Jeg kommer til å flytte snart, uansett, bare så det ikke misforstås som at jeg tar denne kampen for å klore meg fast.

Det er tid for å flytte for seg selv og ha et kontor å gå til. Måtte bare legge det til kom jeg på

Hyggelig å høre

Men drit i det. Jeg er jævlig lei av å sutre og krangle.

Ting er jo bra nå. Ting går seg jo til, akkurat når jeg hadde fikset den dronen jeg trenger gjennom et annet prosjekt, får jeg vite at en venninne har fikset det.

Så nå er det backup hvis det første skjærer seg eller fyren som ender opp med å teknisk sett eie den, er en kuk.

Nå har jeg slått sammen alle nodene til den siste funksjonaltieten, eller, holder på å gjøre det. Da skal det være to forskjellige, 100% robuste autnome atferder til hhv utforsking og targeting av segmenterte objekter. Når objekter av interesse er identifisert, skifter den fra å ta seg fram i et ukjent miljø, til å gjennomføre inspeksjon av et objekt.

Objektet kan selvfølgelig være et mål som beveger seg for den saks skyld. Det som er stilig er så klart å bruke en AI til å identifisere objektet. Nå bruker jeg volum. Men hvis objektet er et menneske, f.eks, er det vanskelig å identifisere på 50 meters avstand med volumetriske data alane (utendørs i ukjent miljø, altså. I et kjent miljø eller med stabile omgivelser(innendørs) er saken så klart en annen..)

Tenker forøvrig det gir mening, enda det drar ut. Nå har jeg jo et system som funker, faktisk som funker helt stabilt og som får jobben gjort. Så lenge ingenting tilsvarende er tilgjengelig, er det eneste som gir mening å gjøre en complete do-over av det systemet i ROS2. Takket være dette kan jeg garantere for at teknologien ikke blir flaskehals, slik det alltid blir. Så alt annet, som jo er kjent kunnskap, handler jo bare om å ha nok midler til å få det gjort riktig.

Altså det gir såpasss mye mening at jeg er redd for at den usynlige hånd kommer til meg om natten og forgriper seg på meg

Flott! Et problem mindre!

Jeg heier på deg og

Det er strengt tatt herremennene som i så fall har problemer

Hva snakker du om? Jeg har kjørt er tosifret antall vellykkede tester med 5 forskjellige prototyper.

Det er ikke den første testen jeg maser om, trodde dere det? Lol.

Dette er den siste testen. Den som demonstrerer summen av disse 5 årene med autonomi i alle fall jeg aldri he sett før.

Det er jo nettopp fordi jeg har testet akkurat samme system mange ganger før, at jeg er så selvsikker. Jeg vet jo at systemet fungerer.

Nå er det ikke så veldig problematisk for meg at ikke alle her har lyst til å forstå hva jeg driver med, eller hvorfor jeg driver med det. Men kan si det så kort som mulig : jeg lager et universelt system for navigasjon i et ukjent, dynamisk og tredimensjonalt miljø. Feks for inspeksjon av undervannsinstallasjoner, leting etter savnede mennesker i utmark,inspeksjon av kraftlinjer, veier - bokstavlig talt hva som helst.

Nå har jeg teamet opp med noen eksperter på AI, så den delen fikk nettopp gjort er syvmilssteg i rett retning.

Litt uklart hva jeg mener med «den delen»:

Den delen er fleksibiliteten til å kunne identifisere hva som helst og bruke som punkt av interesse-input.

Nå er det første gruppeterapi time. Med i et forskningsprosjekt hell yeah

Det du snakker om, prosessen du beskriver med å lage overflater fra lasersensor, er kanskje 3% av systemet. Dette hadde jeg på plass noen mnd etter at jeg begynte med ROS.

Det er milevis fra en basis perception pipeline til generisk autonomi.

For å være ærlig så er jeg lite interessert i å fortsette å forsvare prosjektet her inne. Jeg skjønner hvor dere kommer fra, dere har all rett til å mistro meg, men kan dere ikke bare dele det med hverandre? Ingenting dere trenger å ta i min tråd

Kunne sikkert brukt litt tid på å utdype om jeg opplevde noen form for genuin faglig interesse, men alt jeg ser er elendige forsøk på å «debunke» noe som ikke er forstått.

