Hey folkens!

Må innrømme at det er en god stund siden jeg har vært innom freak (beklager inaktiviteten!), men jeg er langt i fra noen mindre freak av den grunn


Da det er en skam at vi ikke har (eller har i så utrolig lite omfang) cannabis ruderalis i norges skoger / enger / veikanter har jeg et ønske om at Cannabis Ruderalis skal vokse villt "overalt" i Norge!
Av flere gode grunner, bl.a for å gi fingern til overmakten (hihihi), men mest av alt for å ha muligheten til å gjøre noen extracts i skogkanten

Jeg er sikker på at det er flere som har vært inne på denne tanken eller allerede jobber aktivt med dette. ( ? ) - Jeg ønsker å komme i kontakt med dere!

Jeg har kikket litt rundt på nettet og har funnet flere mer eller mindre nøyaktige lokasjoner rundt om i Europa og Russland hvor forskjellige utgaver Ruderalis vokser. Jeg tenker at de som vokser så langt nord i Russland som mulig vil være de mest aktuelle å gro i Norge pga klimaet.

Jeg er klar for å reise på ekspedisjon til Russland å hente frø personlig så fort jeg får en åpning til det, men jeg ser ikke bort i fra at noen allerede sitter på egnede Ruderalis frø i Norge ? Jeg er hvertfall interessert i kontakt med deg/dere for en hyggelig samtale ang utvilkling av prosjektet


Hva tenker dere? Noen som har noen erfaringer med dette fra før av?


Mvh
TA

Utegroinga jeg kjenner til har aldri gitt frukter og dermed ingen brukbare frø... tror ikke det har vært Ruderalis da....

Men vist du finner det og det blomstrer; si ifra om hvor du har sådd dem! jeg kommer til å høste inn frøa og spre dem videre langs norges veier!! (Jeg reiser mye og tar gjerne med meg en haug med frø for å så dem!)

Så du mener det er sannsynlig at Cannabis ruderalis kommer ti å overleve en norsk vinter?
http://www.gbif.org/species/5602698

Ellers så er det forbudt å plante eller sette ut arter fra andre land slik! Det er faktisk grov miljøkriminalitet, og kan bli straffet meget hardt. Jeg vet om et tilfelle der noen fikk 2 millioner i bot, for å sprøyte ihjel en lokalitet med én truet art (dragehode Dracocephalum ruyschiana). Setter du ut en ikke godkjent ut i naturen slik, kan du få en lignende straff!..

Det et hovedsakelig 2 grunner for at dette er så strengt.

1. Planten(e) du fører inn, kan ha med seg plantesykdommer som kan berøre ville norske arter og dyrkede planter meget hardt. Altså, hvis du rammer en næring med dette, blir du blir erstatningspliktig for hele eller deler av tapet til en næring. Ergo gjeldsslave for resten av ditt liv...
2. Enkelte arter som er blitt innført, har spredd seg med en ekstrem hastighet rundt. Tror ikke det gjelder Cannabis ruderalis, men vi har noen innførte som har spredd seg noe helt jævlig! Der noen har vært og er til stor skade for norsk natur (her kan en nevne lupiner Lupinus sp., kanadagullris Solidago canadiensis og mange andre. Men jeg konsentrere meg om kjempespringfrø Impatiens glandulifera som alle har rømt fra hager eller hagesentre. Den kommer opprinnelig fra himalaya, men er nå mye mer vanlig i Europa også i Norge, som staten nå bruker millionbeløp årlig på å prøve å bli kvitt!) . Mens andre nesten har virket positivt i norsk natur (her tenker jeg på tunbalderbrå Lepidotheca suaveolens, som ble første gang plantet på Tøyen i 1850, og er nå så og si vanlig i hele landet).

Så med en slik oppførsel, så er min påstand at du er en idiotisk trussel for norsk natur!

Ville vel vært best for noen med Microlight å spre de frøene?

Om dere trenger støtte bør dere annonsere det på FB eller lignende, sikkert mange som vil støtte en slik sak!

Jeg synes tanken bak at cannabis skal vokse fritt rundt om kring er jo fin, men slik jeg ser det vil det ikke være et problem for politiet å røske vekk alle plantene relativt tidlig, før det rekker å spre seg selv. Dette vil da skape mye negativ mediarespons og vil hemme legaliseringsprosessen mye.

Men på den andre siden; Skulle du mirakuløst få til å plante så store kvanta cannabis, at det ville vært nyttesløst for politiet å fjerne det, så hadde jo folk gribba områdene med en gang? Når det blir kjent hvor det gror, vil jo folk løpe dit for å høste så mye de kan - og da er det aldri igjen noen toppskudd.

Problemet er jo bare at Cannabis Ruderalis ikke inneholder noen betydelige mengder med virkestoffer.

Dersom du tenker på dette i perspektiv av autoflowerstrains, så er dette cannabis sativa/indica krysset med cannabis ruderalis.

Forklar meg hvorfor det på død og liv er så forbanna viktig for deg å spre en plante som ikke hører hjemme i faunaen vår "Overalt i Norge"..

Jeg forstår at du sikkert er av typen som syns det vakreste i livet er å sitte å smatte på en flaskebong med noe thc holdig i, men HVORFOR er det så inst i helvetes forbanna viktig å spre dette på en natur som ikke allerede inneholder denne planten, og ikke minst, hvorfor i faen må det være grønne 7bladete planter overalt?

Voks opp for faen.

Antagelsen om at "TS synes det vakreste i livet er å smatte på en flaskebong med noe thc holdig i" er helt unødvendig, men alt annet er et angrep mot agendaen personen bedriver.
Og i tillegg består angrepet av gode spørsmål som TS burde finne svar på før han iverksetter noe som dette.

Som amdb poengterer så kan innføreselen ha store konsekvenser som ingen kan forutse og det er ganske kjedelig å ødelegge den norske fauna basert på en 7 bladet besettelse.

This.

Er det rart legaliseringsdebatten er lett å avfeie når den gjennomsnittlige "stoner" oppfører seg som en kid på 15 år som er opptatt av å kjempe mot "systemet"?

