Er du åpen om ditt rusbruk med dine venner og bekjente? - freak.no

Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no

X

LOGG INN

... eller du kan registrere deg nå

Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.

Host1.no - Webhotell fra 29,-, virtuell server fra 249,-. 15% rabatt med rabattkode "nFF". Besøk oss på Host1.no!

Er du åpen om ditt rusbruk med dine venner og bekjente?

44 6485

Etter inspirasjon fra: "Eksperimentering med rusmidler i et normalt liv - Jeg melder meg ut" ble jeg nyskjerrig på hvor åpne dere andre nFFere er om deres rusbruk med venner, bekjente og familie.

Jeg starte med med meg selv:

Jeg og faren min har alltid hatt et veldig åpent forhold, allerede etter andre gangen jeg hadde testet hasj fortalte jeg pappa rett ut at jeg hadde prøvd hasj. Han var selvsagt som forelder ganske kritisk, men jeg snakket åpent om min eksperimentering og fikk etter ganske kort tid han til å forstå at dette var totalt harmløst, og at jeg hadde full kontroll.

Etterhvert som jeg startet å eksperimentere med psykedelika, fortalte jeg han det. Og han stoler på at jeg viser den ytterste respekt ovenfor psykedelika, og på grunn av mine prinsipper som gjør at jeg holder meg unna narkotika som ikke er av en psykedelisk natur.

Utenom faren min er det bare to av mine onkler og en tante vet at jeg røyker hasj, men de vet ikke om noe mer. Nesten absolutt alle vennene mine vet at jeg røyker hasj, og en litt mindre andel av de vet jeg driver med psykedelika.

Prøver riktignok å holde en litt lav profil, da jeg ikke ønsker at resten av familien min skal vite om mitt rusbruk, slik at de skal tro jeg er på kjøret og nekte å støtte meg finansielt grunnet fordommer. Hasj er en ting, psykedelika er en helt annen.

Av ren nyskjerrighet, hvordan fortalte du dine to onkler og tante at du røyker hasj en gang iblandt og hvordan reagerte de på det?

Som du sikkert forstod ut ifra tråden min, så fikk min første tur på syre ganske negative konsekvenser ovenfor mine venner, spesiellt en av de som såklart var den beste. Jeg valgte å ikke ofre han som venn og dermed har jeg valgt å ikke utføre noen flere eksperimenter med psykedelika, hvertfall ikke til de rundt meg eventuellt åpner seg litt mer for det. Ingen av disse konsekvensene var et resultat av verken stoffet i seg selv eller noen endringer i min atferd som følge av syretrippen, da det gikk nesten en måned uten at noen visste det omtrent uten at det var noe spesiellt som skjedde.

Av de 6 stk venner og bekjente som jeg fortalte om mitt eksperiment til, så var det tre som reagerte ved at de regner med at jeg har kontroll på det selv om de ikke veit noe særlig om psykedelika og at det ikke er noe problem for dem, noe som jeg forsåvidt regnet med at alle seks skulle. Det var en som ikke brydde seg i det heletatt, han regner jeg ikke lenger som en venn da han aldri svarer på meldinger lenger og aldri inviterer meg på noe som helst, dog dette er helt urelatert til mitt eksperiment med psykedelika. En person reagerte i sjokk og svar av typen: "Ja, jeg har så mange venner, så gjør jo ikke noe om jeg mister en til", jeg forklarte min side av saken, det gikk en time så fikk jeg en melding hvor vedkommende ba om unnskyldning for å ha reagert på den måten og at jeg ble behandlet urettferdig. Siste personen da han fikk vite om det (ikke via meg) blokket meg umiddelbart på MSN (kompiser i 5 år!) og gadd ikke å svare på meldinger uten å engang ha hørt på det jeg har å si først. At han skulle reagere på den måten hadde jeg aldri trodd, jeg hadde i det minste trodd at han ville prøvd å sette seg litt inn i min situasjon istedet for å la fordommene avgjøre.

Så det er jo helt klart at jeg har tolket noen personer feil her og var alt for uforsiktig med hva jeg sa til hvem. Verden er rett og slett alt for lite opplyst om hva dette er, og jeg har kanskje ikke så mange gode venner som jeg alltid har trodd.

Når det gjelder familie så er det ingen jeg kunne fortalt det til uten å risikere store konsekvenser, bekymrede personer og misforståelser. Bortsett fra mamma, kanskje, men velger å ikke fortelle det.

Så vær forsiktig folkens, husk at når dere leser på nFF, Erowid, Rusmiddeldirektoratets sider eller hvilke som helst sider som underbygger sine påstander på fakta om forskjellige rusmidler så blir dere veldig informerte om det. Dere blir klar over alle positive og negativer sider ved de forskjellige stoffene og hvilke risikoer det innebærer. Da er det lett å tenke at mange ting ikke er så ille å fortelle til folk, men det som er lett å glemme er at andre personer er sjelden noe godt informert. Disse er kun informert via statlig propaganda og veit ikke hva de snakker om og konkluderer automatisk med at personen som driver med eksperimenteringen er på vei ut på kjøret.

