Det var en vinterkveld i det Herrens år 2014, nærmere bestemt 22. Februar. Kåre, broren min Ding og undertegnede skulle introdusere vår venn Stol til den vidunderlige verden gjennom krystallbrillene ved navn MDMA. Lite visste vi at 'så ser vi hva som skjer' nok en gang skulle omfavne oss med sin forførende kraft, dog med et mye bedre utfall enn noen måneder tidligere der vi ble dratt med tenna i grusen på en kosmisk berg og dalbane tur gjennom himmel og helvete (freak.no/forum/showthread.php?t=262715).
Vi plukket opp Stol hjemme hos han, og det var helt tydelig at han var spent på hva som venter han, mens vi andre gledet oss stort da dette var noe vi hadde sett frem til.
Vi benker oss i sofan, god musikk på anlegget og går gjennom hele checklista med Stol om hva han kan vente seg, forsikrer oss for siste gang at han ikke går på noen medisiner, gjør det klart at det ikke er for seint å trekke seg før bomba er slukt og hele den mølla.
Vi veier forsiktig opp fire alt for kraftige doser, rundt 200mg hver og bretter inn i rizzlapapir. Topp stemning og sommerfuglene brer seg ut i mellomgulvet. Innta posisjonene, skål bombene for god lykke, stop, drop and roll. Ned i luka forsvinner de, nå kan vi kun vente.
Vi bestemmer oss for å labbe en tur mens vi venter på at effektene slår inn. Etter omtrent 30 minutt begynner jeg å bli mo i knærne og kjenner at det er på høy tid å sette nesa hjemover. Rundt et kvarter senere løper Stol og jeg samtidig ut i veikanten for å rope litt på elgen. Etter dette føler vi oss begge straks bedre. Vi snubler inn inngangsdøra, hvor det er lysere og fargene er sterkere enn tidligere. Vi finner frem vann, setter på musikk, fyrer i gang laserprosjektoren og røykmaskina, ooog liftoff! Herfra er det en ganske standard tur med lite klær, mye dansing, glowsticks, isbiter, kriminelt høy musikk og generell klissete MDMA-prat, Stol elsker livet og opplevelsen!
Etter rundt to timer i himmelen finner Kåre og jeg ut av at vi skal grave litt ekstra dypt i boksen med det rare i og fiske frem
2c-b'n da vi har hørt at dette er en særdeles bra kombinasjon. Ding og Stol vurderer det men bestemmer seg for å vente til de har hørt hva vi mener om det. 16mg finner veien til bihulene, å hui; det er friskt - men ikke i nærheten av hvor friskt det er å dra 2c-b opp i lukteboksen i edru tilstand.
Jeg blir straks litt småskjelven, så jeg legger meg ned i sofan med bøtta jeg alltid gjør klar på siden av meg. Om ikke lenge begynner ting å bli rart, de klare tankene jeg hadde fra MDMA'en skyer over og mønstre begynner å tre frem på veggene. Jeg blir litt ueffen som ikke er uvanlig for meg på 2c-b så jeg setter meg med bøtta i fanget og kikker ned i den. Oi! Plutselig begynner vannet i bunnen av bøtta å bruse, og det bobler over. Dette var veldig uventet så det tar meg et par sekunder før jeg skjønner at det er tull. Kåre og jeg ligger egentlig rett ut begge to, i full stillhet og observerer mens vi venter på at opplevelsen skal bli litt mindre ubehagelig og at skydekket i hodet vårt skal blåse over.
Jeg kikker bort på Kåre og legger merke til at han har tre sett med øyne omgitt av sommerfugler på siden av hodet, jeg blir litt overrasket, men gjør ikke stort annet enn å observere. Ding og Stol setter seg ned og spørr hvordan det går. "Ja" får de tilbake. Det går.
Etter en stund blåser plutselig skydekket ovet, og det et som jeg faller ut fra et forvirrende nett som holdt meg fanget under oppturen, nesten som å sitte fast i et psykedelisk spindelvev i toppen av et tre for å så klare å rive seg fri.