Skjønner dere ikke at samme "system" og "overmakt" som dere "kjemper" mot er det samme som gjør at du får fri utdannelse, stønader ut av anus og behandling hvis du blir alvorlig syk som ikke koster deg en krone?

Zzz.

Hahaha herregud, dere er redde for faunaen p.g.a EN plante? Tenk på all faunaen, å dyreliv som har blitt totalt utslettet på grunn av våre byer…. Ingen flere storbyer fra nå av!!! La han få holde på

Nevn en?

Det er åpenbart at utbygging, urbanisering og mennesklig påvirkning har gjort store inngrep i naturen gjennom tidene, og nettopp derfor har man i dag et strengt lovverk rundt dette.

Lyst til å bygge en ny by? Da må du undersøke hvilken påvirkning dette kan ha på lokale økosystemer. Et lettvint eksempel er byggingen av ny bru på E6 ved Åkersvika på Hamar. Plassering, byggemetode og hastighet måtte alle ta hensyn til truede arter i området, nettopp for å bevare det lokale dyrelivet.

Et annet enkelt eksempel er kaniner i Australia. Disse ble innført for at èn nybygger ville jakte på kaniner slik han gjorde hjemme i England. Få år etter var kaninene i ferd med å ta knekken på flere andre dyrearter, de skapte problemer med erosjon og spiste maten til husdyra.

Så, du følger ikke så forferdelig nøye med gjør du? la meg sitere for deg noe du strengt tatt burde ha klart å lese selv, du vet, for å gjøre det litt lettere for deg:

Det er ikke snakk om en enkelt plante her (selv om det i mine øyne har null å si, planten hører ikke hjemme her, hvorfor skal den tvangsutsettes hit?), men om ett individ som sier han er villig til å reise til russland å hente frøa hit for egen økonomi.. Du ser forskjellen?

Jeg syntes det er et spennende prosjekt, men må si meg enig med dem som ikke ønsker slikt i Norge.
Planten hører ikke hjemme her og du vet tydeligvis ikke hva du driver med når du avfeier all form for kritikk slik du gjør.

Gro det gjerne i drivhus, men ikke prøv å lek "gud" ved å innføre en plante som ikke hører hjemme her.
Det er ikke slik du får legalisert stoffet. Mange som er imot legalisering tror at marihuana er et livsfarlig dop som gjør deg til en narkoman. Vi vet at det ikke stemmer, men vi er i mindretall. Hvordan tror du de folka reagerer hvis det plutselig starter å poppe opp sånne planter over alt?

Tror du at de kommer til å tenke at "jaja, det er kanskje ikke så farlig siden det vokser i landet vårt"?

Mye tullprat på denne tråden....

TS; Viking museet i Sogn og Fjordane hadde (før purken kutta dem ned) noen eksemplarer på Cannabis planter som vikingene dyrket på for tekstil og "annet" . så cannabis var vanlig i Norge før. link her har ikke lest dene , Litt dumt ignorante alltid "glømmer" å sjekke faktaene før de uttrykker sine ideer.
Sitat fra den første linken
" Det dreier seg om prøver av pollen, eller blomsterstøv, fra myr.
- Prøvene hadde gått i glemmeboka,..."

Prøv å finn ut om du ser hvilket strain det er, så er det jo lurt å krysse den med en skikkelig potent strain fra Nepal, Amsterdam eller California.

I tillegg kan du undersøke Himalayas weed, de bruker strains som er vant ganske tøffe forhold og dem er ganske potente!

jeg er helt sikker at med litt arbeid så får man en god strain som kan vokse fritt her til lands!

det de andre sier om farene er ikke helt på trynet, vi mennesker har gjort mye dumt med naturen, men også mye chill da.... De fleste planter vi dyrker rundt omkring er jo importert fra et eller annet sted. Hva? trodde alle sammen at poteten grodde i Norge før mennesket importerte det? kom igjen folkens, bruk hode....

Det å plante en plante som ikke hører hjemme i Norge er alvorlig. Det kan skade floraen (ikke faunaen) og hvis planten liker seg kan den spre seg og skape store problemer. Vegvesenet begynte å plante lupiner rundt omkring i veikantene i Norge, og dette er en plante som ikke hører hjemme her. Nå er det faen meg lupiner overalt, og de ødelegger for de flotte norske plantene vi allerede har.

Å innføre en ny art til Norge, og attpåtil prøve å spre den rundt i hele Norge er alvorlig miljøkriminalitet!

Ja, og mye som må inn med teskje i denne tråden.
Du klarer å skille på:

1. Å dyrke en ny plante art for høsting.
2. Å pare seg frem til en art og dyrke arten i så stor og bred skala at den vil vokse vilt i landet vårt.

Plantene kan utkonkurrere og utrydde flere andre arter i floraen vår, som igjen kan utrydde andre arter i den norske fauna. Så er balanse kaoset igangsatt.

http://www.miljostatus.no/Tema/Natur...remmede-arter/

Det vil jo oppstå en ny balanse etter hvert om cannabisen skulle spre seg?
Vi mennesker ødelegger jo øko systemet direkte på andre måter, Jeg tviler på at en ny ugressart kan gjøre så alt for masse skade.
Jeg liker ideen.

Du tviler på det, på hvilket grunnlag tviler du på det?

Når Cannabis ruderalis faktisk vokser i Latvia, Litauen, Estland og de vestlige delene av Russland som mer eller mindre er samme økologiske sone som Skandinavia og Finland så er det ikke mer enn en ren byråkratisk definisjon om C. Ruderalis kan kalles fremmed art.

Tatt i betraktning at hampfrø er funnet i bronse- og jernaldergraver over hele Skandinavia er det liten tvil om at C. ruderalis ikke er noen nykommer her på berget. Germanske folkeslag dyrket hamp og de drev intensiv handel seg imellom, vikingene var et germansk folkeslag på alle måter så hamp er å regne som en del av kulturarven.

Igjen; var det Ruderalis vikingene dyrket, eller var det en annen variant?

Det er også, som flere i tråden har vært inne på, forskjell på en plante som dyrkes i kontrollerte former og å forsøke å få fotfeste for en viltvoksende art.

