Hei,
Jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal forklare dette, annet enn å skrive hva som foregår oppe i det forvirrende hodet mitt. Jeg opplevde for en stund siden hvor stort "narkotika-miljøet" rundt meg egentlig var. Jeg må ha vært blind!
De fleste enten bruker det eller har prøvd det, eller kjenner noen som gjør det. Jeg har selv alltid vært nysgjerrig og hoppet derfor på bølgen.
Dere som trodde den store avgjørelsen var om jeg skulle prøve det eller ikke tar feil! det valget var enkelt og jeg angrer ikke på det. Jeg føler meg opplyst og angrer på mange utsagn om "narkotika" som jeg har sagt tidligere.
De fleste av de utsagnene var fordi jeg rett og slett uttalte meg om ting jeg ikke visste noe om! Og jeg er ofte rundt folk som gjør det samme, som baksnakker andre for ting de ikke vet noe om. Nå føler jeg at speeden er ett rusmiddel på lik linje med alkohol og tobakk selv om dette kanskje er min egen fordreide oppfatning. Men jeg er ett medlem av arbeiderklassen og jobber så mye jeg kan for å oppnå det som samfunnet setter som minimum; grei leilighet, grei bil, flatskjerm, sydenturer, skiturer, klær fra ett bra merke osv... Disse små helgaturene mine er liksom blitt redningen bort ifra alle disse "kravene" jeg føler henger rundt meg. Hvorfor skal samfunnet rundt meg fortelle meg hvordan jeg skal leve og hvordan jeg BØR være? Jeg sitter nå med store spørsmål i magen min.. Skal jeg leve videre med to personligheter; en på hverdager som jobber for harde livet, og en i helgene som speeder for å komme seg bort? Eller skal jeg velge en av disse livsstilene og miste enten jobb/venner/familie/kjæreste. Har noen av dere hatt slike virkelighetsspørsmål hvor dere stiller dere selv det samme spørsmålet? Jeg sliter med dette og lever nå egentlig ett dobbeltliv hvor jeg har klart å lure begge sider, men det er slitsomt
Jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal forklare dette, annet enn å skrive hva som foregår oppe i det forvirrende hodet mitt. Jeg opplevde for en stund siden hvor stort "narkotika-miljøet" rundt meg egentlig var. Jeg må ha vært blind!
De fleste enten bruker det eller har prøvd det, eller kjenner noen som gjør det. Jeg har selv alltid vært nysgjerrig og hoppet derfor på bølgen.
Dere som trodde den store avgjørelsen var om jeg skulle prøve det eller ikke tar feil! det valget var enkelt og jeg angrer ikke på det. Jeg føler meg opplyst og angrer på mange utsagn om "narkotika" som jeg har sagt tidligere.
De fleste av de utsagnene var fordi jeg rett og slett uttalte meg om ting jeg ikke visste noe om! Og jeg er ofte rundt folk som gjør det samme, som baksnakker andre for ting de ikke vet noe om. Nå føler jeg at speeden er ett rusmiddel på lik linje med alkohol og tobakk selv om dette kanskje er min egen fordreide oppfatning. Men jeg er ett medlem av arbeiderklassen og jobber så mye jeg kan for å oppnå det som samfunnet setter som minimum; grei leilighet, grei bil, flatskjerm, sydenturer, skiturer, klær fra ett bra merke osv... Disse små helgaturene mine er liksom blitt redningen bort ifra alle disse "kravene" jeg føler henger rundt meg. Hvorfor skal samfunnet rundt meg fortelle meg hvordan jeg skal leve og hvordan jeg BØR være? Jeg sitter nå med store spørsmål i magen min.. Skal jeg leve videre med to personligheter; en på hverdager som jobber for harde livet, og en i helgene som speeder for å komme seg bort? Eller skal jeg velge en av disse livsstilene og miste enten jobb/venner/familie/kjæreste. Har noen av dere hatt slike virkelighetsspørsmål hvor dere stiller dere selv det samme spørsmålet? Jeg sliter med dette og lever nå egentlig ett dobbeltliv hvor jeg har klart å lure begge sider, men det er slitsomt