Først vil jeg starte med å si at det er trist å høre at du føler at du ikke får den hjelpen du trenger. Jeg skal forsøke mitt beste for å gi deg gode råd. Jeg vet ikke mye om hva du sliter med, bortsett fra at du har selvmordstanker og er deprimert. Har du forsøkt å snakke med fastlegen din om dette? Jeg spør fordi fastlegen ofte kan henvise deg til steder som legevakten ikke kan eller vil. Du har også tilgang til Ambulant akutteam (AAT) som du kan ringe døgnet rundt, men jeg kan ikke gi deg telefonnummeret siden jeg ikke vet hvor du befinner deg. Det finnes også en døgnåpen telefon tjeneste kalt Mental Helse på nummer 116 123, hvor du kan snakke med noen om du har behov for det. Pass på at du ikke går aggressivt fram når du ringer dem. Begge disse tjenestene kan henvise deg til akuttinnleggelse dersom de føler det er nødvendig for deg. Ta deg god tid før du sier noe, og tenk igjennom hvordan du vil framstå, selv om det kan være vanskelig. Ikke lyv, fortell alt akkurat som det er. Hvis du lyver, er det mulig at de vil forstå det, og du vil dermed bli mindre troverdig når du forteller andre ting.

Til slutt vil jeg si at legevakten har plikt til å hjelpe deg, men kanskje de ikke forstår deg. Sett deg ned og pust rolig ut, skriv ned på et ark nøyaktig hvordan livet ditt er nå, hva du føler, og hva du ønsker hjelp med. Vær 100% ærlig. Deretter ringer du legevakten med en rolig tone og forteller at du er veldig deprimert og at du ikke vet hva du skal gjøre. Fortell dem at du har fått råd om å skrive ned hvordan du har det på et ark og at du ønsker å snakke med en lege og vise dem dette arket. Si at situasjonen ikke kan vente til fastlegen åpner, og at du er redd for hva du skal gjøre hvis du ikke får hjelp nå. Spør dem hva du mener med det må du være helt ærlig om hvordan du har det og hva du tenker.


Sender deg masse varme tanker og en god klem , forstår at du har det vanskelig å håper dette løser seg for deg.


---

Litt relevant informasjon om du føler deg dårlig behandlet:


Rett til å klage

Du har rett til å klage dersom du mener at du ikke har fått oppfylt dine rettigheter som pasient, eller at du ikke har mottatt de helse- eller omsorgstjenestene du har krav på. Pårørende kan også ha klagerett.

Det hjelper å klage

Omtrent en tredjedel av de som klager på at de ikke har fått nødvendige helse- og omsorgstjenester får medhold hos Statsforvalteren.

Da endrer Statsforvalteren avgjørelsen selv, eller ber helsetjenesten om å ta en ny beslutning i saken.

https://www.helsenorge.no/klage-og-e...klageordninger

Gatejuristen kan hjelpe deg med dette om du har hatt eller har et rusproblem også. Du finner mer informasjon her: https://kirkensbymisjon.no/gatejuristen/

Du vil at en deprimert suicidal person skal sitte innelåst i arresten med egne tanker og følelser ? Det der må være det dummeste rådet jeg har lest hittil.

Politiet tilkaller ekstremt sjeldent legehjelp i arresten siden dem er vant til alle lyver, selv om de er pliktet til det. Nettopp derfor dør syke personer årlig i arresten, og da har plutselig politiet rotet bort overvåkingsmateriale.

Lite sannsynlighet for å ta livet der iallfall. Jeg sa også at det ikke er å anbefale men mer som en siste utvei. Nå har ikke jeg havna i arresten å fått legehjelp men har fått det pga kontakt med politi 1 gang og spm et par ganger.
Politi er ofte litt mer forståelsesfull etter min erfaring. Sikkert den eneste som synes det men.

Politiet ute på gata er veldig forståelsesfulle og hjelpende. Men når du kommer inn til arresten, så er det svært vanskelig å få legehjelp. Grunnen er at de tror du dikter opp alt mulig for å slippe ut av arresten.

