte lille TS skal syte for mye om urettferdig utgangspunkt, men heller fokusere på hvordan han kaster bort de sjansene han faktisk får.
Vis hele sitatet...
Også har du de flyktningene som aldri kommer noe sted i samfunnet grunnet den mentaliteten du har (jobb hardt, null hjelp). De blir dårlig integrert og havner sådan i kriminelle miljøer og bidrar til mer herk for samfunnet.

Ikke alle innvandrere jobber ræva av seg og blir suksessfulle, det er en god del som havner på bunn av hierakiet og sprer pest og plage. Hvem sin feil tror du det er? "Vår" eller "deres"?
Synes også dette var en rar slutning å komme med fra nok en anonym bruker. Det å legge ut å spørre om hjelp siden en har mistet litt oversikten og ikke helt ser hvilken rettning man skal ta er en voksen avgjørelse. Det viser jo større modenhet en noen som bare skal slakte det ned til at man snylter på samfunnet. Det er mange som snylter på samfunnet, og som sopphuet er inne på så er ikke det nødvendigvis noe som folk er stolte av om de gjør det selv, eller kjenner noen som gjør det. Det som derimot er sant er at det er mange mennesker som sliter med fryktelige ting som de ikke føler samfunnet har riktige kannaler å hjelpe dem med, eller ikke er kjent med hvordan samfunnet har en kannal som kan hjelpe dem med sitt problem og derfor lufter ut sine tanker for å blottstille seg og søke hjelp fra andre.
Det er langt fra en samfunnsnyttig sluttning å kalle TS for en snylter og avviker siden du ikke synes dette er riktig måte å be om hjelp.

Dessuten er det en kjent sak i samfunnet i dag at det desverre lønner seg for mange å falle utenfor å heller suge på labben en å bruke labbene til å delta for alles beste. Det er da lite konstruktivt å slakte ned over lav sko som en overkåt ultra høyre populist som snaut vil klare å dytte sitt menneskesyn over til selv den mest hardbarkede FrP`r....
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
GULP
Vis hele sitatet...
Du vet tydeligvis ikke hva det å leve med en personlighetsforstyrrelse innebærer, og dine bastante meninger og mangel på grunnleggende empati gir derfor inntrykk av at du selv lider av en form for mental svekkelse. Selv om du sikkert har "klart deg greit i livet" kaster du fortsatt stein i glasshus.

Til trådstarter: Få deg trygge rammer, begynn i bunnen av behovspyramiden. Snakk med NAV, skaff deg et sted å bo hvor du kan leve og ta det derfra. Paranoid personlighetsforstyrrelse går som regel dårlig overens med cannabisbruk, så det ville jeg kuttet eller undersøkt CBD. Benzodiazepiner kan brukes i en overgang ved seponering, begge med profesjonell veiledning selvfølgelig. Det kan fint hende du kan ta deg en sjelden blås i fremtiden, såfremt du tar vare på helsa di mens du enda er ung og i utvikling. Lykke til med behandling!