År etter år er det hensynsløse ungdommer som skal konfirmeres.
Under denne fantastiske begivenheten får de fleste dette spørsmålet, vil du konfirmere deg etter den kristne tro, eller den velge den human-etiske veien ?

Iløpet av tiden som har gått, er ungdommer nå mer tiltrukket av den borgerlige konfirmasjonen (Human-etikken), er det fordi dagens ungdom er for late og bryr seg for lite til å orke å gå gjennom den kristne prosessen for å bli konfirmert ?
Eller er human-etisk konfirmasjon bare "kulere" enn kristen.
Kanskje ting har gått så galt at vi ikke tror at det finnes noen Gud lengre.

Jeg personlig, valgte å konfirmere meg den kristne veien, jeg har ikke noe forhold til noen som helst religion, så da spilte det egentlig ikke så stor rolle for hvilken vei jeg konfirmerte meg, og siden alle andre i familien min var konfirmert den kristne veien så hvorfor ikke ?
Kanskje er det slik det er med mange andre også, men om du virkelig har et forhold til en religion, eller om du virkelig ikke tror på noen Gud og vil heller prøve å motbevise at han eksisterer, så velg for all del, det som passer deg best.

Kristendom er tradisjonelt, det har også eksistert mye lengre enn human-etikken, som kanskje gjør det mer seriøst.
Om du er medlem i kristendommen, så kan du føle et viss ansvar, noe du ikke vil føle om du er medlem i Human-etisk forbund, for der er finnes det ikke noen "10 Bud", det finnes ingen som forteller deg hvordan du skal leve.
Nå er det jo ikke slik at kristendommen styrer livene våre, den gir oss heller tips til hvordan vi kan leve bedre, og om vi ikke vil følge de små "tipsene" så har du jo deg selv å stole på, uten å måtte være redd for at Guds vrede skal komme ned på deg.

Men hvilket er det beste valget ?

Det at ingen forteller deg korleis du skal leve, men oppfordrer deg til sjølvstendige og medvitne val er grunnen til at eit humanistisk livssyn er det einaste alternativet for meg. Eg vil ikkje at livet mitt skal vere basert på noko nokon sa for 2000 år sidan, slik som med kristendomen, men det vil ikkje sei at eg ikkje vil ha retningslinjer, og lesestoff om moral og etikk.

Ein har rimelig mange rettesnorer som humanist, og rikelig med lesestoff om etikk, men det fell tilbake på mitt syn på verden. Eg gjer det eg meiner er det rette, igjen, uavhengig av kva som står i ei bok.

Kvifor skal ein la andre ta vala for seg? Er ikkje det beste å ta val ein sjølv kan stå inne for, uavhengig av kva andre måtte meine om det? Sjølvsagt skal ein prøve å unngå å trakke andre på tærne, men eg trur ikkje det går an å ha det bra med seg sjølv om ein ikkje handler etter overbevisning i mange spørsmål...

Så mitt spørsmål blir enkelt og greit kva som gjer at ein bør tru på ei bok, og følge det levesettet som er skissert opp der. Samfunnet har endra seg radikalt sidan bibelen vart skriven, og det som var samfunnet sine normer kring jesu fødsel er ikkje lenger samfunnet sine normer, men eldgamle levninger frå ei anna tid.

Eg trur heller ikkje at nokon er i stand til å velje livssyn på rasjonelt grunnlag - det handlar i for stor grad om følelser og er så stor del av ein at det ikkje er rasjonalitet, men følelser. Valet er vel i ekstrem grad påverka av miljøet ein veks opp i, og normene i familien. For meg er det utenkeleg med eit religiøst livssyn. Utifrå det biletet rasjonaliserer eg valet mitt av eit livssyn utan overnaturlige entiteter Religiøse personer eg kjenner rasjonaliserer si tru på gud, utifrå trua si.
Det utsagnet greier eg ikkje å ta seriøst ein gang. Det blir berre for tåpelig å hevde at ein ikkje føler ansvar på den måten du gjer.

90% av bibelen handler jo om sosiale normer, om korleis samfunnet forventer at ein skal oppføre seg, og anekdoter som kan brukast som retningslinjer for val, så eg forstår godt bibelen utifrå kontekst den er skreven i.

Problemet eg har med det er at det er ei bok som mildt sagt er forelda - samfunnet har endra seg ekstremt mykje, og det har dei sosiale normene også, og då ser eg ikkje eit stort poeng i å late som om ein held seg til kristendomen. Dei sosiale normene som er nedfelt i trusvedkjenningane til Den norske kyrkja er for min del totalt forelda.

