Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  42 7193
Hvorfor står du opp om morgenen? Er det fordi du må eller fordi du vil? Hva gjør deg glad i løpet av en dag? Hva ser du frem til? Hva tenker du er meningen med livet? Er du redd døden? Hva tenker du mest på i løpet av en dag? Hvilke interesser og hobbyer har du? Hva jobber du med? Hvordan takler du uforutsigbarhet? Hvordan forholdet du deg til at ingenting er garantert? Hvordan forholder du deg til usikkerheten om hva som er ekte og sant? Hvordan klarer du å ta sjanser?

Og til dere som ikke er fullt så glad i livet, og som kanskje ikke vil være her i det hele tatt. Hvordan holder du ut? Holder du fast i et håp eller en drøm? Hvordan finner du driv til å jobbe mot dette håpet eller målet?
Fordi jeg er skyldig mine foreldre å leve, og være god mot meg selv slik at de ikke er bekymret, og mot dem selvfølgelig.

Hadde ikke vært den jeg er nå uten deres uendelige kjærlighet og støtte igjennom livet mitt.

Har ingen ambisjoner, ingen hobbyer eller interesser som jeg virkelig gløder for, det forsvant iløpet av barndommen. Heller ikke noe trang for å få kjærring, barn osv. heller.

Fikk nylig en kattunge da, den gjør meg veldig glad da
Sitat av Vilblistein Vis innlegg
Fordi jeg er skyldig mine foreldre å leve, og være god mot meg selv slik at de ikke er bekymret, og mot dem selvfølgelig.

Hadde ikke vært den jeg er nå uten deres uendelige kjærlighet og støtte igjennom livet mitt.

Har ingen ambisjoner, ingen hobbyer eller interesser som jeg virkelig gløder for, det forsvant iløpet av barndommen. Heller ikke noe trang for å få kjærring, barn osv. heller.

Fikk nylig en kattunge da, den gjør meg veldig glad da
Vis hele sitatet...
Hvorfor er du skyldig dine foreldre å leve, fordi de tvang deg inn i denne verden ved å ligge sammen? Lev for din egen del du, ikke for andre.. Om noen år er foreldra dine daue og da bryr dem seg pent lite uansett
Sitat av Hidden_sniper Vis innlegg
Hvorfor er du skyldig dine foreldre å leve, fordi de tvang deg inn i denne verden ved å ligge sammen? Lev for din egen del du, ikke for andre.. Om noen år er foreldra dine daue og da bryr dem seg pent lite uansett
Vis hele sitatet...
Noen setter pris på livets gave, andre gjør ikke det. Sistnevnte er de jeg observerer at sliter mest.
For familien min sin skyld, jeg har null grunn til å stå opp om morgenen, utenom de dagene jeg må ut å handle.
Har levd et langt og hardt rusliv med heroin,piller overdreven bruk av psykedelia og alt som gikk i sprøyter.

Trodde livet skulle bli bra igjen etter to år på rusbehandling, kom ut for 3 år siden å det har vært det mest ensomme årene i livet mitt.!.
Jeg har null sosial liv, null verdi i samfunnet, systemet rundt meg har sviktet totalt å jeg har gitt opp, bokstavelig talt..å det går ikke en dag uten å tenke på å avslutte alt, eller bare havne utpå med rusen igjen...!
Så jeg sitter alene i leiligheten døgnet rundt, å det har blitt til at jeg ikke lenger orker tanken på å ha folk rundt meg, samtidig som jeg syntes det er grusomt å være ensom, å vite at ingen trenger en er ikke akkurat noe som skyter selvtilliten i været.

Er utrolig hva man står opp for og gidder gjøre for familien som jeg engang ikke møter så ofte
Jeg har null verdi i samfunnet, men glad jeg har en nevø som klarer holde meg litt opp når vi først møtes.

Thats it

Slett gjerne posten min, føler den sporet litt av fra spørsmålet
Sist endret av KjellFresh; 5. januar 2022 kl. 19:58. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Det som får meg til å våkne om morran er ansvar. Tar du vekk ansvar og lever i din egen lille boble av komfort dreper du alle ambisjoner og mulighetene i livet. Komfortsone er der drømmer går for å dø.

Dobbeltmoralsk av meg å si det egentlig, har ikke noe særlig drivkraft eller håp om en bedre framtid, men kommer alltid tilbake til en konklusjon om at jeg bare kan vente å se hvordan livet blir til slutt. Skader ikke å prøve, vel?
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Først fordi jeg trodde det var en større mening, nå for de korte øyeblikkene av glede det er å plage og å torturere andre. Smilte sist gang for et par år siden, angret umiddelbart. Hatet mitt mot menneskeheten holder meg varm og levende, ihvertfall nok til fasaden
Sist endret av meaculpaUIO; 5. januar 2022 kl. 20:04.
Sitat av Hidden_sniper Vis innlegg
Hvorfor er du skyldig dine foreldre å leve, fordi de tvang deg inn i denne verden ved å ligge sammen? Lev for din egen del du, ikke for andre.. Om noen år er foreldra dine daue og da bryr dem seg pent lite uansett
Vis hele sitatet...
Kan alltids rasjonalisere å være egoistisk eller givende.

Har hatt tunge år i oppveksten, som jeg ikke kommer til å gå inn på.

Har vel med å gjøre at jeg bryr meg mer om dem enn meg selv, fordi jeg er glad i dem og takknemlig.
Rett og slett for barna mine sin del.

Jeg har ingen glede i livet. Et resultat av dårlig oppvekst og et 13 år langt forhold med ei kontrollerende dame.
Jeg har holdt ut ganske lenge på hat til andre og skuffe de som bryr seg. Har ingen grunn til å stå opp i det hele tatt bortsett fra sult og drikke
Lever for å være et eksempel på hvordan man ikke skal leve levet.
Fordi jeg ønsker å bli bedre, gjøre det bedre og føle meg bedre. Jeg skal vise alle som så meg gå til grunne i rusmiljøet at jeg kan gjøre det bedre!

Det varmer hjertet mitt (og egoet ) å møte tidligere bekjente å høre dem si at de aldri hadde trodd jeg skulle klare å komme meg ut av drittet jeg hadde rota meg opp i. Boom bitches, jeg kom meg ut av det. Med det aller meste i grei behold. Og mye erfaringer, og jeg liker å tro større toleranse og visdom hvis noen trenger en støttespiller.

Jeg har fått høre flere ganger at jeg er sterk og flink og de blabla-greiene der, men jeg vil VISE dem med en sunn kropp, komfortabelt liv/leilighet/eiendeler og en bra omgangskrets at jeg greide det.

Jeg tror også jeg har et visst indre driv når det kommer til å klatre oppover på rangstigen, problemet var bare at jeg klatret på helt feil stige i første omgang.

