Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  13 2260
Har en lang diskusjon men noen andre på er annet forum hvor de mener at det er vanlig å dømme eventuelle venner basert på hvordan de ser ut i ansiktet. Jeg klarer å forstå at man kan få mye info basert på klær og hår, lukt osv men ansiktet sier jo absolutt ingenting om hvordan en person er personlighetsmessig. Jeg kan ikke huske å ha dømt noen av kompisene mine basert på hvordan de ser ut i ansiktet og har vertfall ikke valgt bort eller blitt kompiser med noen bare fordi de ser bra ut. Er Jeg helt retarda? Er det noe jeg går glipp av siden det er så mange som er enige med den andre personen?
Sitat av Lsdmann Vis innlegg
Har en lang diskusjon men noen andre på er annet forum hvor de mener at det er vanlig å dømme eventuelle venner basert på hvordan de ser ut i ansiktet. Jeg klarer å forstå at man kan få mye info basert på klær og hår, lukt osv men ansiktet sier jo absolutt ingenting om hvordan en person er personlighetsmessig. Jeg kan ikke huske å ha dømt noen av kompisene mine basert på hvordan de ser ut i ansiktet og har vertfall ikke valgt bort eller blitt kompiser med noen bare fordi de ser bra ut. Er Jeg helt retarda? Er det noe jeg går glipp av siden det er så mange som er enige med den andre personen?
Vis hele sitatet...
Skal ikke putte ord i munnen din men kan man snu ligningen på hodet; hva skjer med de som er 'TOO' good-looking heh? valg og eller ikke valg/har vi helt fri vilje. sånn egentlig egentlig (!?)

Noen kjenner man i en periode. 1 av 19 blir igjen hele veien mener jeg å ha lest et sted..
Sist endret av random_120937; 27. november 2022 kl. 22:04.
Nei, jeg dømmer aldri venner eller hvem jeg blir venn med basert på hvordan de ser ut. Tror det er mer vanlig blant kvinner å tenke på den måten og dømme etter utseendet.
Er nokså normalt de med øyne som skjegler (staving?) kan slite med å etablere venner... Rett og slett fordi det er en mental barriere programmert inn i oss som sier at noe er off.


Jeg har ikke direkte noe imot dem som sliter med dette (og jeg får dårlig samvittighet som jeg må motkjempe, men igjen, det er en ukomfortablel aura), men jeg vet at i underbevisstheten min at jeg har mindre initiativ til å oppsøke nye forhold med folk som har betydelig avvik i utsene generelt.

Med det sagt så har jeg faktisk to venner som skjegler, og en annen som bruker må hørselsapparat. Og når barrieren der først er brutt, så tenker man ikke på det lengre.

Jeg begynte heldigvis ikke å bruke briller før jeg var i mine tenår, men er vel mange som små unger som kan huske å bli mobbet og utestengt pga "brilleslange"-kategorisering og kulhetsfaktor?
Sitat av KrølleBølleBrur Vis innlegg
Er nokså normalt de med øyne som skjegler (staving?) kan slite med å etablere venner... Rett og slett fordi det er en mental barriere programmert inn i oss som sier at noe er off.

Jeg har ikke direkte noe imot dem som sliter med dette (og jeg får dårlig samvittighet som jeg må motkjempe, men igjen, det er en ukomfortablel aura), men jeg vet at i underbevisstheten min at jeg har mindre initiativ til å oppsøke nye forhold med folk som har betydelig avvik i utsene generelt.

Med det sagt så har jeg faktisk to venner som skjegler, og en annen som bruker må hørselsapparat. Og når barrieren der først er brutt, så tenker man ikke på det lengre.

Jeg begynte heldigvis ikke å bruke briller før jeg var i mine tenår, men er vel mange som små unger som kan huske å bli mobbet og utestengt pga "brilleslange"-kategorisering og kulhetsfaktor?
Vis hele sitatet...
Tenker du på skjeling?
Må si det virker du snakker litt i mot deg selv. at du har venner som skjeler og er helt ok med det, og dømmer folk du ikke kjenner som skjeler? Eller er jeg helt på tur? Skal du dømme folk ut ifra utseende før du blir kjent med dem?... Skjønner jo at noen ikke har kjemi men den der blir for dum.

Foresten, jeg har aldri hatt noe i mot folk som bruker briller. Jeg synes de fleste som bruker briller kler det.
Såpekoker av rang
Nei. Skjønner ikke helt hva som menes, og det er jeg vel kanskje glad for.
Høres mest ut som disse folka egentlig ikke vet hva venner er og tror overfladiske bekjentskaper kvalifiserer som det.

