Sprøyting, da særlig glyfosat og "kreftfare"
Men jeg skal ta for meg én ting i denne første posten. Dette er sprøyting, og da særlig massemedienes kjepphest glyfosat, som er virkestoffet i Roudup.
For det dukker opp i massemedia nå og da, at glyfosat er så og si verdens undergang.
En kan se dette i
en artikkel fra ABC nyheter, der overskriften er
Ny forskning: Vær forsiktig med RoundUp-en - FN varsler kreftfare
Og da
sikter til en pubkikasjon i The Lancet, som er et annerkjent vitenskapelig tidsskrift. Denne publikasjonene sikter igjen til IARC (International Agency for Research on Cancer). Det er ellers også slrevet om og sitert IARC i den siste delen av ABC-artikkelen. Der det bl.a. står:
Og, stikk i strid med det Mattilsynet skriver om veldokumenterte fakta til nå, mener IARC at glyfosat utløser skader på arvestoffet DNA og kromosomer hos pattedyr og i prøver av menneskeceller.
«Arbeidsgruppa klassifiserte glyfosat som «sannsynlig kreftfremkallende for mennesker», skriver IARC.
Jeg vet ikke om journalisten ikke skjønner bedre, ikke har lest journalen godt nok, eller rett og slett fremstiller data løgnaktig. For riktig nok, så ser dette riktig så skremmende ut, slik det står der.
Så jeg tenkte vi kan ta for oss hva det i IARC listen over kreftfare ved visse stoffer egentlig betyr i et vist perspektiv. Bare for å nevne det, IARC er et organ under FN. Det er satt til å vurdere kreftfare av diverse stoffer og elementer.
IARC har laget 5 kategorier etter kreftfare:
Gruppe 1 Kreftfremkallende for mennesker (
Carcinogenic to humans) 119 stoffer eller elementer.
Gruppe 2A Sannsynlig kreftfremkallende for mennesker (
Probably carcinogenic to humans) 81 stoffer eller elementer.
Gruppe 2B Muligens kreftfremkallende for mennesker (
Possibly carcinogenic to humans) 292 stoffer eller elementer.
Gruppe 3 Ikke klassifiserbart som kreftfremkallende for mennesker (
Not classifiable as to its carcinogenicity to humans) 505 stoffer eller elementer.
Gruppe 4 Sannsynligvis ikke kreftfremkallende for mennesker (
Probably not carcinogenic to humans) 1 stoff.
Så langt ser det ut som om journalisten har sitt på det tørre. Men hadde han/henne tittet litt videre i listen, så hadde han/henne sett hva de kategoriene egentlig betyr, og kunne satt de i perspektiv. Noe han/hun absolutt ikke har!
Så da kan vi begynne med å liste opp stoffer eller elementer i hver kreftfaregruppe. Dette er det som for meg, virkelig satte ting i perspektiv, når jeg pladde rundt i
listen.
Gruppe 1:
-
Alle alkoholholdige drikker, sammen med
etanal fra nedbryting av etanol (alkohol), etanal er en aldehyd tidligere kjent som etylaldehyd, og er det første nedbrytingsproduktet av etanol.
-
Benzen, et stoff det er ca. 2 % av i bensin.
-
Aristolokiasyre og planter som inneholder dette, i hovedsak
pipeurt (også kalt holurt)
Aristolochia clematitis.
-
Sennepsgass (med svovel), en vevsødeleggende stridsgass, som bl.a. ble brukt i den første verdenskrig.
-
Asbest
-
Aflatoksiner, en gruppe mykotoksiner som er i noen typer mugg i slekta
Aspergillus.
-
Tetraklordibenzo-para-dioksin, (TCDD) et stoff som er ca. 1000 ganger dødligere enn cyanid. Det blir bl.a. avgitt i klorholdige materialer som brenner ved lav temperatur (litt som fuktig ved). Det var også litt av noe lignende i Agent orange. Dette er ifølge Guinness rekordbok det mest dødelige stoffet mennesket har skapt. Den tidligere presidenten i Ukraina ble også forgiftet med dette.
