Klokken er nå 00:30 på en alminnelig mandag.
Jeg er 24 år med god utdannelse, velstående foreldre og ingen problemer.
Jeg begynte med kokain for første gang for 2 år siden.
Det ble en greie hvor jeg kanskje fik en nøkkel av en kamerat i ny og ned. Maksimalt 1 gang i måneden.
Etterhvert begynte jeg å spleise med kompiser på en bag på en ‘‘spesial occassion’’.
«Jeg tar det jo bare en sjelden gang i året når det er festival, stor fest eller hyttetur… da går det vel bra?»
Videre til sammens med andre ting som skjedde i livet utviklet det seg til at JEG SELV kjøpte en bag med cola, når jeg skulle ut. «Det går vel bra? Jeg tar det jo bare når jeg skal ut på byen… i ukedagene sp går det vel fint? Jeg trener og leser på studiet, det må jo være lov å ta en fest i ny og ne?»
Jeg bestemte meg for å slutte den 1. september, da skulle jeg fullføre mitt master studie og fokusere på de viktige tingene.
Idag er det en MANDAG 6. september. Etter å ha drukket 4 øl med noen kompiser sender jeg melding til min Dealer «møt meg etterpå, jeg skal ha en bag». Jeg forteller ikke dette til noen, jeg sitter på rommet alene og sniffer, alene, for ingen grunn:
Kroppen min er full av skam, ingen vet om min avhengighet, og ingen kan få vite det heller. Det er kun meg, og mine valg som gjenstår
Jeg trodde alltid at jeg var for sterk til å bli en av de som ble avhengig av noe sånt. Likevel sitter jeg her, en mandag, alene, med dopet mitt.
Ikke underestimer dette, du tror du har kontroll helt til du ikke har det.
Vis varsomhet
Jeg er 24 år med god utdannelse, velstående foreldre og ingen problemer.
Jeg begynte med kokain for første gang for 2 år siden.
Det ble en greie hvor jeg kanskje fik en nøkkel av en kamerat i ny og ned. Maksimalt 1 gang i måneden.
Etterhvert begynte jeg å spleise med kompiser på en bag på en ‘‘spesial occassion’’.
«Jeg tar det jo bare en sjelden gang i året når det er festival, stor fest eller hyttetur… da går det vel bra?»
Videre til sammens med andre ting som skjedde i livet utviklet det seg til at JEG SELV kjøpte en bag med cola, når jeg skulle ut. «Det går vel bra? Jeg tar det jo bare når jeg skal ut på byen… i ukedagene sp går det vel fint? Jeg trener og leser på studiet, det må jo være lov å ta en fest i ny og ne?»
Jeg bestemte meg for å slutte den 1. september, da skulle jeg fullføre mitt master studie og fokusere på de viktige tingene.
Idag er det en MANDAG 6. september. Etter å ha drukket 4 øl med noen kompiser sender jeg melding til min Dealer «møt meg etterpå, jeg skal ha en bag». Jeg forteller ikke dette til noen, jeg sitter på rommet alene og sniffer, alene, for ingen grunn:
Kroppen min er full av skam, ingen vet om min avhengighet, og ingen kan få vite det heller. Det er kun meg, og mine valg som gjenstår
Jeg trodde alltid at jeg var for sterk til å bli en av de som ble avhengig av noe sånt. Likevel sitter jeg her, en mandag, alene, med dopet mitt.
Ikke underestimer dette, du tror du har kontroll helt til du ikke har det.
Vis varsomhet