Ikke røyk, men si at du er så dårlig du har tenkt på det, så hjelper de deg. Før fikk alle vallergan og imovane på avrusning hver kveld, og jeg likte meg faktisk der de første gangene. Men etter de ble så streng tør jeg ikke legge meg inn. Spurte om et ophold på en psykriatrisk klinikk her, men de sa faktsik de ikke kunne hjelpe en som meg, fordi jeg gikk på benzo og alt mulig c-preparater. Det føltes jævlig, for det er jo derfor jeg trenger hjelp, men jeg trenger litt beroligende, for jeg er autisisk. Det fører med seg mye angst og søvn vansker for min del.
Anbefaler deg å sette på noe serier på dataen om natten, noe lettbeint som du ikke må følge sånn med på at det er stressende funker for meg. Jeg liker archer, rick and morty, family guy, osv. Archer er konge, den får nettene til å gå fortere, og frisky dingo er videreutdanning etter archer, den er så sær at bare noen liker den. Jeg digger de to seriene, frisky dingo kom ut først, men archer er best.
Lykke til videre, og stå på. Det er ikke lett på avrusning, hvertfall når man kutter harde opiater og/eller benzo, og ikke får imovane til nattero heller.. Jeg var våken fire hele døgn på avrusning en gang, de ga meg til slutt to imovane, to paralgin forte, to 25mg sobril og en bøtte full i c preparat, for jeg kunne bli sinnsyk om jeg ikke sov da mente de. Fikk beskjed om å holde kjeften godt igjen på avdelingen om dette, for de gamle narkisene klikker om en ungdom har det værre enn de og får sterk medisin.... Etter det fikk jeg imovane hver natt plutselig.
Jeg hadde bare kjørt meg altfor hardt på benzo og en del opiater. Jeg er en av de gamle rohypnol-gutta, husker det kostet ti kr stk i gulltiden. Så kom rivotrilen på markedet, og jeg spiste meg idiot på de. Husker det gikk ti femten stk om dagen. Nå stresser jeg alltid og får ikke sove på to tre døgn innmellom, så er ikke lurt å føkke seg på benzo nei. Har tatt de i tyve år snart.
Jeg trenger en innleggelse nå jeg også, så prøver igjen med time på nærmeste klinikk i morgen tidlig. Får vel beskjed om at de ikke kan hjelpe igjen. Gruer meg jævlig mye til timen. Enda mer til eventuelt opphold der. Jeg er livredd for å ikke få følge mine vaner og uvaner med alt fra a til å, og jeg har ikke bærbar pc å ta med meg. De kommer til å forandre alt for meg der inne, når jeg tar metadonen og andre medisiner feks, jeg er som en klokke altså. Jeg må ha mine rutiner for å fungere syns jeg, og det blir vanskelig når man er innlagt ofte.
Men det bedrer seg litt nå, jeg finner mer og mer ut om ting som hjelper på psyken. Som musikk. Så kanskje jeg ikke trenger oppholdet.
s