Snakker de om hvorvidt man ønsker å bli kjent med noen eller ikke?
I hvilke situasjoner kunne jeg vurdert å dømme en venn basert på deres utseende? Dømme for hva?
Sist endret av monoid; 28. november 2022 kl. 18:34.
Sitat av BearSleeps Vis innlegg
Tenker du på skjeling?
Må si det virker du snakker litt i mot deg selv. at du har venner som skjeler og er helt ok med det, og dømmer folk du ikke kjenner som skjeler? Eller er jeg helt på tur? Skal du dømme folk ut ifra utseende før du blir kjent med dem?... Skjønner jo at noen ikke har kjemi men den der blir for dum.
Vis hele sitatet...
Man forholder seg gjerne annerledes til fremmede enn nære det er vel ikke så rart.

Selv har jeg både briller og krøllete hår så jeg vet at de fleste unger skal bruke det mot deg når du er liten. Var ikke no populær på skolen pga det. Men de vennene jeg først fikk var jo veldig snille med meg, og visste at de likte meg så da har ikke slikt noe å si.

Hvor pen i ansiktet en person er kan indirekte påvirke hvem som ønsker å bli kjent med personen. Jeg for min del likte ikke de gutta som liksom skulle være jentenes favoritt og kanskje stelte deg litt mye på håret osv. Var det fordi jeg var misunnelig? Litt. Men også fordi at jeg visste at de folka var ikke helt som meg og mine venner så jeg så på det som mindre sannsynlig og komme overens. Men likevel har jeg kompiser som drar damer lettere enn jeg pusser tenna og det har ingenting med hvorfor vi ble venner

Etter jeg ble voksen så har ikke slikt noe å si lengre me jeg gir alle en sjanse og er glad for alle nye bekjentskaper jeg får
Sist endret av Bluesky_; 28. november 2022 kl. 19:14. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av BearSleeps Vis innlegg
Tenker du på skjeling?
Må si det virker du snakker litt i mot deg selv. at du har venner som skjeler og er helt ok med det, og dømmer folk du ikke kjenner som skjeler? Eller er jeg helt på tur? Skal du dømme folk ut ifra utseende før du blir kjent med dem?... Skjønner jo at noen ikke har kjemi men den der blir for dum.

Foresten, jeg har aldri hatt noe i mot folk som bruker briller. Jeg synes de fleste som bruker briller kler det.
Vis hele sitatet...

Mista alt jeg skulle til å skrive som replikk til deg... Men kort fortalt: Jeg dømmer dem i den forstand at hvis en neckbeard gamer hadde spurt meg om han kunne blitt med oss å spille biljard ute på byen, og jeg var sammen med f.eks 1% kompisen min, så hadde jeg avvist han/ikke *gitt* han en sjanse. Viktig å bemerke at sjanser er noe man har valg i å gi, det er ingen som har rett på dem fra meg, eller noe som helst andre.

Hadde jeg derimot gått på byen med min ikke-så-seriøse vennekrets, hadde jeg trolig ikke hatt noe imot det, hvis noen hadde hatt lyst å bli med å spille med oss, selv om han ser "litt rar" ut. Det handler litt om sosiale standarder og normer.



Og for å rydde opp i det jeg sa om skjeling: Hva jeg prøvde å forklare er at selv om jeg *ønsker* å ikke se på folk annerledes (på mitt eget, individuelle 1:1 forhold med mennesket), er det likevel vanskelig å motstride programmeringen i hodet mitt som sier "alarm alarm", fordi det er noe med ansiktet som ikke er normalt. Jeg kan ikke noe for at dette skjer i hodet, og når jeg får denne ufrivillige reaksjonen, får jeg dårlig samvittighet for mennesket osv. Men dårlig samvittighet for noe jeg ikke har gjort eller kan gjøre noe med, er uansett en dårlig følelse. Og hvis jeg ved første eksponering får dårlige følelser rundt det aktuelle mennesket, hva gjør det? Jo, hjernen assosierer mennesker med å være ukomfortabel. Hvis jeg i utgangspunktet ikke har så stort behov for å bonde med et nytt menneske, ender som regel mattestykket opp med at jeg da ikke sliter meg ut for andres skyld.


MED DET SAGT: Jeg har kompiser som sliter med skjeling. De har jeg blitt kjent med via fellesvenner, samt via jobb (altså, en kollega). Det er helt andre sosiale sammensetninger. Her er eksponeringen et passivt valg, og ikke like aktivt. Og hva skjer? Jo, jeg har blitt venn med disse menneskene, og jeg kunne ikke brydd meg en dritt mindre. Jeg har tatt 40 år gamle, halvklossete mennesker som skjeler med hjem til meg for å drikke med mine jevnaldrende (20 år i den tid), og introdusert han som en skikkelig, uavkortet og fullverdig venn.