Og suggs: eg respekterer absolutt ditt, og andre sitt, livssyn, men eg vil gjerne diskutere slikt. Det er relativt interessante diskusjoner etter mi meining. Om du ikkje har lyst til å diskutere det, så er det på ingen måte nokon som tvinger deg til det

Og til OP: Å settje likheitsteikn mellom humanistisk livssyn og human-etisk forbund blir for meg veldig veldig rart. Det blir som å settje likheitsteikn mellom kristendom og t.d. Indremisjonen. Human-etisk forbund er *ein* organisasjon som har eit livssyn, men det finst andre organisasjoner også. Sjølv er eg ikkje medlem i noko trussamfunn, men definerer meg definitivt som ateist og humanist.

Jeg er agnostiker, men er likevel ikke medlem av Human-Etisk Forbund. Det er for mange ateister der. Hvis det noen gang kommer en organisasjon som har sitt formål å si til verden at: "I'm not sure," så vil jeg gledelig melde meg inn der.

Hinduismen, buddhismen og jødedommen har eksistert mye lengre enn kristendommen, er de da mer seriøse enn kristendommen? Kristendommen er også en konsekvens av jødedommen, ved en splid om Messias - vår "frelser".

Kristendommen er jo heller ikke noen enkel lære. Ortodokse, katolske, protestantiske, pinsevenner, mormonere - kristne klarer jo aldri å bli helt enige om hva Gud egentlig mener.

Det mest komiske med hele Bibelen og kristendommen generelt, var en teolog som uttalte på TV at ordet Helvete skal tas ut av Bibelen, av for meg ukjente årsaker - er ikke dette Guds bok, skrevet av hans profeter?

I tillegg, er det seriøst at Gud tillater at prester som skal si hans ord, godtar at pedofile prester får tilgang til å hjernevaske folk? Er det seriøst at det er en utrolig avansert rangsystem i den katolske kirke, når Gud sier at vi alle er likeverdige?

At noe har vart i lengre tid betyr ikke at det er seriøst.

Hva vet du om ikke folk i Human-etisk forbund føler ansvar, selv om ikke en eller annen hjernevasker prøver å diktere leveregler for dem på konfirmasjonen? Det er nettopp det at folk ikke prøver å fortelle deg hvordan du skal leve, som gjør Humanistisk Konfirmasjon bra.

Åja, så du har lest ut bøker som f.eks bibelen og koranen? Jeg hadde samme innstillning som deg når jeg gikk på barneskolen og sikkert på ungdomsskolen også, men faktisk så er det som slashdot så fint forteller....

Min oppvekst var basert på Kristendommen. Hele slekten min både på mor og far sin side er troende, og enkelte av dem er dypt troende.

Der jeg vokste opp var så og si alle nordmenn kristne.
"Gud vet alt og Gud skapte alt. Han er lyset og sannheten."
Etter å ha gått flere år i en kristen privatskole, så har jeg lært én ting av de menneskene som var kristne, og det var at Jesus er kjempekult, og alt skal være et kjempestort show. "Er du ikke kristen, er du ikke kul.", "Jeg er kristen og jeg kommer til himmelen!"

Hyklere.

For min del så merker jeg at flere og flere folk blir kristne på grunn av felleskapet og på grunn av den sosiale omgangen. Flesteparten av de menneskene jeg var rundt mente at de var kristne, men Bibelen hadde de nesten ikke rørt. De vet ingen ting om innholdet bortsett fra det de har blitt fortalt på kristne treff og evt. i kirken, der hvor 99% av dem aldri var.

"Jeg er kristen!", nei, du er en hykler.

Basert på hva jeg har sett, opplevd og hørt, så virker det for meg at Kristendommen er totalt oppspinn.

Bibelen er skrevet av mennesker, og ofte er det gjentagelser som ikke stemmer med det som er blitt skrevet før. (Orker ikke å lete opp kilder)

Jesus er Messias, men direkte ord fra hans munn forekommer svært svært skjeldent i løpet av flere hundre sider.

Og det store spørsmålet fra min side er:
Hvorfor dukket Jesus opp for 2000 år siden, men ikke nå, nå som folk trenger han mest?

Jeg har prøvd flere ganger å få kontakt med denne såkalte Guden. Jeg satte av en hel uke bare for meg selv, der jeg bare tok pauser for å drikke vann og spise mat. Ingen menneskelig kontakt. Jeg leste litt i Bibelen og ba til Gud, men sannelig, ingen svar.

I dag står jeg fast med at jeg er en realist. Jeg klarer ikke å sette meg inn i hvordan kristne tenker og mener om ting, fordi de gir absolutt null mening for meg.
Ofte når jeg går inn i diskusjoner med kristne klarer de ikke å argumentere for seg. Gud skapte alt, Gud vet alt, og det er det de vet. Det er det de har lært og viker ikke fra det.

Jeg tror at alt skjer av en grunn. Hva den grunnen er, det vet jeg ikke, men jeg kan ihvertfall si fra mitt ståsted, én ting: Det er ikke Gud.

