Finnes det studier som beviser at utenlandske studenter jobber hardere/har bedre skoler / får bedre resultater enn Norske studenter? Er så lei av at alle snakker om at de internasjonale studentene gjør det såå mye bedre enn de norske ved høgskoler og universiteter i Norge..

De fleste unge i dag tar høyere utdanning, og jeg mener at norske studenter er gode i verdensklassen, særlig når det gjelder lengre utdanning.

Tall fra samordnaopptak viser også at det var rekordsøknad i år ved høgskoler/universitet.

De beste universitetene i verden finnes ikke i Norge for å si det sånn. Heller ikke de smarteste studentene. Men det er det jo ingen som forventer heller. Det er forskjell på Harvard, MIT, eller beijing university, i forhold til NTNU, de førstnevnte skolene tar imot folk fra hele verden, de smarteste blant jordas befolkning. Det er mange flinke folk på ntnu, men det blir ikke det samme. Mange utenlandske studenter jobber nok hardere også, men er det så rart da? De kommer fra fattige land hvor utdannelse er et must for å klare seg i en syk verden, herjet av en finanskrise som folk i Norge knapt tenker over. Skolesystemene i de fleste land før universitetet, er nok jevnt over hardere også på verdensbasis enn i Norge. Så på en måte vil jeg si at utlendinger må ha jobbet mer enn nordmenn, men det finnes da kinesere som er late og dårlige i matte, akkurat som det finnes arbeidssomme nordmenn. Så det finnes unntakk fra mytene.

Har du bevis/kilder som sier at utenlandske studenter jobber "hardere" enn norske?

http://www.imo-official.org/results.aspx

Kompetitiv matematikk som stimulerer ungdommer fra 11-18 år i matematikk. Selv om Bulgaria og Ungarn bare har noen få millioner flere innbyggere enn Norge, så blir Norge rævkjørt hardt hvert år av disse landene. Det er det trolig det samme med kjemi og fysikk, men der er det vanskelig å fatte en enkel oversikt over dette.

Jeg studerer ved 4. årskull på Petroleumsteknisk Senter ved NTNU, og jeg vil gjerne påpeke at jeg aldri har vært borti en internasjonal student som ligger på par med en av 'oss'. Enten de er fra Australia, Nicaragua, Brasil, Nigeria, Oman osv. Jeg opplever det som grusomt å måtte jobbe på prosjekter med en som har tatt brorparten av graden sin ved et annet universitet, da de ligger milevis bak oss i teoretisk kunnskap. Dette er selvfølgelig kun retorisk bevis, og er således svært lite verdt, men min erfaring er at de fleste av 'oss' har meget godt grunnlag innenfor ingeniørfag.

Tilbakemeldingene jeg har fått fra folk jeg kjenner som har tatt studier i USA (ved f.eks CSM, Texas A&M, Stanford, Berkley, UCLA osv) er at det er ekstremt mye lettere å oppnå gode karakterer ved disse universitetene. Forskjellen er at det norske systemet kun vektlegger eksamen + eventuelle prosjekt / øvingsopplegg når karakter fastsettes (vanligvis i en 75/25 % fordeling), mens andre universiteter ofte vektlegger trynefaktor + mange fler deleksamener. Man har med andre ord et mye bredere karaktergrunnlag, hvor enkeltelementene er mye lettere å mestre.

Min erfaring er at det er en myte at norske studenter er så forbanna late.

Jeg er også Siv.Ing fra NTNU, og jeg er også overbevist om at studentene der holder høy standard. Flere av vennene mine har tatt ekstra mastergrader etterpå, bl.a. på MIT og Berkley, og de har alle gått fra middelmådige karakterer på NTNU til toppkarakterer der. Mitt inntrykk er at nivået på de tekniske fagene i Norge er generelt fra bra til ok, imens på humaniora fagene i Norge er vi under snittet.