Potet, korn og flere typer gress er eksempel på arter som ikke vokser vilt - de er avhengige av kultivering for å vokse. Siden Cannabisen vikingene dyrket ikke lenger finnes tyder mye på at også dette var en art som ikke vokste vilt, eller en art som ikke lenger finnes fordi klimaet har endret seg siden vikingtiden.
En gang vokste det også trær (tror faktisk det var eik) på Hardangervidda, det gjør det ikke lenger...

Hvorfor? Hva er det dere ønsker å oppnå med dette?

Siden mitt første spørsmål ble slettet så får jeg spørre igjen;

På hvilket grunnlag mener du at dette ikke er noe å tvile på? Sirkelrunking på høyt nivå her i tråden.

Til TS, kjempefin ide! Håper det ikke bare blir med tanken, ikke bli demotivert av alle bedreviterene her inne.

På følgende grunnlag, Mascleth har på ingen måte gitt oss noen som helst form for informasjon som tilsier at han faktisk har peiling på hva som vil og ikke vil gjøre skade på den norske floraen.. Det blir bare synsing og som du sier... Sirkelrunking om å få en plante som ikke har noe å gjøre i den norske naturen inn hit.

Noreg har veldig variert klima. Alt frå subarktisk til temperert. Latvia er mindre i utstrekning, både vertikalt og horisontalt, og har meir homogent klima.

Ein plante som ikkje er problematisk i eit land med kalde vintrer kan vere veldig problematisk på vestlandskysten, som knapt har kuldegrader om vinteren, og omvendt.

Jo vær så god, bare hyggelig!...
Men når jeg leser det nedenfor, så kan ikke jeg se at du har lest eller studert det noe nøye, bare at du prøver å argumentere mot. Med argumenter som er i dårlig samsvar med det vitenskapen sier...

Den lenken jeg ga deg, er nå innsamlede data fra veldig, veldig mange universiteter over hele verden. Altså det som er samlet inn i de offisielle herbariene i universitetene. Altså nesten alle planter som er samlet og presset, ville og forvillede. Og den lenken jeg la ut viser 2 steder det ene ser ut som er i (Øst)Tyskland og det andre i Tsjekkia eller Østerrike. Det er sikkert fler, men du snakker nesten som om dette er en planta som vokser vilt i mye av Russland. Noe som sannsynlig vis ikke stemmer. Eller så må vi nesten anta dem ikke har botaniske samlinger der, noe jeg finner mildt sagt merkelig. Og jeg vil gjerne at du kommer med en god seriøs kilde, på at Cannabis ruderalis (merk at alle vitenskapelige navn skal stå i kursiv, og bare det første skal ha stor forbokstav. Da det første stort sett er et substantiv og det andre er stort sett et adjektiv og liten forbokstav) vokser så utbredt i bl.a. Russland, som du nærmest påstår... Jeg tror da at dem for det meste er dyrket.

For når jeg leser om slekten Cannabis på Wikipedia så kommer det frem, at den tidligste skriftlige bruken vi har av Cannanbis er skytianere, som kom nermest ifra dagens Ukraina, ruset seg på frøene i bastu/dampbad, ifølge Herodot. Jeg har også tidligere fått med meg, at alpene i dette området er mest sannsynligvis der artene i Cannabis kommer fra, også C. ruderalis. Nordgrensen på dagens Ukraina er på nesten 52 grader nord. Altså omtrent like langt nord som Tyskland. Men som du ser, er det bare gjort ett funn i Tsykland, så den planta kan rett og slett ikke trives i vest. Ellers skulle den ha vært i Vest-Europa, noe den så og si ikke er. Jeg tror vi kan dra parallellen med arten revebjelle". Dette er en plante som er veldig vanlig langs kysten. Men i praksis så finnes den ikke i det indre Øst-Landet (kun som rømlinger eller utkast fra hager, som har en tendens til å dø ut fort).



Du skriver også "men jeg har trua og vilja", men jeg tipper at du her (botanikk, biologi, kjemi og kanskje hagebruk/gartneri) totalt mangler viten...




Det er endelig nok av eksempler på, at du behøver ikke å dra med deg levende planter, for å få med deg en sykdom. For du bør vite, at formerings- eller overvintringsorganer (frø og rotknoller osv.) er de mest næringsrike delen av en plante. For det er joe der opplagsnæringen til å starte neste genrasjon lagres. Og en -dyr, -virus, -sopp eller parasittbakterie tenker ikke som så: Denne skal menneskeneeller plantene ha, så vi får ikke ta denne... Disse organismene tenker mest på sin reproduksjon og sitt «velbehag". Og selvsagt tar dem frø og lignende også! Men dem går da ofte i dvale, når frøene er lagringstørre, så en ser dem ikke da. Men når planta begynner å spire, lever denne parasitten inne i planta, og kommer med en formeringsløsning når tiden er moden for dette. Altså mange plantesykdommer så kan en nesten ikke se, at planta er infisert med en parasitt, før et vist punkt. Og dette punktet er da som regel, når denne parasitten skal spre seg videre. Her kan en nevne en rekke forskjellige parasitter, men jeg vil nevne historien om én soppart, én planteart og deres historie med mennesket, som viser hvilke følger dette i verste fall kan få!..

