Dette er en tråd for folk som har tatt psykisk skade av hasj, og en mulighet til å utveksle erfaringer. For å holde det litt oversiktlig så kan vi dele det inn i forskjellige spørsmål:

1. Hvordan var psyken din før du begynte?
2. Hvor mye røykte du?
3. Hvordan har hasjen påvirket psyken din?
4. Røyker du hasj fortsatt?
5. Hva gjør du for å hjelpe deg mot problemene hasjen har gitt deg? Tar du noen medisiner?
6. Andre ting. Hvis det er noe annet dere føler er relevant å ta med så er det bare å skrive!

Jeg kan begynne selv.

1. Har vel hatt litt angst helt siden jeg var liten, men ikke sånn at det har plaget meg over lang tid. Husker jeg plutselig kunne bli veldig redd for usannsynlige ting. For eksempel så, så jeg et slags monster utenfor vinduet til tider som gjorde meg livredd. Ikke at jeg kunne se monsteret, men jeg så det på en måte fremfor meg samtidig, slik at jeg ble redd. Har også alltid vært ganske sjenert, og hatt litt sosial angst. Jeg gikk på turn i en måned når jeg var 6 år, og storkoste meg med bare vi 4 som gikk der, men plutselig en dag kom det 20 nye barn dit, og jeg ble livredd og sluttet med en gang. Har også hatt tvangstanker så lenge jeg kan huske, men ikke i like stor grad som de som var med i "Psyk forandring". Måtte liksom se på solen i et slags fast mønster, og hadde innimellom tanker som jeg prøvde å ikke tenke, men som liksom ikke ville gi slipp.

2. Røykte i 4 år, og hver dag i deler av de 4 årene. Hele dagen gikk med til å fokusere på hasj egentlig. I de periodene jeg ikke røykte hver dag, så røykte jeg fortsatt relativt jevnlig.

3. Det har forsterket angsten og tvangstankene voldsomt! Og tankene mine har stadig blitt mer fjerne hvis du skjønner. Følt til tider at folk kan lese tankene mine, og stresset med å ikke tenke negativt om folk, slik at jeg nettopp fikk de negative tankene om folk. Følte en skjelving i nakke og hodet partiet som ble ekstra ille når jeg var ute blant folk, og den ble også verre fordi at jeg stresset med å ikke skjelve. Sånn som jeg har beskrevet det til nå var slik det var mest før,for en stund tilbake. Nå i dag får jeg til tider panikk-annfall hvor jeg tror jeg skal dø og sånt. Selv om jeg innerst inne forstår at disse tankene bare er tull så blir jeg livredd. Det er som om jeg mister kontrollen over mine egne tanker. Blir til tider veldig redd for at det skal skje noe vondt med de jeg er mest glad i også. Før når jeg røykte hasj så følte jeg at jeg på en måte låste meg litt inne i min egen boble, og den følelsen kan komme til tider fortsatt i edru tilstand, bare at jeg ikke føler meg ruset. Det er en slags glassvegg-følelse hvor jeg føler at jeg ikke er helt tilstede, samtidig som jeg egentlig vet at jeg faktisk er tilstede. Får mye rare tanker som skremmer meg, som den tanken om at jeg ikke er tilstede osv.
Psyken min varierer fra tid til tid. I perioder føler jeg meg veldig avslappet, og klarer å nyte livet, mens til tider så mister jeg liksom litt kontroll over mine egne tanker sånn som jeg snakket om, og alt blir bare stress og ubehagelig.

4. Nei, og kommer aldri til å gjøre det heller. Både fordi at det skader psyken min, men også fordi at jeg synes det er kjedelig, og at det ikke gir meg noe.

5. Holder meg unna hasj som sagt. Holder meg i fysisk aktivitet, og sørger for å komme meg jevnlig ut. Er mye ute i skog og fjell, noe som jeg føler hjelper veldig mye. Har også gått til psykolog, noe som var greit for å kartlegge psyken min litt, og for i det hele tatt å bare få pratet ut om alt dritet. Har tenkt å holde meg unna medikamenter så mye som mulig, fordi jeg tror det ofte bare utsetter problemene, og gir en haug med plagsomme bivirkninger.