-
Plutonium (Pu), et radioaktivt grunnstoff som er mye brukt i kjernereaktorer. Det er også i nesten alle atombomber.
-
Thorium (Th), også et radioaktivt grunnstoff, som kanskje kommer til å bli brukt i kjernereaktorer. Norge har rike forekomster av Th.
-
Arsen (As) og de fleste av dets forbindelser.
-
Beryllium (Be) og de fleste av dets forbindelser-. Det er også Be i magnettronen i mikrobøgeovner. Derfor skal du passe på, så den ikke tar fyr (ikke sette metallgjenstander inne i ovnen o.s.v.).
-
Radon (Rn), radioaktiv edelgass.
-
Cyclosporin, et stoff som ble fremstilt fra en sopp på Hardangervidda. Og dette stoffet revolusjonerte organtransplantasjoner, men er nå byttet ut med andre bedre og «snillere» stoffer.
-
Aluminiumsproduksjon, avgasser o.l.
-Enkelte infeksjoner, Hepatitt
B og
C,
HIV og
Helicobacter pylori (bakterie som er vanlig i magen).
-Radioaktive stråler (overraskelse!
).
-Støv fra lær.
-En rekke
nikkel (Ni) forbindelser.
-
Utendørs lufforurensing.
-
Behandlet kjøtt, slik som bacon, pølser og en del annet.
-
Solstråler.
-Kinesisk saltet fisk.
-Pipesot.
-
Tobakksrøyk, passiv tobakksrøyk og
andre former for tobakk.
-Støv fra treverk.
Gruppe 2A:
-
Diklordifenyltrikloretan (DDT), et sprøytemiddel som ble forbudt på 70- og 80-tallet. Dette stoffet har nå blitt lovlig igjen i flere afrikanske land, mot malaria. Man bl.a. drysser DDT i vinduskarmen.
-
Glyfosat, stoffet som er i Roundup. Dette stoffet er egentlig utrolig lite giftig. Den moderne varianten (isopropylamidsalt av glyfosat) har en
LD50 på 5600 mg/kg kroppsvekt (til sammenligning så er verdiene til
koksalt har 3000 mg/kg kroppsvekt og
eddik har 3310 mg/kg kroppsvekt).
-
Akrylamid, stoff som bl.a. er i
Rhoca-gil som ble brukt i tunellskandalen i
Romeriksporten på slutten av 90-tallet. Ellers dannes det naturlig ved steking av karbohydratholdige produkter. Er en god del av dette i potetchips og knekkebrød.
-
Tetrabrombisfenol A, en bromert flammehemmer.
-Anabole sterorider.
-Frissøryrket.
-
Malariainfeksjon
-
Nitrat eller
nitritt, to grupper ioner, som er i salter bl.a. brukt som konserveringsmiddel i enkelte kjøttvarer (særlig pølser), da
botulinbakterien likte dette dårlig. Botulinbakterien er den som lager
botulintoksin, de verste kjente giftstoffene, har en
LD50 på 0,0000013– 0,0000021 mg/kg kroppsvekt (1,2–2,1 ng/kg kroppsvekt) 588 ganger verre enn TCDD (se under gruppe 1). Dette er den mest fruktede bakterien rakfisk, og før tok den mange liv.
-
Rafinering av petroleumsprodukter.
-Konsum av
rødt kjøtt.
-Drikke som er varmere enn 65 grader.
Gruppe 2B:
-
Pulegon, et giftig stoff som er i noen planter i leppeblomstfamilien. Særlig poeliemynte, men det er også litt i peppermynte, kattemynte og en rekke andre.
-
Kloroform, et stoff som tidligere ble brukt som bedøvelse. Nå nesten utelukkende brukt som løsemiddel.
-
Safrol, stoffet et terpen som gir smak i krydderet safran. Dette er også giftig, mens vanlig bruk av safran er helt trygt. Rent safran har en dødelig dose på ca. 10 g.
