Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  24 7555
Nå er endelig dagen kommet hvor jeg faktisk ber noen på internett om hjelp til å slutte med å røyke hasj.

Jeg har røykt hasj regelmessig i siden omkring begynnelsen av 15-års alderen. Mitt eneste dilemma er at jeg ikke har noen motivasjon til å slutte å ruse meg på hasj. Mange motiverer seg for bedre sosialt liv, sparer penger og livet vil bli generelt sett mye enklere. Problemet mitt her igjen er at jeg ikke har noen slike motivasjoner.

Jeg har sett djevelen i det hvite øyet. Jeg vet hva det er å leve i total fattigdom og være sett ned på av samfunnet - for det meste uten å være skyld i det selv. Jeg har en lang fortid med svært voldsomme steforeldre, deler av familien godt inn-drukket i brennevin og pillene og makkaen må fikses stadig. Jeg vet godt hva det er å være en del av fem veldig sultne mennesker med så mye som 2,50 på konto.

Mange frykter et liv i fattigdom og sosial undertrykkelse. På grunn av min oppvekst er det et liv jeg ikke frykter. Jeg vet hvordan det er, og er derfor ikke redd for det. Naturligvis ønsker jeg ikke å ha det slikt, men jeg er godt vandt med det.

Greia her er at trangen til å ruse meg har virkelig begynt å komme tilbake igjen. Jeg har erfaringer med blant annet amfetamin, GHB, hasj, sopp og andre diverse rusmidler. Dette har jeg etter en god kamp klart å kaste avgårde, men beholdt hasj-røykingen for å ikke ende med psykiatrisk innleggelse. Ettersom hasjen på sett og vis ikke er avhengighetsskapende er det for det meste den psykiske delen jeg sliter mest med. Som en tidligere psykisk pasient har jeg også erfaringer med at jeg er nødt til å være forsiktig med hva jeg utsetter meg selv for under en slik prosess.

Flere har anbefalt meg å drikke alkohol som ei erstatning for hasj, men dette er noe jeg absolutt ikke har troa på ettersom jeg har en trang til å være ruset generelt, ikke bare ruse meg på hasj. Jeg tror jeg heller vil kunne bli alkoholiker dersom jeg starter å drikke alkohol som erstatning. Kan også nevne at vi har godt implantert alkoholisme i min familie, noe som får meg til å skygge banen fort når det gjelder inntak av alkohol.

Det jeg i bunn og grunn trenger hjelp til er hvordan jeg psykisk kan forberede meg til å slutte med hasj. Noen snakker om å trappe ned gradvis mens noen snakker om å slutte på flekken. Hva tror dere vil fungere best med tanke på min psykiske helse?
Med tanke på din psykiske helse som du sier, er det kanskje best å trappe ned?
Det tror jeg du må føle på selv egentlig..du kan jo forsøke å slutte brått, men da er det grunn til å tro kommer du nok til å merke mer av de psykiske abstinensene.
Hvis du forsøker å slutte brått, og det ikke funker, er det jo bare å begynne igjen - men da i mindre mengder kanskje?

Hvor mye/ofte røyker du? Røyker du tobakk også?
Hvis du alikevel røyker tobakk, kan det erstatte/hjelpe med noe av "ritualet" rundt røykingen.

