Sitat av
sofa
La meg aller først få påpeke at jeg på ingen måte er noen lobbyist for avholdsbevegelsen og har ingenting mot alkohol som rusmiddel i utgangspunktet. Det er kulturen jeg vil til livs. Denne kulturen som omfavner alkohol som en slags hellig gral av morsomhet. Denne kulturen som forteller at man ikke kan være mer enn 3 personer samlet på en plass uten at man drikker i helgene. Denne kulturen som nesten gjør det pinlig å befinne seg på et utested med kun fanta i glasset. Selvfølgelig, ingen regel uten unntak, men det er slik jeg oppfatter grunnlinjene til den norske drikkekulturen. Folk spør ikke lengre om hva man gjør i helgene. De spør om du drikker. De spør ofte dager i forveien om man skal drikke i helga. Ikke hva man skal, men nettopp om man skal drikke. Jeg har aldri tenkt noe særlig over det og bare tenkt at det er sånn, før jeg gjorde en grusom oppdagelse. Jeg tenkte over andre steder jeg har vært rundt om i Europa og ingen plasser ser man slik kultur, med mindre stedet er invadert av nordmenn, that is.
Hvorfor det er sånn vil jeg ikke gå for dypt inn i, i frykt for å gjøre dette til en politisk diskusjon hvor folk kaster statistikker fram og tilbake, men jeg mener at grunnproblemet kommer av forebyggingspolitikken som prøver å forhindre spontankjøp av alkohol ved å begrense utsalgstidene når folk faktisk drikker. Dette gir folk er mer anstrengt alkohol og gjør at konsum av alkohol blir en planlagt begivenhet og ikke bare en stemningsforhøyner som gjør en morsom kveld litt mer morsom, som jeg mener at alkohol egentlig burde være.
Men over til korstoget mitt
Nei, jeg står ikke og deler ut flyers på et eller annet torg. Jeg boikotter ikke alkohol og jeg skuler ikke stygt på folk som kjøper øl på rimi. Det jeg faktisk gjør er mer passiv-aggressivt. Jeg går ikke rundt og forteller folk at de ikke burde holde på som de gjør. Det jeg faktisk gjør er at jeg selv har sluttet å spørre folk om de drikker. Om jeg gjør det, er det hvertfall ikke åpningseplikken min, som det tragisk nok er til svært mange. Jeg prøver også å ha et litt mer sunt forhold til alkohol enn jeg hadde før, når jeg følte meg mer indoktrinert i den norske drikkekulturen. Jeg drikker nå, hvertfall stort sett, for å få en stemningsboost og ikke for å bli full, og jeg vil påstå jeg har det mer morsomt enn før.
Jeg har dog fortsatt til gode å se frukter av mitt iherdige arbeid, men jeg har ingen planer om å stoppe med det første og vil med dette oppfordre deg til å bli med i korstoget mitt mot den norske drikkekulturen!
"Sammen kan vi forandre Norge!"
Du er ikke alene, jeg føler med deg og er enig med deg. Den norske drikke kulturen er rett og slett forferdelig sett i mine øyne også. Jeg er selv 21 og har de siste 7 årene måtte finne meg i at dersom jeg vil ha det kult og finne på noe sosialt i helgene så er det i de aller største tilfellene helgefylla som gjelder. Jeg er heller ikke avholds, men jeg har da mine minner fra da jeg selv var fjorten og styrta nedpå med vodka.. moro var det, en liten stund, og et par ganger ihvertfall - og for noen er det sikkert fortsatt.
Det er derimot ikke fullt så moro og være avhengig av alkohol for å være virkelig sosial, for ikke å snakke om å komme i kontakt med personer av motsatt kjønn. Skal sies det var sånn jeg følte det før, men jeg har forandret meg, samt innsett ett par ting.
Vi lever i et sosialt fengsel her i Norge i dag, absurd nok som det høres ut, men sånn er det blitt selv om det selvfølgelig fins visse unntak. Tenk på deg selv og din egen hverdag for eksempel, om du går på bussen, tar trikken eller kollektiv transport generelt, hvor mange snakker med hverandre da? man snakker bare med de man kjenner eller de man må snakke med.. f.eks konduktøren eller bussjåføren, så si ingen tør å ta kontakt med andre og prate med personer man finner interessante, og til syvende å sist ender kanskje opp med en stor vennekrets, men en vennekrets bestående av venner av venner, eller folk på jobben eller andre steder. Men det finnes en ting som bryter de sosiale dagligdagse sperrene våres, og det er alkohol. Når man er overstadig berusa, full, drita, børst eller hva man måtte kalle det er man ikke redd for å drite seg ut, man er heller ikke redd for å prate med andre eller ta en sjanse eller to..problemet er bare at alt for mange er avhengig av alkohol for å virkelig utfordre seg selv sosialt, samt tørre å prøve noe nytt eller hva det måtte være. En annen grunn til at veldig mange drikker er drikkepress, eller trangen til å ha noe å skylde på om man gjør noe galt - dagen deretter har man en perfekt unnskyldning "jeg var full".