Folk tar dette forskjellig, de fleste som er litt oppegående i tankene vil da gjøre litt research og prøve å se dette fra vedkommendes perspektiv, mens andre vil rett og slett ikke ha noe å gjøre med vedkommende "fordi han driver med dop". Med åpenhet rundt dette så har jeg fått erfare at man kan fort miste venner, kanskje også familie, så tenk litt på hva dere forteller hvem. Det er ikke psykedelikaen som forandrer deg så du blir utstøtt av samfunnet ved kontrollert og forsiktig bruk, det er samfunnet som diskriminerer deg fordi du eksperimenterer med psykedelika og kaster deg ut.

Sist endret av ChrisThePsyko; 22. mars 2009 kl. 18:20.

Sussenusselig

Jeg var det og skulle egentlig ønske at jeg ikke hadde vært det. Enten så overdrev jeg rettferdigjøringen eller så trigget jeg fordommer.
Slik jeg ser det nå hadde det vært like greit å "skjule" bruken av ulovlige rusmidler (og mer fornuftig, med tanke på ulovlig-delen) ovenfor bekjente, kanskje også venner som det er å "skjule" at du egentlig liker Steven Segal filmer og at du dør litt inni deg når dere har sammenkomster hvor dere ser på filmene hans, ler, gjør narr og peker. Fordi han er egentlig bare en misforstått usikker liten mann med hestehale og så mye kjærlighet å gi!

Som jeg såvidt nevnte i den tråden som det blir linket til å første post så er det kun et håndfull personer som vet at jeg har hatt mine reiser innen psykadelika. De jeg har fortalt det til er mennesker som er utenfor min vanlige omgangskrets da det er godt å ha noen å dele sine erfaringer med. Eneste unntak er eksen min som visste hva jeg holdt på med.

Årsaken til at jeg har valgt å holde det hemmelig for resten av omgivelsene rundt meg er at det gjør det mye lettere for meg, og at jeg ikke føler meg klar til å skulle utfordre mine omgivelser sine fordommer til slike stoffer.

Jeg er ikke mer åpen enn det som er nødvendig. Jeg går ikke rundt å reklamerer for mine fritidsaktiviteter, men jeg står ikke å ljuger venner/familie opp i trynet heller. Merk venner/familie. Folk flest har jeg ingen problemer med å ljuge til når de bryr de brysomme lille hodene sine i andre sine saker.

prøver å holde det så godt som mulig skjult, uten å bruke løgn eller å gjemme seg vekk mer enn jeg må.
Gikk for ett par år siden "offentlig" ut med at jeg hadde eksprimentert med ulike stoffer, og tenkte ikke noe mer over det enn at, joda folk flest vil vel sette pris på at jeg er ærlig i stedet for å prøve å leve ett slik hemmelig dobbeltliv der det plutselig kan gå galt.

Akk så naiv jeg var, plutselig var det mange venner som plutselig ikke hadde tid akkurat da, som ikke hilste da vi møttes og som genrelt utelukket meg fra livene sine.
Men jeg hadde jo også de som var på den der, helt greit at du gjør det så lenge du har kontroll, eller så lenge du ikke prøver å få meg til å ta det.

Interessant tema egentlig, siden jeg i forrige uke opplevde noe av det samme igjen, tok kola på en etterfest og glemte der å da at jeg var med venner som ikke visste om mitt tidligere "liv" som bruker og de har foreløpig tatt det veldig pent synes jeg.
Men det viktigste å huske på hvis en skal si det til venner og kjente synes jeg vel egentlig er å ikke prøve å argumentere for fordeler og ulemper engang, siden de som ikke vet mye om ting har en tendens til å trekke konklusjoner uten rot i virkeligheten og da om en som tar "dop" sier noe annet så må det jo være feil.
Så konklusjonen på hva jeg egentlig prøvde å skrive var vel at jeg gjerne vil gå ut til de fleste og si at jeg tar ting i ny og ne, men at jeg rett å slett er for glad i mine venner til at jeg vil risikere å miste de ved en bagatell som at jeg putter noe i meg som de ikke vet mye om.

Jeg har på en måte prøvd og vært litt småærlig om rusenbruken min ovenfor mamma. Det hele begynte med at jeg ble tatt for å røyke hasj. Hun ble veldig skuffet over at sønnen hennes drev med det. Hun var sur og sint, og jeg prøvde og forklare at man ikke blir narkoman selvom man røyker litt, men hun er en av dem som tror at man ødelegger livet sitt hvis man tar en joint i ny og ne. Tiden gikk og jeg fortsatte og røyke, mens jeg samtidig prøvde og overbevise henne om at hasj ikke er såå farlig. Mamma har blitt oppvokst med en alkoholiker som far og bror, så det var vel som å snakke med en vegg som var frekk tilbake.

Så siden ting var som det var, at hun ble skuffa og lei seg hver gang jeg ble tatt. Så prøvde jeg selvfølgelig og holde det skjult, både for hennes skyld og for at jeg ikke skulle få kjeft. Så noe spesielt åpen har jeg aldri vært, selvom jeg faktisk prøvde en liten periode. Av familie så er det bare mamma og søstra mi som vet det 110% sikkert. Resten har jeg alltid nekta for. Og selvom det er teit og juge så mye som man må gjøre så synes jeg det egentlig er best, for og prøve og ha et bra forhold i familien. Noe som ikke hadde gått hvis jeg var åpen ovenfor min familie.

Av venner og folk jeg har møtt så har jeg egentlig alltid vært ærlig. Alle jeg hang med og kjente drev med stoff selv så.