Forøverig kan det være en idé å erstatte med en annen avhengighet - men da tenker jeg mer på en ny hobby av noe slag.
Noe du kan bruke tid på og henge deg opp i.
Vet jo ikke om du har jobb/skole eller annet.
Men det kan være lurt å finne noe å gjøre, så man ikke går å tenker på rus HELE TIDA.
Sist endret av Bokeh; 11. oktober 2013 kl. 14:29.
Judgement
Suicidaltaco's Avatar
Trådstarter
Jeg har et (eller to) dilemma igjen som jeg ikke skrev i hovedinnlegget. Problemet med å slutte er jo at jeg alltid ønsker å ruse meg. Selv når jeg jobber. Jeg ønsker å være mer og mer ruset. Selv om det egentlig skulle vært nok med å røyke en joint, fyrer jeg gjerne så mange trekk på bongen jeg bare klarer - for å ruse meg enda mer. Jeg er rett og slett oppe i et forbruk på flere gram hver dag jeg ruser meg. Jeg klarer noen ganger ha hvite dager, men de er ofte harde.
Men det at jeg alltid ønsker å ruse meg fører da igjen til at jeg ikke klarer å trappe ned da jeg gjør det motsatte for tiden. Men det å slutte brått igjen vil jeg tro kjører psyken min såpass hardt at jeg vil havne tilbake i samme gjørma jeg var tidligere.

Jeg røyker vanlig tobakk til vanlig. Der har jeg virkelig klart å legge meg under motorsaga. Ettersom jeg har såpass svak psyke er det også svært vanskelig å holde seg borte fra tobakk. Det har vært så ille at jeg har hatt ei ukes opphold på psykiatrisk fordi butikkene var stengte og jeg var fri for tobakk. Bare en liten pekepinn på hvor enkelt det er å dra meg selv ned i gjørma igjen.

Psykisk sett sliter jeg kun med psykisk avhengighet og noe angst og depresjoner. Men utover det har jeg ikke blitt diagnosert (ikke for angst og depresjoner heller). Jeg har tidligere gått til psykolog flere ganger på grunn av det psykiske rusprublemet mitt og det psykiske generelt - men jeg har aldri opplevd å få tilstrekkelig hjelp fra en person med nok kompetanse. Det virker som jeg blir satt inn hos møkkapsykologene som sitter sine siste dager før oppsigelsen de har fått av sjefen trår i kraft.

Jeg har en hobby jeg driver greit med. Men et annet problem her igjen er at det også finnes et godt ritual med hasj-røyking rundt denne hobbyen. Ikke alltid, men det skjer oftere enn når jeg ikke ruser meg og driver med hobbyen min. Det er heller ikke noe problem å være ruset når jeg jobber da jeg som regel jobber selvstendig uten noen særlig kontakt med andre mennesker.
Trener du? Å få inn gode treningsrutiner er veldig effektivt i kampen mot avhengighet.
Judgement
Suicidaltaco's Avatar
Trådstarter
Nei, jeg trener ikke. Jeg må av medisinske grunner legge bort trening for ei stund.
Nøkkelen ligger i å ha mennesker rundt deg som motiverer deg til å slutte i de stundene du er svakest.

Hvordan skal du finne de menneskene?
Judgement
Suicidaltaco's Avatar
Trådstarter
For å finne de menneskene du tenker på Taurean må jeg ut av det dårlige fellesskapet jeg har nå. Men jeg sitter godt i saksa da (som jeg beskriver tidligere) store deler av familien min ruser seg. Det eneste vil da være å holde meg unna familie frem til jeg er nykter og en god bit videre derfra.

Men er det virkelig et nødvendig steg å ta? Er det nødvendig å holde seg unna sine nære og kjære når man skal slutte å ruse seg? Jeg har også et par som gjerne ønsker å motivere meg til å slutte å bruke. Men de prater fint om at det er bra jeg ønsker å legge bort hasjen og støtter meg i alt det, for så å røyke seg en joint etterpå. Jeg beskriver også i mitt første innlegg at det er vanskelig for meg å finne motivasjon da jeg har sett det dårlige liv og derfor ikke frykter det på samme måte som andre, kanskje litt mer straighte, gjør.
Hvis det er såpass ille som du beskriver, tror jeg at jeg ville søkt profesjonell hjelp... aner ikke HVOR det er mulig å gjøre det da.

tror du må bytte vennekrets, det å se folk ruse seg UTEN å være med selv høres vanskelig ut.
Sitat av Suicidaltaco Vis innlegg
Er det nødvendig å holde seg unna sine nære og kjære når man skal slutte å ruse seg?
Vis hele sitatet...
Nære og kjære som trekker deg ned i søla?
"Mange motiverer seg for bedre sosialt liv, sparer penger og livet vil bli generelt sett mye enklere. Problemet mitt her igjen er at jeg ikke har noen slike motivasjoner."

