Grunnen til att jeg legger temaet her i rusmidler er pga.

Jeg tror selv att jeg har fått en spesiel egenskap etter bevistutvidene stoffer. Nevner att helt siden jeg var liten gutt har jeg følt det har vært noe spesielt med meg, flere ganger i diverse settinger klarte jeg å stimulere hele kroppen min bare ved å være helt rolig å nyte att jeg er der., en deilig følelse som er ubeskrivelig å sette ord på.

Var veldig opptatt av closed eye vizuals i tidlig alder, å jeg drømte meg bort på fotball banen istedet for å spille, levde meg inn i min egen fantasi, noe som har blitt til min egen mytologi nå .

Jeg tar dette selv med en klype salt og vipper mellom to meninger om det selv.

1. Skal jeg tro på dette
2. Skal jeg droppe dette (noe som er veldig vanskelig)

Det som har skjedd med meg i de siste 4 månedene har vært veldig merkelig å på kanten skremmende. Hver dag, flere ganger om dagen når jeg sitter med andre mennesker, f-eks familie medlemer tenker jeg å ta opp ett tema, men istedet for å snakke, drøfter jeg det inni hodet mitt, men når jeg akkurat skal til å snakke, er det en annen person som sier det jeg akkurat tenkte å si.

Så skjedde det noe merkelig i ste.

Skulle hente meg joggebukse "faen, hvor er den buksa blitt av, stemmer, xen har den hjemme, å hun skulle komme med den hjem til meg i går"

1min etterpå får jeg melding " kommer med buksa di i dag"


Dette skjer ofte, så overdrevent ofte att jeg blir nesten litt redd å føler jeg er psyko i hodet, kunne ramset opp veldig mange eks. men føler det blir for idiotisk å forklare noe som dette. Føler jeg ikke har forklart en liten brøkdel av det hodet mitt vil dere skal forstå.

Greia er, jeg tenker, analyserer, kommer fram til ett tema jeg kan analysere mere og mere inn i hode mitt, å i ettertid skjer det. Temaet kan være ubetydelig, men det er som småe nøkkelord i hvert tema som har noe med det fysiske som skjer etterpå. spaca

I går. Skulle jeg i ballbingen å spille fotball. Jeg satt i bilen med onkelen min på vei hjemm fra jobb. å tenkte " hva skal jeg prate om, jeg tenkte på ballbingen å drøftet den lenge (1min) i hodet mitt" Mens jeg tenker sier han " Hvem som spiller i ballbingen i dag da"

Jeg blir paff.

Jeg er en selvstendig kar med jobb å alt det der. Må nevne att jeg har hatt psykiske problemer etter 3 år hasjmisbruk. er nykter nå, å forblir det. Trodde bare disse opplevelsene jeg opplever hver dag skulle ta veie hjem etter jeg sluttet med rusmidler.

Noen formeninger rundt dette?

evievu: Sakset fra wikipedia "Scientifically speaking, the most likely explanation of déjà vu is not that it is an act of "precognition" or "prophecy", but rather that it is an anomaly of memory giving the impression that an experience is "being recalled".

Når du sier at du har deja vu ofte og kan skille på de opplevelsene og de du forklarer her, vil jeg påstå at det er en god indikator på at dette bare er noe du innbiller selv.
Det minner meg nesten om da jeg leste om farmakologien og langtidvirkninger av ketamin, som får brukere (i de verste tilfellene) til å bli totalt overbevist om at små hendelser (f.eks en brun katt over veien på morgenen) er knyttet til en selv, at verden og alle hendelsene som skjer har en sammenheng.

Jeg sier det ikke for å skremme/komme med nedlatende kommentarer, jeg bare presiserer at de psykologiske trekkene du nevner har blitt dokumentert før.

Skjer dette også med tilfeldige mennesker du møter?

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver, men det gjelder nesten bare med søsteren min. Det skjer veldig ofte at jeg tenker på noe, og rett etterepå begynner hun og snakke om det.

Selv tror jeg nok at det er fordi vi ser de samme tingene når vi er sammen og det du ser får deg til å tenke på noe, selv om det ikke har noe direkte med det tenker på å gjøre.

Begge to tenker nok på det, mens noen personer bare tenker det for seg selv (meg), sier noen alt de tenker på høyt. (søstera mi)

Det er ikke bare noe du innbiller deg da?
Har du vurdert dette som forklaringsmodell?

