Jeg ser på disse tankeloopene som en essensiell del av den psykedeliske opplevelsen. Klart, på LSD som er såpass langvarig så kan det bli slitsomt mot slutten, men jeg må nesten be deg ta et dypt dykk i psyken din, er du utilregnelig i gjerningsøyeblikket, har du ingen kontroll under disse omstendighetene? I såfall ville jeg bedt deg om å holde deg unna psykedelika, du taper ingenting på holde deg unna ting som forvandler deg til en voldsmann.

Man endrer bevisstheten sin under påvirkning av slike stoffer ja, men man er fortsatt i kontroll over sine egne handlinger.

Jeg ville ikke anbefalt å ta amfetamin under rusen. Tror du forveksler med benzo. Det går ann å ta en valium eller to om rusen skulle komme ut av kontroll. Speed vil nok heller føre til mer tankekjør og fare for psykoser.

Personlig vil jeg anbefale deg å øve på meditasjon.
En meditativ sinnstilstand er det jeg bruker for å kunne sitte stille og bare observere tankeprosessene mine.
Mens jeg mediterer retter jeg oppmerksomheten min mot pusten min. Pusten går gjevnt og trutt hele tiden og er veldig bra jording. Av og til flyter tankene vekk fra pusten, men så fort jeg merker at jeg har glemt å fokusere på pust, så vender jeg rolig tilbake til å puste manuelt igjen.

Jeg er også fan av McKennas tilnærming til den psykedeliske opplevelsen; finn et sted du kan sitte og ligge behagelig under hele opplevelsen, og BLI DER! Du kan så klart gå på do hvis du må.

Eller så har jeg blitt mektig imponert over shamanene i Peru. De synger så godt som hele veien gjennom ayahuascaopplevelsen. Dette gjør at man har noe som går gjevnt og trutt i bakgrunnen, som man kan jorde seg med.
Jeg kan også anbefale deg å prøve å synge selv. Fungerer helt utrolig bra synes jeg.

Bål i skogen er også noe av det jeg synes har vært bra å ha under mine psykedeliske opplevelser. Bålet kan du stirre inn i mens du tenker på what ever, og så lenge du slenger på en kubbe i blandt så brenner det gjevnt og trutt hele kvelden. Da har man noe fast å vende tilbake til hvis man trenger det.

IKKE prøv å løs problemet ditt ved å blande inn andre stoffer i regnestykket. Hvis du ikke klarer å komme deg gjennom sopp/LSD/xxx-opplevelsen uten andre stoffer for å roe deg ned, så ville jeg holdt meg langt unna dem i utgangspunktet.
Du burde gå inn i deg selv og tenke over hva grunnen kan være til at du gjør disse tingene.
Jeg tipper du kan utvilke deg mye som person hvis du bare er villig til å ta tak i problemet og jobbe med det.

Psytrip: Jeg forstår dette med å ville stille psykoser i et romantisk, pskyedelisk, lys og være åpen for at psykoser innehar mystiske dimensjoner. Etterhvert har jeg likevel sett nok til at jeg ikke lenger kan se et slikt potensiale i psykoser. Jeg har inntrykk av at de som synger under psykoser gjør det fordi konsepter om normal funksjon og omgang med andre mennesker er brutt ned. De synger altså av mye de samme grunnene som at de for eksempel smører avføring på veggene. Syngingen har ingenting til felles med sjamanistisk sang som jeg kan se.

Tar meg friheten til å komme med et par uortodoxe teorier her. Dette er tross alt snakk om psykedelia og psykoser.. Et tema som de vitenskapelige inatitusjonene bare har skrapt overflaten på. Du må tenke på konteksten, her har du mennesker med en unik form for bevissthet, kastet in i en realitet der hele samfunnet på alle plan er bygd opp på det faktumet at ens bevissthet er en materiell og statisk manifestasjon og ethvert avvik blir svart med reprimader. Folk som lever med samfunnsmessige avvik i sin egen bevissthet har vansker å finne sin plass i et system der kunnskapene om bevissthet og tankekontroll går ut på medisinering og å undertrykke følelser. Når ens forkunnskaper om bevissthet er så små og omgivelsene føles såpass kunstige, er det rett og slett ikke rart at forsøk på å bruke sine instinktive tanketeknikker blir farget av den pålagte følelsen av å være sinnsyk

Det kan godt hende. Følte dog for å presisere at det så vidt meg bekjent ikke er vanlig at psykotiske pasienter synger eller chanter, ei heller at man havner i psykotiske tilstander ved å synge eller chante.

Og som Mullah sier skal man vokte seg for å romantisere den psykotiske tilstanden eller å sammenligne den med den psykedeliske. Det tror jeg er en forestilling som ofte ikke samsvarer med virkeligheten

Dog er det er interresant å spekulere over hvorfor chanting eller synging kan fungere såpass bra for å komme ut av vanskelige tilstander i en tripp.

Jeg har studert nevro-vitenskap de siste månedene og kom i den forbindelse over uttrykket "amygdala-hijacking". Kort og forenklet forklart så er amygdala en valnøtt-formet "kjertel" i hjernen som har ansvar for bl.a følelse av frykt og panikk.

Amygdala hijack er når amygdala går løpsk og man blir overveldet av f.eks frykt. Man reagerer instinktivt uten at rasjonelle og "høyere" deler av hjernen (som f.eks frontal-loben) kobles inn. Ser man på trådstarters svært urasjonelle paniske handlinger i hans LSD tripp - kan f.eks tenke at han var under "amygdala-hijack".

Det er en artig kar på youtube som gir en kort og grei innføring i fenomenet - og snakker om hvordan man kan unngå å bli overveldet av slike følelser.

Jeg teoriserer over om chanting-synging kan koble inn høyere hjernesenter og sånn sett hindre et rent instinktivt, primalt (urasjonellt) "amygdala hijack".

Jeg hadde selv en tripp som var i fare for å bli en bad-tripp en stund tilbake - som jeg tenker kanskje kan relateres til dette.

Substansen som ble inntatt var ny for meg (4-ho-met), og jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente.

Jeg hadde forberedt meg på en meget forsiktig og svak tripp (ca 5mg dose) for å få en feeling på denne for meg nye substansen. Planen var å se et par episoder med "earth" på laptoppen min, spise en bedre middag og deretter ta kvelden.

Av visse grunner bl.a uforsiktighet bommet jeg fælt på doseringen og befant meg til min overraskelse i en kraftig tripp (20 mg+) som jeg var fullstendig uforberedt på.

Jeg fikk tanker om at jeg muligens hadde inntatt en helt annen substans enn hva jeg trodde. Trippen bygget seg opp sterkere og sterkere og jeg fryktet for hvor dette skulle ende. Jeg prøvde i noen minutter forgjeves å finne en ro og en aksept for hva som var i ferd med å skje - men klarte ikke å finne ro eller å forberede meg mentalt på å flyte med trippen.

Etter endel om og men så åpnet jeg et word dokument og begynte å skrive hva jeg følte og hva som skjedde med meg. Dette fungerte til min overraskelse utmerket for å få meg til å finne en ro og rasjonalitet i en periode der frykten truet med å ta overhånd.

I ettertid har jeg fundert på om det å skrive og formulere ord - er med på å koble inn høyere hjernesentre og sånn sett hindret meg fra å gå inn i en fryktfull og panisk tilstand - eller "amygdala hijack" om man vil...