Håper det forklarer litt bedre. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke lyve til meg selv, og føler jeg har meddelt mine ærlige følelser og adferd rundt spørs plet til behandling av andre mennesker basert på utseende.

*

Andre eksempler: Hadde du hatt valget mellom en fin chihuahua vs en kjempestygg meksikansk nakenhund, hadde du av prinsipp latt kron/mynt ta et slikt valg?

Tinder date: ei med ganespalte og ei som ikke har. Du går på date, og finner ut at begge to er like kjekke. *Selv* synes du begge to er like fine. Kron/mynt, eller velger du hun som ikke har ganespalte? Har valget noe med sosial status og rangering fra andre menneske å gjøre?

Du har blitt invitert på fest av ei kjekk dame, og har bedt deg om å ta med en kompis også. Utenom verten, kjenne du ingen av de andre på festen. Du har to kompiser, begge er like kjekke. Han ene er muskuløs og har et rent ansikt, han andre er ikke like muskuløs og har ekstreme kviseplager i ansiktet. Hvem velger du å ta med? Tar du valget basert på hva andre tenker om deg direkte, basert på assosiasjon?


I fellesarenaer har man noen ganger valg (f.eks vennegjeng på barneskole) med hvem man assosierer med, og andre ganger ikke (f.eks kolleger på jobb). Det er helt normalt å ha forskjellige holdninger / "dømme" annerledes, basert på sosiale sammensetninger. Og ved enkelte trekk hos mennesker, er det av og til ufrivillig eksponering som er den eneste måten man faktisk blir vandt med noe.
Sist endret av KrølleBølleBrur; 29. november 2022 kl. 10:43.
Sitat av KrølleBølleBrur Vis innlegg
hvis en neckbeard gamer hadde spurt meg om han kunne blitt med oss å spille biljard ute på byen, og jeg var sammen med f.eks 1% kompisen min, så hadde jeg avvist han/ikke *gitt* han en sjanse. Viktig å bemerke at sjanser er noe man har valg i å gi, det er ingen som har rett på dem fra meg, eller noe som helst andre.

Hadde jeg derimot gått på byen med min ikke-så-seriøse vennekrets, hadde jeg trolig ikke hatt noe imot det, hvis noen hadde hatt lyst å bli med å spille med oss, selv om han ser "litt rar" ut. Det handler litt om sosiale standarder og normer.
Vis hele sitatet...
Det du beskriver handler ikke om å dømme folk, men at du vil tilbringe en tid med venner uten og måtte bli kjent med nye. På lik linje om jeg var på en date, hadde jeg ikke ønsket at en annen person putselig skal joine bordet våres fordi personen er ensom.

Til TS: Dømmer ikke folk basert på skeiv nese, brannskade eller øyer som er off. Dømmer folk som ser ut som en knarker i ansiktet, som er tydelig rasert pga rusmidler.

Kan også sies at tenner som er off også dømmes på, ofte underbevistheten til mennesker gjør det. Vi stole mer på fremmende med fint smil/tenner enn de med brune og skeive tenner. Fordi tenner symbolisere status, og hvordan en person tar vare på seg selv.

Mine tenner ser ut som et rasert krigsområde, fordi jeg tok aldri vare på dem som liten og nå leve med konsekvensene. Folk som dømmer meg på tenner har 100 prosent rett, jeg var veldig uhygienisk og kommer fra et mine sosialt status.
Jeg dømmer andre menn om de ser uflidd ut i ansiktet. Siden jeg også har en tendens til å se uflidd ut i ansiktet antar jeg.


Men det eneste jeg reagerer på er neckbeard. Skjeling kan jeg forstå folk finner trøblete men det har ikke vært en aktuell problemstilling her.


Hvis folk har noe ekstra med seg. Som f.eks. dårlig hørsel er de prisgitt at folk forstår og gir de en sjanse.
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Sitat av KrølleBølleBrur Vis innlegg
Mista alt jeg skulle til å skrive som replikk til deg... Men kort fortalt: Jeg dømmer dem i den forstand at hvis en neckbeard gamer hadde spurt meg om han kunne blitt med oss å spille biljard ute på byen, og jeg var sammen med f.eks 1% kompisen min, så hadde jeg avvist han/ikke *gitt* han en sjanse. Viktig å bemerke at sjanser er noe man har valg i å gi, det er ingen som har rett på dem fra meg, eller noe som helst andre.

