Vi er en helt vanlig familie på 3, trodde jeg hvertfall. Inntil for 2 dager siden da politiet plutselig dukker opp på døra på formiddagen. Mannen var selvsagt på jobb i den tiden, og jeg fikk jo hjertet oppi halsen da jeg forstod hvem det virkelig var som stod å ringte på ytterdøra. Frem til den dagen har jeg ikke hatt noen ting med politiet å gjøre. Det har vært på det stadiet at jeg omtrent har fått hjertebank bare av å se en politibil. For å finne en person som har mer respekt for politiet enn meg, skal du lete lenge etter. Men nok om det... Jeg åpna opp for dem og de spurte etter mannen min. Forklarte som det var at han var på jobb, og da fortalte de at de hadde fått ordre om en husransakelse. Ble selvsagt helt forskrekka og spurte hva det gjaldt. Det ville de ikke fortelle før de hadde fått snakka med mannen min via tlf. Så jeg måtte gi dem nr hans og han ene politimannen gikk ut for å prate med ham. Stakkars sønnen vår på 1 år forstod jo ingenting, og jeg var helt på gråten selv. Var midt oppi kakebaking siden vi skulle ha besøk senere på ettermiddag, og følte hele verden falt i grus da jeg forstod hva dette handla om. Mannen min hadde nemlig bestilt noen plantefrø fra Nederland. Jeg husker godt da vi mottok disse plantefrøene. Men det ble aldri noe særlig snakk om de, annet enn at han ville plante de i krukker ute på terrassen til sommeren. Deretter havna de i en skuff i gangen. Det var altså disse frøene politiet var ute etter, så jeg måtte jo lete de frem. De ville ta de med seg for å få de undesøkt, for grunnen til husransakelsen lå i at tollvesenet hadde funnet noen andre frø i samme sending,som da var havnet hos politiet, og dette var cannabis frø. Jeg ble helt forskrekka da jeg hørte det. Deretter begynte de å spørre om vi hadde noen "planter" i hus, og med det spørsmålet var det vel "narkotika"-planter de mente. Jeg har ikke mye peiling på ting som har med narkotika å gjøre, men forstod jo såpass at cannabis er innenfor det emnet. I sammenheng med spørsmålet om vi hadde "planter" i hus, begynte de også å nevne at barn ikke kan bo under slike forhold bla.bla.bla...alt ble helt tåkete for meg, og til tider hørte jeg bare enkeltord som: uforsvarlig, barnevern, osv... Jeg var i en eneste stor tåkesky og fikk med meg lite av det som skjedde på slutten. Men de foretok altså en husransakelse og fant såklart ingenting. Jeg har jo såpass kontroll over mannen min at jeg vet at han ikke driver med slikt. Han kom hjem en halvtime etter politiet var gått... Det som han da forklarte var at han satt på nettet å skulle bestille noen planter fra Nederland som da er et velkjent planteland og har mye utvalg i forskjellig innenfor planteverden. Han hadde da kommet i kontakt med en nederlender på et forum, som da hadde lurt på om han ville ha med noe cannabis. "Ja, sleng det med", hadde han svart, og hadde vel egentlig ingen annen tanke med det enn at det hadde vært morro å se om en slik plante ville vokse her hjemme...(ikke hjemme hos oss, men her i Norge).. Men dette gikk da skammelig galt da disse frøene havnet hos politiet. Slik han forklarte meg hadde han glemt ut hele frøene, for han hadde bare takket "ja" til dem for morro skyld og hadde ingen baktanker med det. Og det siste han hadde trodd var at det skulle havne hos politiet og at politiet i det hele tatt skulle henge seg opp i det på denne måten. Menmen...akkurat på dette området må jeg si at jeg føler meg et par-tre hakk smartere enn ham, for SELVSAGT kunne jeg jo tenke meg til at å prøve å smugle inn noen ulovlige plantefrø ville få store konsekvenser her i Norge. Jeg vet jo hvor strenge regler Norge har på slikt. Nå skal det sies at mannen min var borti litt småtteri av narkotiske stoffer noe år før han traff meg, men aldri siden... Og han tar avstand fra alt som har med harde narkotiske stoffer å gjøre...men som sagt syntes han tydeligvis det hadde vært morro å prøvd en sneip av såkalte "milde" narkotiske stoffer...cannabis, hasj, marihuana osv... Men NEI, han er ingen narkoman...bare en helt vanlig familiemann som tydeligvis har sine lyster... Og jeg er så kjempe,kjempeskuffa over ham. Vi har snakket sammen om dette flere ganger i ettertid og han forstår jo hvor tåpelig dette var. Tror han fikk seg en lærepenge ja. Men jeg sitter igjen med en vond klump...bare det med at ordet "barnevern" ble nevnt fikk meg til å revurdere hele forholdet mitt til denne ellers så fantastiske mannen. Og hvis noen skulle lure...jeg er IKKE blind og godtroende...heller motsatt. Helt siden jeg fikk høre om fortiden hans har jeg vært en skeptiker...og spør og graver alltid en gang for mye enn for lite. Og gjennom våre 5 år sammen har det aldri vært et eneste lite snev av narkotiske stoffer hjemme hos oss. Jeg har aldri prøvd og kommer aldri til å ville prøve. Det er derfor jeg er så utrolig skuffa nå, over hvordan hele livet vårt plutselig ble snudd på hodet etter denne hendelser. Jeg vet jo at jeg ikke kommer til å forlate han pga dette. Han er jo en helt fantastisk mann og pappa... Men jeg trenger bare noen trøstende ord. Eller erfaringer fra andre som har opplevd noe lignende. Jeg vet ikke helt...jeg er bare så utrolig skuffa nå.