Til å begynne med, så kan vi nevne at maten i middelalderen stort sett besto i bakst, velling og grøt som kost under vinter og vår for folk flest. Selvsagt hadde de rike tilgang på bedre varer, men de som jobbet på gårdene måtte ofte leve på dette. Og når bærene kom om sommeren, spiste folk disse som gale, for å satgnere de verste symptomene på mangelsykdom, som var meget vanlig på denne tiden, sammen med sult og elendighet. For kornvarer inneholder bl.a. ikke C-vitamin, og skjørbuk (C-vit. mangel) var en vanlig, men en fryktet ting. Men på slutten av 1700-tallet kom poteten, og kostholdet i Norge endret seg sakte over til denne. Dette gjorde at helsen i Norge bedret seg noe voldsomt! For poteten er rimelig rik på C-vitamin! Og ikke bare det, mens korn (og denne kilden) gir idag 300-600 kg/daa (alt etter kornslag, klima og jordtype og1 daa = 1 dekar/mål = 1000 m²), mens poteter har en avling på 1000-2500 kg/daa alt etter klima og jordtype. Riktig nok er mye av vekten i poteter vann, men alikevel så gir det et godt bilde på næringstilgang pr. Arealennhet.
Mens på slutten av 1700-tallet så var det ikke noe som het kunstgjødsel, som ble funnet opp av Eyde og Birkeland i begynnelsen av 1900-tallet. Sammen med avlen på plantesorter som ga god avling var heller ikke så mye å skryte av. Så en kan trygt si at avlingen var godt under 25-50% for korn på denne tiden. Og kanskje potetene var nede i 50-75% av det avlingene er nå. Så på de dårligste stedene var nok byggavlingene nede i 50 kg/daa. Noe som tilsier veldig mye slit for hver matbit!
Og likere var det ikke i Irland! Men som sagt på slutten av 1700-tallet kom poteten dit også. Og livet ble med poteten veldig mye bedre. Noe en kan se på denne kurven over befolkningsveksten i Irland!
Og der levde dem herrens glade dager, og som du ser, så nærmest eksploderte befolkningen. Og en kan si, at det som holt befolkningen nede var magert og et dårlig kosthold. Så dem kastet kornet nesten på dynga, og konsentrerte seg nesten 100% om poteten. For det var jo den som var sikker mat!
Men litt før 1845 var det en som innførte settepoteter, som var infisert med blitt et kjempeproblem i USA og Canada. Dette er ei plante i tusenbladslekta Myriophyllum, og den er ikke noe problem her.

Og flytting av arter, er i dag sett på som en av de viktigste hovedtruslene for jordens økosystemer!

Og du vil føre inn en fremmed art, på grunn av et umodent fjortisønske om å ha en dårlig plante å ruse deg på! For Cannabis ruderalis er, som nevnt tidligere, elendig å ruse seg på. Så uansett kan du umulig ha noe særlig kunnskap i skolten på området, når du har foreslått det du har gjort!



Du kan ikke bare si, at den og den planta er så og så høy, og den skygger ut planter som er mindre enn dette. Du må også ta med habitatet (miljøet der planten(e) vokser altså abiotikse og biotiske faktorer isammen) der denne planta vokser, og hva som er høyden på mange planter i disse habitatene, og hva dem tåler av skygge og andre påvirkninger. For enkelte planter tåler nesten ingen inngripen skjønner du. Her kan bl.a. bittergrønn Chimaphila umbellata nevnes. Denne er nå sterkt truet i Norge (status EN på rødlista), fordi den tåler ikke en del av forandringene det moderne samfunnet gir!.. Denne artens antall lokaliteter har falt så drastisk i de siste tiårene, at den er også fredet. Og bare for å få inn et bilde på hvor ømtålelige enkelte arter kan være for forandringer, så kan dere lese en liten historie på «Spør en biolog!". Og han med nic'et janw er en meget, meget dyktig biolog, og er antageligvis Norges beste nålevende botaniker...

Hvordan kan du påstå dette, når det er flere planter i norsk natur som knapt er høyere enn 1 cm?!? Og les det jeg skrev over, når det gjelder oppførsel hos innførte planter! Du vet absolutt ingen ting, hvordan den planta vil oppføre seg her!..

Les ovenfor!

Nei, jeg tror ikke du vil utrydde rødlistede arter. Men vi har nå en god del eksempler på, at den dumskap du her viser, har helt eller delvis utryddet arter, både i moderne tid og tidligere tid!

Du har ikke lov å spre ett jævla frø fra en fremmed art noe sted i Norge, og det er det en solid grunn for! Så enkelt er det!


Nei, det er få som driver med tiltak, som har som hensikt å true naturen. Men det er nå fler og fler arter som blir truet uansett! Og der din innstilling er ett av problemene! Altså du tror du vet alt, men dem som har lært litt, ser du ikke kan noe særlig innen økologi (og kanskje biologi)! Som det doseren nevner: Du snakker om å gjeninnsette Cannabis ruderalis, men den har ALDRI vært i Norge! Den er ikke engang ført opp som en art på norske lister!.. Det er bare 1 art innen denne slekta som er det, nemlig Cannabis sativa!



Les posten min over! Og er det «dere er redde for faunaen p.g.a EN plante" bare denne tror du? Har du hørt om hagesentre (plantene der kommer ofte fra utlandet), blindpassasjerer i bagasje o.s.v?

Hvor mange biologitimer (eller kanskje minutter) har du vært våken eller ikke skulket?..




Hvor stor sjansen er, vet jeg ikke. Men går det gal, kan det gå skikkelig galt!.. Og skal vi satse på å ha flaks, hver gang vi innfører en art?


Har du sjekket faktaene? TS babler om C. ruderalis, mens du tenker på C. Sativa. Behøver jeg å si mer, det er 2 helt forskjellige arter... Altså like stor forskjell som på en leopard og tiger...


Det er ikke sikkert at det vil balansere seg, uten å utkonkurrere én eller flere arter, nei! Jo, den kan gjøre masse skade! Men uansett så er det nå såpass jævlig strengt med å sette ut en ny art, nettopp på grunn av mulige konsekvenser det kan få!..

Har du bunnsolide kilder på akkurat det? Når Artsdatabanken ikke har C. ruderalis i sin database, så betyr det at den er aldri funnet før! Med andre ord en ny art! Og det er STOR forskjell på Balkan og her på «bjerget"!

Igjen C. ruderalis og C. sativa er like forskjellige som leopard og tiger. Få faktaene på plass, FØR du begynner å diskutere!

Så du prøver å argumentere for, at furua i Norge har kommet med mennesket? Det meste tyder på, at furua var her en god stund FØR mennesket!...



Flink til å argumentere du! Å kalle all motargumentasjon for «sirkelrunking"!..

Det virker som du har nedlagt mye tankearbeid i dette her, jeg er veldig lei meg for å ødelegge for deg altså!..

Hvorfor plantet de lupiner rund veikantene?

Veivesnet og Jernbaneverket plantet lupiner, for å binde jorden som var i diverse skråninger på sidene av veiene eller jernbanesporene. Og dem tenkte at denne planta fikserer nitrogen, noe dem mente måtte være kjempebra, for da vokser alt så mye bedre...