Jeg spretter opp av sofaen og stiller meg på stuegulvet i laseren og røykskyen. "Kåre!!!" roper jeg. Han ser sløvt opp på meg fra sofaen, der jeg står med et glis fra øre til øre. "Oi! Hei!" bryter han ut mens han også kvikner til. Det er et fantastisk morsomt syn å se han velte ut av sofaen og bevege seg mot meg som en nyfødt giraff. Beina henger ikke helt med, og blikket flakker - fylt av barnlig undring og fascinasjon over verden. Vi står en stund bare og ser på hverandre med dumme glis som to dopa idioter før vi sakte prøver oss frem med dansefoten. Alt er fantastisk merkelig og ufattelig kult. Lasern i røyken lager et geometrisk fyrverkeri foran øynene på oss.
"Hvordan går det?!" spørr Ding og Stol, "FANTASTISK!" roper Kåre og jeg unisont tilbake over musikken. Vi har nå funnet frem Infected Mushroom og er nå virkelig i vårt rette element. En ren følelse av ekstase, nysgjerrighet og kjærlighet for alt i den lille stua vår mens vi svaier oss ivei, akkompagnert av et sett utrolige visuelle inntrykk. Ding og Stol ser på hverandre med store øyne og bare nikker, før de løper mot 2c-b'n og drar i seg litt selv. Det skal også sies at Stol allerede har redosert med MDA - så ting er nok allerede litt funky for han sin del.
Kåre og jeg går opp på kjøkkenet en tur og prater shit med fruen som spiller data. Vi kommer frem til at om 2c-b hadde hatt ett "nasjonaldyr" måtte det vært frosk. En liten grønn og gul, glad frosk, mens vi ser for oss et flagg med en frosk på. Det hele er rett og slett veldig froskete. Vi vandrer ned trappa mot stua og ser laserne i røyken og jeg ser stua som en boble mens jeg føler meg som en frosk som klatrer nedover. Inni denne boblen finnes kun oss, musikken og 2c-b.
Broren min ligger på sofaen på vill opptur når plutselig brannalarmen går. Kåre og jeg flyter rundt på stuegulvet og fniser mens vi klatrer oss i vei i det visuelle røyken gir oss. Alle fryser og ser på hverandre med spørrende blikk. Ding er helt løk, men plutselig skriker han "BRANNALARMEN!!!" med et forskrekket blikk. Alle vet at nå er det full skjerpings, for brannalarmen er knytta til alarmselskapet som har kameraer i hele huset, fylt med lasere og røyk med stuebordet fullt av dop og fire halvnakne idioter som ligger slengt eller traver rundt.
Vi får skrudd av musikken og telefonen ringer, det er alarmsentralen. "FIRE PONNIER PÅ BÅTTUR" roper Ding ut med en gang han tar telefonen - da du må ha en kodesetning. Vi andre bryter sammen i latter av hvor absurd hele situasjonen er. Ding får på mirakuløst vis til slutt forklart at det er falsk alarm og at både de og brannvesenet gjerne kan se å holde seg langt til helvete unna.
Vi fortsetter. Stol sitter i en stol og ser temmelig forvirra ut men sier han har det fett. Ding ligger rett ut og er på en smådelirisk reise inn i seg selv, så Kåre og jeg lar de være.
"HVOR FAEN ER SOKKEN MIN?!?" bryter Kåre ut med et forskrekket blikk. Jeg hadde ingen anelse så dette utløste et enormt eventyr der vi søkte krik og krok i hele huset etter sokken til Kåre. Vi snubler innom badet og lukker døra. Det er bekmørkt, og hele rommet begynner å gynge mens vi begge hører sjøen på utsiden, vi befinner oss plutselig på en seilskute! Vi groover litt til at vi er ekte sjømenn før det blåser opp til storm så vi løper ut derfra. Ingen sokk.
Etter mye om og men i kjelleren bærer turen opp til stua igjen hvor sokken til Kåre ligger midt på gulvet. Problem løst, det føles virkelig stort! Vi setter oss ned og bare nyter musikken og lasern. Lydbildet er ufattelig imponerende, det er som musikken blir kasta ut i rommet for å eksplodere og klistre seg på veggene før den finner veien til meg og kiler meg på best tenkelig måte i hjernebarken. Det visuelle er også knallstilig hvor det ser ut som laseren er laminert, med mønstre i samtidig som det lager tredimensjonale figurer som danser i luften.