Men nå har jeg slutta, og jeg tror ikke jeg kommer til å nevne at jeg har brukt stoff tidligere til noen som helst. For jeg føler at man blir veldig fort dømt og at mennesker distanserer seg fra deg hvis man har den fortiden jeg har. -Hvis det tilfeldigvis dukker opp i en samtale kommer jeg enten til og juge helt, eller dempe det hele ned litt.

Jeg har røkt i et halvt år nå, og noen av de jeg røyker med er mine gode venner, så de veit det. Men har også venner, sælig på skolen som ikke veit om det, en grunn er at mora til hun ene er snut og en annen er at mange av vennene mine er trangsynte og sammenligner hasj med heroin. Har selvfølgelig ikke lagt skjul på at jeg er interressert i emnet, men har ikke direkte gått ut med at jeg røyker litt av og til. I familien min er det bare den ene broren min som veit det, han synes det er greit, og kommer nok til å prøve selv om et par år. Faren min var er/var hippie og røkte noe før vi ble født, dengangen bodde de i Holland, men nå er han lege osv (i noreg) så han har slutta. Men pappa veit det ikke, fordi jeg nettopp har flytta på hybel. Vi har snakka om det, og han synes det er greit, om jeg venter til jeg er 17. Alkohol derimot er han utrolig streng med, men det er jeg bare glad for. Tror kanskje han har klart å gjette seg til at jeg røyker men ikke snakker om det når han ser jeg har kontroll, og det er egentlig like greit. Vi har et veldig godt forhold i familien så er ikke noe problem med det, ei heller med fordommer eller noe, men når det kommer til utdanningen min, skole og alder er jeg kanskje litt ung i deres øyne.

en liten ting:

jeg forstår at alle ønsker sin plass i livet (vise sin identitet) og det faktum at rus er en del av det (for veldig mange anyways)
men vær nå forsiktig med hvem man snakker med hva om.
min selverklæring som cannabisnyter 4-5 år tilbake har kostet meg for mange venner, eller "venner" av øyet som ser, da holdningene fremdeles er stive.
husk: det er alltid (!!!) en i vennekretsen som tyster... tror du noe annet er du naiv.
det er alltid noen som vil ha oppmerksomhet, og det å slippe en slik bombe ("kriminell rusmisbruker av illegale knarkulovligheter") er som å gi fienden hagla.

vær forsiktig, og ta tiden til hjelp

folk endrer syn på ting med alderen.

enjoy

-T

Jeg har aldri hatt noen problemer med å være åpen om mitt rusbruk ovenfor mine venner. De har ikke alltid forstått og særlig en liker ikke det jeg driver med. Han vet at jeg fortsatt bruker rusmidler, men jeg velger å ikke snakke om det når han er rundt meg, fordi jeg respekterer hans meninger. Mange av mine venner har kommentert at de synes jeg bruker for mye tid på å lese om rusmidler og har også hintet til at de tror jeg har et problem. Dette har til og med kommet fra en som på den tiden gjorde minst like mye som meg. Men siden jeg ikke bare intok rusmidler, men også leste mye om det så var det plutselig jeg som hadde et problem. "Skaff deg en ny hobby da!" Ironisk siden han ofte putter i seg ting han ikke vet noenting om. Men bortsett fra dette har det aldri vært noe problem å snakke med mine venner om rusmidler. Mine foreldre er en annen sak. Jeg har ofte under tripper tenkt på hva jeg vil si til dem og hvordan. Min Mamma hadde nok vært lettest å prate med, men hun hadde nok følt at hun ikke kunne holdt det skjult for Pappa. Og han ville nok aldri forstått. Så intill videre blir det nok ikke noe jeg kommer til å ta opp med dem. Det er veldig synd, for jeg liker ikke å lyve for dem.
Kanskje jeg bare skal gi han litt sopp i teen og ta praten med han en dag :-p

Trådstarter

@ ChrisThePsycho
Jeg bare fortalte det på denne måten i en rusdiskusjon en gang: Jeg har selv prøvd hasj et par ganger, med noen gode venner. Og bruker det nå som en erstatning for alkohol, da jeg personlig foretrekker det som et rusmiddel, samt de fysiske skadene er betraktlig mindre. Bivirkningene av alkohol er kraftig nedsatt dømmekraft og motorikk - personlig er jeg ikke glad i å miste kontrollen.

Bra artikkel å refere til i diskusjon:
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=557381

Jeg har alltid vært dønn åpen om bruken min. Det har kosta meg noen venner, men "snerpete, gamle kjerringer og pingler" vil jeg ikke ha som venner uansett. Jeg mener, dette er 2009 og ikke 1957, ikke sant..

Sitat av gulunderstrek

Vis innlegg

Jeg er ikke mer åpen enn det som er nødvendig. Jeg går ikke rundt å reklamerer for mine fritidsaktiviteter, men jeg står ikke å ljuger venner/familie opp i trynet heller. Merk venner/familie. Folk flest har jeg ingen problemer med å ljuge til når de bryr de brysomme lille hodene sine i andre sine saker.

Vis hele sitatet...