Men det har i ettertiden vist seg, at mange av artene, som vokste der før, blir borte av utskygging og/eller dem tåler eller blir utkonkurrert i den nitrogenrike jorden. Dette er skjedd sammen med, at gamle slåtteneger har fått stå å gro igjen, eller at man har gjødslet dem opp, for å ake avlingen. Noe som har fått en del av disse artene, som tidligere var vanlig på disse habitatene, til å stupe i antall.

http://en.wikipedia.org/wiki/Cannabis_ruderalis

Jeg tviler ikke på at du er overbevist om at C. sativa og C. ruderalis er to forskjellige arter. Du drar inn to beslekta pattedyr som eksempel men, det er strengt tatt ikke en direkte overførbar sammenlikning siden planteslekter og pattedyr har forskjellige genetiske mekanismer. Den genetiske variasjonen innenfor en planteart kan være større enn mellom to kattedyr i panterslekten. Planter behøver generellt sett ikke være like nært beslekta for å produsere frukbart avkom som dyr må. For å ta en parallell til kattedyra dine, så kan alle varianter av cannabis få fruktbart avkom mens for pantere vil hanner alltid være sterile.

Ut fra de siste genetiske analysene for cannabis så er det fortsatt kontoversiellt om det er snakk om en art med tre hovedgrener av underarter eller om det dreier seg om to eller flere nært beslektede arter.

http://www.amjbot.org/content/91/6/966.abstract
http://link.springer.com/article/10....722-003-4452-y
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1462421/
http://books.google.no/books/about/A...AJ&redir_esc=y

Her er et lite udrag fra fin artikkel hos theleafonline.com:

"
McPartland was the first researcher to look at the genetic markers on the three subspecies of cannabis using the plant’s genome to conclusively identify where it originated. He also proved conclusively that they are all the same species, just different subspecies. As it turns out, C. sativa should have been identified as C. indica, because it originated in India (hence indica). C. indica should have been identified as C. afghanica, because it actually originated in Afghanistan. Finally, it seems that C. ruderalis is actually what people mean when they refer to C. sativa.
..."

http://theleafonline.com/c/science/2...lis-get-wrong/
http://www.beyondthc.com/mcpartlands...-nomenclature/

Når det gjelder C. ruderalis så er problemet for artsdatabanken er at det eneste internasjonale botaniske miljøer kan være enige om, er at C. ruderalis er en underart av C. sativa/ tradisjonell hamp. Siden hamp antagelig heller ikke er oppført som viltvoksende art kan du ikke forvente å finne C. ruderalis heller.

Hvis man ser på et kart for botaniske klimasoner:

http://www.backyardgardener.com/zone/europe1zone.html

Så er det ikke så veldig vanskelig å se at sør og østlandet ligger bikker mellom sone 6 og 7 , mens Balkan ligger i sone 6. At du kaller det en stor forskjell for stå for din egen regning.


Etter den logikken blir det blir like mye synsing og sirkelrunking å kverulere over hvorvidt C. ruderalis kommer til å dytte løvetann av tronen som mest vanlige ugress.

For å si det sånn, det går ann å kverrulere om hver eneste satans plante i Norge hører til her eller ikke hvis man tar i betraktning at den siste isen trakk seg tilbake for omtrent 11 700 år siden. Noe som er et øyeblikk i evolusjonært tidsperspektiv.

Her er du inne på noe viktig, ja hypotetisk sett så kan C. ruderalis spre seg som ild i tørt gress. Ut fra det vi vet om planta så langt virker det ikke så veldig sannsynlig, det skulle i tillegg være litt merkelig at den ikke har fått nok sjanser allerede, tatt i betraktning at den vokser i nabolaget sånn økologisk sett. (tenk flora og fauna ikke bare kulderekorder)

Når nære slektninger av C. ruderalis får nye sjanser hele tiden via fuglebrett så er det ikke helt usannsynlig at et felt med C. ruderalis vil være ganske pleietrengende for å overleve i noe stort omfang.

Det får være slutten for mitt bidrag i denne tråden, jeg tviler ikke på at det fins andre her som gjerne kverulerer til krampa tar dem om C. ruderalis og andre hypotetiske trussler for den norske faunaen Jeg har ikke ambisjoner om å sette ut planta eller støtte dem som vil det.

Origin and rangeMorsomt du skulle nevne denne! Denne så også jeg på, når jeg skrev det jeg skrev, men jeg så på denne som alt for lite solid eller useriøs! Har du lest den, sammen med de 3 informasjonsboksene? La meg sitere:
De to øverste:Og under kapitlet "Origin and range" dukker det jammen meg opp en liten sak:
Har du ikke lest artikkelen? Eller er dette din definisjon på "bunnsolide kilder"? Uansett for å si det pent, så mener jeg, at du har gjort en flause her!.. Når du kommer med denne artikkelen eller forespørsel om "bunnsolide kilder".



[quote=Legrys;3222614]Du drar inn to beslekta pattedyr som eksempel men, det er strengt tatt ikke en direkte overførbar sammenlikning siden planteslekter og pattedyr har forskjellige genetiske mekanismer. Den genetiske variasjonen innenfor en planteart kan være større enn mellom to kattedyr i panterslekten. Planter behøver generellt sett ikke være like nært beslekta for å produsere frukbart avkom som dyr må. For å ta en parallell til kattedyra dine, så kan alle varianter av cannabis få fruktbart avkom mens for pantere vil hanner alltid være sterile./QUOTE]Her har du igjen en total feilslutning. Det som bestemmer om hybriden mellom 2 arter er fruktbart eller ikke, er rett og slett kromosomforskjeller og kromosomtall. Bare for å ta kromosomtall: Så kan ikke en plante med forfedre med f.eks. 20 og 22 som diploide kromosomtall bli fruktbar. Da denne hybriden får et oddetall i kromosomtall. Altså dette vil gå galt ved meiosen. Mens hvis foreldrene har 20 og 24, vil denne hybriden få 22 som diploid kromosomtall. Altså muligheten for denne hybriden blir fertil er mye større! Og meiosen er den samme om det gjelder sopp, planter, dyr eller alle de andre rikene. Og det er sterile, fertil hybrider innen alle riker. Bare for å gi deg et eksempel på fertil hybrid fra dyreriket: Du har en spurveart med navnet roemrspurv Passer italiae. Og i 2012 publiserte professor Glenn-Peter Sætre at P. italiae, er en hybrid imellom gråspurv P. domesticus og middelhavsspurv P. hispaniolensis. Dette fant han ut igjennom gensekvensering. Det er også P. italae som dominerer flere plasser i Italia og at dem får avkom, og dette har skjedd så lenge, at en har skilt dem ut som en egen art.