6. Hmmm, tror jeg tenkte på noe, men husker ikke helt hva det var i farten. Kommer tilbake til det senere om jeg kommer på det. Enda en ting som hasjen har skadet med meg: hukommelsen :P

1. Hvordan var psyken din før du begynte?
Hadde en liten periode der jeg var deprimert for noen år siden, har siden slitt med angst i perioder

2. Hvor mye røykte du?
Av og på i rundt 3 år, de siste 2 årene har det vært perioder der jeg har røyket hver dag, og pause i noen uker, så på igjen. Jeg har et veldig ujevnt bruk

3. Hvordan har hasjen påvirket psyken din?
Jeg har ikke merket noe tidligere. Jeg er veldig redd for og bli tatt, men langt ifra paranoid

4. Røyker du hasj fortsatt?
Ja. Jeg har ikke merket noen negative sider, og klarer og leve et helt fint liv med og uten. Har nå startet en pause som skal vare i ca. 2 måneder

5. Hva gjør du for å hjelpe deg mot problemene hasjen har gitt deg? Tar du noen medisiner?
Tvert imot. Det er en medisin jeg bruker, som ikke trengs når jeg har tilgang til cannabis

6. Andre ting. Hvis det er noe annet dere føler er relevant å ta med så er det bare å skrive!
Jeg tar cannabis på alvor, og jeg tenkte jeg kunne svare for og vise at det ikke går dårlig med alle. Cannabis er ikke harmløst, det er et rusmiddel som skal behandles med respekt. Det fungerer veldig fint på mange, men det er også mange det bare ødlegger for

1. Hvordan var psyken din før du begynte?
Elendig
2. Hvor mye røykte du?
Ikke så mye, 2-3 ganger i uka kanskje
3. Hvordan har hasjen påvirket psyken din?
En natt jeg røyka sa det poff i hjernen min, og tilværelsen ble snudd opp ned.. Trodde jeg hadde nådd bunnen før dette skjedde, men neida. Har vært like jævlig nå i over et år
4. Røyker du hasj fortsatt?
Nei, det bare forsterker den konstante drittfølelsen jeg fikk av det.
5. Hva gjør du for å hjelpe deg mot problemene hasjen har gitt deg? Tar du noen medisiner?
Antidepressiva. Har vel en liten virkning.
6. Andre ting. Hvis det er noe annet dere føler er relevant å ta med så er det bare å skrive!
Hvis man er fucked i hodet fra før bør man holde seg langt unna.

Er en vanlig kar uten nevneverdige problemer utover det alle har.
Poffer når jeg har tid, overskudd og ønsker å kose meg.

Tror ikke droger har gjort noe hverken fra eller til.

Røyker ikke så mye lengre det går i vaping og oralt når jeg først koser meg.

Av de jeg kjenner til som har brukt droger så har alle klart seg fint - bortsett fra de som slet mye før de startet med droger. En som er full i angst eller tungt deprimert bør slik jeg ser det forsøke å løse problemene og ikke ruse seg vekk fra dem, enten det nå betyr terapi, medisinering eller livstilsendring. Tror at om man bruker droger i rekreasjonsøyemed og ikke som en flukt eller for å selvmedisinere så blir de negative effektene små. Dog har jeg ikke tro på å fyre daglig, ja kanskje bortsett fra de som tar seg et par trekk for å sove skikkelig. Vet at noen har gjort det i årevis og de har det helt fint. Men de ruser seg jo ikke og fyrer ikke dagen lang.

1. Veldig deprimert, sucidal, lite venner, usosial.
2. Max ett gram om dagen, kanskje 0,5. Alltid nattis, men på dagen også om muligheten bydde seg.
3. Har ikke fått noe særlige problemer. Eneste jeg kommer på i farten er noiia , lite respekt for snuten og litt sosial angst.
4. Nei. Går på urin avtale, ferdig om 9-10mnd, og da blir det på hasjen igjen.
5. Tar ikke noe medisiner for det, nei. Men har som sagt ikke store problemene.
6. Brukte hovedsaklig hasj som medisin, antideprissiva og sove medisin, og det funket ypperlig.