Indeed. Samme opplegget hos meg... Nå skal det sies at jeg har få til ingen nære venner, og jeg velger og trives for all del med det, men gjør jo saken ganske enkel for meg

GeneralGoodvibe

Har en del venner som ruser seg og foran dem er jeg aldri beskjeden, ettersom vi ofte fyrer en rev sammen.
Har en del andre venner som jeg aldri har vært særlig åpne for, men de vet det og bryr seg ikke videre. Blir noen ganger litt snakk om det, men om jeg får sitere gulunderstrek

Sitat av gulunderstrek

Vis innlegg

Jeg er ikke mer åpen enn det som er nødvendig. Jeg går ikke rundt å reklamerer for mine fritidsaktiviteter, men jeg står ikke å ljuger venner/familie opp i trynet heller. Merk venner/familie. Folk flest har jeg ingen problemer med å ljuge til når de bryr de brysomme lille hodene sine i andre sine saker.

Vis hele sitatet...

Veldig godt sagt! Sånn er det her i gården også =)

Har hatt et par dårlige reaksjoner fra venner, men etter noen samtaler har det aldri blitt noe problem.

Ovenfor foreldre og familie har jeg aldri sagt noe, bortsett fra mine politiske standpungter når rusdebatter kommer opp i media. Tror de vet at jeg ikke er helt ren, men så lenge jeg fungerer normalt i samfunnet og økonomien fortsatt er på plass tror jeg ikke de legger seg videre opp i hva jeg gjør ellers.

Husk en ting folkens, samtidig som mange fordømmer stoff bruker de det uten at de vil si det. Dere skulle bare visst

Selv mener jeg at hvis ingen spør, ikke fortell. Hvis de spør vær åpen og ærlig.

▼ ... over en uke senere ... ▼

De fleste rundt meg vet at jeg har vært borti diverse rusmidler, og de aller fleste har ikke vært forståelsesfulle i det hele tatt. På den måten har jeg fått 'luke' ut de vennene som kanskje ikke er interessante for meg i det hele tatt, men det etterlater meg med en dårlig selvfølelse - spesielt når enkelte mennesker har snakket om meg som "ei jente som hadde så mye potensiale", og at jeg kunne "virkelig blitt noe". Men på den andre siden har jeg en håndfull venner som viser forståelse og aksept, noen bruker rusmidler selv, andre ikke. Det viktigste er at jeg ikke trenger å forsvare og justifisere bruket mitt.
Foreldrene mine har reagert forståelsesfult men negativt; etter at jeg fikk en bot i fjor sommer og et døgn på glattcella.

Jeg er forsovidt ikke så veldig åpen om det, snakker ikke stort om det med mindre noen spør og graver.

Jeg har røyket regelmessig/fast i ett år.
Stort sett hele familien min på morsiden vet om det grunnet at skolen tok kontakt. (lang historie). Jeg har et åpent forhold med en av mine onkler, da han røykte fast under sine økonomistudier i england og leder for en spalte i universitetsavisen som ble kalt "Stoners corner".
Moren min er ganske liberal, og har hatt/har venner og bekjente som røyker. Hun er imot at jeg røyker, men "hysteriet" har gitt seg og jeg tror hun forstår at jeg har et kontrollert og ufarlig rusbruk.

På farsiden er det kun fettere og faren min som vet at jeg røyker.
Jeg fortalte faren min i fjor sommer at jeg røyker, og han tok det greit og vi snakket ut om det. Jeg vet at han røyker og har røykt hasj store deler av livet sitt.
Ellers i familien tror jeg alle synes jeg har et bra liv og har utviklet meg til å bli en bra person.

I vennekretsen min røyker de fleste, ihvertfall en sjelden gang. Jeg har et åpent forhold om det, men siden jeg bor i en liten by, holder jeg hobbyen min for meg selv til nyktre folk da de fleste av de ikke har peiling, og det vil bli mye stress for meg. Alle i klassen vet at jeg har røyket/røyker iblandt. Og de tuller litt med det, men tror ikke de ser på meg som en annen person fordet.

Ang. andre rusmidler har jeg snakket litt med et par av mine kompiser (som røyker), at jeg er veldig interresert i psykadeliske stoffer og har tenkt å prøve det en eller annen gang om ikke alt for lenge.

Point And Laugh

Jeg fortalte mine foreldre at jeg hadde røykt hasj en stund, og deres reaksjon var mildt sagt negativ.
Pappa ble regelrett sint, mens mamma brøt sammen i tårer og lurte på hva hun hadde gjort feil som mor som hadde ført til at hennes førstefødte hadde blitt en lovbryter og rusmisbruker (hennes ord, ikke mine).
Etter den reaksjonen leverte jeg en historie om at jeg hadde sluttet i november (jeg slapp bomben i januar), og lovte dyrt og hellig og holde meg unna det. Et løfte jeg ikke hadde noen interesse av å holde, pga. det forholdet jeg har til stoffet. Jeg ser rett og slett ingen grunn til å slutte.

I senere tid har jeg prøvd å så vidt nevne tema, for å kanskje få de til å skjønne at det ikke er så farlig som de tror. Men hver gang blåser taket av huset, så jeg velger å holde kjeft for fremtiden.

Når det kommer til venner er jeg ganske åpen om det. Jeg tror samtlige som kjenner meg bedre enn 'på nikk' vet at jeg har et forhold til hasj.
Min bedre halvdel røyker ikke selv, men har ingenting imot det heller, siden hun ikke synes det forandrer den jeg er, og hun unner meg det.