Nå gjelder det å mekke utdanning, comfy stilling, flere fine mennesker å ha rundt meg, og desto mer jeg oppnår desto mer fornøyd vil jeg være. Håper jeg

Det er alltid et savn der etter spenningen, jaktinga på penger osv når det gjelder kriminaliteten, men hvor mye mening har man i livet når man kun omgås ødelagte, grådige mennesker eller sitter alene på en celle med en jævlig lang dom?

Jeg lever for å ha det bra, omgås bra folk, føle meg bra i forhold til andre (å sammenligne seg med andre er ikke til å unngå for min del), være stolt av tilværelsen min og være komfortabel med alt (det meste) jeg driver med.

Klisjéalarm (gjelder kanskje hele innlegget)
Fra et ikke-egoistisk standpunkt lever jeg også fordi jeg skylder mine nære som opplevde masse fælt og masse bekymringer i forbindelse med min kriminalitet og mitt rusmisbruk å unnskylde meg. Gjennom handlinger.
Jeg kan ikke ugjøre alt som er gjort, men jeg kan gjøre ting annerledes og positivt. Jeg var en negativ innflytelse/faktor i livene deres, men med nok innsats og tid kan jeg sørge for at jeg totalt sett har vært årsaken til hovedsaklig positive følelser og hendelser for dem
Sist endret av krystallkongen; 5. januar 2022 kl. 20:34.
Sitat av atom Vis innlegg
Rett og slett for barna mine sin del.

Jeg har ingen glede i livet. Et resultat av dårlig oppvekst og et 13 år langt forhold med ei kontrollerende dame.
Vis hele sitatet...
Sitter i samme båt selv. Svært få gleder i livet annet enn ungen.
Aner ikke hvorfor jeg står opp det skjer automatisk, jeg går bare og gleder meg til den dagen jeg ikke våkner igjen.. livet er tortur som lar deg leve når du ikke vil og vise versa.. lite vits i å diskutere dette da folk som har noe og leve for vil skrive piss mot de som venter på og sovne in.
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Sitat av knert1 Vis innlegg
Noen setter pris på livets gave, andre gjør ikke det. Sistnevnte er de jeg observerer at sliter mest.
Vis hele sitatet...
Det gir mening. Man setter større pris på bilen sin om den er shiny, flott og kjører som en drøm, enn om man sitter igjen med en skraphaug som så vidt gjør bil-ting på en god dag.
Sitat av KjellFresh Vis innlegg
For familien min sin skyld, jeg har null grunn til å stå opp om morgenen, utenom de dagene jeg må ut å handle.
Har levd et langt og hardt rusliv med heroin,piller overdreven bruk av psykedelia og alt som gikk i sprøyter.

Trodde livet skulle bli bra igjen etter to år på rusbehandling, kom ut for 3 år siden å det har vært det mest ensomme årene i livet mitt.!.
Jeg har null sosial liv, null verdi i samfunnet, systemet rundt meg har sviktet totalt å jeg har gitt opp, bokstavelig talt..å det går ikke en dag uten å tenke på å avslutte alt, eller bare havne utpå med rusen igjen...!
Så jeg sitter alene i leiligheten døgnet rundt, å det har blitt til at jeg ikke lenger orker tanken på å ha folk rundt meg, samtidig som jeg syntes det er grusomt å være ensom, å vite at ingen trenger en er ikke akkurat noe som skyter selvtilliten i været.

Er utrolig hva man står opp for og gidder gjøre for familien som jeg engang ikke møter så ofte
Jeg har null verdi i samfunnet, men glad jeg har en nevø som klarer holde meg litt opp når vi først møtes.

Thats it

Slett gjerne posten min, føler den sporet litt av fra spørsmålet
Vis hele sitatet...
Posten din er høyst relevant og besvarer mitt spørsmål perfekt. Takk.

Sitat av Sæd Vis innlegg
Aner ikke hvorfor jeg står opp det skjer automatisk, jeg går bare og gleder meg til den dagen jeg ikke våkner igjen.. livet er tortur som lar deg leve når du ikke vil og vise versa.. lite vits i å diskutere dette da folk som har noe og leve for vil skrive piss mot de som venter på og sovne in.
Vis hele sitatet...
Jeg tror det er vanskelig for noen som verdsetter livet å forstå at ikke alle føler det samme. Det er nok enklere for noen som tidligere har verdsatt livet, men som ikke liker det lenger, å relatere til de som liker livet - men ikke helt forstå at det er mulig lenger. Mange tenker at man skal være glad for det man har, se det positive i alt og gjøre det beste ut av situasjonen man står i. Selvsagt ekstremt forenklet og fordømmende, da uten å ta høyde for individets livserfaring, ressurser og helse.

Er ikke ute etter å diskutere hvorfor du føler og tenker som du gjør. Har ikke tenkt å diskutere med de som elsker livet heller, eller som lever bare fordi det forventes av dem. Jeg er nysgjerrig på hvordan andre ser på livet, og jeg ser at flere her tenker det samme som meg.
Sitat av Sæd Vis innlegg
Aner ikke hvorfor jeg står opp det skjer automatisk, jeg går bare og gleder meg til den dagen jeg ikke våkner igjen.. livet er tortur som lar deg leve når du ikke vil og vise versa.. lite vits i å diskutere dette da folk som har noe og leve for vil skrive piss mot de som venter på og sovne in.
Vis hele sitatet...
Utrolig trist tilværelse høres det ut som..?

Og det gjelder mange av innleggene her, ikke bare ditt.

Er det virkelig ingen her som finner glede i de små tingene og det å ha muligheten til å f.eks prøve seg på noen damer? Få bekreftelse derfra.
Utvikle et forhold med en dame man virkelig liker, det er en følelse som overgår alt annet.

Henge med noen fete kompiser og ha det morsomt?
Trene og spise seg til en sunnere og objektivt sett finere kropp?
Gjøre det bra på jobb og bli satt pris på? Få en bedre stilling og/eller forhandle seg til bedre lønn.
Bruke tid på noe givende - kan være hva som helst. Gaming. Makramé. Håndverk, lage noe man kan være stolt av. Bli bedre til å lage mat. Bli bedre i sjakk. Hva som helst.

Om ikke noe som helst annet, og når alt er utprøvd - rus? Eufori uten å måtte gjøre noe for det annet enn å innta.

Det er veldig mye rart man kan finne glede i. Kanskje spesielt om man prøver å sørge for å ha det sosiale på stell i første omgang. Og helsa.
Sitat av krystallkongen Vis innlegg
Utrolig trist tilværelse høres det ut som..?

Og det gjelder mange av innleggene her, ikke bare ditt.

Er det virkelig ingen her som finner glede i de små tingene og det å ha muligheten til å f.eks prøve seg på noen damer? Få bekreftelse derfra.
Utvikle et forhold med en dame man virkelig liker, det er en følelse som overgår alt annet.

