Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  23 3255
Er en student som tar realfagskurs nå ved hvl, skal velge en av disse til neste år, men veldig usikker.
Akkurat nå er jeg veldig på datavitenskap, men ville bare se om det var noe mer info å få fra fagfolk/andre studenter....

Alt er i Bergen
Datavitenskap UiB
Datateknologi UiB
Dataingeniør HVL

Noen som kunne sagt om fordeller/ ulemper med disse.
(vanskelighetsgrad, jobbtilbuder,lønn, overtid osv...)

Står f.eks at man kan ta dataingeniørstillinger+++ viss man tar datavitenskap, så vet ikke om man blir best "tilrette"lagt viss man går datavitenskap

(Takk for svar!!!)
Datavitenskap eller data science er jo nettopp det: vitenskap om data. Utdanningen baserer seg hovedsaklig rundt databaser, behandling av data o.l., og sneier innom maskinlæring.

Datateknologi minner mer om en klassisk computer science-utdanning: du lærer om operativsystemer, programmeringsspråk, programvaresikkerhet o.l.

Dataingeniør på høyskolen er en mer praktisk rettet utdanning. Fokuset er på systemutvikling, programmering og webapplikasjoner.

Pick your poison.
Hvis du har kapasitet til det, ville jeg valgt det studiet med mest og tyngst matematikk. Det er ikke hver dag man trenger å vite all matematikken, men når den er relevant, er det gull. Det er lettere å lære en som kan forstå kompleks matemtikk hvordan man installerer linux og drifter på en sikker måte, enn å lære en linuxekspert hvordan sikkerhet fungerer.
Sitat av Realist1 Vis innlegg
Datavitenskap eller data science er jo nettopp det: vitenskap om data. Utdanningen baserer seg hovedsaklig rundt databaser, behandling av data o.l., og sneier innom maskinlæring.

Datateknologi minner mer om en klassisk computer science-utdanning: du lærer om operativsystemer, programmeringsspråk, programvaresikkerhet o.l.

Dataingeniør på høyskolen er en mer praktisk rettet utdanning. Fokuset er på systemutvikling, programmering og webapplikasjoner.

Pick your poison.
Vis hele sitatet...

Takk hjalp veldig, hva trur du kanskje engner ser seg best som systemarkitekt? viss du har noen preferanser

Sitat av Xasma Vis innlegg
Hvis du har kapasitet til det, ville jeg valgt det studiet med mest og tyngst matematikk. Det er ikke hver dag man trenger å vite all matematikken, men når den er relevant, er det gull. Det er lettere å lære en som kan forstå kompleks matemtikk hvordan man installerer linux og drifter på en sikker måte, enn å lære en linuxekspert hvordan sikkerhet fungerer.
Vis hele sitatet...
Ja, det er det jeg tenker
Tror kanskje datavitenskap har mest/"værst" matte, litt usikker...
Vet du om det er noen av stillingene som krever mer mattematikk enn andre?
Takk for svar!
Sist endret av Student420; 4. mars 2021 kl. 20:40. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Student420 Vis innlegg
Ja, det er det jeg tenker
Tror kanskje datavitenskap har mest/"værst" matte, litt usikker...
Vet du om det er noen av stillingene som krever mer mattematikk enn andre?
Takk for svar!
Vis hele sitatet...
Selskaper som ansetter er litt hipp som happ. Noen selskaper har en "straight A policy", men ingeniører verdt sitt salt gir totalt beng i slikt. Det viktige er å vite hva man driver med, og kunne dra opp relevant kunnskap når man er i ukjent territorie. Det vet også de som ansetter, og karakterer er irrelevant.

Generelt, bare ta det med ro. Om du skal utdanne deg innen IT, kommer du til å få jobb. Hvor du tar det derfra, er mer en personlighetsgreie og ikke noe du kan presse frem, men bred kunnskap kommer du langt med.
Hvis jeg husker riktig så er det iallefall relativt vanskelig matte på ingenørstudiet. Man kan også ta matte som valgfag 3. året, og det kreves hvis du noen gang skal ta en master. Det var iallefall sånn på HiOF. Studiet ellers er relativt greit, og jobbmulighetene burde være mange.
Sist endret av Superspurv; 5. mars 2021 kl. 07:37.
Sitat av Superspurv Vis innlegg
Hvis jeg husker riktig så er det iallefall relativt vanskelig matte på ingenørstudiet. Man kan også ta matte som valgfag 3. året, og det kreves hvis du noen gang skal ta en master. Det var iallefall sånn på HiOF. Studiet ellers er relativt greit, og jobbmulighetene burde være mange.
Vis hele sitatet...
Hei tar du dataineniør nå/tatt?