Når universiteter rankes må man huske på at det går mye på publiseringer forskerene der har hatt, og det er vi defintivt ikke like gode som vi kunne vært. På nivå med USA kommer vi aldri til å komme så lenge vi holder på modellen av at alle professorene faktisk skal undervise (noe jeg håper vi gjør) og vi ikke blir flinkere til sprøyte ekstrebevilgninger på professorene som får ekstra-ordinære resultater.

Ellers, i alle studier må man finne en balanse mellom disiplin og kreativitet. I Norge har vi generelt mindre fokus på disiplin enn, vel, alle andre. Dette mistenker jeg faktisk er en stor del av grunnen til at vi faktisk gjør det bra på høyere nivå i tekniske fag, fordi kreativitet er høyt undervurdert der. Case in point: kan noen gi med en generell oppskrift på hvordan løse en ligning? Å lære reglene krever disiplin, men å lære hvordan benytte reglene på et nytt tilfelle er en øvelse i kreativitet. Der er vi flinke, og etter min erfaring, ligger langt foran absolutt alle andre.

Dette som gir oss styrken i de tekniske fagene, tror jeg også er svakheten vår ved humaniora-fagene. De har et generelt lavt fokus på disiplin i utgangspunktet, og med enda mindre disiplin, ender man opp med viss-vass/anything goes.. professorer som har meninger og som forlanger at alle skal ha samme mening, uten at denne nødvendigvis er forankret i forskning.

Jeg jobbet en stund på NTNU, og kan ærlig si at hver eneste professorer jeg møtte der var av typen som metaforisk ståpikk hvis han fikk et resultat han ikke forventet på et forsøk/prosjekt: "Hva har jeg misforstått? Hvorfor tok jeg feil? Er dette noe jeg kan skrive paper på???". Mitt generelle inntrykk av humaniora er at de har nøyaktig motsatt holdning: "Dette forsøket fikk et annerledes resultat enn jeg forventet, så da har jeg gjort noe feil. Da får jeg prøve på noe annet."

Jeg mente humaniora generelt i Norge. Å dømme humaniora for greiene oppe på Dragvoll hadde vært litt vel trangsynt .. mye hyggelig mennesker og bra damer der oppe dog.

Uansett, jeg mener det helt seriøst. Når jeg reiser rundt, så møter jeg mye utenlandske samfunnstudenter som er ute på prosjektturer.. og de er kort og godt gjennomgående mindre forutinntatte og mer oppegående enn nordmenn jeg møter. Særlig Nederland virker som er innmari gode på balansen mellom friheten til å ha meninger og begrunne dem skikkelige i humanoria.. amerikanere er heller ikke så ille på det, da de er mer kompetetive og lar ikke hverandre slippe unna med like mye som folk gjør hjemme.

Selvfølgelig er det fryktelig vanskelig å trekke brede konklusjoner fra personlige erfaringer, men når de personlige erfaringene er mange nok, og stemmer godt overens med det lille man har av data (norske professorer i humaniora har meget lav siteringsgrad utenfor Norge, samt hjernevask som er rent anekdotisk, men fortsatt skremmende) så mener jeg at man kan begynne å ha berettigede meninger.

Wow,ifølge denne tråden er ikke norge bare best i vinteridrett, vi er også de beste akademisk på universitetsnivå. ble mye mer stolt av å gå på ntnu nå i allefall.

Hva er vitsen med å være smartest når man bare trenger å være smart?

Det er ingen som tvinger deg til å tenke, men da får du ta konsekvensene.

Hva er vitsen med å poste på denne tråden når du ikke har noe som helst relevant å komme med? -Vi skrev til hverandre her om utdanning, forskjellige meninger og forskjellige erfaringer har vi utvekslet, hvertfall litt da. Hva kom du med?

Kanskje heller ta hoppfart og drite i å poste innlegg der du ikke bidrar ?

Og de rikeste personene i verden gikk på de beste universitetene? Nei.

Bill Gates studerte ved Harvard University før han fant ut at Windows-prosjektet var verdt mer enn den foreløpige utdannelsen.

