Morsomt spørsmål dette... Fordi absolutt alle jeg kjenner ville svart "Nei, jeg bryr meg ikke i det hele tatt osv" når jeg selv vet at de er mer opptatt av sosial status en noe annet. Det finnes veldig mange som liker og tro at de lever fritt og er uavhengige av andre, men sannhetene er dessverre ganske annerledes.

Og for å svare på spørsmålet ditt, ja jeg er veldig opptatt av sosial status. Jeg synes det er egoistisk og IKKE være opptat av det. Jeg ser selvfølgelig ikke ned på folk med mindre status en meg selv, og jeg har ikke spesielt høy status egentlig; men jeg er alltid ute etter å forberede inntrykket jeg har på andre folk. Akkurat det er ganske viktig igjennom hele livet ditt.

Min motivasjon mot kirurgtittelen er som sagt; status og omsorg for andre mennesker. Penger var aldri i tankene mine.
Mer spennende yrke kan man lete lenge etter. Bra at du setter pris på oss

Har forresten vanskeligheter for å tro at det finnes folk som gir hundre prosent blaffen i sosial status.

Hvorfor trenger det å være slitsom og ha høy status? Og hvorfor burde man ikke gjøre som man vil hvis en har en høy status? Forbinder dere ordet "høy status" med en sjef på en arbeidsplass som må jobbe seg ihjel med papir arbeid for å kunne beholde stillingen sin?

Ser du for deg en stressa arbeids slave som konstant bryr seg om hva folk sier? det er hvertfall ikke det jeg forbinder med ordet "høy status". Jeg ser mer for meg en person som er original/introdusert noe originalt, har gjort noe godt for noen og som har hatt veldig bra suksee i livet sitt.

Jeg skjønner hva du mener her, men trenger man være usikker for å ha stor glede av å være bedre enn andre? Det kan sikkert stemme i flere tilfeller, men er "suksessfulle" personer usikre mennesker, eller tvert i mot?

Hvem har sagt at man trenger dyre klær for å se bra ut?

Ja, men det er ikke nok for alle.

Altså, jeg gir en stor faen i folk med god jobb osv.. dem fortjener det som regel.
Blir mere irritert på folk som feks, har fine biler, ny tv, masse dyre klær, men ingenting har dem betalt får selv, alt kommer fra pappa og mamma's bank, å han går på stipendet til vgs med 40dager og 30 timer fravær.
Selv jeg har en del dyre datautstyr som vi fleste, har båt til 40k, har bil lappen men ingen bil, har seng, gulv teppe, videokamera til 30k, men jeg har betalt å tjent alt selv.

Kan feks, si kompisen min har en jobb mot 25 - 30K mnd, alle er sjalu på han, han jobber 8timer dagen på søppeldyngen, jeg derimot jobber på sjøen å kan ha opptil 50k mnd, å 2 - 3 ukers arbeid.
Men alle trur jeg er en fattig snylter som ikke kan forsørge meg selv utenom cannabis og crack, fordi jeg ikke springer på kjøpesentret med 10tusen å kaster dem rundt.
Blir lettere sur på bortskjemte drittunger, som trur pappa lever evig å har 200mill i pengeboken.

Fiske yrket gir deg en "loser" rykte, å en jævla hallik som snylter på staten.
Det eneste vi fiskere å bonder har til sammen er at vi er næringsdrivende, å har mva fritt på bensin/solar osv..


Så til spørsmålet.
Nei jeg ser ikke ned på folk, jeg ser ned på idioter som kan beskrives det jeg skrev.
Nei er ikke opptatt av å ha en kjempe status, springer ikke rundt som en hysterisk kvinne på kjøpesentret å kjøper status.
Ja jeg ser opp til folk med brukende kunnskap, og nei jeg ser ikke ned på folk som ikke har den kunnskapen.