Lurte bare på om du viste noe om hva en arbeidsgiver foretrekker mest til en datainegniørjobb eller viss stillingen har ingeniør i tittelen
Om de foretrekker de som har gått dataingeniør framfor datavitenskap/teknologi
Sitat av Student420 Vis innlegg
Hei tar du dataineniør nå/tatt?

Lurte bare på om du viste noe om hva en arbeidsgiver foretrekker mest til en datainegniørjobb eller viss stillingen har ingeniør i tittelen
Om de foretrekker de som har gått dataingeniør framfor datavitenskap/teknologi
Vis hele sitatet...
Det er i praksis ingen forskjell på hvem som blir ansatt. I mer rettede stillinger vil kanskje vitenskap ha en større appell, men for 9/10 stillinger har det nada å si.
Sist endret av moret; 5. mars 2021 kl. 16:17.
Jeg har ingeniørutdanning innen elektro. Tror nok du skal lete en stund etter studie som har mer og vanskeligere matte enn ingeniørutdanningen. Personlig ville jeg gått for det.
Sitat av maxfit1 Vis innlegg
Jeg har ingeniørutdanning innen elektro. Tror nok du skal lete en stund etter studie som har mer og vanskeligere matte enn ingeniørutdanningen. Personlig ville jeg gått for det.
Vis hele sitatet...
Ja skjønner at ingeniørmatten er vanskelig, eneste er at jeg tror datavitenskap fokuserer enda mer kanskje fordi det er vanlig at fysikere/matematikere kan få samme jobb som datavitenskap (data analytiker/scientist)
Å tenker jo at de som har den vanskeligste matten er de som tar rent matte på universitetet
Men tilslutt har det kanskje ikke så mye å si😅😂
Takk for svar!
Jeg valgte Datavitenskap fra et toppuniversitet fremfor kybernetikk på NTNU en gang i tiden. Jeg ville gått for DataIng. eller Datatek.

Ren datavitenskap er helt for jævlig og du skal av natur være så inni akkurat den type forskningsstil at du ikke hadde trengt å spørre her.
Du får som regel mye mer praktisk kunnskap utenfor et rent vitenskapelig studie og dermed lettere jobber (bredere kompetanse) og lønn siden.

Når jeg sier for jævlig mener jeg foordi realfag er basert på kontinuerlige kontinuum (satset vi har dette fremmedordet også ), noe som er gearet på klassisk ingienørretninger og alt innimellom. På min bachelorgrad ang. dette ble microsoft nevnt 3 tre ganger; selv om jeg tok et kurs innen avansert nettverksinformatikk, fikk jeg bare oppleve hva det betydde å være Ramanujan , uten å lære en døyt om faktisk praktisk html/php o.l ting (back then ).. Datavitenskap er som et rent mattefag egentlig, men med fokus på 'discrete' matematikk, wtf, har ikke Norge engang fått et ord for det mellom alle de engelske låneordene? Ikke diskrét men du vet nok hva jeg mener.
Sist endret av wtfgirl; 6. mars 2021 kl. 08:26.
Sitat av wtfgirl Vis innlegg
Jeg valgte Datavitenskap fra et toppuniversitet
Vis hele sitatet...
Hvilket da?

Sitat av wtfgirl Vis innlegg
fokus på 'discrete' matematikk, wtf, har ikke Norge engang fått et ord for det mellom alle de engelske låneordene? Ikke diskrét men du vet nok hva jeg mener.
Vis hele sitatet...
Joda, det heter diskret matematikk.