Nå skal jeg fortelle dere en historie, som omhandler en god kamerat og ei ganske nær venninne. La oss kalle de for Kari og Per i dette eksemplet for å fjerne all mulighet for identifisering av disse to personene.
Per liker Kari, Per går i klassen min på vgs. Per er jomfru og som mange andre 17-18 åringer, en frustrert mann. En dag forteller Per meg at han så ei jente i paralell klassen som han likte og forteller meg om dette, jeg spør han om han har pratet med han, men det har han ikke. Jeg spør han hvorfor ikke, og han kommer med alle mulige unnskyldninger som at han ikke er kjekk nok, ikke har nok penger osv.. og jeg sier til han at skal du få til noe med henne så må du da i det minste snakke med henne. Tida går, og jeg tenkte jaja, Per og Kari blir vel aldri noe, siden han ikke engang tørr prate til henne, men Per hadde en plan. Per sender meg melding og ber meg skaffe noe pils, for vi skal på fest, og Kari skal vist nok også være der. Vi skaffer oss drikke, og stiller opp på festen som forøvrig besto av ca 40 personer vi alle viste hvem var, og kjente de aller fleste. Uansett over til poenget mitt, Per ser Kari på festen der, de møter blikket til hverandre, men sier ingen ting og Per ser fort ned i gulvet igjen og rødmer som en stukken gris. Tida går, festen pågår og vi har det kult, og Per får i seg litt pils, han får også noe drikke fra andre bekjente og han har det kult, litt for kult.. han er full.. og jeg kan se det, jeg ser han sjangler bortover stua .. og så skjer det, han ser Kari sitte, alene i sofaen og han går rett bort til henne, uten og nøle og klarer å momle frem "Kari, vettu hva, du er nydeligste jenta jeg noen gang har sett" og han slår seg nede og prater med henne, og ting går egentlig veldig bra.. jeg vinker etter en stund Per over til meg og forteller han at dersom han skal ha sjans på henne så man få inn fysisk kontakt og etterhvert gå for kysset. Per smiler og ler, highfiver meg.. og stikker tilbake til Kari.. og sure enough, den enn så tilbakestående kompisen min som i edru tilstand ikke tør å si hei til bussjåføren engang tar hånda si rundt nakken på Kari og kysser henne, helt uforberedt.. de roter ganske heftig, og festen er over.. og Kari må dra.. hun drar hjem til sitt og Per til sitt.. Dagen etter får jeg melding fra Per hvor det sto noe omtrent som det her "omg! i går var beste kvelden i mitt liv, jeg kommer til å bli sammen med Kari, jeg lover!" jeg ringer han og ber han komme over og spille xbox.. og han prater og er så fornøyd og tror at dette virkelig går veien, han sender meldinger med henne stadig vekk og han blir mere opptatt av mobilen enn å spille xbox.. også plutselig, bryter han ut i gråt.. og viser meg mobilen, der det står "aww.. du da. du skjønner det, i går var jeg så full og jeg mente ingenting av det, selvom jeg vet at det skjedde, men det er nok best at du og jeg bare er venner". Endofstory.
Jeg syns det er helt tragisk, hvordan Per sier han "trenger" alkohol for å snakke med folk han ikke kjenner, eller hvordan Kari bruker alkoholen som en unnskyldning for hva hun har gjort. For ikke å snakke om hvor utrolig tragisk jeg syns det er at det er sosial ukult og ikke drikke hver helg.. alkoholrus er bare en mental tilstand som påvirker deg i den grad at du ikke tenker på fortid eller framtid og de aller fleste lever i mange tilfeller mye mer i nuet når de er fulle sammenlignet med når de er edru. Kanskje ikke så rart når vi lever i en verden hvor alt skal tenkes, analyseres og være mest mulig likt alle og alt annet. Denne posten støttes, bigtime. Jeg trenger ikke drikke for å ha det moro, når jeg selv har jobbet med dette problemet da jeg rett og slett ikke hadde råd til det - å leve i nuet og ikke ta seg selv så høytidelig er tingen, da kan du få det mye moro selv i edru tilstand, men "vanlige" folk er alt for redde for å drite seg ut og bekymrer seg over hva andre tenker om dem. Kan ikke få sagt hvor glad jeg ble når jeg så denne posten. Håper det er noe av kvalitet og finne i det lange innlegget mitt. keep it up felllahs.