Du er i en deprisjon. Og hva hjelper mot dette? Jo nemlig å gjøre akkurat det som du ikke har motivasjon til.
Det vil være kjipt og vanskelig til å begynne med men etterhvert så vil du bli mer fri fra deprisjonen og ting
vil bli lettere gjennomførbart. Stå på!
Jeg tenker at det å innse at man har et problem med rus gjerne er et viktig steg mot å få motivasjon til å slutte. I tillegg søker du nå hjelp fra andre. Det er ikke så rent lite, bare det. Kjenner selv noen som selvmedisinerer seg lenger og lenger ned i en depressiv spiral, men der i gården er det dessverre ikke så mye selvinnsikt. Det hjelper heller lite å ha en haug venner som er villige til å hjelpe om man ikke vil ha hjelp selv.

Jeg har egentlig ingen konkrete råd til hvordan du enklest greier overgangen til rusfri, håper noen andre kan komme med et mer utfyllende svar på det. Det eneste jeg kan gjøre er å henvise deg til diverse andre tråder på forumet hvor folk ber om tips og råd for å slutte. Et kjapt søk i rusforumet burde få opp en del treff. Bokeh har et godt poeng med at det er lurt å finne noe å holde seg opptatt med. Prøv å få inn hobbyer, daglige gjøremål og mennesker i livet ditt som du ikke forbinder med å fyre. Ellers er det lett å falle tilbake i gamle vaner.

Når det er sagt så er jo du mer enn en vanerøyker. Det er ikke selve hasjen du er avhengig av, men det å være rusa, og den avhengigheten er vel igjen et symptom på bakenforliggende psykiske problemer. Jeg vet ikke hva annet du kan gjøre enn å prøve deg i psykiatrien igjen og ikke gi deg før du får den hjelpen du trenger og har krav på. Jeg vet det er ressurskrevende og frustrerende å «kjempe» mot systemet som skulle hjulpet deg i en slik situasjon, men det er vel det beste rådet jeg kan gi. For ut ifra det du skriver, virker det som du trenger mer litt hjelp på internett for å komme deg på beina.

Kan jeg for øvrig få lov til å spørre hva slags folk som anbefaler deg å erstatte hasjen med alkohol? Takk og lov for at du innser at det forslaget er helt på trynet!
Du virker i det hele tatt som en reflektert person som har lyst til å få det bedre. Ønsker deg lykke til.
Kondolerer med en crappy oppvekst.

Tror nok det enkleste er å bare slutte helt, men sånn er man jo forskjellig. Noen klarer ikke å trappe ned, fordi de sliter med å begrense seg når de først skal bruke noe. Kanskje man klarer i noen dager, men det er en langvarig tålmodighetsprøve å trappe ned over såpass lang tid at det faktisk er noen vits i å gå den veien.

Det du må tenke på er jo hva du skal gjøre etterpå. Å trene er en veldig god ide. Hobby, ikke-røykende venner du kan henge med? Når du er nykter selv, vil du kanskje oppdage etterhvert at rusa folk (selv om de er familie) ikke er så stas å omgi seg med hele tiden. Den biten har ihvertfall gått av seg selv for min del, jeg gidder ikke noen i familien min mer. De kjeder meg, jeg har gått videre og er ikke interessert i det fengselet de tror er livet.

Poenget uansett hva du velger er at du må ha noe å gjøre, en plan. Og kanskje du trenger hjelp med psyken - om ikke annet går det an å oppsøke NA, så får du mulighet til å snakke ut om hvordan du har det med folk som forstår.

