Klokka var 14.30 skjærtorsdag, sola skinte utenfor, men spenninga foregikk inne på kjøkkenet til K. M, A og jeg kasta i oss noen brødskiver og lot noe som tilsynelatende så ut som pappmasje gli ned i fordøyelsessystemet. Etter sånn cirka en halvtime begynte jeg å oppfatte farger som en smule sterkere enn vanlig, dybdesynet ble litt merkelig, og det kriblet litt i kroppen. Latteren satt plutselig litt løsere enn tidligere.
Vi bestemte oss for å ta en tur ut, slikke litt sol. Vel ute begynte mine to comrades å se diverse former inne i den hvite murveggen foran oss. Selv opplevde jeg at synet ble noe mer uklart, men ikke noe store greier. Det var selvsagt deilig å sitte ute i sola. M og A spilte litt gitar, mens jeg halvhjerta hamra løs på en bongotromme. Vi bestemte oss for å gå bak huset, for ikke å forstyrre naboer som evt. tok seg en høneblund. Vel bak huset slo vi oss ned på en murkant og fortsatte musikkspetakkelet. Nå begynte det å skje saker og ting. Treet foran oss så ut til å puste, mens vi kunne se flere ansikter i barken. På dette tidspunktet prata vi nok veldig høyt, og lo en hel del. Jeg fikk for meg at noen steiner/heller som gikk rundt huset så ut som en slags vollgrav. Insektene vi kunne se i sola så ut til å danse til musikken A og M spilte. Vi spekulerte litt på om vi skulle gå langs motorveien, men bestemte oss for ikke å gjøre det, og gikk heller tilbake til verandaen. Det ble plutselig veldig morsomt å gå, ettersom beina virka helt feil proporsjonert. På verandaen begynte det for alvor å skje saker og ting. Inne i den hvite murveggen kunne jeg se Josef Stalin som beveget seg mot meg og siktet på meg med en pistol, men det så egentlig bare veldig festlig ut. En slags film begynte også å vise seg, en konstruksjon av noe slag, som så veldig teknisk ut, reiste seg opp fra bakken (fremdeles inne i murveggen). Den var laget av tre og formet som en blanding av en trojansk hest og en ulv. Fargene var lyst grønne og gule. Fint å se på. Flere ansikter kunne skimtes inne i murveggen. Vi prata mye tull, og samtalene ble vanskeligere å følge med på, ettersom vi ofte starta ett sted, glemte hva vi prata om, og slutta samtalen om noe helt annet. Vi bestemte oss for å gå inn til badebassenget.
Badebassenget kunne vi dessverre ikke bade i, men hva gjorde vel det, vi kunne da tross alt prate med Delfin-Finn, en oppblåsbar delfin som visstnok egentlig het Ole (selv om han fortalte meg at han egentlig het Delfin-Finn). Stigen som gikk opp fra bassenget så ut til å smelte på kanten av bassenget, nesten som smør i en panne. En sånn logosak på andre sida av bassenget fløy rundt omkring på veggen og svulma ut og inn, stille stod den i hvertfall ikke. Steinhellene i veggen så ut som arkivskuffer som fløy ut og inn av veggen. Fikk for meg at disse inneholdt et slags arkiv over døde folk, men det var likevel veldig festlig. Alt på dette tidspunktet var hysterisk morsomt, uten tvil toppen av turen for min del. Jeg lå en stund med beina halvveis ned en trapp, og fikk for meg at de var mura inne, så jeg egentlig bare var halve meg. A fortalte at taket bølga fram og tilbake, men på dette tidspunktet var jeg for opptatt av å prøve å kommunisere med tatoveringa til M til å oppdage det. Doen ved bassenget var helt sprø. Et bittelite lilla rom som nesten bevega seg som gele. Fikk inntrykk av en slags høydeforskjell der inne, men det var visst ikke det. M og jeg lekte litt med en trestav, som var veldig morsom, uten at jeg husker hvorfor. K jagde oss etterhvert ut av bassengrommet og ut i stua, hvor vi satte på litt musikk. The Slackers, Beastie Boys, Gong, Phish og noe andre greier jeg ikke kommer på i farta. Mens vi lå der begynte A og og jeg å se for oss Ms begravelse, han så nesten død ut der han lå, i den sorte sofaen, som for anledninga så ut som en kiste. Alt pusta og beveget seg fram og tilbake på en veldig merkelig måte. Det var fortsatt veldig festlig. Veldig vanskelig å gå, men spennende, ettersom alt rundt oss var så rart. Etter mye om og men bestemte vi oss for å gå en tur ut.