Om du ble litt irritert/provosert/amper av første spørsmål så er det nok det. Spesielt siden du har følt deg så spesiell siden du var liten. Psykedeliske opplevelser åpner deg opp, men hvis det er "deg og snåsamannen" foreslår jeg at du beviser evnene dine og lar dem komme hele verden til gode.

Skjer meg også til stadighet. Mamma og jeg tenker veldig ofte på hverandre før en av oss ringer den andre, det er jævla sært. Og ellers så skjer det ofte at folk nevner ting jeg tenker på osv. Men jeg har aldri tenkt på det som noe annet enn livets små tilfeldigheter..

Dette høres ut som helt useriøs forskning, og jeg har litt vanskelig for å tro at det har blitt gjort slikt slett arbeid i virkeligheten (hva media presenterer er noe helt annet).

Det du beskriver er korrelasjons-forskning. Du samler inn data rundt to variabler (helse og rusmisbruk/ikke-misbruk). Det du kan se er om det er en korrelasjon mellom disse to. Enhver forsker som vet hvordan forskning foregår kan hurtig si deg at det er vanskelig om ikke umulig å si hvilken variabel som egentlig forårsaket hva her. Forårsaket dårlig helse rusmisbruket eller omvendt? Og man er smertelig klar over problemet med den tredje variabel. Er det en variabel som påvirker de to andre som man ikke har klart å måle, som f.eks miljøet de bor i. De fleste forskere er helt klar over disse begrensingene.

Hvem som helst kan jo kalle seg selv en forsker. Ofte foretar private organisasjoner egne undersøkelser med det formål å bygge opp under det de selv står for, og da er det ikke så viktig hvor god forskningen er, så lenge resultatet ser bra ut på papiret.

Men det var uansett bare et eksempel for å illustrere et poeng, så du behøver ikke å henge deg opp i det.

Du har ikke tenkt på at du bare overanalyserer alt da?
Eksemplene du kom med er i hvertfall ikke "gode nok" til å bevise noe som helst, annet enn ganske normale hendelser.

Mamma spør også meg hvordan deg går med hesten, når vi er på vei stallen liksom. Eller at samboern spør hva vi skal ha til middag når jeg sitter å tenker på det samme.
Teit eksempel, men du forstår poenget.

Tror alle går igjennom det samme, mange mange ganger hver dag. Forskjellen er bare at du overanalyserer og tenker over det. Og jo mer du tenker på sammenhengene mellom ting så ser du den "klarere". Kanskje fordi du vil det?

Ikke noe negativt mot deg - tvert i mot

Mulig jeg overanalyserer alt, det vet jeg godt selv, jeg skal hele tiden analysere situasjoner og mennesker før jeg snakker, gå i detaljer osv. Men det er det jo lite mening i, siden jeg aldri vet hva de kommer til å fortelle.

Jeg fortalte onkelen min om fotball banen tidligere på dagen ja, å det er ganske vanlig av oss å diskutere hva vi skal gjøre resten av dagen på vei hjem fra jobb, så da kan det jo bare være så enkelt som det høres ut. En morsom tilfeldighet.

Dodecha: verden og alle hendelsene som skjer har en sammenheng. Ja, jeg føler virkeligheten min fungerer på den måten, føler jeg leter etter noe jeg ikke finner svar på.

Takker for serriøse og gode svar, noe som fikk meg til å våkne opp litt å skjønne att det er bare hodet mitt som spiller på feil tråder. Fikk noen gode tankevekkere her, skal prøve å bevege meg ut i fra denne overdrevne analyserende ondskap av ett puss.

For alt vi vet kan det jo hende du har "overnaturlige evner". Men skal nok litt mer til enn å se noen tilfeldigheter her og der

Du finner nok ut av det skal du se

Hehe, har vel noe med att jeg er veldig interessert i maya indianere og shamanisme. Studert det lenge og satt meg veldig mye i det, men føler jeg har gått for mye i detaljer å havna i feil hjørne i hodet.

takk

Dette er et velkjent fenomen. Og likesom mentalmelt sier - det er noe de fleste har opplevd.

Hva det skulle komme av kan ha mange årsaker. Flere har pekt ut u-mystiske årsaker. Disse er definitivt skyld i en del av slike opplevelser. Om man f.eks føler en energi til en god venn man ikke har snakka med på lenge - og mottar en sms ett minutt etterpå så er slike fenomener vanskeligere å forklare.

