http://www.dagbladet.no/2012/03/05/n...skap/20533092/

Forskerne bak en ny undersøkelse mener det aldri har vært så store sosiale forskjeller på skolene i Norge.

Er dette enda en tulleartikkel fra DB?

I Afrika, og de landene ( ikke nødvendigvis fattige) snakker vi om store sosiale og materielle forskjeller. Men jeg fatter ikke hvordan de får Norge til å bli et land, der de sosiale og økonomiske forskjellene er store. Vi er et velferdssamfunn, vi har alt. God økonomi, gode ordninger, hjelp 24/7, osv. Hvordan går det an?

For det andre, artikkelen sier lite om forskningen baserer seg fra bygd/by. Jeg er 20 år, og jeg har vokst opp i en bygd, der alle ble ansett som like. Selv om vi hadde dette med å være "kul" "mindre kul", var det ikke snakk om sosiale/økonomiske forskjeller. Mener dere at det er noe forskjell på hvor man vokser opp i landet? Kom gjerne med personlig erfaring.

Jeg synes egentlig ikke dette var en så veldig tullete artikkel. Den sier jo bare at det er en større sosiale forskjeller i dag, enn det det var for 10-15 år siden.

I tillegg forteller den også at det er et problem med integrering av nye folkegrupper, som jeg heller ikke er spesielt overasket av.

Jeg er også vokst opp i en bygd og har heller aldri erfart disse forskjellene. Når det skal sies så er det annerledes i byene hvor det er tettere befolket enn på bygda, dermed større forskjeller og mer blanding av "forskjellige" typer mennesker. Da det også er større sosiale forskjeller mellom folk. Men her i landet har de fleste likt utgangspunkt. Det gjelder bare å bruke dem.

Vil tro forskjellene i hver enkelt skole er mye større i Norge enn i Afrika, i fattige land går de rikeste vanligvis på privatskoler mens de som ikke har råd må ty til offentlig utdanning. Er selv oppvokst i en stor norsk by og det var ofte man merket at noen på skolen ikke hadde like god råd som andre. Det blir vel litt forskjellig på bygda der de fleste har omtrent lik lønn

Å påstå at det ikke er sosiale forskjeller i Norge er helt på jordet!
Ikke alle "har alt", selv i velferdsstaten Norge.
Husker selv på Ungdoms skolen at hvis man ikke hadde dyre merkeklær ble man sett rart på

Jeg tror at det nå etterhvert er mange som har veldig mye. Da blir det større forskjeller på de som har veldig mye og de som ikke har så mye. For det er nok av dem i Norge også.

Det at det er verre i andre land tilsier ikke at vi ikke har nok å ta tak i her. Selvsagt skal vi hjelpe andre land på alle måter vi kan, men vi må ikke gå rundt og tro at vi kommer fra et paradis av den grunn.

Massevis av mennesker blir for eksempel uverdig behandlet av immigrasjonsmyndigheter og sosialtjenester her i landet, og sosial dumping ser vi mye av for eksempel i vikarbransjen. Så at alle er like og har samme muligheter her er nok ønsketenkning.

Etter min erfaring er det værre og vokse opp på et lite sted, med rusproblemer, da man så og si blir huntet av politi, syntes dette er krenkende, hvertfall når de kommer på full razzia, finne maks 2 gram med hasj, og senere fortsetter plage meg jevnelig. Plager ingen andre enn meg selv med, plager i grunn ikke meg selv med det heller.
Men regelryttere er og blir værre jo lenger ut på bygda man kommer!

Ble stemplet som en problemunge fra barneskolen til ungdomskolen, da jeg bestemte meg for å faktisk bare gi faen, er ikke mye morro å bli plaget hele tiden grunnet av at man kun gjør noe som går utover en selv.. Om dette ikke var helt typen svar du var ute etter så håper jeg bare noen sletter posten...

Er det lik lønn som beskriver "bygda"? Dere med så mye lønn, dere stapper vi på bØgda, så kan dere mingle med like-lønna. dafuq!

Jeg vokste opp i en liten bygd ( under 1000 inbyggere) og jeg merket at samholdet var mye bedre en den tiden jeg bodde i "byen" (40000). Jeg gikk mitt første skoleår i byen og rakk da å bli mobbet og utelukket fra sosiale events. Valgt sist på fotball lag etc. Flyttet i andre klasse til bygda og ble med en gang tatt inn i varmen og fikk være med.
Jeg har heller aldri lagt merke til at noen har blitt sett ned på dersom de ikke hadde merkeklær til 1500 kr plagget. De som kjøpte plagg til 1500 ble heller sett på som litt rare i hodet.

Så forskjellene er der, men om de er store? vil ikke si det.
Det er personene som lager miljøet. Ikke miljøet som former nyankomne. Selv om det ofte har en tendes til å bli sånn.

