Jeg har tidligere sett en dokumentar om hvordan enkelte giftstoffer har fått en medisinsk rennesans. Altså giftstoffer som tidligere ble sett på å gjøre kun djevelskap. Et eksempel på dette er gift fra en art av snegler innen slekta Conus. Denne arten heter Conus magus. Giften blant disse artene er polypeptider, altså de kan kalles "mini proteiner", men er mye mindre enn det normale proteiner er. Den ene av disse polypeptidene er nå i salg som medisin. Den er like bra eller bedre enn morfin til å døyve smerter, men den gir ikke toleranse (en må ikke ha større og større dose for samme effekt) og avhengighet. Bakdelen er, at den må injiseres inn til ryggmargen. Akkurat dette giftstoffet heter w-conotoksin MVIIA, men blir solgt under produktene Prialt og Ziconitide. Mye fordi at pasienter kan bli ganske skremte av ordet toksin i medisinnavnet. Dette var mere en digresjon, men en liten innføring.

Det jeg skal frem til, er at det er et toksin/protein i slangegiften til Agkistrodon contortrix (også kalt copperhead i USA). Dette giftstoffet heter contortrostatin, og det viser seg at det binder seg til noen typer kreftceller, og hindrer spredning. I Wikipediaartikkelen står det, at det ikke er utført testing på mennesker. Mens i dokumentaren så virker det som om mennesketesting er i gang. Bl.a. mot en form av hjernekreft. Dette er egentlig veldig spennende!

Så til det nye, jeg så i dag. YouTube-kanalen "Periodic Videos" la ut en snutt i dag om grunnstoffet Th (thorium). Virker kanskje ikke så spennende i første omgang, men i et universitet i USA, så har dem begynt å ultrarense rester av produksjonen radioaktivt brensel, så det er helt rent. Dem posjonerer dette ut i ørsmå doser (mener det var 1 ng altså 0,000000001 g). Disse radioaktive atomene kobles da på molekyler, som hefter seg på eller absorberes av kreftceller. Her vil de radioaktive atomene spaltes, og frigjøre energi. Ikke bare det, men flere av spaltingsproduktene er også radioaktive. Poenget er, at dette er egentlig en strålingsterapi, som så og si bare berører svulsten, og ikke noe annet. Altså det er ikke en massiv strålingsdose utenfra. Vevet rundt denne svulsten blir altså ikke slik skadet, slik som dagens stråleterapi.

Når en kombinerer disse data, så er det egentlig veldig lovende!
Men altså anbefaler å se snutten fra Periodic Videos. Dem har faktisk mye bra og lærerikt.

Her er dokumentaren med navn "The venom cure" fra PBS Nova.

Dette var veldig interessant!Dette med å markere molekyler som utelukkende binder seg på de aktuelle (kreft)cellene med radioisotoper er forøvrig noe som burde kunne brukes til diagnostiserig også. Kan du hekte fast en thorium-isotop der kan du antakelig også få til det samme med en egnet PET-nuklide. Per i dag benytter man hovedsaklig glukose som bæremolekyl der en OH-gruppe er erstatta med fluor-18. Siden kreftceller jevnt over har ulik metabolisme fra vanlige celler omkring gir PET/CT og PET/MRI gode og detaljerte 3D-bilder av kroppen der kreftcellene skiller seg ut. Men glukose er ikke veldig spesifikt, sånn i den store sammenhengen. Et molekyl som binder seg enda mer målretta vil imidlertidig gjøre det enda lettere å finne selv små metastaser, man kan skille bedre mellom ulike krefttyper og man kan antakelig bruke mindre kontrastmiddel. Sistnevnte er kanskje ikke noe stort problem siden de færreste ser innsida av en PET-skanner regelmessig, men alle ting som reduserer mengden radioaktivitet man stapper i pasienten må betraktes som et gode. Spennende, spennende!

Det er forsåvidt ingenting nytt. Kreftbehandlinga har vorte gradvis betre dei siste femti åra. Vi har gått frå relativt grovmaska stråling, gjerne utført med radiumnåler, til langt meir avanserte avleveringsmetoder for stråling. No er vi komt ned på molekylnivå. Det gir større målretting, og altså mindre følgeskader.

Det samme gjeld cellegift; vi har gått frå relativt unyanserte midler til langt meir raffinerte og mindre omfattande giftstoff.

Så det er fortsettelse av ein langsiktig trend. Mange kreftformer har gått frå dødsdom til alvorleg sjukdom. Det er lett å gløyme kor lite leger hadde å stille opp med i 1930.

Off-topic, men må bare skyte inn hvor imponert jeg er over noen av posterne her inne til tider - hvordan faen vet dere dette her? Jeg sliter med å huske hvordan jeg burde sette ting inn i oppvaskmaskina, og dere lirer av dere ting som dette her som om dere bare svarer på et spørsmål om dere vil ha kake eller ikke.

Jo, det har skjedd utrolig mye innen kreftbehandlingen. Min mor ble behandlet for brystkreft for 6-7 år siden. Det var full pakke med stråling, men hun slapp cellegift. Modern er av de, som bare ble rød av soling. Men etter denne strålebehandlingen, så ble hun brun som få på store deler av overkroppen.



Men strålingen er fokusert, så alle strålene treffer ett punkt. Har prøvd å tegne dette i Gimp, men jeg er like kunstnerisk som en gråstein. Men dette er 2 dimensjonlat. I praksis så vil det selvsagt være 3 dimensjonalt. Sammen med at det er ikke så stor spredning på strålekildene, men tegningen viser poenget.
Blått er senga pasienten ligger på, mens det grønne er strålene.



Ellers så kan en nevne, at den første kreftbehandlingen var sennepsgass. Altså det er minst to typer sennepsgass, de består begge av monoklorert etan, som er sammenbundet av svovel eller nitrogen. Det var nitrogenversjonen, som ble brukt den gangen. Han var veldig syk, før de begynte behandlingen. Men med behandlingen så gikk faktisk kreften kraftig tilbake. Men kreften fikk til slutt overtaket. Men denne pasienten fikk kanskje noen måneder ekstra p.g.a. sennepsgass. Dette var den første cellegiften.


Kan ikke svare for noen andre enn meg. Men ikke umulig jeg svarer for myoxo også. Men jeg tror vi kan kalle det sære interesser.

Jeg trur slike interesser ofte kommer når man har noen nær seg som får en alvorlig kreftsykdom.

Jepp. Det er en språklig feiltakelse å snakke om å kurere kreft. Vi kommer nok til å få en fremtid hvor en kreftdiagnose fint kan kombineres med en lang livsprognose og god livskvalitet, selv om pasienten enda formelt sett har en kreftdiagnose. Litt som med HIV, som ikke lenger er en dødsdom.