Det kan selvsagt bare være et tilfelle - en slump. Men personlig er jeg av annen mening. Personlig tror jeg på den "mystiske" forklaringsmodellen også. I likhet med det gammel visdom i de fleste kulturer forteller om, så tror jeg at man kan sende og motta energi.. For f.eks aborginer kulturen var dette like hverdagslig som vår egen mobiltelefon. I vår moderne verden skjer kanskje slike prosesser som oftest ubevisst. Og ved slump så legger vi merke til dem dann og vann.

Da jeg var i tenårene kan jeg huske at jeg trodde en følelse bare var min egen. At en tanke bare var min egen. Om man f.eks var tilfreds og hadde god selvtillitt også satt sammen med en dame man var keen på og stemningen plutselig skifta til å trykkende og rar - så kunne jeg tro at en slik stemning bare var noe som var min egen. Etterhvert har jeg skjønt at stemninger er noe som deles (om man da ikke er to utrolig inneslutta mennesker). At den rare trykkende stemninga kanskje kom fra dama jeg satt med. Ikke egentlig innenfra meg selv. osv.

Jeg synes det noe befriende i dette. Og at du er blitt mere obs på slike ting selv burde igrunnen være ganske deilig. I allefall ikke noe å ta på vei for eller å bli forstyrra av. Du er ikke gal.

Hvis vi alle er én, som man opplever på psykadelika, må det jo kunne gå an og kommunisere med tankekraft fra både nært og fjernt. Men ikke har jeg noe fasit. Livet er mystisk, ihvertfall med tanke på den måten vi har lært å se livet på.

Det finnes dessuten ord og uttrykk fra blant annet jungiansk psykologi - sånn som "vår felles bevissthet". Det finnes f.eks eksempler på at noen ting kan virke å være "i tiden". Noen forskere får et gjennombrudd og flere andre forskere totalt uvitende om hverandre på andre sida av kloden kan arbeide med nøyaktig samme problemstilling. Enkelte filosofer har hevdet at det kan virke som om ideene er "out there" (i vår felles bevissthet) og at det er om å gjøre å være reseptive for dem.
Da jeg var i Australia, riktignok i hippie/krystall-land (med mye svada) ble det hevdet at mennesket har flere forskjellige lag av "auras" - og at en av disse auraen kunne kalles for "thought field". Om to mennesker er innen samme "thought field" så er det, ifølge disse folka, stor sjangse for at våre tankebaner påvirkes (kan støtte opp om tankeoverføring i bil sammen med onkel (da begge er innen hverandres "thoughtfield") - nå skal det sies at jeg egentlig er litt skeptisk til slik "vitenskap" men tanken er jo verdt å plundre over...

Det som kanskje er mest interresant er østlig/indiansk/aborginer/diverse ur-folks kulturer - der det er en selvsagt ting at tanker kan overføres over større avstander. At vi i vår vestlige verden, med så mange forstyrrende elementer som drar oss bort fra vårt indre liv, samt et for de fleste totalt fraværende åndelig liv og sfære (byttet ut med en tørr skepsis) er mindre åpne til slike fenomen, er naturlig. Men de fleste som har hatt noen dypt inn i sjela form for psykedeliske opplevelser og innsikt, har mens man er skikkelig tura, i visse tilfeller opplevd svært virkelig og nærmest udiskutabel form for telepati. Om man virkelig er på tur så er det bare å prøve sammen med sin trippekompis. Svært sannsynlg at man vil bli overrasket over sine evner.

Tror du reagerer litt mer på det pga din bakgrunn, kanskje du sliter litt me psykiske problemer? (Skal ikke påstå noe..)

Men som oftes så er det miljøet rundt deg som får deg til å tenke, da er det ofte andre som også får samme "tanken". Som f.eks når du satt i bilen å sleit med og finne et samtale emne:
Onkelen din kjører deg til ballbingen, han veit hvor du skal å da blir det naturlig av han og spørre noe ang. ballbingen.

Og jeg har selv slike tanker som "plutselig" kommer til virkelighet, det er underbevistheten som slår til vil jeg tro.
Tviler på at du klarer å tenke på at du skal vinne jackpot'en på lottoen, å dagen etter vinner du den!

