Etter lang tid i sølibat, pga bivirkninger av subutex, diverse sprekker og tilbakefall så har det blitt en stund siden det var no dating. Har Tinder og Happn og får ganske mange matcher.

Men, det er jævlig mange som virker totalt resignerte og rett og slett virker å ha mista trua helt. De jentene jeg har møtt på date, så pleier jeg å ta opp dette. Spørre hvordan de opplever det og med disse appene og hvordan det muligens påvirker oss til å bli veldig overfladiske. Det ser ut som folk ikke gir ting en sjanse en gang og har gitt opp før de har prøvd. Mange har sagt seg enige i ulik grad.

Jeg har lest saker og «forsking» som sier at det er det høyeste antallet aleneboere og at menn spesielt ikke gidder datinggreia.

Så var det det med hva den enkelte leter etter da? En del har sikkert hørt disse utrykkken fra feks div mannepodcaster og typer som Andrew Tate. High value man/woman. At jenter for eksempel vil ha menn med status, penger osv, mens de resterende 98 prosent av menn føler mer og mer avmakt pga de umulige kravene. Akkurat det med Tate og podcaster gjelder vel muligens i større grad i USA feks, men er det noen som opplever det samme i Norge?

Har datingen blitt mye vanskeligere og er det noen som opplever det annerledes? Og tips tas veldig gjerne imot.

De fleste jenter ønsker en lojal mann. Heller lojal enn rik med høy status. Det er derimot vanskeligere å finne en lojal fyr enn det er å finne en med mye penger.

Bruker ikke tinder selv men det er fordi jeg har gitt opp forhold. Forhold holder ikke i samfunnet i dag, unntaket er kanskje åpent men det fikser iallfall ikke jeg. Har snakka om dette med venninner og flere ønsker heller en fwb relasjon eller noe kortvarig. Skal jeg på tinder er det for å finne et ligg og ikke noe mer. Opplever ikke venninnene mine som kravstore, men så er ingen av oss supermodeller eller instagram modeller heller. Skal du ha de peneste jentene må du regne med høye krav.

Anledningen dukker opp for de fleste. De fleste vil også ta sjansen om de har tro på at partneren ikke vil finne ut av det. Det er regelen og lojalitet/troskap er unntaket.

Svaret til trådstarter er ganske enkelt, vi kan ikke vite hva jentene på tinder leter etter. Det er nok mange som ønsker et forhold men sjansen for å møte den rette på en datingapp tror jeg er minimal. Årsaken er veldig enkel: man ser bare utseendet til vedkommende, da på bilder. Man dømmer etter utseende og man velger match etter utseende. For menn er dette ganske enkelt, da det visuelle ofte er viktigst for menn. For jenter er det ikke så enkelt, for ofte er personlighet viktigst for jenter. Selvsagt er det viktig at han er fysisk attraktiv men personligheten avgjør alt. Mange jenter er opphengt i hvor mange matcher jenter får men de matchene betyr ikke en dritt. En match betyr ikke automatisk topp interesse med forbehold om ekteskap og barn og hus. Laster jeg ned tinder og sveiper alle mennene til høyre vil jeg sannsynligvis få en god del matcher, men sannsynligheten for at noen der er oppriktig interessert i å bli kjent med meg og mitt vesen er veldig lav.

Dating er vanskelig for begge kjønn. Hva årsakene er kan jeg ikke svare direkte på, men spekulerer jo i mitt stille sinn og at folk har for høye krav tror jeg ikke er det største problemet. De fleste jenter vil ha en mann som har en jobb, ryddig økonomi og et utseende som hun er tiltrukket av. Dette kan være så mangt og det er ingen fasit for dette heller da jenter er vilt forskjellige når det kommer til smak. Det finnes en mer objektiv fasit for menn sine preferanser (ung, slank og vakker), men jenters smak er så ulik at jeg kan ikke finne noe som de fleste jenter har til felles. Muligens at han er høy, det er ofte en felles preferanse hos mange. Dette alene forklarer jo veldig godt hvorfor tinder fungerer dårlig for menn. Setter du en pen jente foran 50 menn så vil sannsynligvis alle mennene ha samme mening om at hun er pen eller ikke. Sett en kjekk mann foran 50 kvinner og du vil få 50 ulike meninger (en del enige selvsagt, men ulike meninger).

Observerer også at forhold er litt på vei ut (spesielt blant jenter og menn i 20-30 årene), mange har heller en fwb/søndagskjæreste/noen de ligger med. Da får begge parter som oftest det de vil ha, de har gjerne alt de trenger i livet bortsett fra det seksuelle men ønsker ikke å involvere seg med noen på et dypere nivå. Tillit og sårbarhet er dritskummelt og jeg tror vi blir mer og mer redde for det.

Kall meg gjerne kynisk men jeg syns ikke jeg er det.