Så, hva kan jeg si... Foreldre kan være kjipe greier. Øverli beskrev dette som generasjons-snøftet. Den reaksjonen foreldre gir når de skjønner at barna deres lever sitt eget liv, og det kanskje ikke helt møter deres standard.

Men nå skal jeg ut og nyte en fin cone på verandaen, siden det er sol i Bergen i dag.
Take care lads and lassies

Før, når jeg drev med knips, speed og cola regelmessig var jeg alltid veldig åpen til venner, dog aldri til foreldre. Det samme gjaldt hasjrøykingen, samt at jeg "hintet" litt til det ovenfor min mor.

Nå har det desverre sklidd mer over i overdrevent alkoholkonsum, noe som merkelig nok føles mer skammelig. Jeg forteller ingen hvor mye jeg egentlig drikker..

Sitat av Antim0n

Vis innlegg

Jeg fortalte mine foreldre at jeg hadde røykt hasj en stund, og deres reaksjon var mildt sagt negativ.
Pappa ble regelrett sint, mens mamma brøt sammen i tårer og lurte på hva hun hadde gjort feil som mor som hadde ført til at hennes førstefødte hadde blitt en lovbryter og rusmisbruker (hennes ord, ikke mine).
Etter den reaksjonen leverte jeg en historie om at jeg hadde sluttet i november (jeg slapp bomben i januar), og lovte dyrt og hellig og holde meg unna det. Et løfte jeg ikke hadde noen interesse av å holde, pga. det forholdet jeg har til stoffet. Jeg ser rett og slett ingen grunn til å slutte.

I senere tid har jeg prøvd å så vidt nevne tema, for å kanskje få de til å skjønne at det ikke er så farlig som de tror. Men hver gang blåser taket av huset, så jeg velger å holde kjeft for fremtiden.

Når det kommer til venner er jeg ganske åpen om det. Jeg tror samtlige som kjenner meg bedre enn 'på nikk' vet at jeg har et forhold til hasj.
Min bedre halvdel røyker ikke selv, men har ingenting imot det heller, siden hun ikke synes det forandrer den jeg er, og hun unner meg det.

Så, hva kan jeg si... Foreldre kan være kjipe greier. Øverli beskrev dette som generasjons-snøftet. Den reaksjonen foreldre gir når de skjønner at barna deres lever sitt eget liv, og det kanskje ikke helt møter deres standard.

Men nå skal jeg ut og nyte en fin cone på verandaen, siden det er sol i Bergen i dag.
Take care lads and lassies

Vis hele sitatet...

Din situasjon er slående lik min, men hos meg er den sinte faren byttet ut med en (minst like) sint storesøster.

Fra nå av kommer jeg til å holde rusbruk (gjelder både alkohol, tobakk og canna) så adskilt fra familien min som mulig.

Hagr

Var helt åpen om det før og mange viste hva jeg drev med, også de jeg ikke henger med men som jeg skjenner fra ungdomsskole og vidregående. ikke særlig smart...
Nå, 2 år etter så tror alle de som jeg ikke snakker med at jeg er en dust av en narkis! utrolig kjedelig, da jeg ikke røyker mer enn en joint eller 2 i månden.

Nå som jeg røyker mye mindre prøver jeg å holde det hemmelig for de som ikke trenger å vite det.
Familien veit at jeg røyker en gang i blant og vennene mine vet det.
Men vis noen jeg ikke skjenner og ikke er så god venn med spør meg, så sier jeg at jeg ikke driver med noe!
Hvorfor holde sånne ting skjult fra venner og familie? Det er sånne ting du ikke skal trenge å holde skjult for venner og familie, i så fall venner.

Sitat av sykofant

Vis innlegg

Var helt åpen om det før og mange viste hva jeg drev med, også de jeg ikke henger med men som jeg skjenner fra ungdomsskole og vidregående. ikke særlig smart...
Nå, 2 år etter så tror alle de som jeg ikke snakker med at jeg er en dust av en narkis! utrolig kjedelig, da jeg ikke røyker mer enn en joint eller 2 i månden.

Nå som jeg røyker mye mindre prøver jeg å holde det hemmelig for de som ikke trenger å vite det.
Familien veit at jeg røyker en gang i blant og vennene mine vet det.
Men vis noen jeg ikke skjenner og ikke er så god venn med spør meg, så sier jeg at jeg ikke driver med noe!
Hvorfor holde sånne ting skjult fra venner og familie? Det er sånne ting du ikke skal trenge å holde skjult for venner og familie, i så fall venner.

Vis hele sitatet...

Jeg er i akkurat samme situasjon. Det er veldig trist at det er slik.

Jeg har fortalt om mitt cannabisforbruk til de fleste jeg kjenner og har ikke angret et sekund på det. De fleste av mine streite venner vet at jeg røyker daglig og dersom de har et problem med det så har det hvertfall ikke gått inn på meg. Jeg ser på meg selv som en relativt oppegående og intellektuell person, og jeg tror det faktum at jeg aktivt og ivrig kaster meg inn i enhver debatt om rusmidler (og vinner den) kanskje bidrar til at jeg ikke blir sett på som en narkis. Min filosofi er at man bør unngå å ljuge om sitt ruskonsum dersom det ikke er helt nødvendig.

Når det gjelder å nevne mitt bruk av "tyngre" stoffer så er jeg litt mer selektiv i hvem jeg nevner det for. Det blir gjerne litt vanskeligere å forsvare bruk av uppers og downers, men cannabis og psykedelia snakker jeg (relativt) åpent om.

