Min bestekompis fikk sei en dame som egentlig er veldig kjekk, ser også på hun som en av mine bestevenner. De startet å date for ca 3 år siden å di er "allerede" forlovet å skal ha barn ( de er begge mellom 25 å 30 å hun har barn fra før )

Det startet som et noenlunde normalt forhold men etter de hadde datet i ca 2-3 mnd begynnte hun å kjøpe dyre møbler til hans bolig å flyttet inn noen mnd etter, deretter startet det jeg vil kalle holdninger til en kontroll freak, han får ikke være med gutta uten hun skal være med, han har ikke lov til å ha instagram, å hver gang han prøver å si noe i mot hun ender det i heftige krangler der hun truer med å gå ut av forholdet. Å i dag kjente jeg at jeg ble forbanna, hun har hele tiden sakt at hun ikke skal ta covid-vaksinen å det er greit det tenkte jeg, men nå fikk ikke han lov til å ta den heller. Han skulle ta første dose i dag men det endte med kjefting og smelling å derfor ingen vaksine.

Har prøvd å si til han flere ganger når vi er alene at jeg er i mot måten dette forholde fungerer på å at han må prøve å ordne opp i dette, noe han ikke tør pga krangling

Er det jeg som er tulling å det er slik normale forhold er ?

Jeg vurderer å boikotte dem begge da jeg ikke liker å se min bestekompis bli kontrollert rundt på denne måten å jeg har prøvd ved flerne anledninger å si til han at det ikke skal være slik.

Nei, hvis det er slik du beskriver så er det hverken normalt eller sunt.

Dama har seriøse problemer og bør søke proff hjelp, psykisk vold er like ille som fysisk kanskje værre..
Hvorfor i alle dager skal hu bestemme over hans kropp? Hva han spiser og hvilke vaksiner han ønsker å ta har hu ingen ting med.
Til og med om man er gift "eier" man ikke den andre personen.

Det beste hadde selvfølgelig vært om dem begge kunne gå i parterapi så begge fikk input i hva som er "normalt" og ikke. Men regner med det er helt uaktuelt for en person som henne, skal ikke være så påståelig når jeg ikke kjenner dama men "slike folk" pleier ikke å være serlig sammarbeidsvillig når det kommer til slike ting.

Kjenner jeg blir både sint og frustrert på vegne av kompisen din, er du virkelig glad i fyren og ønsker hans beste syns jeg du burde fåreslå at iallefall han får litt perspektiv på ting, kanskje han kan snakke med en psykolog eller noe. Det høres kanskje litt inngripende ut men jeg kan love deg at det ikke kommer noe godt ut av ett sånt forhold, for begge parter.

De skal også ha barn sammen, og for å tenke på di stakkars barna som skal vokse opp i et hjem med en så kontrolerende person og krangling er ikke bra over hodet.

Nei du er ikke en tulling, men det er ganske normalt at den ene eller begge parter er kontrollerende. Hvor bra det er, er en annen sak.

Er ikke uten grunn at man sier at kjærlighet gjør en blind, det vil sikkert løse seg selv etterhvert når forelskelsen slipper. Men det er kjipt for alle parter spesielt barna.

En annen ting er sett fra min side er vel egentlig han bestekompisen din ganske tett når han verken vil innse selv at forholdet er kjipt, eller høre på bestekompisen som kanskje ser ting tydelig utenfra. Kanskje hu er smelldeilig, har bollemus som ser ut som et pølebrød og er skikkelig god å suge kuk men det veier ikke opp for den oppførselen uansett..

Hvordan du skal få han til å innse at ting ikke er greit er vel kanskje den største utfordringa når han ikke klarer å se det selv..
Har selv hatt kompiser som er blirr snurra rundt lillefingeren på psyke kvinnfolk, det er lite moro å vitne. Har han ikke noe familie som ser galskapen som kanskje kan gi han litt input?

Det høres ikke helt vanlig ut nei. Men hva kan du egentlig gjøre? Sier du for mye så mister du en god kompis, da er sjansen stor for at han tusler hjem til dama og velger henne over deg. Forsøke å ta en 1 seriøs prat med ham når anledningen byr seg, kanskje anbefale terapi for dem begge? Risikoen er jo at praten ikke endrer noe, og du mister kompisen. Virker som maktbalansen er temmelig skjev, og folk som truer med brudd straks ting ikke går helt som de ønsker må vel ha noen store issues de bør ta tak i? Men det er kanskje helt umulig å nå inn til henne? Kanskje du har rett, at det som blir enklest for deg er å la de to kjøre hverandre rett på skjæret, for et slikt forhold kan neppe vare i veldig lang tid, og gjør det det så har sikkert kompisen fått mange sjelelige sår som vil kreve år i terapi for å rydde opp i.

Intelligens gir dessverre ikke immunitet mot å bli manipulert inn i skadelige forhold.

TS, det eneste du egentlig kan gjøre er å gjøre det klart for kompisen at du er der for ham. Det første kontrollerende kjærester pleier å gjøre er å isolere offeret sitt. Hvis du bryr deg om kompisen, så behold en linje inn til ham så han har noen å kontakte når han er klar for se skriften på veggen.

Hva er normalt?
Høres for meg like mye ut som et helt klassisk tilfelle av en uansvarlig ungdom som har pult litt feil litt tidlig i karrieren å trenger derfor å bli holdt litt i øra som vordene barnefar (allerede stefar).
Det er for meg helt vanlig at man ikke lenger henger med gutta når du får barn. Samtlige jeg kjenner med barn sliter med å skvise inn 1, 2 og 3t fritid til trening o.l. i uka. Det er den velkjente og såkalte tidsklemma.

