Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  24 4184
Jeg er interessert i å høre hva som motiverer deres drivkraft.
Er det: samfunnet sin norm, moralfilosofi, instinkt eller lignende?

Hva gjør dere når tvil oppstår i deres grunnleggende prinsipper?

Alle svar settes pris på.
Jeg liker å tenke at man bare er her en gang, så hvorfor ikke prøve å gjøre det beste man kan ut av det?

Husker jeg leste en liten artikkel for noen år siden, om hva pasienter over 80/90år angret på her i livet?
Svaret var fra de aller fleste, at de angret på de sjansene de ikke tok.

Så jeg jobber så hardt jeg kan, for å få mitt selskap til å bli en millionbusiness! :-)
Sitat av farligepiller Vis innlegg
Så jeg jobber så hardt jeg kan, for å få mitt selskap til å bli en millionbusiness! :-)
Vis hele sitatet...
Klarer du alltid å opprettholde denne viljestyrken for økonomisk suksess?
At noe er bedre en ingenting antar jeg..
Sitat av Tonyev Vis innlegg
Klarer du alltid å opprettholde denne viljestyrken for økonomisk suksess?
Vis hele sitatet...
Klart ikke det, men jeg prøver så godt jeg kan
Prøver å tenke at jeg må bruke tiden mens jeg er «ung» og har energi, for å gjøre meg selv økonomisk uavhengig så fort som mulig.
Lidenskaper, og det at jeg er uerfaren og interessert i livet (det går vel under filosofi). Jeg har ikke nok erfaring eller forstålese for å kunne svare på store spørsmål angående selvmord, kjærlighet, samfunn, og tro; det er et nivå jeg ønsker å nå, et nivå hvor jeg føler jeg har grunnlag for å svare noenlunde sikkert. I tillegg frykter jeg enda døden (den beste drivkraften?)
Sist endret av Mekkern; 17. januar 2021 kl. 20:36.
Tankene mine om livet har endret seg mye i det siste, så hvor lenge dette svaret er riktig vet jeg ikke.

Jeg tenker vel relativt likt som farligepiller, jeg er her en gang, så hvorfor ikke gjøre det beste ut av det?
Hva som er det beste derimot, det vet jeg ikke helt. Hittils har jeg kommet fram til at jeg har en del kjemikalier i huet mitt som føles godt, det har de fleste. Så om jeg kan leve ett liv der jeg bidrar til at jeg og andre har det bra så må jo det være positivt.
Sitat av Mekkern Vis innlegg
Lidenskaper, og det at jeg er uerfaren og interessert i livet (det går vel under filosofi). Jeg har ikke nok erfaring eller forstålese for å kunne svare på store spørsmål angående selvmord, kjærlighet, samfunn, og tro; det er et nivå jeg ønsker å nå, et nivå hvor jeg føler jeg har grunnlag for å svare noenlunde sikkert. Det er for tidlig å legge seg for godt nå. I tillegg frykter jeg enda døden (den beste drivkraften?)
Vis hele sitatet...

For meg er det motsatt, døden virker spennende. Men jeg forstår godt hva du mener, usikkerhet kan drifte over alle kanter. Jeg kan relatere til ønsket om å vite mer, det er noe man alltid kan følge, spørsmålene er endeløse.
Har egentlig ingen stor drivkraft, men har et ønske om å kunne utgjøre en forskjell og endre normene litt. For så vidt godt på vei til å lykkes med dette allerede. Forhåpentligvis vil kone og barn komme på plass en eller annen gang, slik at de kan være min drivkraft videre i livet

