Sitat av
yomomma
Dette irriterer meg så mye selv at det gjør vondt i sjela når jeg konstant må høre på smelling av dører så jeg skvetter, hosting uten å dekke for kjeften, hunder i nabolag som konstant bjeffer er noe jeg sliter med om dagen.
Jeg må bare lære meg å si fra på en ordentlig måte å ikke gå rundt å la irritasjonen fortsette. Ubehagelig blir det, men kanskje de ikke er klar over det.
Skvetter heldigvis ikke når jeg hører smelling i dører her, på tross av at han ene her tar rennafart inn mens han tydeligvis prøver å ta med seg døra på tvers. Høres ut som de står inne i leiligheten min pga lite til null lydisolasjon. Jeg veit da faen hvilken Einstein som påstod at gips er lydisolerende, men det fungerer ikke med kun ei føckings gipsplate mellom soverommet ditt og stua til naboen, det kan jeg si med sikkerhet. Var bare å rigge til senga i stua, soverommet er jo praktisk talt utenfor en fartsdump på et sted hvor det kryr av lastebiltrafikk. Så hadde det ikke vært klokkeradioen til naboen som spilte prostituert-musikk i flere (alltid ugunstige)timer, så hadde det vel vært ristinga i hele rommet. Hører skrangelen jomer gjennom alle etasjene, og kjennes ut som et lite lokalt jordskjelv hver gang, haha
.
Å dekke kjeften når man hoster hjelper fint lite på lyden tenker jeg, er værre når de gjør det en halvmeter unna deg, og kanskje prøver å ha øyekontakt
*splæsj*. Nei å høre at folk hoster har sjeldent irritert meg, men folk er forskjellige, og det spørs jo i hvilken grad, og hvor godt lydisolert man bor. Men går man offentlig å irriterer seg over sånt syntes jeg synd på den personen, for det må jo være jævlig irriterende, og ikke akkurat til å komme unna.
Til slutt over til hundebjeffing: om ikke eieren gjør noen ting for at det blir bedre burde den avlives. Jeg snakker da selvsagt om eieren som drar fra hunden og får tilbakemelding om at den har stått konstant i 6-8 timer og slitt seg ut, høres sjuk og desperat ut og ikke gjør noe med det. Det hørtes
sånn ut, bare i en enda mere aktiv, intens og desperat utgave. Mye mere lyd, typisk gneldrebikkje fra hælvette.
Med en gang den var alene hørtes det ut som den skulle omkomme, og den var nok traumatisert tidlig(jeg fikk aldri greie på hva, men dette var han veldig klar over) men da sier du for faen ikke "ja takk!" og drar fra hunden uten å ta tak i problemet. Hvis man føler at det er du som skal respektere hundens behov for å ule, inntil drapstankene kryper og kravler over alt er det bedre å flytte ASAP, ikke kast bort masse tid på å bo sånn.
Idiotisk huseier som mente at leiligheten var verdt så mye mere enn det vi hadde avtalt i leie. Men som jeg sa at det kan han i hvert fall glemme for den leiligheten er det ingen som ville hatt gratis når de må leve med de lydene der.
Den stod og skreik konstant fra han dro på jobb, til han kom hjem... Altså det er vanlig til en hvis grad, at den bjeffer en halvtime-time etter at eieren drar, for så å roe seg, men ikke konstant, og da mener jeg i ett jævla kjør ja. Så hvis jeg hadde flaks var utleieren hjemme resten av den dagen, om jeg hadde uflaks måtte jeg dra bare fordi han dro, og da blei han gjerne borte frem til leggetid igjen, forhåpentligvis kom han tidlig. Problemet er jo at han åpenbart ikke skjønte hvor ille det var og innbilte seg bare at hunden stod å bjeffa når han hørte bilen i innkjørselen. En annen ting jeg hørte var at det kunne jo være jeg som lagde små lyder under der som satt igang hunden. Rart at folk som gikk langs veien utenfor huset alltid hørte at den stod og jammra inne når både jeg og eieren var borte da, dessuten var det
han som sa ja takk til en traumatisert hund.
Er vel et år siden jeg flytta nå. Har vært mye oppussing(som sårt trengtes) men fortsatt ingen som leier der nei, litt som jeg tenkte det kom til å bli.
Men lyden eller synet av en Pomeranian vil alltid vekke
sterke negative assosiasjoner. I mitt hode har de gått fra å være relativt søte, små og harmløse til å bli en egen, veldig feig og tilbakestående rase som også ser helt ekstremt stygge ut. Skulle tro de var avla opp av satan selv, noe de forsåvidt er når jeg tenker meg om 2 ganger.