Henge med noen fete kompiser og ha det morsomt?
Trene og spise seg til en sunnere og objektivt sett finere kropp?
Gjøre det bra på jobb og bli satt pris på? Få en bedre stilling og/eller forhandle seg til bedre lønn.
Bruke tid på noe givende - kan være hva som helst. Gaming. Makramé. Håndverk, lage noe man kan være stolt av. Bli bedre til å lage mat. Bli bedre i sjakk. Hva som helst.

Om ikke noe som helst annet, og når alt er utprøvd - rus? Eufori uten å måtte gjøre noe for det annet enn å innta.

Det er veldig mye rart man kan finne glede i. Kanskje spesielt om man prøver å sørge for å ha det sosiale på stell i første omgang. Og helsa.
Vis hele sitatet...
Å involvere seg med andre mennesker er lite hensiktsmessig når man i utgangspunktet føler seg verdiløs og ikke helt forstår at andre kan ha glede av ens nærvær. Så det beste er nok å ha helsen, spesielt den mentale, på stell før man utforsker det sosiale.
Sitat av Donaukinder Vis innlegg
Å involvere seg med andre mennesker er lite hensiktsmessig når man i utgangspunktet føler seg verdiløs og ikke helt forstår at andre kan ha glede av ens nærvær. Så det beste er nok å ha helsen, spesielt den mentale, på stell før man utforsker det sosiale.
Vis hele sitatet...
Jeg har selv gått på AAP (mange år), hatt en ganske knukket psyke og fullstendige ødelagte relasjoner. Dette fikk meg til å føle meg totalt udugelig og verdiløs, men jeg vil tro mange kan komme seg opp av gropen med litt hjelp og litt egeninnsats.

Spesielt det å gå på NAV og ikke forsørge seg selv og ha noen mening sånn sett er ekstremt ødeleggende. Det bør man virkelig prøve å unngå dersom man klarer og har muligheten til det. Men for noen er det ikke et alternativ, og det forstår jeg.

Nå er det ikke sånn at jeg, fordi jeg (til dels) har greid det mener at alle som ikke klarer det er svake og ubrukelige.
Tvert i mot.
Det er forferdelig, og jeg vet alt for godt hvor kjipt det er å være der at man ikke har noen nære, ikke forsørger seg selv, og generelt har det jævlig kjipt. Og kanskje i tillegg ha byrden av skyld og skam hengende over seg fordi man har tatt dårlige valg.

Men det går virkelig an å snu det! Baby steps.

Årsakene kan være utallige, og alle tilfeller er unike. Men et par ting kan man på egen hånd ta tak i og deretter gjøre alt annet enklere - Ta vare på ens fysiske helse, og trene. I det minste bevege seg.
Enda en ting som hjelper veldig på selvfølelsen som man kan starte med er å ordne opp skikkelig hos seg selv. Rydde og gjøre det fint!

Å føle seg verdiløs og som søppel unner jeg ingen, men vit at man bare fordi man har følelsen av det ikke faktisk ER verdiløs, udugelig søppel.
Sist endret av krystallkongen; 5. januar 2022 kl. 21:21. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Sitat av Donaukinder Vis innlegg
Hva tenker du er meningen med livet? Er du redd døden?
Vis hele sitatet...
Livet har ikke noen iboende mening, vi er alle selvreplikerende karbonbiter med buggy programvare, og må finne mening der vi kan. Det er skremmende, men langt fra så skremmende som å få mening trykket nedover hodet. Særlig når den eneste andre kilden til mening er hva en annen person synes man burde gjøre.

Jeg er redd døden på en rent eksistensiell måte - ikke fordi jeg er særlig tilknyttet det man for praktiske formål kan kalle livet mitt, men fordi idéen om å være her ett øyeblikk og være borte det neste er iboende skremmende.

Sitat av Donaukinder Vis innlegg
Hvordan takler du uforutsigbarhet? Hvordan forholdet du deg til at ingenting er garantert?
Vis hele sitatet...
Det kommer an på hva man mener med uforutsigbarhet. Jeg prøver å finne ut hva som er usikkert, hva utfallene er og hva som er mer eller mindre sannsynlig, etter beste evne.

Det stemmer ikke at ingenting er "garantert" (for ~alle praktiske formål), men prinsippet er uansett det samme. Man finner ut hva som sannsynligvis "lønner seg" etter beste evne, spiller etter oddsen når man har blitt så sikker det er rimelig å bli, og så blir ting som de blir. I teorien, selvsagt - dette er mer et slags ideal enn hvordan folk egentlig fungerer.

Sitat av Donaukinder Vis innlegg
Hvordan forholder du deg til usikkerheten om hva som er ekte og sant? Hvordan klarer du å ta sjanser?
Vis hele sitatet...
Jeg synes usikkerheten ofte er noe overdrevet generelt. Det er mulig å bli rimelig sikker på hva som er ekte og sant, det er bare jævlig mye jobb og man får ikke alltid viljen sin. Menneskehjernen er ikke spesielt godt egnet til rasjonalitet i utgangspunktet, selv før man tenker på individuelle forskjeller. Kunnskap om hvordan menneskehjernen ofte fucker opp hjelper, etter min erfaring.

Hvis man vil ha virkelig endelige sannheter må man nesten bli matematiker.

Sitat av Donaukinder Vis innlegg
Og til dere som ikke er fullt så glad i livet, og som kanskje ikke vil være her i det hele tatt. Hvordan holder du ut? Holder du fast i et håp eller en drøm? Hvordan finner du driv til å jobbe mot dette håpet eller målet?
Vis hele sitatet...
Jeg holder ut ved at det fortsatt er en sjanse for at ting blir bedre, at det fortsatt er ting jeg vil (og tror jeg kan) gjøre... og for å være ærlig: helvete heller om jeg kaster inn håndkleet . Hvis coronaviruset skal slå meg, så skal det faenmeg få møte opp personlig.
Jeg står opp fordi jeg bare våkner verken jeg vil det eller ikke. Det som gjør meg glad i hverdagen er stort sett å spille xbox, å speeden min når jeg har penger til det ^^. Av å til så gruer jeg meg til å dø, men om jeg si har en nedtur å redd hjertet mitt skal slutte å slå ellerno så forbereder jeg meg bare på å dø ved å lukke øya å bare... ja, riktignok en fillesak å har helt sikkert ikke noe med en livsfarlig situasjon å gjøre i det hele tatt��
Hva jeg tenker mest på iløpet av da'n er vel når jeg skal gå tur med bikkja mi, eller om mamma/lillesøster gjør det for meg. Når jeg skal tenke på å gå ut å besøke folk, å når neste gang jeg får ordna meg no speed.
Hobbier, jeg driver jo musikk, norsk hiphop som jeg begynner å skrive litt med noe speed innabords å drar opp til studio å spiller inn. Har også en sporeprint som jeg må få ordna grobox til, har vært på behandling i 6 måneder å kom ikke hjem før idag (woho) så har vært litt treg på å begynne å kultivere soppen.
Hvordan takler jeg uforutsigbarhet? Jeg tar ting litt som det kommer tror jeg Jeg har ikke en dritt jeg skulle gjort, å mener at livet ikke er
mer enn hva man sjøl gjør det til (som for meg er speeden min) da det stort sett ikke er en dritt å gjøre uansett.
Hvordan forholder jeg meg til at ingenting er garantert? Vel, jeg må si at jeg begynner å bli litt stressa etter jeg akkurat har sendt melding til folk å spurt om de har peil på noe pulver, både rart å kjipt det der.