-
2,4-diklorofenoksyacetylsyre, dette er virkestoffet i ugresmiddlet i MCPA-ester.
-
Cumen, dette er et terpen stoff i råolje. Men det er et veldig likt stoff
paracymen som også er i
spisskummen (krydderet i nøkkelost og texmex-mat), sammen med
cuminaldehyd og en del andre.
-
Kaffesyre, jeg antar at ingen sliter med å skjønne hva som inneholder en del av denne.
-
Digoxin, mye brukt hjertemedisin, som bl.a. opprinnelig kommer fra
revebjelle.
-Kroppsimplantater i metall
-Tradisjonelt asiatiske syltede grønnsaker.
-Radio- og mikrobølger.
-Sveiserøyk.
Gruppe 3:
-
Reserpin, alkaloid hos noen planter i gravmyrtfamilien, brukt som medisin mot høyt blodtrykk og psykoser.
-
Flurourasil, cellegift brukt i behandling mot en rekke kreftformer.
-
Kolesterol.
-
Koffein.
Etter denne lista så tenker jeg, at ting fallere mere i perspektiv. Selv om innlegget ble langt.
Så jeg mener, at en fint kan si Roundup er trygt å bruke slik det er foreskrevet på embalasjen og av Mattilsynet.
Når en ser på molekylet av glyfosat, så synes jeg det er opplagt at det ikke er noe særlig farlig.
Der det i grønnt er aminosyra
glycin, det i svart er en
metylgruppe og det i rødt er en , som er en fosfatgruppe manglende en OH gruppe. Glycin, metylgrupper og diverse fosfater er helt vanlig i kroppen. Faktisk så kan ikke organismer flest eksistere uten disse 3 gruppene.
Virkningen til glyfosat er, at den hindrer organismer i å danne de 3 essensielle
aminosyrerenefenylalanin,
tyrosin og
tryptofan, noe som er kjett for orgnismer som må lage dette selv. De fleste landdyr (oss inkludert) får disse aminosyrene igjennom kosten. Altså vi trenger ikke, og har ikke evne, til å lage disse selv. Men denne virkningen gjør, at glyfosat også virker som et bredspektret antibiotikum mot organsimer, som må lage disse aminosyrene selv. Så den største bekymringen er tarmbakteriefloraen, for denne finner man mer og mer ut, er svært viktig for vår helse. Men i og med, at disse aminosyrene må inntas igjennom kosten. Så tyder dette på, at det er ikke noe nevneverdig med slike bakterier i tarmen. Uten jeg har sett studier på dette.
Ellers så er det ikke snakk om mye rester i norsk mat. Den eneste veksten, en lovlig kan sprøyte med Roundup er bygg (kalt tvangsmodning). Byggkorn har skall utenpå kornet, så nesten ikke noe av dette havner der. Og ellers er mengdene så små, at andre «livsfarer» overskygger dette totalt. Særlig når en sammenligner giftighet og kreftfare med en rekke andre verdagslige ting.
Så jeg må nok innrømme, at når jeg humrer litt inne i meg, og tenker «du skulle bare ha vist...». Når jeg ser noen spiser kjøtt (særlig bacon eller pølser), drikker vin eller øl til maten, kanskje tar en konjakk, sigarett og litt sjokolade til dessert. Sammen med at dem snakker (nesten hyler) om hvor farlige enkelte sprøytemidler (da særlig glyfosat nå for tiden) er.
Mitt levetips er: Spis gjerne litt rødt kjøtt (men mere grønnsaker). Bacon og pølser er helt ok en gang iblant. Det er også ok å drikke litt øl, vin eller brennevin en sjelden gang iblant, bare du holder deg til normene om alkoholkonsum. Men stump røyken, og kutt ut alt annet med tobakk. Så går nok det meste bra.
For sprøyting blir brukt mot noe som er til dels mye verre. Om det er skadesopper med toksiner, skadeinsekter som spiser mye av avling, eller ugress som tar næring fra mat- fôrplanter, og ukonkurrerer dem. Og en rekke ugressplanter har også toksiner, som er direkte farlige.