Absolutt

****
- Idag har jeg snakket med far, vært innom mor, snakket skikkelig med nye samarbeidspartneren, vært i gruppeterapi - og jeg har jobbet 12 timer. Om jeg kjapper meg ut døren nå, rekker jeg en trening før dagen offisielt sett er over.

Satt på pc'en og var i gang med å jobbe 08:01 ser jeg av stamp'en i Obsidian. Etter en god natts søvn, 7 timer ca.

Junkie who!?!? (jk, god helg )

Barnevernet har henlagt saken, ETTER å ha snakket med skolen - ETTER å ha snakket med meg, etter å ha snakket med begge barna og etter å ha mottatt dokumentasjon på at hele bekymringen kan tilbakevises med dokumentasjon fra spesialisthelsetjenesten.

I tillegg sendte han jeg bor med inn en ganske solid drøfting rundt det hele, bygget opp rundt det å avverge at de tok kontakt med skolen.

Det skjer en skikkelig opprensking i barnevernet snart. Flere psykologer som har skrevet ganske tunge værmeldinger på den fronten. Vet også at det kommer en sak i nær fremtid som vil trenge all den hjelp de kan få.

Av denne grunn så må jeg gå til media, enda jeg egentlig driter litt i det. Folk må få se hvordan barnevernet spiller om du har absolutt alt på det rene - og selv få tenke seg til hvordan noe annet hadde forløpt seg. Er de først på nakken din, er det nok game over for oss normale dødelige. Han jeg bor med er fuckings IT-sjef, veteran (militærpoliti i Libanon, ikke noe papirflyttingstjænest) med mastergrad, plettfri vandel - men fremstår litt «keitete», (kom jeg og psykologen frem til, i mangel på et bedre ord). Så folk undervurderer han konsekvent.

Kombinert med alle fordommene som kicket inn av å se noen gjøre så vemmelig og moralsk forkastelig, må de ha konkludert med at dette her var noen som bare trengte et lite dytt ned fra skråplanet. Så feil tok de altså.

Med andre ord så fikk vi et enestående innblikk. Hvordan man som ressurssterk med rent mel i posen blir møtt, hvordan barn dras ut av skolen for morroskyls nærmest, hvor lett barnevernet tar på store, tidvis traumatiske opplevelser som å dras ut av skolen for å svare på anklager mot han nye litt shady typen som okkuperer stuen. Hos barnevernet.

Bare lyden av seg selv og dem i samme setning - opplevd én gang i sitt liv, pga meg. Og noen anonyme individer som bekymret seg over en som tar narkotika det ene sekundet, og det andre er rundt barn.....litt som å være drita en kveld, på byn. Ikke som å drikke seg full mens barna sover, det er noe de aller fleste tillater seg og noe som objektivt sett er verre enn alle former for rus når man ikke har ansvar for barn.

Dette er også et litt glemt argument i avkriminaliseringsdebatten. Det å avkriminalisere stopper lovligheten til å trakassere folk bare ved affiliasjon. Om en venn av deg ryker, er du gyldig mål for razzia, typen. Dette må vi få en slutt på.

Det er hvem man er og hva man gjør som betyr noe.

Virker som om folk bare bryr seg om hva man sier og hvor konform man er. Bedre å pule barna sine i stillhet, enn å ikke respektere samfunnets makthavende moral.

Faen for en jævlig trivelig tekst! Digger deg!

Tar meg ikke nær av det, vet hvor sjalu du er. Har jo et perfekt touch av østlandsk, så det er jo ikke uten grunn at det ble kåret til Norges smootheste dialekt i FHM 2017.

Det er forresten ikke en drone. Det er en flygende robot.

Jeg har svart på dette før, erindrer jeg.

Skjønner fortsatt hvor du kommer fra

Reflektert litt rundt den lille rageranten min. Det gir ikke mening, har jeg tenkt når det der hjar skjedd. For det er noe skikkelig rart som skjer når jeg er på freak og får høre det samme drittet om igjen. Men jeg tror jeg forstår hvorfor nå.