Hvordan forholder jeg meg til usikkerheten om hva som er ekte og sant? Hvis jeg først begynner å høre stemmer å sånn så er det ikke en dritt jeg kan gjøre (STORT SETT) da er jeg kinda fucked å må gjøre det beste ut av det, dette er stort sett på speednedtur da, hører normalt sett ikke stemmer.

Hvordan klarer jeg å ta sjanser? Hvis jeg føler lett på det å si en spøk, så gjør jeg det, er jeg stimulert så kan jeg ta den langt. Jeg møtte også en kar igår som måtte amputere armen pga bomskudd på speed, hvorfor vil jeg fortsatt skyte det? Hva annet skulle jeg gjort? Livet er kjedelig nok som det er, men jeg har xbox å PC da
På hverdager våkner jeg for å jobbe. Liker jobben på kontor, men liker ikke å stå opp tidlig. Jeg jobber for å ha penger, slik at jeg kan nyte livet. Forøvrig gir ansvaret og kolleger på jobben litt ekstra mening til livet.

Har en flott dame jeg deler livet med, og sammen har vi et akvarium med noen fisker. Vi har annet sammen også, med mest av alt er det gøy å våkne opp å se hvordan det går med fiskene.

Jeg lever for sommeren. De små gleder jeg får av å stå på en brygge og fiske, hoppe ut i sjøen for å svømme litt, eller nyte en sen solnedgang. Livet er absolutt ålreit, men en avgjørende årsak for å holde ut nok en mørk og lang vinter er definitivt vissheten om at det kommer nok en sommer med alle sine gleder.

Livet har ikke mer mening enn man gir det selv. Døden er jeg ikke redd for, men det er kanskje fordi døden virker så fjern?
Uforutsigbarheten og dertil hørende hendelser er noe jeg håndterer når det dukker opp.

Som regel våkner jeg og titter på fiskene, jobber litt, og gleder meg til/forbereder meg til/nyter sommeren.
Sist endret av Tilfeldigvis; 5. januar 2022 kl. 21:28.
Sitat av Sterol91 Vis innlegg
Sitter i samme båt selv. Svært få gleder i livet annet enn ungen.
Vis hele sitatet...
Det tærer på sjelen å ha det slik. Jeg har ikke ektefølt glede når det kommer til barna, det er rasjonelt og påklistret. Depresjon er fælt.

Sitat av Sæd Vis innlegg
Aner ikke hvorfor jeg står opp det skjer automatisk, jeg går bare og gleder meg til den dagen jeg ikke våkner igjen.. livet er tortur som lar deg leve når du ikke vil og vise versa.. lite vits i å diskutere dette da folk som har noe og leve for vil skrive piss mot de som venter på og sovne in.
Vis hele sitatet...
You and me both. Selvmordstanker er en del av hverdagen her dessverre.
I motsetning til hva mange tror:
Du kan kun sove om du lever.

Jeg står opp om morgenen for å sove om kvelden.

Du kan også kun være fri om du lever. Så søvn og frihet. Musikk og kultur, stemning, folk, luft, vann, Sol, jord og ild.

Entropi, eller novelty, kort sagt.

Do you ask a fish how it swims; or a bird how it flies?
Har egentlig ikke noe mål når jeg står opp, prøver å holde en rutine med å stå opp kl 10 samme når jeg legger meg.
Det som gleder meg av og til blir vel hobbier og snakke med folk av og til, men sjeldent det har gitt glede det siste halvåret, men driver mye med 3d printing, cad, sveising, dreiing, litt div maskinering, har ett lite verksted i kjellere. Blitt mye gaming å eller browse internett. så fram til noe før men misted den meningen.

frykted døden før men ikke lenger, ser mere fram til den men prøver det beste fram til det

jeg hadde ett håp før nå er det mere skurret, mere usikkerehet, holder ut mest ut på grunn av skyldfølelse til andre..
Fordi de 23 årene jeg har brukt på å leve blir bortkasta om jeg plutselig bestemmer meg for å ikke gjør det lenger
Jeg står opp om morgenen fordi jeg må på jobb, og ser frem til at arbeidsdagen er over. Jeg gleder meg til å møte å tilbringe tid med familien, som er mor/far og bror + hunden min
Jeg har ingen mål eller mening i livet annet en å nyte de øyeblikkene jeg kan. En av de tingene jeg brenner mest for er å oppnå flow i skytespill med venner/ukjente eller alene. Elsker adrenalin både utløst av fart og spenning/ rus / gaming

Har hatt opp og nedturer i livet og mistet folk som har stått meg veldig nær, og litt av motivasjonen til å fortsette er at jeg ikke vil påføre familie og venner sorg ved å avslutte livet selv.

Usikkerhet takler jeg ikke så godt, og har hatt mange timer med bekymring over døden og evigheten. Men det er vel en naturlig del av å være et vesen med bevissthet.
Sitat av krystallkongen Vis innlegg
Jeg har selv gått på AAP (mange år), hatt en ganske knukket psyke og fullstendige ødelagte relasjoner. Dette fikk meg til å føle meg totalt udugelig og verdiløs, men jeg vil tro mange kan komme seg opp av gropen med litt hjelp og litt egeninnsats.

Spesielt det å gå på NAV og ikke forsørge seg selv og ha noen mening sånn sett er ekstremt ødeleggende. Det bør man virkelig prøve å unngå dersom man klarer og har muligheten til det. Men for noen er det ikke et alternativ, og det forstår jeg.

Nå er det ikke sånn at jeg, fordi jeg (til dels) har greid det mener at alle som ikke klarer det er svake og ubrukelige.
Tvert i mot.
Det er forferdelig, og jeg vet alt for godt hvor kjipt det er å være der at man ikke har noen nære, ikke forsørger seg selv, og generelt har det jævlig kjipt. Og kanskje i tillegg ha byrden av skyld og skam hengende over seg fordi man har tatt dårlige valg.

Men det går virkelig an å snu det! Baby steps.