Ja, som jeg skrev over, så er det fortsatt diskusjon på dette. Men det er ikke uvanlig idag, da familie-, slekts-, arts-, underarts, og varietetsgrenser blir flyttet på for mange grupper nå, som en følge av DNA sekvensering, og diskusjonen om disse. Slik som den gamle maskeblomstfamilien har blitt delt opp i 3 familier. Jeg har bl.a. hatt samtaler med Klaus Høiland om dette med slektenes-, artenes- og underartenes oppdeling og hva som er rett med angående dette. Riktig nok har vi ikke snakket om Cannabis, for jeg (og jeg tipper han også), gir mer eller mindre blaffen i den slekta. Men vi har bl.a. snakket om tomat, om den er i slekta Lycopersicon (der vanlig tomat blir Lycopersicon esculentum) eller den er i slekta Solanum (Solanum lycopersicon, men tomatartene er da i en egen underslekt). For nå foregår det en diskusjon om hvilken slekt er den rette. Og når jeg spurte Klaus om dette, sa han at begge er like riktig. Jeg mistenker, at det samme kan sies om artene i Cannabis slekta. Så begge måter er like riktige.



Etter det jeg kan se, så taler denne publikasjonen for 1 art av hamp.

Men den begynner også å bli gammel, denne er fra (juni 2004), mens resultatet av menneskets DNA sekvensering ble publisert i Nature i februar 2001. Altså bare 3-4 års forskjell.



Det ser også ut som om denne undergraver dine påstander... Men resten er bak en betalingsmur.
Mars 2005



Denne ser for meg ut som kun omhandle kjemien i plantene i denne slekta. I hele publikasjonen er ordet "ruderalis" nevnt 1 gang, og det er i lista over sitert litteratur...
Så jeg kan ikke akkurat finne noe som støtter dine påstander her heller.



Her klarte ikke jeg å åpne noe. Betalingsmur?

Ganske utrolig til kildekritikk du viser her! At du faktisk mener nettsider, som kjemper for legalisering av hamp, er navneauthorer på plantearter. Bare se på domenetittelen på den siste her "beyondTHC", tror jeg ler meg nesten skakk, på at du kan foreslå noe slikt som kilde på botaniske navn!.. Det er nesten som å bruke et hefte av Fantomet eller Tarzan!.. Da er faktisk Wikispecies en mye bedre kilde!

Hva er det du prøver å si her? At de fleste botaniske miljøene "holder med deg"? For å si det slik, at på Artsnavnebasen (undergrein av Artsdatabanken som har ansvaret for ALLE offisielle organismenavn), så står det kun Cannabis sativa, altså ingen underarter! Men hvis du søker på "Ranunculus acris" (tidligere engsoleie, men nå bakkesoleie.) denne har 2 underarter R. a. ssp. acris (engsoleie) og R. a. ssp. friesianus (parksoleie). Så dette beviser, at ingen underart av Cannabis sativa er funnet i Norge! Og bare så du vet det, jeg vet ikke om noe internasjonalt botanisk miljø. Selv om jeg er ganske tilknyttet til det norske. Jeg har vært medlem av Norsk Botanisk Forening siden 1999, og får Blyttia (et fagtidsskrift som også er et godkjent vitenskapelig publiseringsorgan under Universitetene i Norge (spesielt Oslo)) i posten 4 ganger i året. Men verdens botaniske miljøer består av mange botaniske museumer og institutter rundt om kring på denne jord. Disse konkurrerer om en del publikasjoner, og de samarbeider om andre. Ellers så har jeg hjulpet Johan Kielland-Lund med å kartlegge floraen i Stange siden slutten av juni 1999. Og jeg begynte å få botanikk som hobby allerede på begynnelsen-midten av 80-tallet. Altså jeg har antageligvis drevet med dette lengre, enn du har levd!.. For etter det jeg ser, er du født 28 desember 1986.
Og de siste 9 årene har jeg "bare" 1531 registreringer og har vært med på 741 andre registreringer. Så jeg mener jeg ikke er så veldig blærete hvis jeg påstår, at jeg såvidt begynner å ane hvordan de botaniske miljøene er... Ikke at det er så mye, det er en som har bikket over 120 000 nå.
...Og jeg vil påstå at det du sier, stemmer veldig dårlig!..



Alle arter og underarter som er funnet i Norge, havner innen noen få år på de listene hos Artsdatabanken. Jeg har vært med på å finne en del andre sjeldenheter også Physarum leucopus Glonium graphicum. Og jeg har funnet tre ny plantearte for Hedmark fylke også, nemlig kuletistel (hagerømling), kardeborre (forurensning i fuglefrø?) og askerstorknebb.

Er det bare minimumstemperaturen, som bestemmer planters, soppers og dyrs utbredelse mener du? Altså dette er den eneste faktoren? Hva med berggrunn, luftfuktighet, mengden nedbør, nedbørsmønster, jordtype, hvor mange vekstdøgn og antall døgngrader?




Løvetann er ikke på noe ugresstrone!.. Hvis du vil ha ille ugress, bør du sjekke ut Elytriga repens (kveke), Avena fatua (flôghavre) Cirsium arvense (åkertistel), Rumex longifolius (høymol), Jacobaea vulgaris (tidligere Senecio jacobaea eller landøyda på norsk) og Poa anua (tunrapp). Disse er (kanskje) skikkelig ille ugras! Du skulle bare ha vist, hvor mye kveke jeg personlig har lugget opp på en gård!.. Det er ikke få tonn! Kveka er vel antageligvis det verste ugresset, som kan vokse her i Norge! Og lager du de mest jævlige betingelsene for liv, så er det sannsynligvis kveka den eller den siste som dør, eller den første som kommer av plantene.