Vi beveget oss i retning av en skog, og var alle livredde for å se folk vi passerte inn i øynene. Ikke det at de hadde merka noe, men personlig hadde jeg i hvertfall smånoia. Vi gikk og funderte og studerte trærne, som vi fant ut at var veldig fine. Noen av de så ut som troll. Vi passerte en bil med et menneske inni, som jeg ganske bestemt mener var en dame, men som A mente var en mann, og M var overbevist om at det var en mann som prøvde å stjele noe inne i bilen. Vi gikk opp i skogen. Knasinga av snøen og følelsen av å ta på trærne var rimelig spesiell. Det var helt merkelig å gå. Som om beina gikk på auto, men samtidig på en måte ikke klarte å gå så fort som man ville. Oppe i skogen fant vi noen rare bygninger som så ut som noe indianergreier. Ikke spesielt spennende egentlig. Sola holdt på å gå ned, så vi prøvde å finne et sted å sitte. Satte oss ned ved et tre, spilte litt gitar og fikk på noe greier. Jeg så en hundebæsj som pusta, og begynte nå å føle meg litt lei av hele greia. Alt så ut til å puste og bevege seg helt merkelig. Klokka var vel nå rundt 18, og jeg begynte å lure på om jeg var sulten. Vi vendte snuta hjemover og fant et lilla tre på veien. Det virka som om vi brukte nærmere 30 minutter ned en bakke som trolig var rundt 150 meter lang. Praten på dette tidspunktet var veldig farout, og ingen fikk egentlig med seg noen sammenhenger. M fortalte oss om ferieplanene sine, om å sitte på en strand i Tyrkia, hvor han trolig kom til å bli voldtatt av 15 tyrkere. Noe sånt.
På vei hjem så vi en gammal dame kledd i helsvart. Jeg syns hun ligna på en veldig stor kråke, mens M var overbevist om at hun var en fire meter høy elg. Gudene veit hvorfor. Vi kom oss hjem igjen, satte oss ned ved kjøkkenbordet og prøvde å lage litt mat. Jeg prøvde å finne kjøleskapet, men ble hele tida distrahert av mange små og fine mønstre på kjøkkenet. Gikk vel rundt kjøkkenbordet et par ganger før jeg huska at jeg var sulten. Klarte etter mye om og men å sette inn maten i ovnen. Satte på noe musikk og prata piss, som vanlig. Det var ikke mye som hang sammen. Maten smakte helt merkelig, men det var delig med vomfyll. Alt føltes veldig rart, uproporsjonert og merkelig. K satte seg på fanget mitt, noe som sakte men sikkert ”lammet” det ene beinet hun satt på, slik at jeg fikk for meg at dette beinet var borte fra kroppen min og levde alene i et av de små mellomklippene fra Monty Python. Jeg prøvde å fortelle dette til de andre, men de forstod ingenting av hva jeg sa, ettersom jeg hele tida ble distrahert av noe annet mens jeg prata. På dette tidspunktet var det veldig intenst. Hvert eneste sekund hadde et nytt inntrykk, og man fikk egentlig aldri taket på noe som helst. Overraskelsene stod i kø, men det var heldigvis ingen spesielle ubehageligheter. På dette tidspunktet var jeg enda mer lei, men klarte fremdeles å se morsomme nye og spennende ting. M så bl.a. ut som Elvis på et tidspunkt.
M og A gikk ut, mens jeg satte meg ned for å se på TV. Så et program om Angelina Jolie, som virka rimelig sprøtt. Det var utrolig vanskelig å konsentrere seg, ettersom mønsteret på teppet foran meg så ut som diamanter som skjøt laserstråler mellom seg. Angelina Jolie var helt sinnsykt fin. Dette var dog ikke spesielt spennende, så jeg bestemte meg for å gå ut til de andre og se på stjernene. M og A hadde visst dikta opp en eller annen historie om en mann fra Afrika som hadde en stor hatt med en katt i, som igjen hadde en stor hatt med enda en katt i. Stjernene var veldig klare, og så ut til å bevege seg. Så egentlig ut som en haug med lyskastere over hele himmelen. Ganske fascinerende. A var helt sikker på at han så et stjerneskudd. Igjen var den hvite muren foran oss veldig spennende og stappfull av ansikter og former. Veldig livlig. M og E spilte noe mer musikk som var veldig fengende.