Årsakene kan være utallige, og alle tilfeller er unike. Men et par ting kan man på egen hånd ta tak i og deretter gjøre alt annet enklere - Ta vare på ens fysiske helse, og trene. I det minste bevege seg.
Enda en ting som hjelper veldig på selvfølelsen som man kan starte med er å ordne opp skikkelig hos seg selv. Rydde og gjøre det fint!

Å føle seg verdiløs og som søppel unner jeg ingen, men vit at man bare fordi man har følelsen av det ikke faktisk ER verdiløs, udugelig søppel.
Vis hele sitatet...
Gode poenger. Fint skrevet, og jeg er glad du har klart å snu om på livet ditt. Det krever mye hardt arbeid.

Sitat av atom Vis innlegg
Det tærer på sjelen å ha det slik. Jeg har ikke ektefølt glede når det kommer til barna, det er rasjonelt og påklistret. Depresjon er fælt.



You and me both. Selvmordstanker er en del av hverdagen her dessverre.
Vis hele sitatet...
Hvorfor? Personen du har sitert må gjerne også svare på det, om han ønsker.
Sitat av Donaukinder Vis innlegg
Hvorfor står du opp om morgenen?
Vis hele sitatet...
Fordi å gjøre IRL daily quests.

Sitat av Donaukinder Vis innlegg
Er det fordi du må eller fordi du vil?
Vis hele sitatet...
Mest fordi jeg må. Det vanskeligste er å komme seg ut døra. Men etter det er det chill.

Sitat av Donaukinder Vis innlegg
Hva gjør deg glad i løpet av en dag?
Vis hele sitatet...
Å fullføre ærend/personlige mål sånn at jeg mottar belønning i form av penger og erfaring.

Sitat av Donaukinder Vis innlegg
Hva ser du frem til?
Vis hele sitatet...
Til pandemien er over. Og jeg kan ta én pils eller to med gutta på byen. Og neste sesong av luksusfellen.

Sitat av Donaukinder Vis innlegg
Hva tenker du er meningen med livet?
Vis hele sitatet...
Å ha det kult, også vanskelig også kult igjen, også vanskelig osv. I evig loop.

Sitat av Donaukinder Vis innlegg
Er du redd døden?
Vis hele sitatet...
Ikke med mindre jeg står i en akutt, livsfarlig situasjon.

Sitat av Donaukinder Vis innlegg
Hva tenker du mest på i løpet av en dag?
Vis hele sitatet...
Hva jeg skal ha til middag.

Sitat av Donaukinder Vis innlegg
Hvilke interesser og hobbyer har du?
Vis hele sitatet...
Gaming. Lingvistikk. Musikk. Geografi. Alternative rusmidler. Teknologi. Maskinlæring. Sjeldne og rare instrumenter. Matlaging. Dyr og dyreriket.

Sitat av Donaukinder Vis innlegg
Hva jobber du med?
Vis hele sitatet...
Har du ingenting med.

Sitat av Donaukinder Vis innlegg
Hvordan takler du uforutsigbarhet?
Vis hele sitatet...
Forutsigbarhet er kjedelig.

Sitat av Donaukinder Vis innlegg
Hvordan forholdet du deg til at ingenting er garantert?
Vis hele sitatet...
Syns det gjør livet, og verden mer spennende.

Sitat av Donaukinder Vis innlegg
Hvordan forholder du deg til usikkerheten om hva som er ekte og sant?
Vis hele sitatet...
Enten så vet jeg at noe er sant, eller så lar jeg vær å tenke/uttale meg om det, og henvender meg til fagfolk og faglitteratur for svar.


Sitat av Donaukinder Vis innlegg
Hvordan klarer du å ta sjanser?
Vis hele sitatet...
Jeg bare tar dem. Det går som regel fint, så lenge man er risikoavers.
Sitat av Juicekongen Vis innlegg
Har du ingenting med.
Vis hele sitatet...
Haha. La meg stille spørsmålet litt annerledes; trives du med jobben din?
Det innlegget her ble veldig langt, kudos til alle som gidder å lese det ferdig!
Gjerne spør eller kommenter om noe ble litt for «svevende» og utydelig

Jeg står opp stort sett fordi alarmen på telefonen har ringt litt for mange ganger allerede, og jeg innser at klokka har gått fra meg, igjen.

Liker å tro at jeg står opp som en blanding av at jeg må og at jeg vil. Må jo igrunn ingenting da jeg styrer dagene mine selv, men når jeg våkner i halvkoma så er det med en følelse av at «nå bør jeg stå opp snart». Mulig det ligger igjen fra barndommen med foreldre som forventa at man sto opp til «rett tid». Eller som følge av skolegang og timer man skulle rekke. Blir på et vis en tillært mekanisme som gir deg stress og litt dårlig samvittighet om klokka blir for mye.
Jeg vil stå opp fordi hver time jeg er våken har jeg muligheten til å gjøre dagen litt bedre. Dess fler timer, dess fler muligheter.

Når jeg skal tenke på hva som gjør meg glad i løpet av en dag så blir det fort dystert, kommer ikke på så veldig mye her. Har et hode som sliter med å (blant annet) regulere serotonin-nivåene til hva som kan kalles «riktig nivå». Føler meg glad når jeg kjenner at hodet sitter litt stødigere på enn ellers, men er nok langt fra daglig dette.

På grunnlag av det nevnte ovenfor så ser jeg frem til de dagene der jeg kan kjenne ordentlig på glede, om det så bare er små glimt. Ser enda mer frem til dagene med følelse av lykke, der jeg kan gjøre hverdagslige, ellers kjedelige ting og likevel føle at livet er bra nok.

Hva meningen med livet er aner jeg ikke. Kanskje å føle at man har fått til noe? At man blir husket for noe positivt etter livet tar slutt. Hva dette spesifikt er vil nok være forskjellig fra person til person. Følelsen av mestring mener jeg personlig er jævlig viktig for å føle at livet har noen mening. Kan ikke si at de dagene jeg gjør nada både fysisk og mentalt representerer noen form for mening i mitt hode.
Rent biologisk er vel meningen med livet å reprodusere, men dette blir for meg helt feil ende å starte tankerekka i. Selv om mange mener at det å bli foreldre gav dem et nytt syn på livet og mening de aldri hadde kjent på før.

Tenker ikke stort på døden om jeg skal være ærlig. Annet enn at jeg håper det blir veldig lenge til den inntreffer.

Det jeg faktisk tenker mye på i løpet av en dag er hvordan jeg kan tilrettelegge for at dagen etter blir bedre enn den før. Om det gav mening for noen andre enn meg?

Når det kommer til interesser så har jeg ikke mange, håper å få flere med tiden. Psykologi er et felt jeg synes er veldig interessant. Det å ha en samtale eller diskusjon med et annet menneske om psykologiens mange tema og spørsmål ligger godt oppe på lista over hva jeg kan bruke timesvis på, uten å bli lei.
Trening har vært en hobby jeg har hatt i mange år. Falt av en stund nå, men håper å komme tilbake der jeg var en dag.