Og der de fleste har kommet hit naturlig, og ikke ved menneskets hjelp! Og det er ikke verre, enn at økosystemer kanskje kan tilpasse seg en ny art nå og da. Men problemet er, at menneskeheten har nå introdusert 100-vis av arter her de siste 200 år bare i Norge, og flere av disse har blitt et alvorlig problem! Det at introdusering av arter er et alvorlig problem, har vi et utall eksempler på her på jordkloden. Jeg gidder ikke å skrive så fælt mye mere om dette her. Men jeg anbefaler deg og evt. dere å se "State of the planet" med sir David Attenborough, som belyser denne problematikken på en fin måte, særlig episode 2! Og det er flere verdenskjente biologer der, som bl.a. sier noe om hvor stort problem dette med fremmede arter kan være.



Som jeg også diskuterte i min tidligere post, så skrev jeg også at det var mest sannsynlig, at den ikke vil trives noe særlig her, eller ikke vil være så invasiv. Men hovedproblemet anngående dette er at vi IKKE vet! Men det jeg påpeker i min tidligere post er smittefaren. Noe som du og mange andre her har helt oversett! Se på historien om poteten en gang til! Og det er en solid grunn til, at alle frø, som skal importeres, skal ha et sunnhetsbevis. Altså ikke være befengt med (plante)sykdommer. Hvordan skal dere forsikre dere om, at disse hampefrøene ikke har slike sykdommer på eller med seg?
Det stemmer vi ikke har noen i Cannabis (hampeslekta) voksende vilt i Norge. Så artsspesifikke eller slektsspesifikke sykdommer blir ikke et problem! Men vi har jo Humulus lupulus (humle) i den samme familien. Så denne blir rammet av familiespesifikke sykdommer. Hvis vi går på gruppen "orden", så har vi ordenen Rosales (roseordenen), som hamp er i. I denne ordenen har vi Cannabaceae (hampefamilien nå opplagt), Elaeagnaceae (sølvbuskfamilien), Moraceae (morbærfamilien), Rhamnaceae (trollheggfamilien), Rosaceae (rosefamilien), Ulmaceae (almefamilien) og Urticaceae (neslefamilien). Og innen rosefamilien har vi mange arter som for oss er nyttevekster, bl.a. bringebær, bjørnebær, molte, kirsebær, moreller, roser, jordbær, epler og pærer. Og det er også en drøss ville- og prydvekster her. Så hvis det da kommer en sykdom, som kan ta alle dem i denne ordenen, sliter vi! Og det at disse plantene klarer seg fint der hampen vokser, beviser ingen ting! For plantene der, kan ha evolusjonert sammen med sykdommene her, så dem har motstand. Noe plantene her ikke vil ha! Jeg sier ikke muligheten er stor, men den er der! Og er dette noe å gamble med??

En kan nevne eksemplet med signalkreps og edelkreps som et eksempel på en slik sykdomshistorie. Der en for en tid tilbake innførte signalkreps i stor skala fra det amerikanske kontinent til Nord-Europa. Norge har vært veldig restriktive, mens Sverige har innført i stor skala. Det en ikke viste når disse ble ført inn, var at det er en spesiell soppsykdom i skallet på signalkrepsen som heter Aphanomyces astaci (krepsepest). Denne har nesten utryddet edelkreps fra Sverige, og den har også ødelagt det meste av edelkrepsen i Norge også, da det er noen som har gjort den idiotiske "genistreken" å sette ut signalkreps i norske farvann. Så edelkrepsen har i dag status EN (sterkt truet) på den norske og internasjonale rødlista. Det kan nevnes, at mattilsynet og en rekke andre instutisjoner har gjort en kjempeinnsats på å utrydde signalkrepsen fra norsk jord. Men det er fortsatt noen idioter som setter den ut, eller har den i en egen dam, der vannet renner ut i vassdrag. Med det resultat at Glomma fortsatt inneholder smitte. Dette vet vi, da vi har satt ut bur med noen edelkreps i Glomma, disse dør av krepsepest innen en relativt kort tid.

Og det er akkurat slike ting, en kan oppnå med å sette ut nye arter eller flytte på eksisterende arter langveis fra. Og dette er nå STRENGT FORBUDT p.g.a. nevnt over her!



Det har jeg heller ikke nektet på! Men vi kan heller ikke motbevise det motsatte, at den vil bre seg som f.eks. kjempespringfrø!.. Og når vi ikke vet, så gjør vi det ikke! Eller hvor mange feil skal menneskeheten gjøre, før menneskeheten begynner å lære?!?

Har du noe bevis å legge frem om C. ruderalis er kun en "hypotetisk trussel for den norske faunaen"? Jeg mener, at når en ikke vet så behandler man den som en potensiell trussel. Og jeg vil argumentere for, at det er en mye bedre løsning enn det vi tidligere har erfart med å innføre bl.a. kjempespringfrø, mongolspringfrø, kjempebjørnekjeks, tromsøpalme, rynkerose, hagelupin, kanadagullris, blankmispel, ullborre, filtarve, bulkemispel, blåhegg, platanlønn, alaskakornell, blåleddved, rødhyll og ugressløvetann! Som en ikke så på som trussel på forhånd, og blir og ble plantet i hager og andre steder i Norge...

Hvorfor begynner du da så og si og argumenterer for at TS skal gjøre det?

Der må jeg nok gi meg på at det trengs bedre kilder, på den annen side ser det ikke ut til å være så mange kilder som bekrefter at den er en egen art heller. Wikispecies henviser til den russiske botanikeren Dmitrij Erastovich Janischewsky.

Haha, ja det synes du nok og det tar jeg med knusende ro. Såpass kjenner vi din måte å diskutere på

Jeg er mer motivert av å drøfte å diskutere enn å forsvare eget ego desverre, siden du har tatt deg så mye tid med å svare på synspunktene mine synes jeg det nesten ble litt uhøfflig av meg å ikke prøve å svare deg tilbake. Om du skulle servere en avhandling som svar på dette så må jeg bare beklage at jeg ikke får tid til å svare deg, lykke til med videre botaniske arbeider.