De sier hasj ikke er vanedannende, men det er ihvertfall det vanskeligste jeg har sluttet med noen gang, fordi det er så integrert i hele livsstilen.
Sist endret av Susa; 11. oktober 2013 kl. 17:37.
Nå har jeg ikke vært avhengig på samme måte som deg. Og har heller ikke hatt sosiale faktorer som har bidratt på samme måte. Men jeg har røyket daglig i to år for en del år siden. Det var relativt enkelt å slutte da. Men det var som sagt en svært annen situasjon. Men det som alltid har funket enten jeg ville eller ikke var å komme seg ut av vante rammer. Flytting, omgangskrets osv. Så akkurat det med å droppe gammel omgangskrets som flere sier vil jeg tro funker bra. I det minste bedre.

Det er imidlertid svært viktig å ha noe annet å gjøre. Dersom man er vandt til å røyke å se på film hver kveld, er det gjerne så knyttet til den aktiviteten at det ikke funker uten. Som student er det jo en del ganger man ikke har penger. Da har jeg rett og slett bare heller spilt dataspill hele helgen. Gjerne over skype osv. Men som sagt, snakker litt ut av bakenden her siden situasjonen er så forskjellig.
Trening er en god start, også å spise sunt. Siden du er psykisk avhengig ville jeg trappet ned, kan være lurt å få seg en hobby og. Da har du noe annet å tenke på. Du nevnte at du har hatt psykiske problemer? Hadde du dette enda? Ville oppsøkt psykolog vist du fremdeles har problemer.
Om ARaPaCaNa Dhih
Apraksin's Avatar
Sitat av Suicidaltaco Vis innlegg
Det eneste vil da være å holde meg unna familie frem til jeg er nykter og en god bit videre derfra.

Men er det virkelig et nødvendig steg å ta? Er det nødvendig å holde seg unna sine nære og kjære når man skal slutte å ruse seg?
Vis hele sitatet...
Det er å bite i det sure eplet, men jo, det kan absolutt være et steg du bør være forberedt på å ta. For min egen del var det helt umulig å komme meg ut den daglige røykingen så lenge jeg fortsatte å henge med venner som fortsatte i stoner-sporet. Det var utrolig trist å seponere noen venner ut av livet mitt, men sånn måtte det bare bli. I ettertid har jeg kunnet ta opp igjen kontakten med noen av dem og nå kan jeg også røyke en gang i blant uten å falle tilbake i vanen.

Det nytter bare ikke å slutte når du får reven i trynet idet du tar steget utenfor soveromsdøra.
Sist endret av Apraksin; 11. oktober 2013 kl. 21:20.
Sitat av Suicidaltaco Vis innlegg
For å finne de menneskene du tenker på Taurean må jeg ut av det dårlige fellesskapet jeg har nå. Men jeg sitter godt i saksa da (som jeg beskriver tidligere) store deler av familien min ruser seg. Det eneste vil da være å holde meg unna familie frem til jeg er nykter og en god bit videre derfra..
Vis hele sitatet...
Jeg skal stille deg enda et spørsmål: Hva er viktigst: Deg og din psykiske og fysiske helse og din framtid, eller familien din? Hva kommer først??

Sitat av Suicidaltaco Vis innlegg
Men er det virkelig et nødvendig steg å ta? Er det nødvendig å holde seg unna sine nære og kjære når man skal slutte å ruse seg? Jeg har også et par som gjerne ønsker å motivere meg til å slutte å bruke. Men de prater fint om at det er bra jeg ønsker å legge bort hasjen og støtter meg i alt det, for så å røyke seg en joint etterpå. Jeg beskriver også i mitt første innlegg at det er vanskelig for meg å finne motivasjon da jeg har sett det dårlige liv og derfor ikke frykter det på samme måte som andre, kanskje litt mer straighte, gjør.
Vis hele sitatet...
Du beskriver noe som er svært essensielt hos oss mennesker: Lidenskap. Jeg skal forklare:

Det at du lagde den tråden her er et tegn på at du følger din lidenskap. Du har utviklet verdier i tråd med din egen overlevelse. Disse verdiene er de som du er nødt til å følge, for de er en del av deg. Og de kommer av din egen lidenskap, ingen andres påvirkning kan forandre det.
Utfra den sannheten kan du bygge din nye fremtid. Det kan hende det tar tid, men det er helt opp til deg.