Vi gikk inn for å tegne, noe som var et festlig avbrekk fra alle merkelige ting vi så. Nå var det mer innsida som ble substansiert ned på arket, og ikke omvendt. Hørte på noe funk, som M og A digga max, ettersom det visstnok var så ”porno” musikk. Tegninga ble ganske festlig, men etter rundt 20 minutter ble det veldig slitsomt å tegne. Nå var jeg virkelig lei av hele greia, men klokka var bare 21. Sendte en melding til en fra ”omverdenen” for prøve å komme litt mer i kontakt med meg selv. Funka ikke spesielt. Var veldig sliten nå, så vi satte oss ned for å se TV. Så faktisk flere programmer, bl.a. en skrekkfilm, Rose Red, som det faktisk var veldig enkelt å ”gjennomskue”. Jeg trodde det skulle bli litt skummelt å se filmen, men den virka egentlig bare veldig falsk og dum. Latteren satt løs. Var dog interessant å se. Praten var fremdeles veldig slurvete og dum, men begynte å komme seg noe. Tydelig at vi var litt på vei tilbake. Alle de rare mønstrene og bevegelsene rundt oss begynte å gi seg litt, mens vi egentlig bare ble mer og mer vant til de. Vi hadde alle noen rare dobesøk. Personlig følte jeg at jeg satt i en nedoverbakke da jeg var på do, mens A fortalte at han følte det som om hendene hans rant ned i doen da han pissa. M prata mye tull i telefonen, bl.a. forklarte han veldig entusiastisk hvordan en flaggstang så ut.
Etter veldig mye tullprat og refleksjoner over dagen gikk K og A og la seg. M og jeg satt oppe en halvtime til og prata tull med hverandre mens vi så på TV-shop. Jeg var på dette tidspunktet litt sliten og oppgitt, og benytta sjansen til å skjelle ut alle idiotene som noengang hadde kjøpt noe fra TV-shop. De ble jo helt åpenbart scamma. Det var egentlig den siste delen hvor det rent ”intellektuelle” innholdet kom fram, uten at vi egentlig husker helt hva vi prata om. Husker jeg gleda meg noe enormt til å våkne opp dagen etter og ikke være rar i huet. Moralen var litt sånn; Det er interessant å være rusa, men vår naturlige edrue tilstand er altså i det lange løp ønskelig. Så for meg at helvete var en eneste lang tur man ikke kunne bli ”normal” fra. Det var vanskelig å sovne, selv om vi begge var veldig trøtte. Alt i alt en spennende opplevelse, til tider veldig morsom, andre ganger mer fascinerende, men den var dessverre altfor lang og til tider litt for intens.
---
Tenkte bare den kanskje kunne være festlig lesing for enkelte.
Vi bestemte oss for å ta en tur ut, slikke litt sol. Vel ute begynte mine to comrades å se diverse former inne i den hvite murveggen foran oss. Selv opplevde jeg at synet ble noe mer uklart, men ikke noe store greier. Det var selvsagt deilig å sitte ute i sola. M og A spilte litt gitar, mens jeg halvhjerta hamra løs på en bongotromme. Vi bestemte oss for å gå bak huset, for ikke å forstyrre naboer som evt. tok seg en høneblund. Vel bak huset slo vi oss ned på en murkant og fortsatte musikkspetakkelet. Nå begynte det å skje saker og ting. Treet foran oss så ut til å puste, mens vi kunne se flere ansikter i barken. På dette tidspunktet prata vi nok veldig høyt, og lo en hel del. Jeg fikk for meg at noen steiner/heller som gikk rundt huset så ut som en slags vollgrav. Insektene vi kunne se i sola så ut til å danse til musikken A og M spilte. Vi spekulerte litt på om vi skulle gå langs motorveien, men bestemte oss for ikke å gjøre det, og gikk heller tilbake til verandaen. Det ble plutselig veldig morsomt å gå, ettersom beina virka helt feil proporsjonert. På verandaen begynte det for alvor å skje saker og ting. Inne i den hvite murveggen kunne jeg se Josef Stalin som beveget seg mot meg og siktet på meg med en pistol, men det så egentlig bare veldig festlig ut. En slags film begynte også å vise seg, en konstruksjon av noe slag, som så veldig teknisk ut, reiste seg opp fra bakken (fremdeles inne i murveggen). Den var laget av tre og formet som en blanding av en trojansk hest og en ulv. Fargene var lyst grønne og gule. Fint å se på. Flere ansikter kunne skimtes inne i murveggen. Vi prata mye tull, og samtalene ble vanskeligere å følge med på, ettersom vi ofte starta ett sted, glemte hva vi prata om, og slutta samtalen om noe helt annet. Vi bestemte oss for å gå inn til badebassenget.