Sitat av wtfgirl Vis innlegg
Ren datavitenskap er helt for jævlig og du skal av natur være så inni akkurat den type forskningsstil at du ikke hadde trengt å spørre her.
Vis hele sitatet...
Du har kanskje rett når det gjelder ren datavitenskap, men et bachelorstudie (i alle fall her til lands) inneholder som regel mange grunnlags- og breddeemner. Fokus mot datavitenskap, jada, men det rekker ikke å bli så vanvittig snevert og ultrateknisk, og det er mye felles på alle studiene. Det viktigste er nok å se på emnesammensetningen på det aktuelle studiet man vurderer, for å oppdage forskjeller og likheter. Det kan være store forskjeller mellom studier med samme navn, og store likheter mellom studier med forskjellig navn. Her er emnene i de tre studiene TS vurderer:

Datavitenskap @UiB

1. semester
  • Grunnkurs i matematikk (10 stp)
  • Innføring i programmering (10 stp)
  • Introduksjon til datatryggleik (10 stp)
2. semester
  • Lineær algebra (10 stp)
  • Diskrete strukturar (10 stp)
  • Objektorientert programmering (10 stp)
3. semester
  • Innføring i data science (10 stp)
  • Grunnkurs i statistikk (10 stp)
  • Algoritmar, datastrukturar og programmering (10 stp)
4. semester
  • Databasar og modellering (10 stp)
  • Systemkonstruksjon (10 stp)
  • Dataorientert visuell berekning (10 stp)
5. semester
  • Innføring i maskinlæring (10 stp)
  • Informatikkprosjekt I (10 stp)
  • Examen Philosophicum (10 stp)
6. semester
  • Valemne (30 stp)

Datateknologi @UiB

1. semester
  • Grunnkurs i matematikk (10 stp)
  • Innføring i programmering (10 stp)
  • Introduksjon til datatryggleik (10 stp)
2. semester
  • Databasar og modellering (10 stp)
  • Diskrete strukturar (10 stp)
  • Objektorientert programmering (10 stp)
3. semester
  • Funksjonell programmering (10 stp)
  • Innføring i operativsystem (10 stp)
  • Algoritmar, datastrukturar og programmering (10 stp)
4. semester
  • Programmeringsspråk (10 stp)
  • Systemkonstruksjon (10 stp)
  • Examen Philosophicum (10 stp)
5. semester
  • Programvaresikkerhet (10 stp)
  • Multiprogrammering (10 stp)
  • Valemne (10 stp)
6. semester
  • Valemne (10 stp)
  • Valemne (10 stp)
  • Valemne i matematikk (10 stp)

Dataingeniør @HVL

1. semester
  • Grunnleggende programmering (10 stp)
  • Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder for datafag (10 stp)
  • Diskret matematikk 1 (10 stp)
2. semester
  • Databasar (10 stp)
  • Algoritmar og datastrukturar (10 stp)
  • Grunnleggende matematikk for dataingeniørar (10 stp)
3. semester
  • Datamaskiner og operativsystemer (10 stp)
  • Programmering og webapplikasjoner (10 stp)
  • Diskret matematikk og statistikk (10 stp)
4. semester
  • Systemutvikling (10 stp)
  • Distribuerte systemer og nettverksteknologi (10 stp)
  • Kjemi for ingeniør (5 stp)
  • Fysikk for dataingeniør (5 stp)
5. semester
  • Systemtenking og innovasjon for ingeniørar (10 stp)
  • Valgfritt spesialiseringsemne (10 stp)
  • Valgfritt ingeniøremne (10 stp)
6. semester
  • Bacheloroppgave (20 stp)
  • Valgfritt spesialiseringsemne (10 stp)

Man ser at alle tre studiene er egentlig ganske like!
Sistnevnte, dataingeniør på HVL, er kanskje litt mer praktisk rettet, men alle har programmering, alle har kalkulus, alle har diskret matematikk, alle har databaser, alle har algoritmer og datastrukturer, ...
På UiB er jo nesten 2 av 3 år helt identiske.