Ikke misforstå meg, det er ingenting galt med å være suksessfull eller motivert her i livet. Tvert imot.
Grunnen til at jeg får følelsen av at du er usikker er mye på grunn av det du skriver i første posten din. Du virker nesten manisk opptatt av å gjøre alt korrekt. Du sier jo også selv at tap og nederlag er ditt verste mareritt. Jeg vil også kalle det typisk for den usikre å "rakke eller se ned" på andre, fordi man trenger at andre er lengre nede for å selv kunne være høyt oppe. Det er også dumt, hverfall i mine øyne og skulle velge ting som yrke fordi det gir en høy status. Til syvende og sist så kan du jo spørre deg: Vil jeg at folk skal like meg på grunn av den høye (sosiale) statusen min, eller vil jeg at de skal like meg for den jeg er uavhengig av status.

Jeg mener at man har større glede av andres bekreftelse når man er usikker, for hvis man er sikker på seg selv så betyr ikke positiv eller negativ bekreftelse så mye. Det er på en måte nok med at man selv vet at man er bra. Tenker da f.eks på de personene som går i kjelleren psykisk av en negativ bemerkning. Disse fremstår ofte veldig perfekte.

Bare jeg som ser for meg en høy og tan mann, som har større biceps-omkrets enn den gjennomsnittlig Ola Nordmann eller er jeg på bærtur med mine stereotypier?

"Shot me, if I'm wrong", eller stjel nyra mi i ditt tilfelle.

Men litt ontopic, ja, jeg bryr meg om sosial status. Tenker jeg noe spesielt over det? Nei, i liten grad. Jeg går ikke med rosa haremsbukser for å vise hvor independent og "hei jeg har min egen stil" - aktig jeg er, jeg tenker jo at jeg vil bli sett på som en sær fjott. Dette gjelder da ikke bare rosa haremsbukser.

Og yrket... Da er jeg så heldig at jeg ikke har fullført vgs enda, men det ser ut til å bli en utdanning av høyere grad, altså på et universitet.Og det valget omfatter KUN hva jeg interesserer meg for. Kunne ikke falle meg inn å i det i det hele tatt ha "høy status" som kriterie ved et eventuelt utdannelsesvalg.

Ja, jeg bryr meg.

Det irriterer meg at jeg ikke er god i realfag. Det irriterer meg at jeg ikke er kreativ.

Jeg bruker det jeg kan og satser på å bli en brukbar IT-konsulent på et eller annet nivå og kanskje drive mitt eget firma. Jeg kjenner meg igjen, men jeg kan ikke bry meg, for jeg har verken motivasjon eller interesse for å nå opp til eliten.

Jeg ser ikke ned på de med lavere sosial status. Betaler du staten er det samme for meg. Vi trenger renovasjonsarbeider, vaskehjelper og vaktmestere også.

Hvis du skal være så perfekt som mulig, burde du i det minste lære å skrive riktig! Ubevisst og bevisst* trolololo

Personlig, så gir jeg fullt faen i sosial status. Så lenge jeg er fornøyd med meg selv og har venner, er det ett fett hva andre syns.

Sånne er det mange av der du bor

"People with no money act like money isn't everything" passer perfekt inn i denne tråden!

Tenk over; Ville du likt deg om du møtte deg selv? Den kommer du langt med.

Det er nok høyst normalt å bry seg om sosial status, men det går feil vei for de som overdriver.

Kul post OP, kp for å skrive rett fra levra.
dette er bumper-Sticker materiale Ser opp til folk som har klare ambisjoner og går for gull
Lykke til med utdannelsen og keep winning som det sies.

Når jeg leste tittelen på tråden tenkte jeg først noe sånt som "ikke faen om jeg bryr meg om sosial status, hva slags tapere er det som går rundt og bryr seg om sånt".
Satt på spissen da og ikke rettet mot noen spesielle, men der har du meg

Lager liksom mitt eget sosiale status hierarki, der de som gir mest faen i sosial status er de som er "the shit", og gjett om jeg skal gi mye faen. Skal være den som gir mest faen av alle sammen, så lite bryr jeg meg om sosial status.