Selv om han ikke klarer å gjennomføre et selvmord i arresten, noe som flere andre har klart, er sjansen mer enn dobbelt så stor for at han gjør det når han slipper ut igjen grunnet forverring av tilstanden med å sitte innelåst som suicidal og deprimert. Du kan også forvente at det siste håpet han hadde om hjelp har forsvunnet.

Du kunne spart deg for den kommentaren, siden konsekvensene av rådet du ga er ikke noe du vil ha på samvittigheten din.

Det finnes også andre råd som vil garantere ham en tvangsinnleggelse uten at han skader seg selv eller andre, men jeg vil ikke være ansvarlig dersom noen misbruker dette. Hvis du tenker grundig gjennom det selv, har du nok en bedre løsning å komme med som en siste utvei for å garantere en tvangsinnleggelse. Dem fleste kjenner til dette lovverket.

Ok? For jeg ringte akkurat nettopp nå legevakten, og de sa at hvis en person var i akutt faresituasjon for seg selv eller andre, hadde de plikt til å iverksette tiltak, selv om vedkommende var "ikke behandlingsdyktig".

Igjen poster du noe som kan få fatale konsekvenser for andre. Tenk deg de som leser innlegget ditt og gir opp håpet om hjelp på grunn av det feilaktige svaret du ga. Det kan være snakk om flere hundre tusen som vil lese innlegget ditt i fremtiden. Det er ikke meningen å "plukke" på deg, men du må forstå at når du skal svare i en så alvorlig tråd, må du være 100% sikker på det du uttaler deg om. Dine ord kan få konsekvenser for andres liv.

Et veldig godt råd. Jeg har hørt om flere tilfeller der en pasient er blitt nektet hjelp alene, men senere har fått den nødvendige hjelpen når de blir ledsaget av noen som er oppegående og kjenner til alvorlighetsgraden av tilstanden.

Men om han har vært en akutt fare for seg selv skulle han fått hjelp verge eller ei. Nå har ikke jeg verge men har måttet dra med meg familiemedlem helt uten nytte, så snakker litt av erfaring på akkurat det punktet. Bare plukk ivei skjønner at du mener det godt.
Kan legge til at jeg også er så godt som nekta psykisk helsehjelp av offentlige og kan relatere til hvordan TS har det.

Ja, men han skrev jo « Jeg klarer ikke å snakke for meg selv pga diagnoser.»

Så da kunne det jo være at en ledsager kunne fremmet tilstanden hans bedre en han selv. Dem kan også «dokumentere» om han har forsøkt skade seg / andre. En ledsager vil ofte fremstå mer troverdig en han selv.

Utrolig leit å høre om din egen erfaring , slik skal det ikke være.

Jeg skjønner godt at du ser på dem som korrupte når du blir behandlet sånn. Men dem fleste er der faktisk for dem ønsker hjelpe deg, men dem må samtidig forholde seg til regelverk og andre legers vurderinger dersom nye opplysninger ikke fremkommer. Men kan du ikke forsøke de rådene du fikk her i tråden om du har det så vondt ? Ikke sikkert at hjelper , men må vel være verdt det å prøve så lenge det er en sjanse det kan hjelpe deg ?

Det er jeg enig i. Men jeg synes TS virker relativt oppegående i forhold til det å snakke for seg selv. Han er ganske klar å tydelig her og jeg regner med (uten å vite) at han klarer å formidle det til helsevesenet som dessverre ikke hører på.
Forøvrig er nr til Mental Helse 116 123. De har døgnåpent. Kanskje få litt følelsen av å ikke være alene som er det værste og kanskje farligste når tankene blir veldig mørke. Har du familie?
Er fastlegen din sånn også? Jeg har fått best hjelp av fastlegen min kontra psykiatrien og er så "heldig" å få medisin som hjelper på det værste.
Om det er noe tvil vil jeg legge til at jeg ikke annerkjenner offentlig psykiatri her i Norge, den er latterlig dårlig, og man lider ofte i ei jævlig lang kø før man blir avvist. Så kan de gjerne gi håp for deretter å knuse det noe som er noe det værste jeg vet iallfall.