Trådstarter

Jeg snakket med mine onkler om mitt Cannabisforbruk, som er moderat, og har vært det siden jeg startet. De visste jeg hadde prøvd, men ikke at jeg røyket det "regelmessig", når de skjønte det reagerte de på en svært negativt, og handlet basert på egne erfaringer med mennesker som har røyket cannabis. Og hvordan det leder til sterkere stoffer. Jeg har nå innsett at jeg ikke ønsker å fortelle flere mennesker i familien om mitt bruk av cannabis, før jeg er etablert og selvstendig. Jeg trodde virkelig de var mer åpne enn de var, for de er åpne på alt unntatt rusbruk tydeligvis.

Trist at man blir møtt med så mye fordommer for bruk av cannabis i forsvarlige mengder.

Kun de jeg anser som nære venner veit at jeg røyker cannabis, og de har selv prøvd og er helt uten fordommer.

De jeg har kjent mindre enn tre år aner ingenting. Selv om det er utrolig fristende å hinte i retning cannabis hver gang jeg får sjansen, så prøver jeg å la være ovenfor de. Har mange ganger vurdert å melde meg inn i diverse grupper på facebook etc.

2 0

En jeg kjenner har drevet med sporadisk bruk av hasj siden han var 14 år gammel.
Faren hans har hatt kjennskap til det en god stund og han har sagt det til faren, Jeg tror ikke faren har særlige problemer med det, siden han vet det går bra med sønnen. Moren har absolutt ingen peiling i det hele tatt, sammen med resten av familien, utenom hans søster.

For rundt 2 måneder siden startet han å eksprimentere med sentralstimulerende midler og psykedelia, og det er det en god del i hans vennekrets som vet (utenfor vennekretsen også ettersom man ofte kan si litt feil ting i en ekstase). Ingen i familien vet det, og det er for det beste. Ettersom de ikke ville skjønne grunnlaget for eksprimenteringen (opplevelser og morro), og mest sannsynlig avslutte alle økonomiske bidrag i frykt for "misbruk".

Han har kommet til konklusjonen, at det er best å holde forbruket av andre midler enn Cannabis, low-key, ettersom dette ikke er akseptert blant allmennheten og kan få konsekvenser for han senere i livet (jobb).

Den beste vennen han har, har ingen innsigelser ettersom han ser at det er forbruk, ikke misbruk. Dette setter han svært stor pris på.

Yoiout!

9 1

Jeg er ikke direkte åpen, når jeg møter folk sier jeg jo ikke "Hei, mitt navn er torsann og jeg driver narkotika, hva heter du?". Men jeg er ærlig vis dem spør.
Men som sagt, det er visse folk, jeg aldrig sier sannheten til, som tyster.

Jeg har altid vert open, i og med at min mor ruser seg , vet hun såklart hva jeg gjør, men når det gjelder venner og bekjente sier aldri no om ikke spørrr. eller er for åpenlyst til skjule. blir domt og juge når de ser at det ikke stemmer syns jeg da.. kun noen nerme venner som vet fult min story om det, holder det slik fordi "narkoman" er ikke noen pynte ord i der jeg bor:P

tjaa.. jeg har vel fortalt de fleste bekjente at jeg har rusa meg.. kanskje lurt en liten stund, men vil absolutt si at det har virket negativt på holdningen folk har mot meg. pass på hva du sier, hvis du først skal være åpen.. og familie vil jeg absolutt fraråde å legge kortene på bordet for. da blir det veldig lett klikk og tjo og hei og bråk

9 1

Å fortelle familie, det er noe av det dummest du gjør ja. Dem er fra den gamle generasjonen, og tror all dop er som heroin. Dem drar alt under en kam.

Fortalte gamlingene mine att jeg aldri kom til å stoppe å røyke hasj forleden dag, de ble veldig sjokkert og skuffa over avgjørelsen min, men jeg synes det var bedre en å lyge dem opp i trynet hver gang jeg er skeiv. Røyker bare på kveldene når jeg er ferdig med dagens oppgaver, best sånn, har noe å se fram til på kvelden å

Men de fleste vet jeg røyker, å jeg er åpen om situasjonen hvis jeg behøver det.

Sist endret av FranzLiszt; 23. april 2009 kl. 09:46.

Jeg har vert ganske åpen om cannabis bruken min lenge. Og har alltid havnet i debatter om dette temaet med familien. Pga jeg har forsvaret de som har blitt arrestert (bur i en liten bygd, så alle vet om noen blir tatt for slikt), eller noe som har kommet opp i media. Moren min har sagt helt siden jeg utforsket alkohol når jeg var 15 at det var noe jeg måtte finne ut av selv. Og trur ho mener det samme om cannabis, selv om ho mest sannsynlig ikke vet at jeg røyker til tider. Faren min er full av fordommer, så det temaet holder jeg så langt unna han som mulig.
Nevte det for en av søstrene mine, pga ho sliter veldig mye med migrene, kvalme og muskelsmerter. Og ble sett på som en narkoman. Når ho var mindre var de som begynte med hasj også de som ente opp med heroin såklart. Så skjønner at ho er redd for meg, men prøver å si til henne at det ikke er nødvendig å bekymre seg over det. Vi er forsatt gode venner, uten at noen av oss nevner cannabis saken.

