Har’u merka at folk i sosiale sammenhenger bare dømmer deg etter trynefaktor med null evne for å se forbi det de ser? Helt fra vuggesenga til presens har’e vært slik for meg ihvertfall. Når’u blir uskyldig hengt for å ha gjort noe du ikke har gjort, er begrunnelsen så begrensa som "ja, bare se på ham", det skal liksom være gyldig nok grunn til å brenne deg på staken?.. Er det bare slik allmennheten skal være? Jeg mister så jævlig mange hjerneceller av å sosialisere med hvermannsen på gaten at det ikke er morsomt engang. Minner meg om dette klippet fra idiocracy.

Helt enig. Folk burde som et minimum vente til du åpner kjeften og fjerner all tvil.