Hvis du hadde tenkt deg litt om hadde du kanskje sett det absurde i det du skriver.

For at to forskjellige arter skal få fruktbart avkom må de rett og slett ha kompatible genom, noe som vil si at de må ha et relativt nært slekstskap. I de aller fleste tilfeller trenger de også å ha likt antall kromosomer, men siden kromosomantall tross alt handler om hvordan det genetiske arkivet er strukturert, vil det viktigste være at avkomet har alt arvestoffet det trenger for nødvendige livsfunksjoner og at det er i stand til å overføre denne informasjonen til neste generasjon.

For at ulikt kromosomantall skal kunne oppstå og føres videre må individet kunne være fruktbar med artsfrender. For at et hybrid skal være fruktbart må det både ha den genetiske informansjonen for å bygge et fungerende organ for forplantning og at denne informasjonen lar seg utrykke hos neste generasjon.
Statistisk sett har hybrider veldig dårlige odds.

Du tok tydligvis ikke poenget, jeg førte opp to kilder som har ulike funn i rettning av hvorvidt cannabis kan klassifiseres som en art med flere underarter eller om det er snakk om flere arter. Hvor den siste foreslår å dele dem opp i fler enn to, dette er for å understreke at eventuell artsforskjeller ikke akkurat er enorme.


Det er fordi kjemien i plantene sier veldig mye om likheten i enzymer som brukes til å produsere metabolitter til forsvar, som igjen sier en god del om slektskap. Det som pekes på i studien her er at C. ruderalis produserer de samme stoffene til forsvar dog i mindre mendger og ulikt forhold.


Haha, jeg la inn en liten test for å se hvor forutinntatt du var. Du svelget åtet med søkke og snøre og kastet deg på sjansen til å komme med en simpel stråmannsargumentasjon hvor du påstar at jeg lister opp to nyhetssider for cannabis som referanser for botaniske navn.

Du overser helt at artikkelen handler om en studie som ikke er publisert enda. En studie som legger frem et nytt forslag til klassifisering av cannabis-varianter, en klassifisering som bruker analyser av genom som fundament. John M. McPartland er en forsker, som blant annet arbeider med den genetiske og kjemiske siden av planta og bruker dette som utgangspunkt for å bedre forstå blant annet om det er snakk om en eller flere arter fra et biokjemisk perspektiv.

Du ler deg skakk over "beyondTHC", det overrasker meg ikke at du ikke akkurat tar noen nøytral vurdering av hva som menes med det navnet. Mon tro om de tar for seg litt mer enn rekreasjonell bruk, kan være at de er mer interessert i medisinsk bruk og en rettferdig straffepolitikk?

Greit jeg kunne ha formulert det bedre, du fremstiller det som at jeg har påstått at Cannabis står i artsdatabanken, det har jeg ikke, dette er enda mer ståmannsargumentasjon fra din side. Jeg har kun påpekt at hamp har vært dyrket her i landet ut fra arkeologiske funn.

Det jeg sikter til med botaniske miljøer er at gensekvenseringer ikke entydig bekrefter at C. ruderalis er en egen art, men heller mer i rettning av å være en tidligere foredlet kulturplante som har gått tilbake til sitt ville opphav.

Det er ganske lett å se at du verker etter en unnskylding for å liste opp egne meritter, hvis du prøver å være litt mindre forutinntatt så skjønner du at det er ingen her som tviler på at du er en kunnsskapsrik person.

Det er få her som har hjerte til å ta fra deg gleden av å være blærete, det er en del av din sjarm.

Her snur du det på hodet,
nei jeg mener ikke at klima er ensbetydende med planters utbredelse. Planta vi snakker om her, er generellt ganske allsidig (derav kallenavnet weed) men, foretrekker litt varmere klima enn her på berget.



Jeg skjønner at du elsker å belære om generelle selvfølgeligheter, men det er forskjell på å importere frø fra for eksempel et tysk gartneri som har papirer på at de kontrollert for sykdom, (slik eu-reglene er i dag) og det å importere en plante potta i upasteurisert jord fra for eksempel India.
Hvis du importere cannabisfrø fra en sertifisert frøprodusent innenfor EU så er ikke det akkurat den største risikoen man kan ta.

Jeg tror nok du må gi opp menneskeheten desverre, det importeres både frø og ikke minst jord hit til landet regelmessig. Ja hverken regelverk eller håndheving er noe særlig mer enn halvhjertet. Sånn sett er nok Cannabis ikke akkurat den største trusselen her i landet.

Noen gang lurt på hvem som først importerte iberiasneglene som nå ramponerer hager over hele landet? Kan det ha noe med gartnerier å gjøre?

"Føre var prinsippe" mister liksom litt av hensikten når det importeres og spres cannabisfrø via for eksempel fuglebrett hele tiden. De samme frøene er ikke kontrollert for hvilken underart de tilhører, og det egentlige opphavslandet til frøene er fra lar seg lett forfalske. Jeg sier ikke at det ikke trengs rutiner for økologisk vern, men det er viktigere å rette fokuset mot mer pressende trussler som for eksempel dvergbendelorm enn å ha stålkontroll på fuglefrø.

Fordi flere er veldig opptatt av det prinsippielle om å innføre en fremmed art, jeg synes det blir litt vel spekulativt å henge seg opp i akkurat den planta som noen stor trussel. Jeg har tidligere snakket med folk som skryter av å dyrke autoflower-varianter i utmark på hemmelige steder. Ja det er ikke ren ruderalis varianter, men de sier selv at det er ganske pleietrengende planter som ikke kommer tilbake av seg selv. Jeg er bare ikke enig i at det er noen trussel og jeg vet at TS er veldig langt fra å være den første som har sådd den varianten av planta utendørs, og han kan umulig bli den siste. Vi får bare være uenige.

har lest flere steder at industrihamp dyrkes flere steder i Sverige, er det ikke slik at det er stor sjanse for at plantene sprer seg flere steder utover landet enn bare i åkeren?