Vennene mine vet jeg røyker, og de fleste har ingenting imot at jeg tar meg et trekk til tider (selv om jeg ofte har havnet i en debatt, med en barndomsvenn som ikke liker at jeg røyker). De vet at jeg finner på så utrulig mye sprøtt når jeg drikker, og at jeg ikke er så glad i å drikke samme mengder som de. Liker heller en rolig kveld heime, med gode venner enn en tur på byen.
En av vennene mine nevte det for moren sin, og det ente opp med at jeg og han reiste til dem og røyket sammen (5timers kjøretur!). Ganske merklig å røyke sammen med moren til en kompis, men var en hyggelig tur. Har også røyket sammen med naboen noen ganger. En 38 gammel dame, som har unger.

Men vet også om de som har blitt tatt av politiet når de var 16 for hasj bruk. For så at faren sender de rett på avrusnings klinikker. Så å si det til familien er å gamble med forholdet dere har.

Sist endret av itZsaiN; 24. april 2009 kl. 08:21.

▼ ... over en uke senere ... ▼

Trådstarter

Sitat av evievu

Vis innlegg

Fortalte gamlingene mine att jeg aldri kom til å stoppe å røyke hasj forleden dag, de ble veldig sjokkert og skuffa over avgjørelsen min, men jeg synes det var bedre en å lyge dem opp i trynet hver gang jeg er skeiv. Røyker bare på kveldene når jeg er ferdig med dagens oppgaver, best sånn, har noe å se fram til på kvelden å

Men de fleste vet jeg røyker, å jeg er åpen om situasjonen hvis jeg behøver det.

Vis hele sitatet...

Tror mange har en tendens til å tenke veldig feil når man ordlegger seg på den måten, å si at man ALDRI kommer til å stoppe blir feil etter min mening, bedre å ordlegge seg slik: Foreløpig kommer jeg til å fortsette å røyke, om dette er noe jeg kommer til å fortsette med i voksen alder er noe jeg ikke vet sikkert ennå.

Da er det uvisst og ikke noe som er fast bestemt, eller en avgjørelse for evig tid. Har selv gjort den feilen å ordlegge meg på den måten jeg fikk inntrykk av at du gjorde.

▼ ... noen uker senere ... ▼

jeg har et prinklnsipp på aldri å lyve, så sant det ikke står om liv, samtidig som det aldri har skadet noen å være diskrét.

i praksis betyr det at hele familien min vet jeg har røyka (inkluder tanter og onkler etc, men ikke mormor :P ) siden de har spurt meg direkte: har du prøvd hasj? de som følger opp med "røyker du fortsatt?" svarer jeg som regel med at jeg nyter marijuana en gang i blandt. mor ble mildt sagt skuffa, siden hun jobber på avrusningssenter for heroinmissbrukere og automatisk sidestiller alt dop (jepp, ignorant). men siden jeg er myndig og bodd hjemmeifra i mange år er det lite hun kan gjøre med dette. fatter mente det var uklokt, men at jeg måtte bestemme selv siden jeg er stor gutt etc. resten av familien rister stort sett bare på hodet, og blir oppgitt. desverre for dem klarer de ikke "ta" meg på det, etter som (med fare for å skryte av meg selv) jeg gikk ut med 5 i snitt på VGS, og fortsatt med stort sett bare B'r på universitetet. da kan jo åpenbart ikke hele livet mitt gå i dass, og jeg forsømmer jo tydeligvis ikke pliktene mine etc...

aboslutt alle venna mine har jo funnet ut med tiden at jeg røyker. det har kanskje noe med at vi har hengt sammen i mange år. jeg har mistet noen venner pga dette, men personlig plager det meg ikke. dersom de ikke klarer å forholde seg til at ejg nyter marijuana en gang i blant, så får de heller finne noen andre å være med. har gjort et artig eksperiment. fikk noen nye gode kompiser nylig, som jeg ikke sa jeg røyket til. så møtte ejg dem stein som et dyr, og ingen av de merka det. dagen etterpå snakket vi løst og fast om dop, og de sa de røyka av og til. da kunne jeg si at jeg var høy dagen i forveien - uten at de merka noen forskjell.

syntes det viser at det som regel er prinsippet heller enn at man blir så endret av å røyke marijuana, og dersom venna mine vil ha noe med meg å gjøre fordi jeg røyker av prinsipp, kan det heller være.

de som betyr noe vil ikke ditche deg fordet om du røyker. de er kanskje ikke enige i ditt valg, de kritiserer det, de kan til og med bli sure for det, men er det venner blir de. det er min erfaring i alle fall.

Mange historier om hasj her nå, forståelig nok. Noen som har erfaringer om hvordan folk tar det hvis man sier man tar seg en tur på fleinsopp en gang i blant?

Vil tro man kanskje har en fordel, siden folk flest ikke vet noe som helst om sopp, og man derfor kan begynne med å forklare at soppen hverken er helseskadelig eller avhengighetsdannende. Man gjør kanskje lurt i å la være å bruke LSD som sammenligning, siden det kanskje er stoffet som har verst rykte, nest etter heroin.

Selv har jeg bare fortalt dette til et par kompiser som egentlig er mer interessert i å prøve enn å rakke ned på meg. For resten av vennene mine er jeg han som ikke engang drikker alkohol og det vil nok ikke falle dem inn at jeg har rørt noe som helst annet heller.

