I følge lærebøkene er forskjellen 100% klar:
- "å" er infinitivsmerke: å lese, å skrive, å poste innlegg
- "og" bindeord: hun leser og strikker, Cæsar kom, så og vant.

"Og" binder også to infinitiver sammen:
Å lese og å skrive forkortes til å lese og skrive

Du ser ofte feilbruk her:
Bilføreren plikter og lukke grinda etter seg
Han bør holde kjeft å passe sine egne feil

Det siste eksemplet reiser spørsmålet om "å" her er:
- feilbruk av "å" der det skulle ha vært "og"? eller
- dialekt/dagligspråk for "og"?

Dersom det er tilstrekkelig mange som har uttalen "å" av ordet "og" og dette også finner veien inn i skriftspråket,
har vi å gjøre med en gammel grammatisk regel som er på vei til å endres av språkutviklingen.

Hva mener du?

Jeg mener at å-og feil er noe alle burde ha lært seg etter grunnskolen. Samt orddelingsfeil og ved feil bruk av når og da hater jeg!

Skrev et intervju her om dagen til norsklæreren. Jeg fikk karakteren 3. Hvorfor? Grammatikken var vist helt feil, men oppbygningen var fin. En setning jeg skrev gikk som f.eks du skrev ovenfor ''Å lese og skrive''. Dette hadde h*n endret til, i dette tilfellet ''Å lese å skrive''. H*n hadde også rettet på masse annet.
Jeg fant absolutt ingen feil, det enenste h*n hadde rettet var synonymer. Altså, bare byttet og vekslet på ordene jeg brukte.
Om h*n er ren dum eller noe trynefaktor inne i bildet vet jeg ikke.
Har også sammenlignet med andre intervjuer tilsvarende mitt som fikk karakteren 4 til 5.

Skal prøve å snakke med h*n ved neste anledning.

Jeg ser en klar forskjell på å uttale "å" som "og" og det å f eks adoptere ordet "bag" fra engelsk til å bli en del av det norske språket.

Så jeg synes ikke man skal akseptere det som faktisk er en feil hos hver enkelt som en del av språket bare fordi en stor del av befolkningen ikke behersker sitt eget språk.

ADD: Selv skal jeg innrømme at jeg ofte glipper på når/da-feilen. Ikke fordi jeg ikke skjønner hva som er riktig og hvorfor det blir feil, men fordi det er en uvane jeg har fått i meg siden jeg var liten, gjennom f eks foreldre. Jeg sier f eks ofte: "NÅR jeg var liten," eller "når jeg korrigerte feilen hans,".

Når jeg skriver er jeg dog mye flinkere på det, fordi man har litt bedre tid på seg sammenlignet med samtaler, som går "live"

Grei huskeregel!

En opprinnelig feil er ikke feil lengre den dagen det overveiende flertallet begår den.
Jfr både norsk og engelsk:
- Det er meg
- It's me

med predikativ i akkusativ/dativ isf nominativ.

Ellers behersker alle etnisk norske som er vokst opp i etnisk norske miljøer og ikke er direkte undermålere, muntlig norsk.

Skriftlig norsk er det verre med. Spørsmålet er hvor mye du skal
skylde på latskap og liten læreevne hos den enkelte og hvor mye
på at skriftspråket ligger altfor fjernt fra det muntlige. Det siste varierer
forøvrig mye med vilken dialekt du har.

En opprinnelig feil er ikke feil lengre den dagen det overveiende flertallet
begår den. Jfr både norsk og engelsk:
- Det er meg
- It's me

med predikativ i akkusativ/dativ isf nominativ.

Ellers behersker alle etnisk norske som er vokst opp i etnisk norske miljøer og ikke er direkte undermålere, muntlig norsk.

Skriftlig norsk er det verre med. Spørsmålet er hvor mye du skal
skylde på latskap og liten læreevne hos den enkelte og hvor mye
på at skriftspråket ligger altfor fjernt fra det muntlige. Det siste varierer
forøvrig mye med vilken dialekt du har.

Mener at skriftspråket skal tilpasse seg i de tilfellene muntlig bruk omfatter det overveiende flertallet av befolkningen.
Om dette gjelder uttalen "å" av ordet "og", vet jeg ikke. Og er ikke blitt noe særlig klokere av debatten her.

Er i prinsippet tilhenger av å revidere skriftspråket etter hvert som talemålet fjerner seg fra det i betydelig grad.
Mange er sikkert uenig i det. De kan trøste seg med at engelsk etter hvert tar over som skriftspråk.
Og det språket har antakelig verdensrekorden i å bevare skriftsspråket slik det engang var uten smålige omsyn til flere århundre med endringer.

Er han 60, gikk han på lærerskolen omkring 1970. Ca 1980 dersom 50.
Det krevdes ikke da allverden for å komme inn på lærerskolen og senere bestå eksamen. Men nok til å beherske det viktigste i norsk grammatikk og rettskriving.

Teoretisk er det mulig han har kommet inn i skolen som "erstatningslærer"
uten særlig utdanning og etter hvert grodd fast.

Sier og ''au'' på store deler av sørlandet istedenfor ''og''

E vil au = Jeg vil og
Du au = du og

E e ude å ede ræger, hva e du ude å ede du da? E e ude å eder ræger e au.

*Å bruke
*Å klage
*Å gjøre

Sorry, bare måtte, driter egentlig i det selv