Det er én liten del av livet der jeg ikke kjenner meg selv igjen. I Slutten av 2018, jeg hadde jo totalt mistet evnen til å mentalisere og gjorde masse greier jeg aldri skulle gjort. Altså jeg snakker ikke om utagerende mongoatferd i nattetimene, jeg snakker om en total disconnect fra andre mennesker.

Det å virkelig ikke klare å forstå hva som egentlig skjer, det å f.eks sitte i en shitty sosialbolig og skyte heroin med dronen min, krangle på freak og virkelig ikke forstå hvordan folk kunne oppfatte meg så fucket. Sende syke mails til folk og sånn.

Dere må forstå at av alt dritt jeg noensinne har opplevd, må det være det nærmeste noe reelt traumatisk for meg. Jeg oppførte meg ikke bare, jeg var jo riv ruskende gal den gang.

Og det er som om all den overveldende fortvielden frustrasjonen jeg kjente den gang kommer tilbake når jeg blir konfrontert med noe som i og for seg er så ubetydelig som du får det.

Altså hadde folk stått face to face og sagt akkurat det samme, hadde det vært en god diskusjon. Men i stedet blir jeg så sykt trigget at jeg ikke engang husker detaljer fra det etterpå. Det er ikke sånn jeg er, lenger, ellers i livet.

Men jeg har merket det med damer og, det er som om noen få settinger får meg til å falle tilbake til gamle atferdsmønstre. Det er vel gjerne naturlig, når det er der du har hatt de kjipeste opplevelsene.

Høres sikkert fucket ut å oppleve det som mer traumatisk å krangle på internett enn å ...., vi dropper den, men dere skjønner... men det å kunne gjøre meg forstått og forstå andre, rent objektivt, har alltid vært min redning når jeg før i tiden var dårlig i alt annet. Å miste det er akkurat som den drømmen jeg hadde.

(Jeg drømte at jeg var den første homo sapiens, og at jeg hadde så mye jeg ville si til de andre, men de ville bare jakte på mammuter. Super kvasipsykose stempleghb-drøm. Kanskje det var akkurat det der jeg drømte om. (Og husk at homo sapiens først og fremst var overlegne på kommunikasjon og samhandling, de hadde mindre hjerne, så ikke tenk at det var en sånn "jeg er bedre enn alle"-greie. Jeg klarte bare ikke gjøre meg forstått. ))

(Spørsmålet er selvsagt om det er negativt eller positivt å oppsøke samme situasjoner om igjen. Jeg tenker i utgangspunktet ja, at dette er noe som går over, men det krever eksponering. Får høre med fagfolka til uken. )

Hehehe du sier noe der :* Klem++

(haha nå virket det sikkert som om jeg prøver å få det til å se ut som om vi er på flørteren, det var ikke meningen.)

Vi knuller jo bare

(hehe neida)

Visst

Men prøver jo å få kontrol på det der. Tenk så classy å faktisk ikke holde på sånn overhodet.

Det lurer jeg og på

Hehe neida. Men det er jo nå prosjektet egentlig begynner. Har en plan, eller, mange planer, alt ettersom forløpets gang.

Mitt mål for livet er å aldri mer skrive kode etter 2021. Tenker som så at hvis jeg klarer å gjøre meg selv overflødig, så kan ikke dette feile

******

Var hos psykologen siste gang før sommerferien. Faen for et fantastisk menneske. Hun skjønner meg, virkelig, noe jeg merket ekstra godt i dag.

Fortalte henne litt om noen ting som har brydd meg, vi kom inn på litt bakgrunn, og for første gang så jeg henne genuint opprørt. Enda jeg fortalte det som bagatellene jeg alltid her blitt fortalt at det er.

Føltes akkurat som om jeg endelig fikk lov til å synes at ting gjør vondt. At det ikke alltid er fordi jeg har feilet og fortjener det at ting føles dumt.