------

Vil gjerne komme med et sitat som får en til å gruble:

David Hume

Nåå.. Er det nå det, eller er det du som tenker slik? Man må ikke lese bibelen ord for ord og tenke på det som hendelser som har skjedd. Les det som en eventyrbok med ett budskap. Budskap om moral og rettningslinjer.

Jeg tror Jesus var ett flott menneske som sikkert hjalp mange mennesker, men selvfølgelig blir det ikke eventyr uten litt overdrivelse. Jeg tror ikke "gud" er en person som lagde liv på jord, og jeg tror ikke det går og få kontakt med "gud".

Bibelen handler om hvordan man skal være med hverandre, og lovene våres kommer tross alt fra "De 10 bud".


Er jeg kristen? Nei, vil ikke kalle meg det. Men jeg tror kristendommen og bibelen har hatt en positiv innvikling på hvordan verden og menneskeheten er per dags dato.

Såkalte "kristne verdier" er det andre mennesker kaller vanlig folkeskikk, men som dere kristne nok lett ønsker å ta all ære for -- før bibelen kom ut drepte jo alle hverandre over en lav sko, det var rene Texas!

Normer og regler for sameksistens har eksistert så lenge samfunn har eksistert, og den tidsepoken trumfer kristendom med ganske så mange tusen år.

Det kan vel med andre ord sies at kristendommen tar credit for noe som allerede ligger i menneskets natur. Det er som å bake en kake med en annens oppskrift, og kalle det sin egen. For en gjeng...

Etter mitt syn, er 90% av bibelen full av sosiale normer, men til hvordan samfunnet forventer at man SKAL oppføre seg? Da tror jeg du har missforstått en ganske vesentlig del av kristendommen.

De sosial normene er rettesnorer til hvordan man KAN leve for å få et godt liv. Det er ingen som forventer at du skal rette deg etter bibelen i kristendommen. De gir deg bare muligheten. Kanskje det var annerledes for 1000 år siden, men det blir ikke gyldig nå. Det som er sentralt i kristendommen, er troen.

Og hva som får deg til å tro at menneske var så mye værre for 2000 år siden når det kommer til etikk? Det var like galt å f.eks drepe noen for 2000 år siden som i dag? Etikk-messig! For meg, har et ikke noe å si når retningssnorer til god etikk er skrevet. Det blir universelt for alle mennesker, uavhengig av tid og sted.

Og når det kommer til etikk, er faktisk ikke kristne og humanetikere så veldig forskjellige slik jeg ser det. Kristendommens etikk, gjenspeiles i gitt dydsetikk og pliktetikk, på lik linje med humanetikere.

Dersom man tar bort troen fra kristendommen, hva er egentlig forskjellen? Slik jeg ser det-ingenting!

Oh plz, akkurat som at man skal ta det seriøst at en fyr hører brennende busker prate, for senere å dele havet, mens en annen kan gå på vannet og til og med stå opp fra de døde. Organisasjonen Human-Etisk Forbund og begrepet human-etikk er sikkert nyere enn kristendommen og dens diverse organisasjoner og begreper, men konseptet bak human-etikk har spor tilbake til det antikke Hellas, om ikke lengre, altså før vanlig tidsregning (aka. f.Kr.)

Selv valgte jeg å konfirmere meg borgerlig/human-etisk/whatever, ikke bare fordi jeg synes all religion, derunder kristendommen, ikke er verdt fem flate øre, er grunnen til all elendighet i verden, og generelt er «big time, major league bullshit» fra ende til annen, men også fordi jeg synes det var urettferdig at bare de kristne kidsa fikk femsifret beløp i gaver fra familiene sine uten noe slags ordentlig arbeid involvert. Jeg bruker en modifisert form av samme unnskyldning for å feire jula.

Hva mener du med at ting har gått så galt som at vi kanskje ikke tror at det finnes en gud lengre?

Det er ingen ting som har skapt mer krig i verden enn nettopp dette; religion.

Du skriver kanskje litt useriøst, men tolker jeg det i bedre mening er jeg enig med deg

Selv konfirmerte jeg meg humanetisk(hvadetnåheter), siden jeg tror det fins en vitenskapelig måte å forklare alt på, bare at visse fenomener har vi ikke greid å finne ut av enda... Dermed tror jeg ikke på Gud, og punktene jeg fikk på arkene(sånne man får i posten lenge før konfirmasjon) stemte så å si 100% med hva jeg mente humanetisk, og nesten alt kristent stemte ikke for meg. Det er ok for meg hva alle andre mener. Aller beste vennen min konfirmerte seg kristent, det var selvfølgelig ok for meg. (og for alle andre også håper jeg...)



Antar at du er kristen siden du sier Herre.

Det er ikke så mye fornuftig å si annet enn at man burde konfirmere seg etter syn, ikke av materielle goder.

Folk må skjønne at det finnes større goder i familie, venner, kjærlighet og opplevelser enn hva det gjør penger og annet materiell