Badebassenget kunne vi dessverre ikke bade i, men hva gjorde vel det, vi kunne da tross alt prate med Delfin-Finn, en oppblåsbar delfin som visstnok egentlig het Ole (selv om han fortalte meg at han egentlig het Delfin-Finn). Stigen som gikk opp fra bassenget så ut til å smelte på kanten av bassenget, nesten som smør i en panne. En sånn logosak på andre sida av bassenget fløy rundt omkring på veggen og svulma ut og inn, stille stod den i hvertfall ikke. Steinhellene i veggen så ut som arkivskuffer som fløy ut og inn av veggen. Fikk for meg at disse inneholdt et slags arkiv over døde folk, men det var likevel veldig festlig. Alt på dette tidspunktet var hysterisk morsomt, uten tvil toppen av turen for min del. Jeg lå en stund med beina halvveis ned en trapp, og fikk for meg at de var mura inne, så jeg egentlig bare var halve meg. A fortalte at taket bølga fram og tilbake, men på dette tidspunktet var jeg for opptatt av å prøve å kommunisere med tatoveringa til M til å oppdage det. Doen ved bassenget var helt sprø. Et bittelite lilla rom som nesten bevega seg som gele. Fikk inntrykk av en slags høydeforskjell der inne, men det var visst ikke det. M og jeg lekte litt med en trestav, som var veldig morsom, uten at jeg husker hvorfor. K jagde oss etterhvert ut av bassengrommet og ut i stua, hvor vi satte på litt musikk. The Slackers, Beastie Boys, Gong, Phish og noe andre greier jeg ikke kommer på i farta. Mens vi lå der begynte A og og jeg å se for oss Ms begravelse, han så nesten død ut der han lå, i den sorte sofaen, som for anledninga så ut som en kiste. Alt pusta og beveget seg fram og tilbake på en veldig merkelig måte. Det var fortsatt veldig festlig. Veldig vanskelig å gå, men spennende, ettersom alt rundt oss var så rart. Etter mye om og men bestemte vi oss for å gå en tur ut.
Vi beveget oss i retning av en skog, og var alle livredde for å se folk vi passerte inn i øynene. Ikke det at de hadde merka noe, men personlig hadde jeg i hvertfall smånoia. Vi gikk og funderte og studerte trærne, som vi fant ut at var veldig fine. Noen av de så ut som troll. Vi passerte en bil med et menneske inni, som jeg ganske bestemt mener var en dame, men som A mente var en mann, og M var overbevist om at det var en mann som prøvde å stjele noe inne i bilen. Vi gikk opp i skogen. Knasinga av snøen og følelsen av å ta på trærne var rimelig spesiell. Det var helt merkelig å gå. Som om beina gikk på auto, men samtidig på en måte ikke klarte å gå så fort som man ville. Oppe i skogen fant vi noen rare bygninger som så ut som noe indianergreier. Ikke spesielt spennende egentlig. Sola holdt på å gå ned, så vi prøvde å finne et sted å sitte. Satte oss ned ved et tre, spilte litt gitar og fikk på noe greier. Jeg så en hundebæsj som pusta, og begynte nå å føle meg litt lei av hele greia. Alt så ut til å puste og bevege seg helt merkelig. Klokka var vel nå rundt 18, og jeg begynte å lure på om jeg var sulten. Vi vendte snuta hjemover og fant et lilla tre på veien. Det virka som om vi brukte nærmere 30 minutter ned en bakke som trolig var rundt 150 meter lang. Praten på dette tidspunktet var veldig farout, og ingen fikk egentlig med seg noen sammenhenger. M fortalte oss om ferieplanene sine, om å sitte på en strand i Tyrkia, hvor han trolig kom til å bli voldtatt av 15 tyrkere. Noe sånt.
På vei hjem så vi en gammal dame kledd i helsvart. Jeg syns hun ligna på en veldig stor kråke, mens M var overbevist om at hun var en fire meter høy elg. Gudene veit hvorfor. Vi kom oss hjem igjen, satte oss ned ved kjøkkenbordet og prøvde å lage litt mat. Jeg prøvde å finne kjøleskapet, men ble hele tida distrahert av mange små og fine mønstre på kjøkkenet. Gikk vel rundt kjøkkenbordet et par ganger før jeg huska at jeg var sulten. Klarte etter mye om og men å sette inn maten i ovnen. Satte på noe musikk og prata piss, som vanlig. Det var ikke mye som hang sammen. Maten smakte helt merkelig, men det var delig med vomfyll. Alt føltes veldig rart, uproporsjonert og merkelig. K satte seg på fanget mitt, noe som sakte men sikkert ”lammet” det ene beinet hun satt på, slik at jeg fikk for meg at dette beinet var borte fra kroppen min og levde alene i et av de små mellomklippene fra Monty Python. Jeg prøvde å fortelle dette til de andre, men de forstod ingenting av hva jeg sa, ettersom jeg hele tida ble distrahert av noe annet mens jeg prata. På dette tidspunktet var det veldig intenst. Hvert eneste sekund hadde et nytt inntrykk, og man fikk egentlig aldri taket på noe som helst. Overraskelsene stod i kø, men det var heldigvis ingen spesielle ubehageligheter. På dette tidspunktet var jeg enda mer lei, men klarte fremdeles å se morsomme nye og spennende ting. M så bl.a. ut som Elvis på et tidspunkt.