Det jeg mente var de fleste på bygda holder på med sånne vanlig eller mindre lønnede yrker, med muligens noen få ganske rike familier. i byene finner du flere advokater, økonomer og finansfolk osv per inbygger, altså at de rike utgjør en større gruppe i byene og derfor blir det mer synlig . dette er bare gjetting da så er godt mulig jeg er på villspor

Er folk forskjellige i Norge?? Og jeg som trodde vi var et sosialistisk paradis..

Forskjellene er STORE.

Jeg gikk på skole i Østfold i fjord (vgs), der var det gratis skolePC med idiotforsikring, gratis skolekort, gratis frukt hver dag og gratis skyss til skolen (busskort).

I Vestfold derimot får man kun busskort om man bor på den siden av E18 ingen bor på, skolekort, frukt og skolepc koster penger.

Er det bare meg eller er det stikk motsatt?

Uten tvil. Som sykehjem, enkelte har flott opplegg for de eldre hver enste dag, andre steder sitter de å sover i en stol hele dagen. Og disse har vært med på å bygge landet vårt.

Såklart er det forskjeller i det norske samfunnet. Man kan allerede på ungdomsskolen fastslå hvor de fleste vil ende opp i livet. Ganske skremmende. Det syke er at Norge er det landet i verden med størst sosial mobilitet og minst forskjeller. Da kan man tenke seg hvordan resten av verden er.

Vet ikke hva jeg skal si jeg, men å påstå at Norge er "verdens beste land" er vel å dra det litt langt?
Selvfølgelig, vi har mange goder som mange andre land i verden ikke har. Men det blir feil å sammenligne Norge med f.eks Somalia.

At det har blitt mye større sosiale forskjeller nå enn det, det har vært tidligere er ingen hemmelighet. Spesiellt blandt ungdom. Hvis noen virkelig er interessert i å lære om hvordan ungdom i Norge har det, og dere har tid til å hjelpe så er det mange steder hvor man kan hjelpe til frivelig. Og kansje til og med få med seg litt livserfaring utenom kjære vestkanten. Beklager, det var ikke frekt ment. Men når jeg hører gang på gang at vi er verdens beste land, og vi ikke klarer å ta vare på våres egne ungdom engang(utenlandsk eller ei) da vet man ikke helt hva man skal si.

Greit at media er svært dårlig på å fokusere på de som sliter i landet her mens de er så opptatt av å vise verden "hvor bra vi er", men en tur på gata og prate litt med de som virkelig sliter skader ikke.

Men det er jo nettopp det som er så sjukt. Hvilken land i verden vil du påstå det er bedre og vokse opp i enn Norge da, sett under et. Det fæle er at Norge er verdens beste land å leve i men se på skolesystemet i Oslo. Oslo vest og Oslo-øst er som to forskjellige verdener når det gjelder karakter. Søsteren min jobbber i skolevesenet og er helt sjokkert over at vi har det slik i Norge. Så jeg mener vi har problemer, som ikke bare kan løses med olje. Men de fleste land i verden har slike problemer,men bare på en mye større skala.

Hvis du vil engasjere deg i å lage et samfunn motsatt fra det beskrevet i artikkelen bør du stemme rødt ^^

Det er mennesker i Norge som sliter langt verre enn med skole. Det finnes nok av mennesker i landet her som ikke får de godene som "alle har krav på".

Jeg tviler ikke på at du vil menneskets beste, det vil jeg også. Men jeg personlig tror ikke rødt er løsningen. Ideologi kan lett gjøre en blind. Har ikke tenkt til å gjøre dette til en debatt om politikk. Vil bare påpeke at det er barn, ungdom og voksne som lever "ett helvette på jord" også her "i verdens beste land". Det er mennesker som har mistet familie på sykehus grunnet elendig behandling. Det er mennesker som har blitt snudd ryggen til av hele systemet. Det er mennesker som har gått til grunde grunnet rus og får ingen hjelp og dør. Barn som blir dratt vekk fra sine foreldre uten riktig grunnlag.

Hvis man virkelig er interessert i å hjelpe disse tror jeg det er langt bedre å engasjere seg i frivelig arbeid som faktisk gir resultater fremfor å diskutere en eller annen ideologi som kan kansje gjøre ting bedre.

Er så og si ingen media fokus på disse skjebnene i landet her, og alle går rundt og tror at "alle kan klare seg i Norge". Dette er en meget forenkling av virkeligheten, nærmest naivt vil jeg påstå.

Hvem er vi til å si vi lever i verdens beste land, når det er så mange som ikke føler det. De føler det ikke fordi de vil ha mer, men fordi de ikke har noe av det vi tar for gitt.

Selvfølgelig kan noen kontre med å si noe som: "Men i *sett inn land* så blir man kappet i biter og voldtatt forran landsbygda si", betyr det alikevell at den personen som mistet sin kjære på sykehuset f.eks grunnet ekstremt dårlig behandling ikke har rett til å føle eller ytre sin missnøye grunnet elendigheter andre steder i verden? Eller som jeg nevnte tidligere med ungdom som blir dratt vekk fra sine familier, ender i rus, til slutt på gaten og kansje ender livet sitt der.. Er ikke det en vond skjebne?