Temaet jobb står blankt. Går på AAP fra Nav. Har en del ting å finne ut av før jeg, om mulig, kan komme meg ut i jobb igjen.

Livet i seg selv er vel ganske uforutsigbart? Det kan være både positivt og negativt. Om jeg takler det i heletatt er vel spørsmålet. Lever nå enda den dag i dag, så på et eller annet vis kommer jeg meg gjennom det.

At ingenting er garantert tror jeg er en sannhet jeg har hatt med meg lenge. Om man jobber ræva av seg for noe er det ingen garanti for ønsket resultat. Heller ikke om man er en inaktiv tilskuer som håper at noe ikke skal skje - ting kan uansett ta en uventa vending og ende opp som noe helt annet. Føler selv at jeg forholder meg til hele greia med å forvente avhengig av sannsynligheten for at noe kan skje.

«Og til dere som ikke er fullt så glad i livet, og som kanskje ikke vil være her i det hele tatt. Hvordan holder du ut? Holder du fast i et håp eller en drøm? Hvordan finner du driv til å jobbe mot dette håpet eller målet?»
Har perioder jeg er mindre glad i livet enn ellers, også tider jeg ikke ønsker å være her. Det som går igjen i tankene som får meg til å holde ut er som nevnt tidligere; sannsynlighet. Hva er sannsynligheten for at denne perioden vil gå over? Hva er sannsynligheten for at bedre dager vil komme senere? Mitt svar til meg selv er at sannsynligheten for akkurat dette er stor. Ingenting varer evig, så mørket må på et tidspunkt gi slipp. I mitt liv har dette blitt en sannhet jeg holder fast ved. For meg har det hjulpet enormt mye å vite at periodene i livet kommer og går. Å ha en stemningslidelse er langt fra gøy. Men, den har vist seg å gi meg en slags sikkerhet i form av at ingen periode/episode/følelse varer evig. Enten jeg vil eller ikke, har lært meg at det bare er sånn hodet mitt funker


Dette besvarte vel ikke alle spørsmål, men la gå.
Hvorfor står du opp om morgenen? Er det fordi du må eller fordi du vil?
Vis hele sitatet...
Fordi jeg ikke får sove stort sett. Oftere enn ikke blir jeg liggende, da jeg gjennom mange år har gått med søvnunderskudd og har ikke energien til å legge inn innsatsen som jeg burde lenger.

Hva gjør deg glad i løpet av en dag?
Vis hele sitatet...
Det varierer. Musikk og interaksjoner med folk jeg stoler på er de tingene jeg setter mest pris på, og som har gitt meg mest glede gjennom livet så langt.

Hva ser du frem til?
Vis hele sitatet...
Til jeg finner gleden i gamle interesser igjen, eller finner noe annet jeg liker.

Hva tenker du er meningen med livet?
Vis hele sitatet...
42!

Er du redd døden?
Vis hele sitatet...
Både ja og nei. Jeg er ikke redd for det som skjer hverken før eller etter det tidspunktet, men akkurat opplevelsen når man dør er så satans skummelt at det vil jeg ikke igjennom igjen.

Hva tenker du mest på i løpet av en dag?
Vis hele sitatet...
Alt. Det er et eneste stort kaos oppe i toppen, og kan tenke på flere ting eller konsepter samtidig. Med mindre jeg er veldig opptatt med noe og må fokusere eller blir distrahert. Jeg blir overveldet av all informasjonen jeg tar inn til tider.

Hvilke interesser og hobbyer har du?
Vis hele sitatet...
Før gikk det mye i gaming, data og bil med et lite dryss av alt mulig annet mekanisk eller tekniske ting jeg har en interesse å lære om.
Nå er jeg usikker, da hodet mitt ikke vil samarbeide helt alltid så det meste virker egentlig bare dødskjedelig. Drev en periode med racing både på 2 og 4 hjul gjennom et tiltak finansiert av staten som ble lagt ned (noe som er så satans synd, for den perioden er desidert den beste jeg har hatt i livet.) hvor jeg fant ut at jeg både har en lidenskap og et talent for å kjøre bil.

Hva jobber du med?
Vis hele sitatet...
Har ikke funnet noe jeg kan fungere i enda. Jeg har store problemer med å forholde meg til andre mennesker, noe som ikke akkurat passer inn i arbeidsmarkedet.

Hvordan takler du uforutsigbarhet?
Vis hele sitatet...
Det er veldig opp og ned, alt etter dagsform. På en god dag er det ikke noe stort problem, på de dårlige dagene er resten av dagen ødelagt hvis noe ikke går som jeg planla.

Hvordan forholdet du deg til at ingenting er garantert?
Vis hele sitatet...
Ved og prøve å håpe på det beste på de gode dagene eller klare å overbevise meg selv at jeg gir faen hvis jeg har en dårlig dag.

Hvordan forholder du deg til usikkerheten om hva som er ekte og sant?
Vis hele sitatet...
I hvilken situasjon eller kontekst? Jeg har veldig forskjellige svar, alt etter hva du ser etter.

Hvordan klarer du å ta sjanser?
Vis hele sitatet...
For det er den eneste måten jeg ser at jeg kan få en mulighet til å gjøre noe med den situasjonen og livet jeg lever. Jeg har ikke så mye igjen å tape, så da er det ganske mye lettere føler jeg også.