I røyken opptrer plutselig en glassvegg med intrikate mønstre og små konstruksjoner på, som står på samme sted, altså jeg kan lene meg inn for å studere den, eller gå rundt den. Kanskje den kuleste hallusinasjonen jeg har hatt!
Herfra sitter vi vel bare å nyter musikken og det visuelle mens det dabber av til vi går til sengs med et smil om munnen.
Anbefales!
Vi plukket opp Stol hjemme hos han, og det var helt tydelig at han var spent på hva som venter han, mens vi andre gledet oss stort da dette var noe vi hadde sett frem til.
Vi benker oss i sofan, god musikk på anlegget og går gjennom hele checklista med Stol om hva han kan vente seg, forsikrer oss for siste gang at han ikke går på noen medisiner, gjør det klart at det ikke er for seint å trekke seg før bomba er slukt og hele den mølla.
Vi veier forsiktig opp fire alt for kraftige doser, rundt 200mg hver og bretter inn i rizzlapapir. Topp stemning og sommerfuglene brer seg ut i mellomgulvet. Innta posisjonene, skål bombene for god lykke, stop, drop and roll. Ned i luka forsvinner de, nå kan vi kun vente.
Vi bestemmer oss for å labbe en tur mens vi venter på at effektene slår inn. Etter omtrent 30 minutt begynner jeg å bli mo i knærne og kjenner at det er på høy tid å sette nesa hjemover. Rundt et kvarter senere løper Stol og jeg samtidig ut i veikanten for å rope litt på elgen. Etter dette føler vi oss begge straks bedre. Vi snubler inn inngangsdøra, hvor det er lysere og fargene er sterkere enn tidligere. Vi finner frem vann, setter på musikk, fyrer i gang laserprosjektoren og røykmaskina, ooog liftoff! Herfra er det en ganske standard tur med lite klær, mye dansing, glowsticks, isbiter, kriminelt høy musikk og generell klissete MDMA-prat, Stol elsker livet og opplevelsen!
Etter rundt to timer i himmelen finner Kåre og jeg ut av at vi skal grave litt ekstra dypt i boksen med det rare i og fiske frem
2c-b'n da vi har hørt at dette er en særdeles bra kombinasjon. Ding og Stol vurderer det men bestemmer seg for å vente til de har hørt hva vi mener om det. 16mg finner veien til bihulene, å hui; det er friskt - men ikke i nærheten av hvor friskt det er å dra 2c-b opp i lukteboksen i edru tilstand.
Jeg blir straks litt småskjelven, så jeg legger meg ned i sofan med bøtta jeg alltid gjør klar på siden av meg. Om ikke lenge begynner ting å bli rart, de klare tankene jeg hadde fra MDMA'en skyer over og mønstre begynner å tre frem på veggene. Jeg blir litt ueffen som ikke er uvanlig for meg på 2c-b så jeg setter meg med bøtta i fanget og kikker ned i den. Oi! Plutselig begynner vannet i bunnen av bøtta å bruse, og det bobler over. Dette var veldig uventet så det tar meg et par sekunder før jeg skjønner at det er tull. Kåre og jeg ligger egentlig rett ut begge to, i full stillhet og observerer mens vi venter på at opplevelsen skal bli litt mindre ubehagelig og at skydekket i hodet vårt skal blåse over.
Jeg kikker bort på Kåre og legger merke til at han har tre sett med øyne omgitt av sommerfugler på siden av hodet, jeg blir litt overrasket, men gjør ikke stort annet enn å observere. Ding og Stol setter seg ned og spørr hvordan det går. "Ja" får de tilbake. Det går.
Etter en stund blåser plutselig skydekket ovet, og det et som jeg faller ut fra et forvirrende nett som holdt meg fanget under oppturen, nesten som å sitte fast i et psykedelisk spindelvev i toppen av et tre for å så klare å rive seg fri.
Jeg spretter opp av sofaen og stiller meg på stuegulvet i laseren og røykskyen. "Kåre!!!" roper jeg. Han ser sløvt opp på meg fra sofaen, der jeg står med et glis fra øre til øre. "Oi! Hei!" bryter han ut mens han også kvikner til. Det er et fantastisk morsomt syn å se han velte ut av sofaen og bevege seg mot meg som en nyfødt giraff. Beina henger ikke helt med, og blikket flakker - fylt av barnlig undring og fascinasjon over verden. Vi står en stund bare og ser på hverandre med dumme glis som to dopa idioter før vi sakte prøver oss frem med dansefoten. Alt er fantastisk merkelig og ufattelig kult. Lasern i røyken lager et geometrisk fyrverkeri foran øynene på oss.