Økonomisk frihet til å kunne nyte livet er også svært ønskelig, men ingen drivkraft i seg selv.
Sitat av Mekkern Vis innlegg
Lidenskaper, og det at jeg er uerfaren og interessert i livet (det går vel under filosofi). Jeg har ikke nok erfaring eller forstålese for å kunne svare på store spørsmål angående selvmord, kjærlighet, samfunn, og tro
Vis hele sitatet...
Tror du ikke dette kan være en endeløs reise?
Sitat av Tonyev Vis innlegg
For meg er det motsatt, døden virker spennende. Men jeg forstår godt hva du mener, usikkerhet kan drifte over alle kanter. Jeg kan relatere til ønsket om å vite mer, det er noe man alltid kan følge, spørsmålene er endeløse.
Vis hele sitatet...
Døden for meg er den siste opplevelsen. Jeg ser frem til det, men som gammel og lei, klar til å dø. Tross alt har det jo ikke noe å si når jeg dør blablabla, men det er kjipt å dø uten å ha fått noe ut av livet, selv om det, til tider, er tortur å vente på den. Som sagt er jeg enda usikker på hva som er best.

Sitat av farligepiller Vis innlegg
Tror du ikke dette kan være en endeløs reise?
Vis hele sitatet...
Med tanke på å få svar? At jo mer man vet, jo mer er man klar over sin uvitenhet? Jo, men slik det er nå så savner jeg livserfaring, og spesielt med tanke på kjærlighet. Slik det er nå er jeg usikker på mitt utgangspunkt innen filosofi.

Eller påstår du at vi lever evig?
Sist endret av Mekkern; 17. januar 2021 kl. 21:06.
Sitat av Mekkern Vis innlegg

Med tanke på å få svar? At jo mer man vet, jo mer er man klar over sin uvitenhet? Jo, men slik det er nå så savner jeg livserfaring, og spesielt med tanke på kjærlighet. Slik det er nå er jeg usikker på mitt utgangspunkt innen filosofi.

Eller påstår du at vi lever evig?
Vis hele sitatet...
Ja med tanke på å få svar, og da tenkte jeg mest på selvmord egentlig.

Kan nok stemme det du sier der om at jo mer man vet, jo mere er man klar over sin uvitenhet
Digital nomade
trippy's Avatar
Per dags dato vil jeg si muligheten til å forbedre meg selv, fysisk, mentalt, sosialt og økonomisk er der det meste av drivkraften min kommer fra. Det er alltid noe man kan gjøre bedre.
R.i.p 23.04.2021
Tanken på at jeg kan dø nårsomhelt , helst sovne stille inn. Ikke en skit i verden som driver meg fremover untatt ta ken på at jeg snart skal dø og slippe dette helvete av et møkkasted
Jeg føler meg mer fri, jo mer jeg gir slipp på. Jeg merker at jeg har null lyst til å skape. Hvor skal man da finne motivasjon til å anrette noen som helst aktivitet — siden det grunnleggende av alt er opprettelse?
Det er skrevet tidligere, men ny lærdom, personlig utvikling(høres litt tacky ut), gode relasjoner og å hele tiden se videre - dog med alt jeg alt har av erfaringer og minner.
Har tidligere hatt en slags indre motivasjon for å få en bedre fremtid. Jobbe ekstra, ta en ekstrajobb ved siden av ordinær jobb, spare til utenlandsreiser eller backpacking, spare for å investere, lære nye ting og leste mye. Så ble jeg psykisk psyk og det virker som den indre driven helt har forlatt meg. Idag er det en bra dag om jeg klarer å dusje, gå i butikken og pusse tennene både morgen og kveld. Kanskje er det manglende tro på at ting blir bedre som gjør at jeg ikke klarer å tenke langsiktig, eller kanskje tar alle de psykiske utfordringene så stor plass at det ikke blir rom for å se fremover? Nei jeg vet ikke. Nå må jeg ta en dag av gangen, det er alt jeg makter.
Fortsatt interesse for diverse ting som gir meg mening, kjærlighet til kjæresten min og ønske om å oppdra barn, vil se hvor god jeg kan bli innenfor fagområdet mitt. Jeg har vært deprimert og kan fortsatt få følelsen av at alt er meningsløst, men har jobbet meg opp automatikk mentalt som stopper de tankene fra å få fotfeste. For meg er alltid å leve mer appellerende og spennende enn død, enkel og greit.
Sitat av farligepiller Vis innlegg
Ja med tanke på å få svar, og da tenkte jeg mest på selvmord egentlig.
Vis hele sitatet...
Da forstår jeg ikke...
Sitat av Tonyev Vis innlegg
Jeg er interessert i å høre hva som motiverer deres drivkraft.
Er det: samfunnet sin norm, moralfilosofi, instinkt eller lignende?