Sitat av wtfgirl Vis innlegg
Du får som regel mye mer praktisk kunnskap utenfor et rent vitenskapelig studie og dermed lettere jobber (bredere kompetanse) og lønn siden.
Vis hele sitatet...
Nja, som moret sier, så vil det i 9/10 tilfeller ikke ha noe å si. Folk ender opp i de samme jobbene, uansett hvilket av studiene de velger.
Sist endret av Realist1; 6. mars 2021 kl. 14:58.
Ta den retningen som har programmering i seg. Kjenner mange som har studert IT i mer samfunnsfaglig retning f.eks., og de har slitt med å få seg relevant arbeid. Ta programmering, og du er garantert arbeid såfremt du har gjennomsnittlige karakterer.
Sitat av Xasma Vis innlegg
Hvis du har kapasitet til det, ville jeg valgt det studiet med mest og tyngst matematikk. Det er ikke hver dag man trenger å vite all matematikken, men når den er relevant, er det gull. Det er lettere å lære en som kan forstå kompleks matemtikk hvordan man installerer linux og drifter på en sikker måte, enn å lære en linuxekspert hvordan sikkerhet fungerer.
Vis hele sitatet...
Dette er et godt tips jeg selv kan skrive under på. Uten at man bruker så mye av matematikken direkte i jobb, så er matematikere eller mer generelt de som har mye og tung matematikk også ofte bedre programmerere og lettere å lære opp, fordi de er godt trent i logikk, analytisk tenkning og intellektuell sylskarp problemløsning. Det er gull verdt i industrien, og gir et vesentlig fortrinn over de som har mindre matematikk. Ikke alle arbeidsgivere er nødvendigvis så klar over dette, men hvilken av disse utdanningene du tar er uansett hipp som happ for de fleste av dem, så om ikke annet vil dette være gunstig for deg personlig.
Sist endret av Sky; 6. mars 2021 kl. 15:31.
Vet ikke hvordan det blir om 3 år, men er du noenlunde oppegående er det ikke noe problem å få seg jobb i dag - uansett hvilket av de studiene du velger. De fleste har allerede et tilbud før de får vitnemål. Mitt inntrykk er likevel at HVL er bedre på å plassere ut studenter i praksis hos bedrifter, fikse bacheloroppgaver hos bedrifter osv. Det åpner ofte en del muligheter når det kommer til jobb etter studie. Angående det med matematikk er jeg usikker på om jeg er helt enig med de over. Det er mye kode som skrives av sylskarpe folk som er mer eller mindre uleselig for oss vanlige dødelige og det er jo oss det er flest av. Det er selvsagt ingen ulempe å være god i matte og superanalytisk, men spør du meg er det mange andre kvaliteter som er minst like viktig. Så mitt råd er å ta de fagene som virker interessante, ikke de som er vanskligst. Det er viktig med faglig tyngde, men nesten uansett hvilken jobb du får etterpå kommer til å måtte lære nye ting og samarbeide med andre mennesker.
Sitat av Student420 Vis innlegg
Takk hjalp veldig, hva trur du kanskje engner ser seg best som systemarkitekt?
Vis hele sitatet...
Tror du kan ende opp som arkitekt med alle de utdannelsene i bunn.

Vil anbefale deg å velge etter interesse.
Sitat av Student420 Vis innlegg
hva trur du kanskje engner ser seg best som systemarkitekt?
Vis hele sitatet...
Arkitekt innen IT er noe man blir med erfaring, interesse og kunnskap fra bransjen og da er det ganske så whatever om man er siv.ing, har en mindre matte-tung bsc/msc eller lite utdannelse men lang erfaring.

Høyskole/Universitetsgraden er der for å starte karrieren. Etter noen års erfaring betyr den mindre og mindre.
Sitat av Student420 Vis innlegg
Hei tar du dataineniør nå/tatt?

Lurte bare på om du viste noe om hva en arbeidsgiver foretrekker mest til en datainegniørjobb eller viss stillingen har ingeniør i tittelen
Om de foretrekker de som har gått dataingeniør framfor datavitenskap/teknologi
Vis hele sitatet...
Hvis du skal finne deg en tilfeldig IT jobb, så er det dataingeniør som passer best da man får "bred" erfaring fra skolen. Informatikk til sammenlikning er ren programmering. De to andre alternativene du listet opp er mer teoretiske. Dataingeniør er en fin mellomting. Grei base å ha.

Jeg har tatt dataingeniør med de beste valgfagene til å bygge videre.
Sist endret av Superspurv; 6. mars 2021 kl. 20:09.
Satan det hva mye å ha orden på��Tusen takk før innspill!!!

