Hvis trådstarter ikke har sett
The Matrix (1999) så gjør for all del det, det er en film som presenterer mange snedige idéer. Et sentralt konsept i The Matrix er at...
SPOILER ALERT! Vis spoiler
... man måtte designe den virtuelle virkeligheten med en stor grad av lidelse fordi menneskene ellers ville avvist simuleringen. De sier også at menneskene til slutt vil avvise simuleringen uansett, og derfor kjøres spillet i en endeløs loop som har en start og en slutt. Den virkeligheten vi lever i nå er den sjette gjennomgangen. I filmen bruker beskriver de det som avvisning, men det er trygt å anta at det er snakk om at vi ikke aksepterer eller ser poenget med virkeligheten, noe som vil ende opp med selvmord eller tilsvarende.
Dette er en interessant tanke fordi det forklarer hvorfor simuleringen er lagt opp slik den er, med så mye krig og elendighet. Det må rett og slett til for at vi ikke skal merke at noe er galt.
Sitat av
Svartbak
Primært strever jeg med å finne en motivasjon for å plassere folk i en simulering som ikke kan oppsummeres med «fordi Gud».
Som (foreløpig) ikke-troende og med Ockhams barberkniv i bakhodet, går jeg derfor ut i fra at dette livet er mitt egentlige liv.
En av de bedre idéene jeg har hørt om er at vi mennesker er plassert i simuleringen for å trene opp en kunstig intelligens. Vårt formål er rett og slett å lære opp en datamaskin til å forstå en del komplekse, menneskelige egenskaper. Mer spesifikt, å trene en datamaskin til å forstå
når det er greit å bryte regler. Mange stiller jo spørsmål ved selvkjørende biler, om hvordan de skal håndtere "etiske dilemmaer". Skal bilen redde 7 av sine egne passasjerer fra en kollisjon på bekostning av livet til én fotgjenger?