Mukesh Ambani fullførte utdannelsen sin ved Mumbai University, ikke akkurat småtterier.

Vi kan finne mange eksempler med rikfolk som har god utdannelse, vi kan også finne mange som har begynt på et prosjekt rett fra "videregående." Dermed blir både påstanden om at de gikk på de beste universitetene og en motsatt påstand feil. Noen har veldig god utdannelse, fra gode universiteter i verdensklassen, noen har lite utdannelse.

Det jeg ville frem til var at man kunne oppnå gode resultater uten verdens beste utdanning.

Men en god utdannelse er uansett på ingen måte negativ, så ha er problemet?

Nå kan du nå jobbe mens du studerer.

Regner med at den som studerer ikke kun gjør det for pengene, og om du har en god utdannelse tjener du nok fort inn igjen det tapte.

Tenker ikke på helgejobb, men studiet.

Studere høyere?

Bare fordi stresset rundt enkelteksamener er høyere så betyr ikke det at kvaliteten på utdanningen er god. India har f.eks. mange som studerer veldig hardt, og lenge tenkte man at alt kom til å bli outsourcet dit, men nå viser det seg at utdanningen de fleste tar ikke på langt nær holder vestlig standard.

De landene pleier å være best i fysikk og matematikk. Se på silicon valley, flesteparten der er utlendinger. Universiteter i Oslo ligger noe slikt som på 73.plass på en ranking, på de fleste andre ligger det på 100-120.

Poenget med den videoen er at disse landene tar utdanning blodig seriøst. Kun i Norge kan man ha fyll og fanteri før avgangs examen.

Rankinger skal man ta med en klype salt. De favoriserer ofte store universiteter, og måler ofte mange forskjellige ting som ikke nødvendigvis påvirker f.eks. situasjonen som student. Eksempelvis vektlegges publikasjoner ofte tungt, men noen miljøer i f.eks. USA har et fokus som gjør at de pumper ut 10-20 publikasjoner i året på enkeltstykker med forskning, som kun er der for rankingens del. Forskningen hadde vært mye bedre vitenskaplig sammenfattet til to-tre artikler... Hva slags strategi som brukes har svært lite å si for kvaliteten for studenter (og kanskje særlig på undergrad-nivå, som er mest aktuelt i denne diskusjonen)

Sør-Korea har en eneste eksamen som avgjør universitetsopptak slik jeg forstår det. I Norge har vi mange delvurderinger, hvor eksamen er en forholdsvis liten bit av det store bildet. Det er klart at andre land er bedre i fysikk og matematikk enn oss i forhold til et statistisk gjennomsnitt, selv om vi har forskning på toppnivå i Norge: Problemet er at jeg ikke tror dette har noe med enkelteksamenen å gjøre. Vi har flere delvurderinger, de har kun en. Det er klart dette er enormt stressende for elevene og neppe egnet til å finne de beste talentene. Jeg driver med internasjonal forskning innen nettopp realfag og jeg tror neppe jeg hadde gjort det ekstremt bra på en sånn test med det stressnivået de har der borte.

Et annet problem med utdanning generelt er at man ofte fokuserer på ting som kan testes. I realfag går det veldig ofte på algoritmisk gjennomføring av regnestykker og lignende, men i virkeligheten har dette kun begrenset relevans i forhold til evnen til å formulere problemstillinger og samarbeide.

http://www.youtube.com/watch?v=ZP2YIZcMecI

Sørkoreanske studenter jobber hardere enn norske elever tror jeg i allefall.

Dessverre for disse studentene så får de lite utbytte av det totalt sett. Forskning viser jo at hvis man får for lite hvile så går det direkte ut over hjernen, og man er like langt.

Forresten så har jeg hørt at kinesiske studenter i utlandet jukser som bare det. De bruker masse energi på å jukse seg til topps, og er notorisk upålitelige. Ikke rart Kina kun klarer å kopiere vestlige produkter i stedet for å komme med egne innovasjoner.