Men nå sitte jeg og nesten begynner å grine i offentlighet. Så det var en spennende erfaring, men jeg synes ting fungerte best tidligere i dag.

Det er visst en greie, at man rundt tiårsalderen kan ende opp med å miste mye av evnen til å kjenne på tristhet - om det uansett ikke er godt for noe. Takk gud for det.

For en latterlig meningsløs svakhet.

Lurer på om mange behandler seg sykere enn de er gjennom sånne ‘gjennombrudd’? Flere jeg kjenner som tilsynelatende bare har dykket dypere og dypere i sin egen elendighet, typisk i behandling av en tidsavgrenset traume.

Det påstås å være nødvendig prosess, men jeg lurer jo på om noen dører holdes best lukket…

(Dette er bare uvitende refleksjoner, ikke et forsøk på å utfordre etablerte sannheter. Jeg tenker bare med tomlene)

Shit det kom ut mye mer emo enn jeg mente det. Herregud. Det var egentlig ment som en fuck you til alle som opplever meg som en utrettelig sutrefitte som drukner seg i selvmedlidenhet.

Men siden det gikk til helvete, kan jeg likehjerne foreslå at fuck me i steden. Egentlig ganske turn on mef psykolog. Eller så var det damene på bybanen, je er i alle fall trist av kåthet. Bedre enn kåt av tristhet?

(Shit. Jeg tror jeg nettopp fremstilte meg som helt ute, fordi det car så intenst ubehagelig å lese det jeg skrev. Sorry)

Felte ikke en tåre hos psykologen. Never have, never will. Sverger. (Det er filmet ifbm forskningsprosjekt så ja. Hadde ikke latt dette være den ene tingen jeg skulle lyge på (utover rusinntak, som jeg er ærlig om at jeg aldri er ærlig pm).

Hehehe, takk for litt meningsfylt innlegg! Føler det var akkurat det jeg trengte nå, var godt avsporet i eskalerende kleinhet der.

Hmm, tenker du det er én dør? Jeg tenker at jeg bare hadde den litt på gløtt?

Gjelder forresten ikke all tristhet. Jeg har noen få ting som jeg kan drukne helt i bunnløs sorg av. Kanskje en form for overkompensering.

Men når det gjelder de tingene i livet som egentlig betyr noe, og som egentlig gjør skikkelig vondt, er det som om døren er sveist igjen og druknet i betong. Ting som å bare miste alt, bli skjøvet ut av sine nærmeste eller ende hjemløs med en nål i arm - det gir meg ikke en våkenatt. Ei heller å bli sviktet av den du stolte på nok til å satse på…hverken den ene eller den andre gangen.

….men å ikke få pule og innse at ikke alle vil ha meg alltid? Da er det som om eksistensen mister mening. Skjønner det ikke.

Kanskje vi kan operere vekk negative følelser snart. Koble en autonom venoflon rett i hjertet - som pumper ut akkurat det du trenger for å aldri føle deg noe dårligere enn godt over middels.

Kloke ord. Du har nok mye rett i det du skriver.

Jeg tror jeg skjønner hva du mener - for det er i så fall det jeg gjør

(holder det ekte hos shrinken uten å gå på akkord med fagforeningen til de ansatte ved tårekanalene, altså )

Jævlig bra, egentlig. Er mer eller mindre ferdig med systemet, flytter ut fra kåken i dag og inn i ny etter litt chilling i Kragerø.

Så får jeg omsider kjørt den jævla testen og blitt ferdig med dette uendelige marerittet.

Oppdaget Motley Crüe, helt utrolig at jeg aldri har hørt på de shemalene før. Makan til rå musikk

Motley Crüe on with the show og afraid. Check it out and get your ears fucked just right.

Husk å skru volumet til 11

Ikke glem Find myself. Den er om meg

Hah, for en amatør

Haha det er faren den sangen jeg hører akkurat dette sekund! Tok screenshot av at jeg var inni den 1426 så det kan jeg dokumentere! Det er for utrolig til å være tilfeldig!