Det er mange historier som aldri når lyset her i Norge. Og personlig tror jeg det evige mantraet om "Vi lever i verdens beste land" skaper bare en slags illusjon om avstand til problemer mange opplever hver eneste dag.

Som jeg nevnte tidligere, hvis noen faktisk har interesse i emnet her så er det mange frivelige organisasjoner hvor du kan hjelpe noen som ikke har det så godt som deg/dere. Tror mange kunne ha hatt godt av det for å se at alt er ikke så rosenrødt som media prøver å presentere det til tider.

Edit: Jeg vil legge til at min familie er fra Russland. Er mye rart man kan si om Russland, men at Norge er så utrolig mye bedre? Nei, absolutt ikke. Trengs ikke mange reiser ut av dette landet og inn i andre kulturer før man ser at alt er ikke så sort og hvitt som det er i Norge. Er ingen land jeg har vært i noensinne med mennesker som påtrykker den evige supernasjonalismen som det Nordmenn gjør. Er nok av land her i verden som gjør minst like mye for sine innbyggere. Verdens beste helsevesen? Må jo være den verste løgnen Nordmenn noen sinne har vært utsatt for. Ett system som betaler 25% av mennesker i arbeidsfør alder trygd.. Er Norge verdens sykeste land?(sånn helsemessig altså). Mens da ungdommer lever på rusinstutisjoner og ender på plata i Oslo. Verdens beste land for den øvre middelklassen kansje hvor man har råd til de private løsningene "alle hater", men alle rike bruker. Til og med våres politikere.

Er det noe Nordmenn trenger så er det å sperre opp øynene mener nå jeg. Virker som Nordmenn tror man er verdens navle.. 50 år med olje og man tror man er verdens beste land uten å ha jobbet for noen ting. Dubai og Norge er vel omtrent det samme, høye i hatten. Lever som rikinger, behandler andre som "undermennesker". De vet jo ikke bedre eller hva? Men Nordmenn vet, de er jo verdens beste

Når kommer denne evige "supernasjonalismen" frem da mener du ?
Norge har bare vært selvstendig i litt over hundre år. Har du lest litt historie så har du kanskje fått med deg at det er sjeldent det er populært å være nasjonalistisk når man er under fremmed makt.

Andre har kanskje fått med seg Henning Warloe. Litt irriterende at man kan sitte i nasjonalforsamlingen, bryte loven gjevnlig og fortsatt føle at man sitter på riktig plass.
Selvfølgelig blir dette småtteri i forhold til at man har bombet for en løs organisert side i en utenlandsk borgerkrig. Sitter vel godt over 7000 libyere i diverse militsfengsler rundt om i landet. Uten annen lov og dom enn kalashnikoven Trenger vel ikke nevne at tortur forekommer.

Legg nøye merke til at i denne FN-resolusjonen la man bare vekt på at en side skulle legge ned våpnene.

Ja, Norge. Et land med forskjeller. Definitivt i oppfatningen om hva man har lov til å gjøre som folkevalgt leder.

Der jeg gikk på skole for et år siden som er typisk "Bygde-Norge" kunne man egentlig være "nerd" som de fleste elever kaller det i dag og "populær/sosialt vellykket" samtidig. Det vil si at man godt kunne jobbe med lekser i stedet for å bli med folk ut og man ville ikke synes det var det minste rart. Unntaket var fest, da.

På større skoler med elever som har 300+ virker det som om man ikke tar seg selv og ryktet sitt seriøst blir man ansett som mislykka uansett. Går selv på skole med litt over 1000 elever og hvis du sitter alene i kantina er det ingen som kommer og setter seg med deg. La oss sammenligne det med en buss som er nokså full, du ser etter ledige plasser og ser etter noen på din alder. Du begynner å prate. Sånn er det ikke i kantina, her er det om å være med de folka du kjenner hele tida.

Jeg tror "sosiale" medier som Facebook og sånt har mye å si for norsk ungdom ettersom det ikke akkurat mangler private beskjeder om hva som er rart og ikke rart å gjøre i forskjellige situasjoner. Og dette gjelder spesielt disse jentene med en hierarkisk tankegang hvis eneste agenda er å holde seg oppe på rangstigen eller stige i rang hos vennegjengen. Hvorfor er det ikke normalt i Norge å begynne å snakke med folk som sitter alene selv om du ikke kjenner dem?

En annen faktor er jo også dette med rykter via digitale medier. Mange gjør seg til en grå mus fordi de ikke vil bli pratet om som en unormal person. I små bygder er ikke dette noe problem ettersom "alle kjenner alle" og man praktisk talt ikke kan få folk til å mene noe annet siden de allerede kjenner den gjeldende personen.

Norge ER et sosialistisk paradis

Pga AP.

Hvis paradis er å bombe i borgerkriger, så joda.

Du er inne på noe veldig vikte som byfolket glemmer: Norge er også Jante, så lenge du kommer på de mindre tettbefolkede områdene.