Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  8 1681
Hei

Jeg er ikke en regular bruker, så jeg tåler ikke mye og jeg har ikke mye erfaring med stoffet. Men i går hadde jeg en opplevelse som muligens endrer hvordan jeg kommer til å forholde meg til en person fremover. Og det er ikke pga noe personen har gjort, alt skjedde i hodet mitt.

Jeg vet ikke om dette er hva man kaller en "bad trip", men jeg hadde det ihvertfall helt forjævlig og har det egentlig ikke så bra i dag heller...

Settingen var meg og en venn. Jeg har holdt mye om meg selv skjult for han som jeg tror han ville klikket på hvis han hørte. Jeg har litt dårlig samvittighet for dette så jeg antar det var derfor jeg fikk det så jævlig når hjernen min bestemte seg for at dette skulle være temaet for kvelden....

Hjernen ble stuck on repeat på et tidspunkt.
Det gikk stort sett ut på hvor ond jeg er som holder disse tingene skjult for han. Så svitsjet det over til tanker om avsky ovenfor han. Så tilbake til meg selv osv, osv. Jeg ble trykt lengre og lengre ned. Det var vondt å kjenne på selvhatet og hatet rettet mot han jeg skulle tilbringe kvelden med. Følelsene var _veldig_ intense. I noe som føltes som en evighet.

I tillegg følte jeg at han kunne kjenne hva jeg tenkte. Hele rommet ble fylt av negativ energi. Topp stemning..

Etterhvert kom jeg såpass til meg selv at jeg greide å gå og legge meg. Der fortsatte jeg å drømme/trippe. Jeg våknet opp og kjente meg i skikkelig bakrus og i et elendig humør 6 timer etter inntak.

Nå vet jeg faktisk ikke om jeg klarer å møte denne personen igjen. Jeg føler noe negativt rundt alt som har med han å gjøre nå. Mulig det går over om noen dager...men det er slik jeg føler det i dag. Skremmende. Ser jo at det antageligvis er min egen dårlige samvittighet som voldtok hjernen min i går. Så jada- burn..

vet ikke helt hva jeg vil frem til. Følte behov for å dele historien. Kanskje det er andre som kan fortelle meg om de har opplevd lignende følelser enten den ene eller andre veien.
Jeg har følt det samme som deg, bare ikke med det du beskriver som at rommet ble fylt med negativ energi.
Men har ofte slik at jeg oppfatter folk på en helt annen måte, noen ganger dårligere men dette har jeg aldri brydd meg mer om når jeg er ''vanlig'' igjen. Tror det er vanlig å få en litt annen oppfattelse av virkeligheten.
Har opplevd lignende ting.. hvis det ikke er over nå som du ikke er stein lenger er det godt mulig det varer evig. Er forøvrig shit som dette som gjør at jeg hater cannabis
følelsene er der, men kan hende de blekner når det er gått noen dager. Vet ikke. Forbandt cannabis med avslapping og fnising før i går. :/
Det er fort gjort å få en vond opplevelse, men etterhvert har jeg i hvert fall klart å hente noe ut av det og heller se på det som en morsom situasjon. Det har mye å si hvem man gjør det med og synes jeg, gjør man det i godt selskap på en trygg plass så får man nok en hyggelig kveld ut av det uansett. Men noia og kjipe folk kan fort bli til en dårlig opplevelse.
Ja, jeg ser den med å prøve å hente noe ut av vonde opplevelser. Jeg kan nok aldri se på det som en morsom situasjon, men kanskje jeg har lært noe.

En god natts søvn hjelper vel på å riste av seg følelsen som sitter igjen enda. Så kan jeg kanskje bruke det til noe konstruktiv.
Ta MDMA sammen ;-)
Jeg vet akkurat hvordan du har det. Har tatt forskjellige ting/opplevelser med forskjellige venner, påvirket under forskjellige substanser.
Noen har jeg fått bedre "kontakt" med, mens andre har bare freaket meg ut.
Noen har jeg prøvd å bli "normal" med igjen, senere. Det har funket med litt avstand med noen, mens det andre ganger bare er så ekkelt at jeg ikke har lyst til å ta opp noen som helst form for kontakt igjen. Jeg tror man lettere "ser" mennesker i en trippet tilstand, og om de er et menneske som passer inn i ditt liv, eller om man er på samme "sted" osv. Noen ganger funker det bare ikke, man er ikke rett for hverandre, akkurat nå, kanskje senere, kanskje aldri, men man skal i hvertfall ikke prøve å tvinge fram noe. Funker det ikke så funker det ikke.
Jeg tror likevel at det er viktig at en selv vet hva en går inn for, at en kjenner seg såpass at en vet hvorfor noe skurrer. Kanskje det ikke er så mye å dvele over, men en bør ta seg tid til å kjenne på sine egne følelser.
Sist endret av kn^tte; 23. desember 2012 kl. 00:02.
Sitat av kn^tte Vis innlegg
Jeg vet akkurat hvordan du har det. Har tatt forskjellige ting/opplevelser med forskjellige venner, påvirket under forskjellige substanser.
Noen har jeg fått bedre "kontakt" med, mens andre har bare freaket meg ut.
Noen har jeg prøvd å bli "normal" med igjen, senere. Det har funket med litt avstand med noen, mens det andre ganger bare er så ekkelt at jeg ikke har lyst til å ta opp noen som helst form for kontakt igjen. Jeg tror man lettere "ser" mennesker i en trippet tilstand, og om de er et menneske som passer inn i ditt liv, eller om man er på samme "sted" osv. Noen ganger funker det bare ikke, man er ikke rett for hverandre, akkurat nå, kanskje senere, kanskje aldri, men man skal i hvertfall ikke prøve å tvinge fram noe. Funker det ikke så funker det ikke.
Jeg tror likevel at det er viktig at en selv vet hva en går inn for, at en kjenner seg såpass at en vet hvorfor noe skurrer. Kanskje det ikke er så mye å dvele over, men en bør ta seg tid til å kjenne på sine egne følelser.
Vis hele sitatet...
ja, det var akkurat som alt "støy" ble skrellet bort og jeg satt kun igjen med det som var virkelig. Basically hvor falskt vennskapet føles...Jeg visste nok dette fra før. Det var bare skremmende å få servert det så rått.

Jeg tar det med meg som ny lærdom, men jeg skal bruke litt av julen til å tenke over ting. Kanskje det faktisk kommer noe positivt ut av det likevel og jeg får ryddet opp litt i livet mitt.