Hva gjør dere når tvil oppstår i deres grunnleggende prinsipper?

Alle svar settes pris på.
Vis hele sitatet...
Tenker ofte på død og selvmord eneste som gjør at jeg ikke Zzz er familie og venner, har ofte tanker som hva skjer etter man dør og tenkt på å finne ut av det. Har også angst som gjør at når jeg får disse tankene så får jeg dødsangst så angst er også noe som driver meg fremover faktisk!

Man lever en gang, det er ikke sikkert det er noe Gud eller noe større så hvorfor ikke vare ha det gøy så lenge det varer! Aldri sløs det på rus, et par pils med familie og venner går fint. Men ikke sløs det på rusmiddler, mange gode venner har gått bort av det livet. Jeg har schizofreni etter det livet (les mer om det i denne tråden https://freak.no/forum/showthread.php?t=318132)

Vær takknemlig med det du har vi bor tross alt i et av verdens rikeste og fredligste land, folk kunne drept for det vi/jeg/du har tenk på det. Ingen kan sammenlignes med deg du burde heller ikke sammenligne deg med noen andre, du er unik.
Kanskje litt kjedelig, men jeg ønsker å opparbeide meg god økonomi (tar en utdannelse som forhåpentligvis bidrar til det), eget hus et stykke unna folk, kanskje til og med egen familie. Vil se hva som kommer til å skje med den her kloden de neste 60-70 år.

Hadde en relativt lang periode der jeg filosoferte over det aller meste, sa "fuck penger" og levde som en einstøing, men nå ønsker jeg bare å etablere meg og ta det derfra. Jeg lærte mye om meg selv og verden forøvrig, men nå er det påtide å implementere det i virkeligheten. Livet har mye å by på bare man kommer ut av skallet.
Sønnen min og samboeren min. Litt hobby også.
Termodynamikkens andre lov. Altså, bakover kan man ikke gå, så da blir det å flyte med tidens elv, da.
Investering i aksjer, valuta og krypto valuta og min drømme jobb! Lever livet akkurat sånn jeg er fornøyd! Elske livet mitt
Ganske standard greier når det kommer til stykket tror jeg. Være økonomisk sikra, kunne praktisere min musikklidenskap i en form eller en annen enten på siden av en enkel jobb eller i beste fall som et absolutt levebrød, selvom sistnevnte er mindre sannsynlig, tatt i betraktning musikkbrarnsens current State of mind +corona. En kjæreste jeg kan ha det fett sammen med, unger en gang i fremtida & all that jazz. Meninga med livet og generelt filosofiske spørsmål gikk jeg lei og er komfortabel med å ta akkurat den biten som det kommer, det er tross alt umulig å vite svaret på når vi dør. så lenge det er coca cola i kjøleskapet og god hip hop på anlegget så kan ting snirkle seg sakte men sikkert frem en mannsalder til for min del hvis noe av det andre overnevnte går i orden og vedvarer sånn. Min største frykt er dog å bli en gammel gubbe i total utakt med verden. Jeg vil nok til slutt ende opp sånn okke som, men å sitte og rante og rave om et eller annet som fullstendig har gått over hodet på meg uten at jeg vil innse det er for meg den mest skremmende tanken ever, mye mer skremmende enn å bli sjuk!