"Hvordan går det?!" spørr Ding og Stol, "FANTASTISK!" roper Kåre og jeg unisont tilbake over musikken. Vi har nå funnet frem Infected Mushroom og er nå virkelig i vårt rette element. En ren følelse av ekstase, nysgjerrighet og kjærlighet for alt i den lille stua vår mens vi svaier oss ivei, akkompagnert av et sett utrolige visuelle inntrykk. Ding og Stol ser på hverandre med store øyne og bare nikker, før de løper mot 2c-b'n og drar i seg litt selv. Det skal også sies at Stol allerede har redosert med MDA - så ting er nok allerede litt funky for han sin del.
Kåre og jeg går opp på kjøkkenet en tur og prater shit med fruen som spiller data. Vi kommer frem til at om 2c-b hadde hatt ett "nasjonaldyr" måtte det vært frosk. En liten grønn og gul, glad frosk, mens vi ser for oss et flagg med en frosk på. Det hele er rett og slett veldig froskete. Vi vandrer ned trappa mot stua og ser laserne i røyken og jeg ser stua som en boble mens jeg føler meg som en frosk som klatrer nedover. Inni denne boblen finnes kun oss, musikken og 2c-b.
Broren min ligger på sofaen på vill opptur når plutselig brannalarmen går. Kåre og jeg flyter rundt på stuegulvet og fniser mens vi klatrer oss i vei i det visuelle røyken gir oss. Alle fryser og ser på hverandre med spørrende blikk. Ding er helt løk, men plutselig skriker han "BRANNALARMEN!!!" med et forskrekket blikk. Alle vet at nå er det full skjerpings, for brannalarmen er knytta til alarmselskapet som har kameraer i hele huset, fylt med lasere og røyk med stuebordet fullt av dop og fire halvnakne idioter som ligger slengt eller traver rundt.
Vi får skrudd av musikken og telefonen ringer, det er alarmsentralen. "FIRE PONNIER PÅ BÅTTUR" roper Ding ut med en gang han tar telefonen - da du må ha en kodesetning. Vi andre bryter sammen i latter av hvor absurd hele situasjonen er. Ding får på mirakuløst vis til slutt forklart at det er falsk alarm og at både de og brannvesenet gjerne kan se å holde seg langt til helvete unna.
Vi fortsetter. Stol sitter i en stol og ser temmelig forvirra ut men sier han har det fett. Ding ligger rett ut og er på en smådelirisk reise inn i seg selv, så Kåre og jeg lar de være.
"HVOR FAEN ER SOKKEN MIN?!?" bryter Kåre ut med et forskrekket blikk. Jeg hadde ingen anelse så dette utløste et enormt eventyr der vi søkte krik og krok i hele huset etter sokken til Kåre. Vi snubler innom badet og lukker døra. Det er bekmørkt, og hele rommet begynner å gynge mens vi begge hører sjøen på utsiden, vi befinner oss plutselig på en seilskute! Vi groover litt til at vi er ekte sjømenn før det blåser opp til storm så vi løper ut derfra. Ingen sokk.
Etter mye om og men i kjelleren bærer turen opp til stua igjen hvor sokken til Kåre ligger midt på gulvet. Problem løst, det føles virkelig stort! Vi setter oss ned og bare nyter musikken og lasern. Lydbildet er ufattelig imponerende, det er som musikken blir kasta ut i rommet for å eksplodere og klistre seg på veggene før den finner veien til meg og kiler meg på best tenkelig måte i hjernebarken. Det visuelle er også knallstilig hvor det ser ut som laseren er laminert, med mønstre i samtidig som det lager tredimensjonale figurer som danser i luften.
I røyken opptrer plutselig en glassvegg med intrikate mønstre og små konstruksjoner på, som står på samme sted, altså jeg kan lene meg inn for å studere den, eller gå rundt den. Kanskje den kuleste hallusinasjonen jeg har hatt!
Herfra sitter vi vel bare å nyter musikken og det visuelle mens det dabber av til vi går til sengs med et smil om munnen.
Anbefales!
!