Dere som snakker om narsissisme og psykopat kan jo umulig har opplevd noe særlig. Det er faktisk noe helt annet enn å ha meninger om at en familiefar henger på insta og leker med gutta.

Takk for gode råd, får se hva jeg ender opp med å gjøre, hørre med andre venner også å hva de tenker

At noen med barn har mindre tid til venner kan jeg forstå, men her er det snakk om ingen tid, å barnet er 11 år så klarer seg fint alene noen timer. Han er ikke far enda men de har bestilt kunstig inseminasjon, fruen selv har lov av seg selv til å være med venner når det passer hun å er selv en aktiv bruker på Instagram. Men de verste punktene gjaldt ikke barn, de verste er at hun velger hans valg med tvang (kjefting å trusler)

Kan det tenkes at kompisen din har gjort noe uheldig at hun har en relativt god grunn til at han ikke skal være med venner og bruke instagram? Som feks flørte med andre jenter.

Ikke som jeg er klar over, når han har vært med kompiser nei, på insta kan jeg ikke svare på.

Di er jo ikke gift. Uansett så har hu ingen ting med hvem han skriver med eller hvordan apper han har på telefon. Jeez. Jeg har unge med 2 forskjellige og er sammen med hu ene nå. Har verken problemer med å dra ut noen timer i uka eller chatte med andre venner på insta.

Mora til førstefødte hadde lignende tendenser som TS nevner, og jeg var rimelig kjapp ut av det forholdet selv om vi har barn. Ja det er kjipt for jentungen at mamma og pappa ikke er sammen, men det er mye bedre enn at vi krangler over idiotiske ting daglig og utsetter ungen for det.. Hu har noe dritt i bagasjen og har blitt behandla som dritt og blitt løyet til av tidligere kjærester men det gir ikke grunn for å holde helvette med meg, nekte meg ditt og datt som hu egentlig ikke har noe med eller være hysterisk uten grunn.

Jeg skjønner at det er vanskelig for folk å stole på noen når man har blitt bedratt og løyet til tidligere, men da bør man ta tak i ting og skaffe seg hjelp FØR man begynner å date noen andre iallefall lage barn og gå inn i et nytt forhold.

Å si at å være utsatt for slikt ikke har noe med intelligens å gjøre er jo bare tull, grunnen til at han fortsatt sitter i driten er jo fordi han ikke vet bedre..

Han får ikke lov å HA insta, han får ikke treffe venner uten at hun er med og han får heller ikke lov å bestemme over egen kropp og helse. Høres ikke ut som noe normalt tilfelle av noe som helst, spør du meg.

At du trenger å bli holdt i ørene av din mamma/kjæreste betyr ikke at resten av verden treng det. Er ikke det som kan kalles et normalt å respektfullt partnerskap i min omgangskrets. Det her høres verken sunt eller bra ut for et forhold å bygge videre på.

Alvorlig talt, hvis du leste åpningsinnlegget til TS, og med forbehold om at TS fremstiller dette korrekt så er dette alt annet enn normalt. Og ha begrensninger som følge av at man har familie sammen og det hele er selvsagt, men hvis du leser åpningsinnlegget her så vitner dette om noe ganske annet. Hva slags diagnose det er på denne dama vet vi ikke, men dette er så definitivt ikke normal oppførsel.

@FUnced manipulasjon har ingenting med mangel på intelligens å gjøre, det er en ganske gammeldags tankegang som gang på gang viser seg og ikke stemme. Folk som har dette behovet for kontroll som manifesteres utad har alltid mange andre kort å spille på for partneren sin som får de til å bli, egenskaper partneren setter pris på.

Hun høres ut som en som elsker kontroll og makt heller enn gutten hun er i ett forhold med. Det er mange røde flagg der. Når kjefting og skriking blir diskusjonsteknikk heller enn argumenter og forsøk på forståelse av hverandre så går man feil vei.
Jeg ville holdt litt avstand og holdt på mine synspunkter om at hun ikke er god og ikke burde innledes foreldreskap med.

Burde være unødvendig å komme med sånne smålige personangrep bare fordi jeg ikke kaster meg på med røkla her.

Men "et helt klassisk tilfelle av en uansvarlig ungdom som har pult litt feil litt tidlig i karrieren å trenger derfor å bli holdt litt i øra" er helt innafor?

Jeg spør bare til informasjon.

Nei, jeg vil ikke si at det her forholdet på noen som helst måte virker som en ''normal'' eller trygg relasjon. Hvis det er sånn at du må skremme folk til å gjøre som du vil så kan man vel med sikkerhet si at det ikke er forsvarlig.

I og med at du har prøvd å si ifra flere ganger så er det vel ikke så mye mer du kan gjøre enn at du trekker deg unna. Hvis det er sånn at du hadde tenkt å formidle det her så er det vel greit at du får med essensen av det, uten at du uheldigvis ender opp med å gjøre nettopp det hun gjør (true med å stikke av).

Min erfaring er at hvis du presser han for hardt så kommer du bare til å dytte han rett i armene på hun. Hun høres jo veldig manipulativ ut (og det bare basert på hva du har fått med deg) så å bruke dine ord mot deg for å kontrollere ham kan vel i teorien være en smal sak for henne.