Hadde jeg derimot gått på byen med min ikke-så-seriøse vennekrets, hadde jeg trolig ikke hatt noe imot det, hvis noen hadde hatt lyst å bli med å spille med oss, selv om han ser "litt rar" ut. Det handler litt om sosiale standarder og normer.



Og for å rydde opp i det jeg sa om skjeling: Hva jeg prøvde å forklare er at selv om jeg *ønsker* å ikke se på folk annerledes (på mitt eget, individuelle 1:1 forhold med mennesket), er det likevel vanskelig å motstride programmeringen i hodet mitt som sier "alarm alarm", fordi det er noe med ansiktet som ikke er normalt. Jeg kan ikke noe for at dette skjer i hodet, og når jeg får denne ufrivillige reaksjonen, får jeg dårlig samvittighet for mennesket osv. Men dårlig samvittighet for noe jeg ikke har gjort eller kan gjøre noe med, er uansett en dårlig følelse. Og hvis jeg ved første eksponering får dårlige følelser rundt det aktuelle mennesket, hva gjør det? Jo, hjernen assosierer mennesker med å være ukomfortabel. Hvis jeg i utgangspunktet ikke har så stort behov for å bonde med et nytt menneske, ender som regel mattestykket opp med at jeg da ikke sliter meg ut for andres skyld.


MED DET SAGT: Jeg har kompiser som sliter med skjeling. De har jeg blitt kjent med via fellesvenner, samt via jobb (altså, en kollega). Det er helt andre sosiale sammensetninger. Her er eksponeringen et passivt valg, og ikke like aktivt. Og hva skjer? Jo, jeg har blitt venn med disse menneskene, og jeg kunne ikke brydd meg en dritt mindre. Jeg har tatt 40 år gamle, halvklossete mennesker som skjeler med hjem til meg for å drikke med mine jevnaldrende (20 år i den tid), og introdusert han som en skikkelig, uavkortet og fullverdig venn.

Håper det forklarer litt bedre. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke lyve til meg selv, og føler jeg har meddelt mine ærlige følelser og adferd rundt spørs plet til behandling av andre mennesker basert på utseende.

*

Andre eksempler: Hadde du hatt valget mellom en fin chihuahua vs en kjempestygg meksikansk nakenhund, hadde du av prinsipp latt kron/mynt ta et slikt valg?

Tinder date: ei med ganespalte og ei som ikke har. Du går på date, og finner ut at begge to er like kjekke. *Selv* synes du begge to er like fine. Kron/mynt, eller velger du hun som ikke har ganespalte? Har valget noe med sosial status og rangering fra andre menneske å gjøre?

Du har blitt invitert på fest av ei kjekk dame, og har bedt deg om å ta med en kompis også. Utenom verten, kjenne du ingen av de andre på festen. Du har to kompiser, begge er like kjekke. Han ene er muskuløs og har et rent ansikt, han andre er ikke like muskuløs og har ekstreme kviseplager i ansiktet. Hvem velger du å ta med? Tar du valget basert på hva andre tenker om deg direkte, basert på assosiasjon?


I fellesarenaer har man noen ganger valg (f.eks vennegjeng på barneskole) med hvem man assosierer med, og andre ganger ikke (f.eks kolleger på jobb). Det er helt normalt å ha forskjellige holdninger / "dømme" annerledes, basert på sosiale sammensetninger. Og ved enkelte trekk hos mennesker, er det av og til ufrivillig eksponering som er den eneste måten man faktisk blir vandt med noe.
Vis hele sitatet...
Nå har du beklageligvis rett angående at diskriminering på utseende er normalt, instinktivt og uunngåelig. Sånn fungerer hjernen.

Likevel hevder du at du ønsker det ikke er sånn... etter at du sier du ville avvist en "neckbeard gamer" hvis du var sammen med "1%-vennen din" (wat?) og at sosiale "sjanser" er et rent privilegium.

Da lurer jeg egentlig bare på hvordan du veier det betydelige motstridende i de påstandene mot hverandre. Jeg tar heller ikke poenget med spørsmålene.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Sitat av something Vis innlegg
Nei, jeg dømmer aldri venner eller hvem jeg blir venn med basert på hvordan de ser ut. Tror det er mer vanlig blant kvinner å tenke på den måten og dømme etter utseendet.
Vis hele sitatet...
Menn som bor i land basert på tjenesteøkonmi er nærmest tvunget til å være metroseksuell siden utseendet er det som selger.
Dømmer folk etter hvordan de behandler meg, ikke hvordan de ser ut.
Er du en kul dude, så kan du se ut som en påkjørt boks med makrell i tomat for alt jeg bryr meg.
Det er viktigere at eventuelle venner kan oppføre seg og er renslige.
Alle ser ut som apekatter uansett.