Det er mye juks i kina, har en kinesisk vennine som går på oxford, hun forteller at det er mye korrupsjon. Men kina har masse ny teknologi også. Hvem er blant de beste i verden på fornybar energi? Kina gjør det stort innenfor solcelle industrien foreks. Alle som har gått på ntnu har vel hørt om koking av øvinger også.

Men er ikke synet deres på kinesiske studenter ganske steorotypt nå? Faren min tok doktorgraden med en kineser, han var blant de mest kreative han har møtt, bortsett fra en svenske ^^

Et punkt jeg glemte å nevne tidligere som er positivt med tanke på høyere utdanning er som du sier her, spennende jobber.

En sivilelektroingeniør har jo et utrolig bredt marked hvor han kan søke jobb.
Han har mye mer frihet til å velge en jobb han syntes er spennende kontra
svartruss elektrikeren som ikke på langt nær har like mange arbeidsmuligheter.

Ingeniøren har vel også mye større sjanse til å stige høyere opp i gradene kontra eletrikeren. Å være prosjektleder for et stort prosjekt med kanskje 40-50 mennesker under seg er noe ingeniøren kan få til, men en vanlig elektriker vil nok slite med å komme så høyt opp i gradene uten høyere utdannelse med mindre han lager eget firma som gjør det meget bra.

Men visst svartruss elektrikeren bestemmer for å ta elektroingeniør utdanning vil han bli mer aktuel igjen.

Men da har han jo tatt høyere utdannelse.

Lol, ikke denne diskusjonen igjen. Fagbrev vs ingeniør/siving.

Jeg er hvertfall utrolig glad jeg tar en master istedenfor et fagbrev Studielivet er også utrolig konge, ville ikke byttet det ut mot noe (tror jeg)

Nei men man har mer sjans for å tjene en mill i året hvis du har tatt god utdannelse enn hvis man begynner å jobbe som 16 åring.

Hvor mange personer tror du ikke har prøvd på det samme som Steve Jobs og Bill Gates og feilet?

Jeg går siste året i en bachelor på deltid. Jobbet 50% ved siden av de siste 3 årene. Utdanning er åpenbart noe som ikke gir umiddelbar gevinst. Min venn som jeg tok fagbrev samtidig som meg tjener idag 500k+ har idag ett flott nyoppuset hus med utleiedel, sportsbil til halv mill og lever singellivet fullt ut. Jeg og samboern sitter i 45kvm leilighet som vi leier, jeg har 100k i gjeld til lånekassen da inntekten ikke gjorde det mulig og overleve uten. Det vil ta laaang tid for meg og ta igen dette forspranget. Og faget min utdanning er rettet inn mot gjør det usansynelig og tjene stort mer enn hva han gjør. Og imellomtiden har han betalt ned halvparten av hva dagens verdivurdering ligger på.. Av og til angrer jeg på at jeg ga opp inntekten for skolebenken.

Jeg går vel VG2 IT nå. Men vil heller gå påbygg kontra å gå ut i lære neste år.

Siden folk allerede diskuterer penger og økonomi.

Nå er det vel sånn i Norge at man egentlig ikke tar utdanning for å bli rik og få god lønn - da man tjener meget godt allerede etter videregående om man velger riktig studieretning der. I stede studerer man vel heller for å få finne en jobb men synes er spennende?

Jeg velger å studere for å drive med noe jeg vil og syntes er spennende. Og for å beholde deltidsjobben.

At det er mye juks blant kinesere betyr ikke at alle er slik. Det finnes alltid unntak som bekrefter regelen.

Hva om man ikke vil sitte med 40-50 mennesker under seg, men heller vil gjøre jobben selv?

400 - 500k? Har du plukket tall ut av ræva eller har du studielånet ditt fra en lokal lånehai?

En mastergradstudent med fullt lån på offentlig skole vil sitte igjen med et lån på +/- 250k etter fullført studie. Etter 7 år, altså en doktorgrad, vil man ha 350k, ikke i nærheten av dine tall.