M og A gikk ut, mens jeg satte meg ned for å se på TV. Så et program om Angelina Jolie, som virka rimelig sprøtt. Det var utrolig vanskelig å konsentrere seg, ettersom mønsteret på teppet foran meg så ut som diamanter som skjøt laserstråler mellom seg. Angelina Jolie var helt sinnsykt fin. Dette var dog ikke spesielt spennende, så jeg bestemte meg for å gå ut til de andre og se på stjernene. M og A hadde visst dikta opp en eller annen historie om en mann fra Afrika som hadde en stor hatt med en katt i, som igjen hadde en stor hatt med enda en katt i. Stjernene var veldig klare, og så ut til å bevege seg. Så egentlig ut som en haug med lyskastere over hele himmelen. Ganske fascinerende. A var helt sikker på at han så et stjerneskudd. Igjen var den hvite muren foran oss veldig spennende og stappfull av ansikter og former. Veldig livlig. M og E spilte noe mer musikk som var veldig fengende.
Vi gikk inn for å tegne, noe som var et festlig avbrekk fra alle merkelige ting vi så. Nå var det mer innsida som ble substansiert ned på arket, og ikke omvendt. Hørte på noe funk, som M og A digga max, ettersom det visstnok var så ”porno” musikk. Tegninga ble ganske festlig, men etter rundt 20 minutter ble det veldig slitsomt å tegne. Nå var jeg virkelig lei av hele greia, men klokka var bare 21. Sendte en melding til en fra ”omverdenen” for prøve å komme litt mer i kontakt med meg selv. Funka ikke spesielt. Var veldig sliten nå, så vi satte oss ned for å se TV. Så faktisk flere programmer, bl.a. en skrekkfilm, Rose Red, som det faktisk var veldig enkelt å ”gjennomskue”. Jeg trodde det skulle bli litt skummelt å se filmen, men den virka egentlig bare veldig falsk og dum. Latteren satt løs. Var dog interessant å se. Praten var fremdeles veldig slurvete og dum, men begynte å komme seg noe. Tydelig at vi var litt på vei tilbake. Alle de rare mønstrene og bevegelsene rundt oss begynte å gi seg litt, mens vi egentlig bare ble mer og mer vant til de. Vi hadde alle noen rare dobesøk. Personlig følte jeg at jeg satt i en nedoverbakke da jeg var på do, mens A fortalte at han følte det som om hendene hans rant ned i doen da han pissa. M prata mye tull i telefonen, bl.a. forklarte han veldig entusiastisk hvordan en flaggstang så ut.
Etter veldig mye tullprat og refleksjoner over dagen gikk K og A og la seg. M og jeg satt oppe en halvtime til og prata tull med hverandre mens vi så på TV-shop. Jeg var på dette tidspunktet litt sliten og oppgitt, og benytta sjansen til å skjelle ut alle idiotene som noengang hadde kjøpt noe fra TV-shop. De ble jo helt åpenbart scamma. Det var egentlig den siste delen hvor det rent ”intellektuelle” innholdet kom fram, uten at vi egentlig husker helt hva vi prata om. Husker jeg gleda meg noe enormt til å våkne opp dagen etter og ikke være rar i huet. Moralen var litt sånn; Det er interessant å være rusa, men vår naturlige edrue tilstand er altså i det lange løp ønskelig. Så for meg at helvete var en eneste lang tur man ikke kunne bli ”normal” fra. Det var vanskelig å sovne, selv om vi begge var veldig trøtte. Alt i alt en spennende opplevelse, til tider veldig morsom, andre ganger mer fascinerende, men den var dessverre altfor lang og til tider litt for intens.
---
Tenkte bare den kanskje kunne være festlig lesing for enkelte.
Men merkelig? Åja.
![[protus]'s Avatar](/forum/customavatars/avatar8668_5.gif){kind=avatar}