Alle har lidenskap. Ikke alle velger å følge den! Det å lytte til sin egen intuisjon, det er noe vi alle enten velger å høre på, eller ikke. Noen velger å lytte til andres intuisjon. Det er ofte da det går galt. Vi er alle en verden i denne verdenen, og det er svært viktig å forstå dette.

Alt andre forteller deg, velger du ultimatum å ta til deg eller ikke. Selv om det er aldri så vanskelig, så er det et valg! Dette må du forstå. Du har -kraften- i deg til å si NEI til hvem du vil. Det er kun deg selv som kan endre ditt liv.

Det eneste vi mennesker kan gjøre for hverandre, er å bygge oppunder hverandres suksess. Vi kan aldri bryte andre ned. Det er umulig. Vi kan -midlertidig hindre- deres suksess, men de vil før eller siden vende tilbake til sin egen suksess. Derfor er det ALLTID HÅP for alle og enhver. Enhver krig og konflikt har vist dette. Vi mennesker vender før eller siden tilbake til fredelige levevaner, og vi søker det.


Du må følge din lidenskap, jeg vet du vet hva jeg mener. Den følelsen av at -nå velger jeg det jeg føler er riktig for meg- - uansett hvilken situasjon du er i!

Lidenskap er sinne og glede kombinert!!


Frihet er bare en tanke unna!! Du må bare vite at: Du får det du gir ut! Hvis du gir ut til andre tanker om frihet, suksess, overflod, mye penger, en jobb du har lidenskap for, mennesker som bygger under din suksess - så vil du få det. Hvis du bygger oppunder andres suksess, hvis du ønsker at alle rundt deg skal bli rike, hvis du ønsker at de menneskene rundt deg skal ha det godt - så vil du også få det godt.

Verdier er ikke målt i ytre suksess. Verdier er målt i din indre følelse av at du får andre til å føle seg mer verdt. Den egenskapen kan ingen kjøpe for penger. Penger er ikke noe vi kan "ta" - det er noe som kommer av "energiens flyt" i livet. La meg forklare litt om penger:


Hvis vi tok alle pengene i verden fra alle menneskene i verden og fordelte dem likt på alle menneskene i verden - ville snart de som var rike og de som var fattige, bli som de var - rike og fattige. Hvorfor tror du dette er? Det er rett og slett på grunn av kunnskapen de innehar.

Kunnskapen vi mennesker innehar vil aldri "bli mindre". Den vil alltid utvikle seg - fra dag til dag, time etter time, sekund etter sekund. Den kan ikke stanses, akkurat som tiden. Men våre følelser - de forandrer seg!! Derfor skal du ikke -alltid- stole på dine følelser! Lidenskapen din er ikke bare følelser, det er -intuisjonen-. Det er når du føler at noe er -fullstendig perfekt riktig- å gjøre, at lidenskapen viser sitt ansikt. Og den er alltid riktig å følge.

Det å utvikle din kunnskap, det er det samme som å utvikle din suksess.

Å basere våre valg for fremtiden på våre følelser - det kan være et skummelt valg. Men å basere våre valg på -hva vi vet er rett- - DET er bærekraftig!


Si til deg selv:

- Jeg velger å gjøre det som er rett for meg i mitt liv.

- Jeg velger å gå mine veier, selv om de som står meg aller nærmest forteller meg annerledes.

- Jeg har intensjoner om å bli rik og velstående, sunn og sterk, eie mitt eget hjem og bosted.

- Jeg har intensjoner om å gjøre meg selv sterk og min fremtid bærekraftig nok til å hjelpe min egen familie når tiden er riktig!