Sitat av wtfgirl Vis innlegg
Jeg valgte Datavitenskap fra et toppuniversitet fremfor kybernetikk på NTNU en gang i tiden. Jeg ville gått for DataIng. eller Datatek.

Ren datavitenskap er helt for jævlig og du skal av natur være så inni akkurat den type forskningsstil at du ikke hadde trengt å spørre her.
Du får som regel mye mer praktisk kunnskap utenfor et rent vitenskapelig studie og dermed lettere jobber (bredere kompetanse) og lønn siden.

Når jeg sier for jævlig mener jeg foordi realfag er basert på kontinuerlige kontinuum (satset vi har dette fremmedordet også ), noe som er gearet på klassisk ingienørretninger og alt innimellom. På min bachelorgrad ang. dette ble microsoft nevnt 3 tre ganger; selv om jeg tok et kurs innen avansert nettverksinformatikk, fikk jeg bare oppleve hva det betydde å være Ramanujan , uten å lære en døyt om faktisk praktisk html/php o.l ting (back then ).. Datavitenskap er som et rent mattefag egentlig, men med fokus på 'discrete' matematikk, wtf, har ikke Norge engang fått et ord for det mellom alle de engelske låneordene? Ikke diskrét men du vet nok hva jeg mener.
Vis hele sitatet...
Hvilken skole gikk du?
Er det vanskelig å få jobb siden du er for mye spesialisert?
Sist endret av Student420; 6. mars 2021 kl. 20:12. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Som moret og Realist1 skriver er de tre ganske like, og hvilken grad du tar har faktisk ikke så mye å si når du søker jobb. Jeg ville prioritert dem etter høyest snitt. Har ganske mye å si hvem du studerer med.
Sitat av Chronic420 Vis innlegg
Som moret og Realist1 skriver er de tre ganske like, og hvilken grad du tar har faktisk ikke så mye å si når du søker jobb. Jeg ville prioritert dem etter høyest snitt. Har ganske mye å si hvem du studerer med.
Vis hele sitatet...
Mener snittet er ganske likt på alle ca. 4,5 i snitt i alt
Har du sett på emnene jeg postet over? Hva tenker du om dem?
Sitat av Realist1 Vis innlegg
Har du sett på emnene jeg postet over? Hva tenker du om dem?
Vis hele sitatet...
Ja leste over de, ser at de er veldig like datavitenskap og datateknologi.
Mot slutten virker det som om datateknologi fokuserer mer på programmering og datavitenskap på andre emner(viss jeg har forstått det rett)
Men ser at maskinlæring er et fast emne på datavitenskap (veldig interessert i å lære om det, tenker på en master innenfor maskinlæring)
Men jeg kan vel ta maskinlæring som enkelt emne også da, vet ikke helt hva som blir best der igjen😅
Men takk for lista!!!!!
Ja, det er jo synd hvis man kaster 3 år vekk på "ikke noe å si". Selv om det er jo ofte sånn , praktisk, fra det universitet jeg var på var det jo klart at mesteparten (90%+) av de som ihvertfall er Britiske, havent i the City, hos finansbankene. Så lenge man er glup,, gi balla i hva man kan type ting. Joda, men likevel, det kan være at han _faktisk_ kan nok og vil sesialisere seg nok at det har noe å si. Men det siste valget for meg virker som det beste. Jeg sier jo nettopp imot min egen retning ikke fordi den er så feil eller noe, men det er noe _helt annet_ enn hva man tenker seg som regel. Hvis ikke det er _akkurat det man vil_ ville jeg gått for det studiet som prøve også å blande me praktiske , kurante ting.

Forresten, ting endrer seg jo hele tiden, er disse semesterene på listene oppforbi 2 eller 3 år?

Og mn avdeling (Dept. of Computer Science) på den tiden var #2 i UK, altså foran Oxford men etter Cambridge (Cambrdige is the world no. 1 not changing anytime soon). Har forøvrig en litt morsom historie angående det og etteretning i UK, og London osv men får ta det en annen gang. Jeg foretrekker å ikke fortelle fordi jeg sier allerede masse ting her om meg selv som jeg ikke ønsker.
Sier jeg at et annet departement var også UKæs no.1 business school gir jeg det vel vekk men kanskje tid kan hjelpe å holde variablene uløste.