Hei!
Jeg valgte å lage en tråd om dette, ettersom jeg er utrolig usikker ovenfor sykdommen jeg har, behandlingene jeg kan få, og trang for motivasjon og livsglede.
For 5 år siden begynte jeg å få en ustoppelig kløe, som kunne starte hvor som helst, slutte, og starte en helt annen plass like etterpå. Jeg merket også at jeg fort fikk rød hud, av absolutt ingenting, og etter 2-3 minutter dannet det seg en bul over strekene. Folk var/er såvidt borti meg og jeg får illrød hud. Da jeg gikk på ungdomsskolen pleide folk å skrive natzi tegn i halsen min, tegne på hendene mine osv. (Kalt dermografiske). Jeg har siden, i 5 år, snart 6, dopet meg ned på antihistaminer - i mitt tilfelle "Cetirizin". 1 pille hver dag hjelper for kløen min, men huden min blir like fort rød. Cetirizin tablettene dummer meg ned, gjør meg ufokusert og svimlete til tider. Dette tæret ikke på meg like mye før, som det gjør nå. Ved evt. møte med jenter (og jobb), er saken utrolig ubehagelig for meg, med tanke på senga, kloring, kyssing, osv. Dette setter meg utfor utrolig mye stress, ubehag, deppresjon og ikke minst, ødelegger livskvaliteten min. Jeg var også nylig innom frisør, hvor hun ble livredd for å ha skadet meg, ettersom nakken min ble illrød etter maskin. Jeg har på ingen måter vondt av illrødheten, annet enn at det kanskje blir litt varmt i huden. Jeg kan ikke bade med brukeren min (Støttekontakt), jeg kan ikke gå i bar overkropp, trene med folk osv..
I løpet av disse 5 årene, har jeg vært hos legen angående dette 3-4 ganger, hvor ikke før den tredje gangen hvor han nevnte diagnosen "kronisk urticaria". Da fikk jeg resept på 3x100 tabletter med cetirizin (som absolutt ikke fikser mitt virkelige problem). Jeg har nylig hørt at det har kommet en ny godkjent behandling for Urticaria, "Xolair", men dette kan ha utrolig alvorlige bivirkninger.
Etter det jeg har googlet meg frem til, så er det ingen grunner for denne sykdommen, og dermed vanskelig å helbrede. Jeg er helt fortapt, og har sett at sykdommen varer vanligvis fra 1-5 år, men kan også vare i flere tiår. Det siste året har jeg vært utrolig nærme kanten, mistet alt av motivasjon, vært deprimert dagen lang. (Hvis noen husker min forrige tråd, så er dette ikke noe jeg trenger nå).
I tilegg til alt dette, så har jeg ganske merkelig hud fra før, ikke at jeg tror det har en sammenheng. Jeg har utrolig tørr hud gennerelt, etter hver bidige dusj jeg tar, må jeg smøre meg med tykk hudkrem i ansikt og hender. Jeg har også et "red spot" under leppen, som "stivner", og gjør det vanskelig/ubehagelig å leve.
Det jeg til syvende og sist spør om her, er rett og slett veiledning til hvordan jeg tar meg videre?
Sykdommen er utrolig vanskelig for meg å forklare til noen som helst lege, og føler hver gang jeg har prøvd så har jeg aldri blitt tatt seriøst, som om jeg ikke har en livsforandrendre sykdom som virkelig tar knekken på meg.
Noen andre som har erfaring med lignende? Tips?
Jeg valgte å lage en tråd om dette, ettersom jeg er utrolig usikker ovenfor sykdommen jeg har, behandlingene jeg kan få, og trang for motivasjon og livsglede.
For 5 år siden begynte jeg å få en ustoppelig kløe, som kunne starte hvor som helst, slutte, og starte en helt annen plass like etterpå. Jeg merket også at jeg fort fikk rød hud, av absolutt ingenting, og etter 2-3 minutter dannet det seg en bul over strekene. Folk var/er såvidt borti meg og jeg får illrød hud. Da jeg gikk på ungdomsskolen pleide folk å skrive natzi tegn i halsen min, tegne på hendene mine osv. (Kalt dermografiske). Jeg har siden, i 5 år, snart 6, dopet meg ned på antihistaminer - i mitt tilfelle "Cetirizin". 1 pille hver dag hjelper for kløen min, men huden min blir like fort rød. Cetirizin tablettene dummer meg ned, gjør meg ufokusert og svimlete til tider. Dette tæret ikke på meg like mye før, som det gjør nå. Ved evt. møte med jenter (og jobb), er saken utrolig ubehagelig for meg, med tanke på senga, kloring, kyssing, osv. Dette setter meg utfor utrolig mye stress, ubehag, deppresjon og ikke minst, ødelegger livskvaliteten min. Jeg var også nylig innom frisør, hvor hun ble livredd for å ha skadet meg, ettersom nakken min ble illrød etter maskin. Jeg har på ingen måter vondt av illrødheten, annet enn at det kanskje blir litt varmt i huden. Jeg kan ikke bade med brukeren min (Støttekontakt), jeg kan ikke gå i bar overkropp, trene med folk osv..
I løpet av disse 5 årene, har jeg vært hos legen angående dette 3-4 ganger, hvor ikke før den tredje gangen hvor han nevnte diagnosen "kronisk urticaria". Da fikk jeg resept på 3x100 tabletter med cetirizin (som absolutt ikke fikser mitt virkelige problem). Jeg har nylig hørt at det har kommet en ny godkjent behandling for Urticaria, "Xolair", men dette kan ha utrolig alvorlige bivirkninger.
Etter det jeg har googlet meg frem til, så er det ingen grunner for denne sykdommen, og dermed vanskelig å helbrede. Jeg er helt fortapt, og har sett at sykdommen varer vanligvis fra 1-5 år, men kan også vare i flere tiår. Det siste året har jeg vært utrolig nærme kanten, mistet alt av motivasjon, vært deprimert dagen lang. (Hvis noen husker min forrige tråd, så er dette ikke noe jeg trenger nå).
I tilegg til alt dette, så har jeg ganske merkelig hud fra før, ikke at jeg tror det har en sammenheng. Jeg har utrolig tørr hud gennerelt, etter hver bidige dusj jeg tar, må jeg smøre meg med tykk hudkrem i ansikt og hender. Jeg har også et "red spot" under leppen, som "stivner", og gjør det vanskelig/ubehagelig å leve.
Det jeg til syvende og sist spør om her, er rett og slett veiledning til hvordan jeg tar meg videre?
Sykdommen er utrolig vanskelig for meg å forklare til noen som helst lege, og føler hver gang jeg har prøvd så har jeg aldri blitt tatt seriøst, som om jeg ikke har en livsforandrendre sykdom som virkelig tar knekken på meg.
Noen andre som har erfaring med lignende? Tips?
høres slitsom ut :/