- Jeg har intensjoner om å være edru, suksessfull, perfekt for min egen del, å finne mennesker jeg støtter og som støtter meg, å bli fullstendig ren som vann, og jeg ønsker å ta til meg alt som verden har å tilby i sunne mengder.

- Selv om jeg som menneske har gjort feil, og av og til gjør feil, så er JEG SOM MENNESKE PERFEKT PÅ ALLE MÅTER, og det kan ingen forandre!


Ved å si dette til deg selv, enten høyt eller inni deg, så snakker du til din underbevissthet, og det er nøkkelen til suksess i dette livet. Det er bare du som kan gjøre det. Du som mennesker er et produkt av hva du utsetter deg selv for. DU kan planlegge og forandre din fremtid, visste du det?

Å si farvel til familien for å gå en vei for å bedre deg selv, er ikke det samme som å si farvel til dem for alltid! Du går den veien for å redde deg selv, for å bedre deg selv og for å bli en større suksess enn du er nå. Det er ikke vondt overfor familien din, det er faktisk sånn at du vil bli i bedre stand til å ta deg av dem når du er en større suksess! Det er ikke galt å gjøre det!

Rett sagt: -Det må familien din tåle!-
Sist endret av Taurean; 11. oktober 2013 kl. 21:43.
Har lest at det hjelper å tenke en dag om gangen istedet for å tenke langt frem.
F.eks: Istedet for å tenke at du aldri skal røyke hasj igjen, kan du tenke at i morgen skal jeg ikke røyke hasj.
Lykke til
Ikke for å kapre tråden, men jeg er i samme hull som deg. Noen som kan gi meg et estimat hvor lenge jeg vil ha psykiske og fysiske abstinenssymptomer etter 5 år med heavy røyking (Hver dag+), jeg har idag kasta resten av hasjen min. Jeg vil så gjerne komme tilbake til et normalt liv.
Har også vært avhengi av benzo, men er glad jeg klarer meg uten nå.

Dag 1 og jeg stinksvetter, kaldsvetter og er klam i hendene, helt jævlig i magen("spist for mange tramadol vondt i magen") og veldig nedfor. Skal ut å gå tur nå i en ny by, og håper å gjøre det til en rutine.
Om ARaPaCaNa Dhih
Apraksin's Avatar
Sitat av monoxide Vis innlegg
Ikke for å kapre tråden, men jeg er i samme hull som deg. Noen som kan gi meg et estimat hvor lenge jeg vil ha psykiske og fysiske abstinenssymptomer etter 5 år med heavy røyking (Hver dag+),
Vis hele sitatet...
Etter en 2-3 uker begynte jeg å få sove normalt igjen og sluttet å svette, etter 3 måneder var det som å våkne opp fra en litt tåkete drøm og se at virkeligheten var knivskarp. Ble nesten litt høy på å være nykter.
Du må spørre deg selv hva hasjrusen gir deg. I starten ga hasj meg skikkelig euforia og dypere tankegang..
I dag gir det meg bare en avslappet effekt, siden jeg er innrøyka.
Hvis du innser at hasjen faktisk ikke gir deg en dritt for tiden, er det bare å slutte helt.. en ukes tid så er trangen mer eller mindre borte..
det eneste kjipe med cannabis er at man kan fort bli "hooked" og røyke kompulsivt hele tiden.. da blir man mer normal av å røyke enn fjern.. underholdningen din burde være noe annet enn weeden, men du kan la weeden forsterke det du driver med.. men ikke la weeden guide deg, du må guide weeden. Ellers blir man bare sittende stille ass
▼ ... noen uker senere ... ▼
Hei!

Jeg passet aldri inn når jeg var ung. Heldigvis fant jeg "ekstremsport" i ung alder og fulgte den stien.
Holdt meg relativt borte fra rusmidler(har prøvd litt forskjellig her og der) til pr dags dato, hvis en ser bort i fra alkohol.