Men interessant tema! (mulig det er noe mellom himmel&jord?;p)

Psykologi != Magi...

Ikke fall i fellen som alle andre, og tro at ting er magisk bare fordi vi ikke forstår det *kremt*religion*kremt*.

Fult mulig det Alphamale. Men jeg velger egentlig å tro litt på dette.

Forestill deg:

Du elsker ei jente som du er sterkt knyttet til, ikke mer knyttet til henne att du vet hvordan hun oppfører seg å tenker i div.settinger.

Du står å jobber, fokuserer på jobben. Plutselig tenker du " fikk jeg en melding av henne nå tro, skal jeg gå i bilen å skjekke? Nei, jeg venter. Men egentlig vil du skjekke det der å da, for du er 99& sikker på att hun sendte deg melding "

5 min har gått. Du går inn i bilen " 2 melding motatt av Mia"
tidspunkt. få minutter etter du "trodde du fikk melding"

Slik som dette opplever jeg svært ofte, kanskje cosmisk energi som formidles fra Mia via telefon signaler til meg? Ikke vet jeg, jeg vet bare att enkelte ting ikke kan være bare tilfeldigheter, men som new agere sier. Vi lever i en verden av tilfeldig kolliderende atomer.

Som jeg sier tar jeg dette med en klype salt, jeg vil ikke stemple meg selv som spesiell eller overnaturlig, men muligheten ligger der. Hvorfor ikke bare tro på det mennesker har opplevd uten å trenge ett bevis foran nesa?

I helga gikk jeg på butikken for å kjøpe sørlands chips spekeskinke, det sto ei random jente i kassa. Jeg slenger posen på disken å skal til å si " Synd disse posene inneholder så lite ships siden denne typen er veldig god"

Men før jeg får åpnet munnet min sier hun " Jeg liker denne posen jeg, det er akkurat nokk innhold til å spise seg mett på "

Psykologi= Magisk, ja. Men hvor langt kan man gå før man tipper over? Det er det store spørsmålet

evievu: hvis en person får for seg at han\hun har overnaturlige evner bare pga. tilfeldigheter i hverdagen, syns jeg ikke det er riktig å oppmuntre det.

Jeg har sånn:

drømme en virkelig og troverdig hendelse , huske denne drømmen i lang tid, før jeg så sitter midt oppi det jeg opplevde i drømmen in real life . det kan være alt fra 1 dag eller noen uker , opp mot flere år til hendelsen skjer i virkeligheten. av å til blåser jeg det hele vekk, mens i andre mer alvorlige tilfeller, rømmer jeg stedet som en reaksjon på det jeg opplevde i drømmen, skal skje in real life

Og ellers har jeg endel andre opplevelser, som at jeg ser på klokken til samme tidspunkt hver eneste kveld flere måneder på rad. eller drømmer om noen jeg kjenner , for så å finne ut at han eller hun døde ikke lenge etterpå

Jeg klarer også å se og merke energi i rom, på et punkt tok jeg hensyn til at jeg mest sansynlig levde med et gjenferd i leiligheten. Jeg funderte på hvordan dette gjenferdet så på meg som menneske. om jeg var dårlig likt eller ikke, om jeg gjorde ting eller lagde bråk på feil tidspunkt av døgnet. Men nå føler jeg det ikke like intenst lenger, akkurat som om vi har funnet oss i hverandre

Jeg kommer hvertfall ikke til å vende dette ryggen, jeg vil nok utforske mye mer

Jeg har selv opplevd dette og gjør det daglig, ofte mer enn ti ganger også, men analyserer det kanskje ikke så mye som deg. Noe som undrer meg mer, er at jeg ofte vet når kompiser og venniners telefoner skal ringe før de faktisk gjør det, men er aldri helt sikker. Jeg kan forklare det som så - Jeg og "x" er ute å går, plutselig hører jeg det ringer fra telefonen til "x" og sier det ringer (Her lurer jeg på om det faktisk ringte eller ikke) "x" tar opp telefonen fra lomma, og det hadde ikke ringt. 2 sek etter å ha lagt tilbake telefonen i lomma igjen, ringer det.

Dette skjer ofte, og kan ikke jeg forklare. Nesten som jeg kan føle signalene :P Haha

Vel det meste man har risiko basert tankegang på, har som oftest store sjangser for og skje i virkeligheten!