Og til dere som ikke er fullt så glad i livet, og som kanskje ikke vil være her i det hele tatt. Hvordan holder du ut? Holder du fast i et håp eller en drøm? Hvordan finner du driv til å jobbe mot dette håpet eller målet?
Vis hele sitatet...
Dette høres kanskje teit ut, men det er utelukkende bare på grunn av de som av en eller annen grunn liker eller ser noe i meg. Jeg tror ikke de ville taklet det om jeg tok livet mitt uten å få store psykiske problemer. Håper jeg klarer å finne en annen grunn etterhvert, men akkurat den perioden i livet jeg er i nå, så tviholder jeg fast ved dette enn så lenge.
Hvorfor står du opp om morgenen?
Det er på morran og dagen ting skjer. Jeg vil være der det skjer
Er det fordi du må eller fordi du vil?
Men min fleksible arbeidstid så er det fordi jeg vil, ofte står jeg opp et par-tre timer før jeg liksom "må" fordi jeg vil starte dagen.
Hva gjør deg glad i løpet av en dag?
Jeg gjør ting jeg synes er interessant. Nå er jeg ikke hoppende glad hver enste dag, men cruiser rundt på en 7/10 på lykke-skalaen.
Hva ser du frem til?
Har ikke så mange mål eller noe jeg gleder meg sånn veldig til, prøver å fylle hverdagen med mest mulig og tar ting som det kommer.
Hva tenker du er meningen med livet?
Det finnes ingen mening, alt er kaos, så hvis du vil ha en "mening" se til hedonisme.
Er du redd døden?
Ikke noe videre.
Hva tenker du mest på i løpet av en dag?
Jeg legger planer og funderer på prosjekter jeg ønsker å få gjennomført.
Hvilke interesser og hobbyer har du?
Trening, brettkjøring, bryting, mat&drikke, musikk, kunst, bøker, design, IT, snekkerarbeid, dyrke grønnsaker og blomster, kunnskap(tar en eksamen eller et par kurs i året bare for lolz), reise, dra ut i skogen, henge rundt med folk.
Hva jobber du med?
IT
Hvordan takler du uforutsigbarhet?
Don't care.
Hvordan forholdet du deg til at ingenting er garantert?
Don't care
Hvordan forholder du deg til usikkerheten om hva som er ekte og sant?
Spiller det noen rolle for livet akkurat nå? nei, da så. Don't care.
Hvordan klarer du å ta sjanser?
Tar du ikke sjangser så skjer det heller ingenting.
Alt som er verdt å gjøre, delta på, få utbytte av innebærer en risiko og litt innsats. Er man ikke forberedt på å ta denne så står du helt stille og får ikke gjort en dritt.
Og til dere som ikke er fullt så glad i livet, og som kanskje ikke vil være her i det hele tatt. Hvordan holder du ut? Holder du fast i et håp eller en drøm? Hvordan finner du driv til å jobbe mot dette håpet eller målet?
Doesn't apply
Sist endret av moret; 6. januar 2022 kl. 09:50.
Jeg lever fordi jeg har gått gjennom mye dritt og jeg står fortsatt. Det betyr at jeg er sterk, og å prøve litt til skader ikke. Gir du opp så får du ingen flere sjanser. For et par år siden så jeg ingen mulighet for noe. Nå har jeg vært på et jobbintervju, får god oppfølgning av både NAV, LAR og fastlege, samt foreldre og det er gull verdt. I tillegg har jeg en bestevenninne som bokstavelig talt reddet livet mitt en gang. Jeg SKAL tilbake i jobb og bidra til felleskapet igjen. Jeg skal finne en måte å hjelpe andre med å unngå det jeg måtte lære på den harde måten.

Det å hjelpe andre kan være ekstremt motiverende. Man må seff ha kontroll på seg selv, men det ene ekskluderer ikke det andre. Ikke gi opp folkens, det er alltid mørkest før soloppgang osv
Instinkt. Oftere enn ofte har jeg lyst til å legge meg og aldri våkne igjen men må nok pent vente til min tid er over. Tror ikke de høyere makter verdsetter selvmord så jeg må spille mine kort forsiktig for å sikre å ikke brenne i helvetes flammer etter min bortkomst.
Sitat av Donaukinder Vis innlegg
Gode poenger. Fint skrevet, og jeg er glad du har klart å snu om på livet ditt. Det krever mye hardt arbeid.


Hvorfor? Personen du har sitert må gjerne også svare på det, om han ønsker.
Vis hele sitatet...
På grunn av flere alvorlige hendelser i oppveksten som har ført til ydmykelse, skam, følelse av mindreverdighet og et håpløst syn på selvet. Vil ikke kapre tråden, men PM finnes om du vil.
Sist endret av loppetrusa; 6. januar 2022 kl. 15:40.
Lever av gammel vane som er vond å vende
For å skamløst nyte de gode ting i livet.
Sitat av Frank Dank Vis innlegg
For å skamløst nyte de gode ting i livet.
Vis hele sitatet...
Og hva er de gode tingene?
Sitat av Donaukinder Vis innlegg
Og hva er de gode tingene?
Vis hele sitatet...
I hovedsak det som fremkaller stoffer som f.eks dopamin og endorfiner i hjernen. Men også en del annet snacks
Jeg lever bare fordi det er helt random at jeg ble født. Har det stort sett greit i hverdagen, og ingen spes grunn til å gjøre slutt på meg selv. Derfor lever jeg

På hverdager står jeg opp fordi jeg må på jobb, og det har jeg skjeldent lyst til når det er så tidlig på morgenen. Men liker egentlig jobben min, så det går greit. Når jeg har fri kan jeg sove litt lengre, og så står jeg opp når jeg føler meg våken, da har jeg lyst. Det er som regel ikke slik at jeg bare vil sovne igjen fordi livet er dritt.

Hm, hva gjør meg glad i løpet av en dag? Det kan vere så mye forskjellig. At det er interessant og givende på jobb, og at noen jeg jobber med sier noe morsomt. Drive med mine fritidsinteresser. Og at jeg føler jeg har livet någen lunde på stell, er frisk og sliter ikke med noen lidelser og slikt. Og litt at jeg har jo venner, og føler at folk syns jeg er en någen lunde ok fyr. I dag så spurte ei utflytta veninne som er på besøk hjemme, om jeg vil være med ut på snowboard til helga. Da tenkte jeg "ah, trivelig!" og så ble jeg litt glad. Og så fikk jeg snap fra en av mine favoritpersoner, det var en liten ting som gjorde meg glad.

Det jeg som oftest ser frem til, er å drive med fritidsinteressene mine. Akurat nå ser jeg fram til at jeg skal fikse skikkelig middag, og at jeg skal på snowboard i helga.

Jeg tenker det ikke er noen mening med livet. Alt er bare random, og vi alle lever bare fordi unniverset gjør det mulig at liv kan oppstå på jorda. I den kosmiske sammenheng så betyr livet mitt sikkert ikke det spøtt.

Jeg er ikke spes redd for døden til daglig, tenker ikke så mye på det. På en måte så tenker jeg at jeg har gjort en del kult og er fornøyd med livet, så slik sett kunne jeg dødd i morgen. Men da skal jeg på snowboard, så det hadde vert litt kjipt. Men etter helga en gang.

Ettersom jeg har en 8-4 jobb og bruker en del tid der, så tenker jeg mye på jobb. Ellers så tenker jeg på hobbyene mine. Og de folk og dyr jeg er glad i.

Mine to største interesser for tida er snowboard og paraglider. Har egentlig alltid likt ting med fart og spenning. Men kan og sitte inne og game når det regner.
Jeg jobber med telekommunikasjon, reiser rundt og bygger mobilmaster og slikt oppe på fjellet. Det henger nok litt sammen med at jeg liker fart og spenning, hadde nok mistrivdes i en kontorstol så mange timer hver dag.

Uforutsigbarhet har jeg ikke tenkt så mye over. Antar at jeg bare tar det som det kommer, det er jo i grunn fint lite jeg får gjort med ganske mye. Jeg bruker ofte å ha en slags "plan b" helt ubevisst når jeg tenker etter. Om planene mine går i dass en dag, så har jeg som regel noe annet å finne på. Er skjeldent krise om ting ikke går slik jeg tenkte.