Sist endret av Weeping Willow; 21. mai 2009 kl. 02:26.

4 0

Sitat av Omaha

Vis innlegg

Husk en ting folkens, samtidig som mange fordømmer stoff bruker de det uten at de vil si det. Dere skulle bare visst

Selv mener jeg at hvis ingen spør, ikke fortell. Hvis de spør vær åpen og ærlig.

Vis hele sitatet...

Kunne ikke sagt det bedre selv

▼ ... over en uke senere ... ▼

1 0

Ikke vær redd får å snakke om det...

Har selv sagt det som det er ,til alt fra lillesøster (17) til arbeidsgiver ..

Null stress

inntill en dag jeg glemte lumet på verkstedet . Da følte bossmann at jeg tøyde tålmodigheten og friheten jeg fikk ...

Har egentlig vært passe åpen om et svært moderat forbruk av hasj, og jeg har, uten å ha vært direkte, innrømmet ovenfor mine foreldre at jeg har vært bortpå. Allikevel velger jeg å omhyggelig hjemme alt jeg har av effekter i huset og lar forbruket mitt bli begrenset for å holde det så hemmelig som mulig.

På samme tid har jeg alltid levd med litt raddisforeldre som ikke har stått tilbake for å dele at de begge har prøvd "litt av hvert" opp i gjennom, så har aldri vært redd for at litt hasj skulle ødelegge forholdet vårt.

Når det gjelder åpenhet i vennegjengen har jeg begynt å passe meg litt etter en som bruker like lite eller mindre hasj enn meg pluttselig ble kjent på hele skolen ikke bare som bruker, men som dealer. Noe som på ingen måte stemmer.

∞

Sitat av Antim0n

Vis innlegg

I senere tid har jeg prøvd å så vidt nevne tema, for å kanskje få de til å skjønne at det ikke er så farlig som de tror. Men hver gang blåser taket av huset, så jeg velger å holde kjeft for fremtiden.

Vis hele sitatet...

Prøv å print ut denne og gi til henne

http://img192.imageshack.us/img192/2901/weedb.jpg

Sist endret av Exmagician; 3. juni 2009 kl. 11:37.

▼ ... noen uker senere ... ▼

Foreldrene mine har nokk hatt mistanke om det, siden jeg ofte har vært bakstein og rimelig distre og fjern da. Nå nylig hadde vi en familiefest-greie med foreldrene mine og tanter+onkler. Da kom vi inn på temaet hasj/weed, og da ble det på en måte spurt om noen hadde prøvd det. Utrolig nokk hadde ene foreldren min prøvd det, både tantene og onklene mine prøvd det. Så da følte jeg det var safe, så jeg sa at jeg hadde prøvd det et par ganger.

Morgenen etter kom foreldrene mine til meg og tok det opp (de følte at de ikke kunne ta den praten i full offentlighet) og spurte meg skikkelig om hvordan forholde mitt til hasj er. Jeg sa (som er riktig) at jeg tar meg en joint en gang i blandt sammen med noen venner, no less no more. Det synes de var greit så lenge jeg begrenset det til annledninger. Jeg fikk utrolig mye mer respekt for foreldrene mine etter de visste forståelse for dette.
Er vell 2 år siden jeg var borti hasj for første gang (er 22 snart) og siden den gang har jeg aldri røkt i ukedager. Jeg har untatt 2 ganger aldri røkt alene. Jeg synes det er like spennende når jeg røyker med vennegjengen nå, som da jeg trakk mitt første trekk av denne magiske planten.

PEACE.

▼ ... noen måneder senere ... ▼

5 0

31. august 2009

er veldig åpen om det til alle, men så har jeg relativt tungt bruk også. Hele slekta mi og alle venner/bekjente veit om det, også de som er streite. De fleste tar det bra.

▼ ... over en uke senere ... ▼

Ungodly freak

8. september 2009

Jeg har ikke interesse å dele mine uinteressante opplevelser med rus med folk som verken har peiling eller interesse for slikt. Jeg selv har f.eks ikke interesse av å høre hvor full folk var på den og den festen, osv...

Gesundheit!

8. september 2009

Sitat av Muradi

Vis innlegg

Jeg har ikke interesse å dele mine uinteressante opplevelser med rus med folk som verken har peiling eller interesse for slikt. Jeg selv har f.eks ikke interesse av å høre hvor full folk var på den og den festen, osv...

Vis hele sitatet...

Det handler jo ikke nødvendigvisom å dele opplevelsene med dem. Jeg skriver ikke triprapporter til mine foreldre, søsken og venner, men jeg er relativt åpen med dem om mitt (svært beskjedne) rusmiddelbruk.

8. september 2009

Bare meg og damen vet om cannabisforbruket vårt. Ingen andre. Vil gjerne holde det sånn også.

15. september 2009

Jeg har fortalt mora mi og søsknene mine at jeg har røyket hasj noen ganger, men føler ikke at jeg trenger å fortelle så mye om det siden jeg så og si aldri gjør det og det derfor ikke har påvirket hverdagen min i særlig grad.

Når det gjelder alkohol er jeg åpen om forbruk og mengde til både familie og venner.

Når det gjelder ulovlige rusmidler er jeg naturligvis forsiktig med hvem jeg forteller hva til. Snakker ikke om sånt på jobb, for å si det sånn.