Det ekstremsport har gjort for meg er at jeg glemmer alt når jeg f.eks står på toppen av ett fjell og skal hive meg utfor. Alle sansene er så skjerpa at "en ikke har tid til å tenke på noe annet" og når en er "trygg" får en uffattelig følelse av ro.

Jeg kan tenke meg mange tenker at jeg er en gladkristen kar som skal frelse her, men det kan jeg love at jeg ikke er Og kan og tenke meg at det er mange som synes dette er teit, men det har hjulpet meg i alle år og jeg blir nermest deprisiv hvis jeg nå må være en lengre periode hjemme å ikke gjøre noen ting. Jeg sier heller ikke at dette er noe fasit, men hvis du vil prøve noe i denne duren så kan du ihvertfall bare sende meg en PM så kan jeg prøve å gi noen tips ihvertfall
Cannabis, eller rettere sagt Delta-9 Tetrahydrocannabinol gir ingen fysisk avhengighet eller abstinens-symptomer. Det er bare du som synes det er deilig å røyke en J.. Bare tenk fuckit, gidder ikke mer så går det fint. Jeg røyka 1 år sammenhengende nesten, tok 3 mnd pause uten å kjenne på noen abstinenser. Dette var fordi jeg ikke tenkte på å røyke da.. Gjorde andre ting.
Judgement
Suicidaltaco's Avatar
Trådstarter
Nå tenker jeg du sitter ved feil side av bordet med feil informasjon, BongRips. Jeg er fullt klar over at cannabis ikke gir fysisk avhengighet eller abstinens-symptomer. Dersom du tar deg tiden til å lese de innleggene jeg har skrevet og de jeg refererer til eller svarer på, så skjønner du hva jeg mener.
Noe som til dels fungerer for meg er å bytte ut den negative aktiviteten med noe som er mer sunt og gir mer mening. Prøv å gå i deg selv og finn deg en hobby, gå turer, tegn, jobb mer. Hvis du har hatt noen positive interesser fra før, dyrk dem.

Det å slutte slik er nok en mye større påkjenning enn folk tror. Og særlig hvis du i tillegg har familie som driver med dette.

Men. Det at du skriver denne tråden vitner jo om at du er på god vei. Jeg tipper den knugende samvittigheten vil hjelpe deg ut av dette etterhvert.

Uansett. Lykke til. Håper det ordner seg!
Du klarer hva du enn vil selv. Vil du slutte, så klarer du det. Stega jeg ville anbefalt deg;
Ikke for å høres kjip ut, men drop å synest synd i deg grunna oppvekst og harde kår - mangen har det på samme måte/verre. Krykker å lene seg på når man prøver å slutte men feiler er en evigvarende sirkel. Om din familie med en hånd motiverer deg til slutte, og med den andre hånden ruser seg, så er det noe alle voksne mennesker forstår er uakseptabelt. Ta det opp med dem.
Få deg en jobb eller lignende i en sosialsetting.Nav er kjipt som faen, men en grei plass å starte om man ikkke har noe kontakter/referanser. Du vet hvordan det er å være fattig -Men alle i Norge har rett på å få ei leilighet på rundt ~6000 samt leveutgifter på rundt ~5500 dekket av Nav. Høres ut som det å flytte for seg selv(vet ikke om du bor alene nå..?) er en god ide. Få igang et skikkelig kosthold hvor du får dekt det meste av vitaminbehovet. Kjøp inn 5-htp, GABA supplements som er greit å ha når man skal slutte med hasj. Selv om du ikke kan trene, kom deg ut og gå noen lengre turer. Sett deg noen mål, fysisk,psykisk,økonomisk og jobb mot de. Og slutt og heng i en krets hvor "Flere har anbefalt meg å drikke alkohol som ei erstatning for hasj". Selvsagt ikke noe lett oppgave noen av tingene, men om livet suger, så må man ta sugne valg til tider.