....ville en schizofren sagt

Faren, lurer på om jeg skal prøve å halvere metadonen. Men det føles alltid som en god idé helt til første lille hint om abstinens melder seg

Faren så digg det blir å bo for seg selv nå. Helt perfekt timing. Kan kulen helt med stimulante og legge kodingen på hyllen. Målet er å aldri kode igjen, så fort som mulig. Tror det gir mening ifht investorer osv og. Aldri mer sitte å knote på et tastatur, utenom når jeg har fått i meg for mye speed og skal se all pornoen på nettet, samtidig

minst 2x blodprøver hos fastlege. Dette bare forå få henvisning til spesialister som går over heIe hormonspeilet. Om du er kunstig lav grunnet eksogene hormoner vil alt fra FSH til DHT lyse rødt, og du kan se langt etter TRT. De ser også på forhold mellom fritt og bundet testosteron, noe jeg ikke vet hvordan en tweaker"..Klønete av meg å legge dette frem som jeg har, dette er ikke en .bruksavisning eller en "lifehack". Dette er helt nødvendig behandling for meg, som ødela egenproduksjon i tjueårene. Jeg får god og tilpasset oppfølging, og kan ikke annet enn å anbefale deg det samme.

SkalI I II være litt mer.ansvarsbevisst ang disse tingene.. er ikke personlig .-

Sånn ellers har jeg fri for første gang i år,med unntak av en helg eller noe slikt. Forbereder meg på å legge kodingen på hyllen - enten fordi jeg oppn'år det eneste jeg virkelig vil her i livet....eller fordi "alle" (ikke deg, Nod), har hatt rett hele tiden. Det har føltes helt ok: bare å si^ til seg selv at "pytt, pytt, ta til takke med en lønn de fleste kan drømme om og finne et skal i verden a chille med sånn ca verdens hotteste kompetanse for fremtiden".

Men det er jo ikke sånn. Det er ikke hvorvidt jeg kan for meg jobb eller leve et ok liv. Deter ikkke hva jeg er - men hvem. Og den personen jeg sannsynligens har Vært hele veien er en person jeg ikke kan innfinne meg med å vere.

Jeg har ikke skjønt hvilket ultimatum jeg har stilt min egen eksistens før nå. Fdk har sagt det, jeg har "skjønt" det, men jeg har aldri før følt det før den siste tiden..Jeg kommer aldri til å tilg meg selv for selvbildet ingen kan restaurere om ikke mållinjen krysses.

Og på toppa av dette er det som om beina svikter. Jeg har prøvd å skrive litt på en blogg, og det er så ynkelig at jeg ikke kjenner igjen meg selv. Jeg følermeg så jævlig lurt - av meg selv

Faen i heIvete for et vrak jeg blir av de forpulte attentinene. Kun de som gjør meg som dette, Mens 10× dosen meth går ubemerket hen.

Tar med meg samlet uttalelse fra familien til legen i overmorgen. Dette går ikke an. Nå gikk jeg fra O stimulanter, til foreskrevet dose, skulle jobbe bare bittelitt én dag. Massie bivirkninger, knapt tilstrekkelig effekt til lett arbeid ( skrive ++) Mens det finnes medisin son fungerer.Herregud. ALDRI MER

Er det noen som kunne sett litt på bloggen jeg nevnte btw? (Er ikke en " blogg" ) (engelsk)

(sitter å skriver på samsung pad med sånn penn, beklager skrivefeilene )

****
Herregud for et jævla usammenhengende mas det av og til er på meg. Beklager, hehe.

Hatt en knallfin miniferie med familien, kommet i gang med trening for nte gang og virkelig fått ammo til legetimen i morgen - hvor jeg forhåpentligvis har noen gode nyheter i vente. Må få meg meth på resept, det er det eneste som gir mening. Meth og oxy. Hadde vært jævlig kult å skreddersy et opplegg som faktisk funker både til å vedlikeholde (som i lar og aktiv medisinering) og som i nedtrapping/seponering. Men skal slutte å mentalonanere til felleskatalogen og heller oppdatere når det faktisk skjer noe i virkeligheten. Forvirring nok for dere stakkars folk som prøver å henge med ;p