Litt usikker på hva du mener med usikkerheten om hva som er ekte og sant. Hvis det gjelder å stole på folk, så tenker jeg at jeg får jo bare generelt tro på hva folk sier. Men samtidig ha en liten skepsis, folk sier jo mye rart. Slik sett så tror jeg nesten aldrig 100% på noe folk sier, uten å også ha hørt det fra andre kilder. Og er generelt forsiktig med å stole så alt for mye på folk, og la de bli en alt for stor del av livet mitt, og tiltro de med alt for mye som er viktig for meg. Høres kanskje trist ut, og litt trist er det faktisk og.. men slik takler altså jeg den slags. Har vert naiv og blitt lurt før, så tar bare folk og alle relasjoner for det de er, og har alltid en liten tanke i bakhodet om at jeg skal ikke bli overaska om jeg blir lurt eller svikta.
Når det gjelder sannhet og offentlige kilder og konspirasjonsteorier og slikt, så tenker jeg at jeg får jo bare prøve å vurdere hvem og hva som virker mest troverdig. Jeg har som regel veldig lite tiltro til konspirasjonsteorier, men holder likevel døra litt på gløtt for å se hva som kommer fra den kanten. Liker veldig godt å høre om synspunkter fra uofisielle kilder om ting og tang som fåregår i verden. Liker ikke å ALLTID stole blindt på det offentlige heller.
Ellers er jeg tilhenger av å få høre og å fortelle den brutale sanneheta selv om det svir, fremfor en komfortabel løgn. Og så har jeg bare akseptert at det er ufattelig mye jeg ikke vet og heller aldrig kommer til å få svar på. Og det går fint, livet går jo videre for det.

Sjanser tar jeg ut fra en kalulert risiko og konsekvens, som jeg selv mener er akseptabel, og hva jeg har å tape og vinne på å ta sjanser. Tar aldrig råsjanser med stor risko uten at jeg må. Tar ikke sjanser uten at jeg har råd til å tape det jeg satser.

Men av og til så går ikke livet mitt heller så bra som jeg skulle ønske, og det er jo ting og tang jeg skulle ønske var annerledes. Og har jo perioder der jeg er lei og skulle ønske jeg ikke eksisterte. Da tenker jeg på at det ikke vil vere slik til evig tid, det vil bli bra igjen, og en gang i framtida skal jeg smile og vere glad igjen.
Dette funker for meg værtfall. Men nå er mine bra perioder lengre enn de dårlige. Jeg har nok ikke gått i lange lange tider og følt at livet mitt har vert tomt og dritt. Jeg har i grunn oppnådd mye av det jeg vil i livet, men de måla var ikke så store. Gjør stort sett noe ok og interessant i hverdagen, liker jobben og hobbyene mine. Og har nok penger til at jeg kan gå i butikken og kjøpe akurat den maten jeg vil, uten å tenke på pris, pluss at jeg har litt til overs så jeg kan kjøpe meg paraglider og snowboard. Så har ikke noen store drømmer å jobbe mot fåreløbig.
Sitat av Donaukinder Vis innlegg
Hvorfor står du opp om morgenen? Er det fordi du må eller fordi du vil?
Vis hele sitatet...
Fordi vekkerklokken ringer og dagen er igang. Både må og vil, har jobber og forpliktelser som venter og ønsker å "lykkes" ved å innfri.

Hva gjør deg glad i løpet av en dag? Hva ser du frem til?
Vis hele sitatet...
Mye jobb relatert, men prøver å sette forventninger og overgå dem. Ugjorte ting på på jobb og hjemme er ting som jeg tenker altfor mye på, så hver gang jeg krysser noe av listen kan jeg senke skuldrene litt.

Hva tenker du er meningen med livet?
Vis hele sitatet...
Følger her filosofien til Einar Bøhn der meningen med livet er søken etter å forbedre ting rundt seg. Både de små og store tingene. I hverdagen kan det være alt fra å effektivisere noe på jobb til å prøve noe nytt med kjøttbollene for å lage en bedre middag.

Er du redd døden?
Vis hele sitatet...
Ja og nei, er for første gang i livet på en plass der jeg er fornøyd med ståa og meg selv. Så det hender tanken streifer meg at ting plutselig kan ta slutt, men dette er ikke noe som henger over meg.

Hva tenker du mest på i løpet av en dag?
Vis hele sitatet...
Alt. Det er slitsomt å overtenke alt.


Hvilke interesser og hobbyer har du? Hva jobber du med?
Vis hele sitatet...
Selvstendig innenfor bygg/anleggsbransjen. Har lite liv utenom jobb så det dekker nok hobby og interesser.

Hvordan takler du uforutsigbarhet? Hvordan forholdet du deg til at ingenting er garantert? Hvordan klarer du å ta sjanser?
Vis hele sitatet...
Jobber på som en tulling og legger til side slik at om noe skulle skje så har jeg en buffer som jeg kan leve på.
Det er en sikkerhet som er god å ha i bakhand da jeg har en tendens til å overtenke det meste, tar derfor også lite sjangser.
Hvorfor står du opp om morgenen?

Hate følelsen av stå opp, men elske følelsen når jeg er våknet! Kan si jeg er ruset 24/7 på livet, aner ikke hvorfor.

Er det fordi du må eller fordi du vil?

Vil, love it!

Hva gjør deg glad i løpet av en dag?

Se andre mennesker kjøre i bil til jobb som slaver, se andre ta gjeld til dem bor seg ihjel, lese nye restriksjoner om covid osv.. Elske når ting er tøft, er faktisk de siste årene at livet har endre seg dramatisk bedre!

Høres kanskje fælt ut, men sannheten

Hva ser du frem til?

Flere år med pandemi og forhåpentligvis borgerkrig i USA

Hva tenker du er meningen med livet?

Det som gir deg glede å drivkraft!

Er du redd døden?

Ja, faktisk.

Hva tenker du mest på i løpet av en dag?

Problemstillinger osv, har automatisert nesten alle pre-valg som mat, budsjett osv.. da treng jeg bare tenke på nuet, og ikke hva skal jeg ha på meg, hva til middag osv..

Hvilke interesser og hobbyer har du?

Brenner for 3D visualisering, historie, og fortelle historien til folk.

Hva jobber du med?

Media / TV / Dokumentar

Hvordan takler du uforutsigbarhet?

Har buffer og investering til å holde meg flytende i et par år. Har ingen problem

Hvordan forholdet du deg til at ingenting er garantert?

Det som er livet, kan ikke benekte at jeg elske den følelsen!

Hvordan forholder du deg til usikkerheten om hva som er ekte og sant?

Tar alt med en klype salt, og tar ofte på meg tinnfolie hatten, så artig

Hvordan klarer du å ta sjanser?

Når du satser mister du deg selv midlertidig, om du ikke satser mister du deg selv for alltid.