Godt å høre at ikke alle har tatt skade av hasj, men meningen med denne tråden var ikke å diskutere om hasj er negativt eller positivt, eller hasjens individuelle innvirkning på folk. Meningen med tråden var at folk som faktisk har tatt skade av hasj kunne dele erfaringer,som kanskje kunne være til hjelp, med hverandre

1. Hvordan var psyken din før du begynte?
Jeg var helt "normal". Gikk på skolen, 4 i snitt, spilte fotball, trente mye, hadde mange venner, hooket damer som bare det, leste bøker og lagde musikk. Jeg tenkte på helt vanlige ting, selvfølgelig lurte jeg på mye: Som meningen med livet, hvorfor hva og hvorfor det, hva skjer når vi dør, gud? buddah? osv..
2. Hvor mye røykte du?
3-4 ganger i uken
3. Hvordan har hasjen påvirket psyken din?
Jeg gikk inn i en psykose (ganske brutal) - Les gjerne mer på brukeren min under hasj/mariuhana psykose (garanterer at jeg ikke brukte annet enn mariuhana og hasj.
4. Røyker du hasj fortsatt?
Nei Okei et par ganger, men veldig sjeldent i forhold til før.
5. Hva gjør du for å hjelpe deg mot problemene hasjen har gitt deg? Tar du noen medisiner?
Jeg fikk noen medisiner (husker ikke hva de heter nå, azlantin eller noe.. Ble lagt inn på mentalsykehus.
6. Andre ting. Hvis det er noe annet dere føler er relevant å ta med så er det bare å skrive!
LES på min bruker om psykosen. For folk som tenker på ting som ikke er mulig å svare på, ikke er klart svar på, ikke er normalt og ikke er "bra". LES veldig mye om det, hvis ikke mister du hodet ditt. Du forsvinner. Det er ikke bra. Les om andres opplevelser om du badtripper. Det er mye bra med weed og hasj, men PASS på. Helt seriøst, det er bra du smiler og er glad, og hører på wiz og snoop, men det er ikke bare grønne skoger.

Les hva jeg skriver, ikke i nærheten alle mine opplevelser under perioden. Det er ubeskrivelig. Jeg prøvde å forklare så godt jeg kunne uten å lage det for langt.

1. Hvordan var psyken din før du begynte?
Jeg hadde et godt sosialt liv, var mye ute i skog og mark, godt familie forhold og alt var bra egentlig.

2. Hvor mye røykte du?
Har røyket hver helg i tre år ca, pluss ekstra i ferier.

3. Hvordan har hasjen påvirket psyken din?
Jeg har blitt likegyldig til det aller meste, driter rett og slett i alt som ikke har med meg å gjøre. Etter en skikkelig fyllekule i desember følte jeg meg virkelig dårlig, å prøvde å røyke meg ned, men da fikk jeg et skikkelig angst anfall og har ikke røyket siden.

4. Røyker du hasj fortsatt?
Jeg har bestemt meg for å legge opp, kanskje ved en sjelden anledning men nå trenger livet mitt en forrandring!

5. Hva gjør du for å hjelpe deg mot problemene hasjen har gitt deg?
Jeg har sliti litt med angst i det siste, noia for å dra på jobb osv, så har prøvd å være mer fysisk aktivitet og spise mer regelmessig og sunt. Jeg vet ikke om det har noe med dette å gjøre, men jeg føler meg bedre jo lenger jeg går uten hasjen.

6. Andre ting. Hvis det er noe annet dere føler er relevant å ta med så er det bare å skrive!

Jeg trodde vell egentlig ikke tiden skulle komme hvor jeg begynte å slite psykisk pga den lille brune klumpen jeg så kjært har kost med hver helg i snart fire år, men nå er det nok. Idag sliter jeg lettere med å være alene og små angstanfall. Så jeg spurte meg selv, er det verdt det? Nei as, det er ikke det.. På ingen måte noen moralpreken, jeg har hatt mange gode stunder, men for min del legger jeg opp ^^

Krt opsumert..
Ekstremt asosial! Kan ha noe med alkoholismen å gjøre også, men jeg klarer virkelig ikke slappe av uten en J...Går sikkert mye på det psyiske også, for jeg har aldri fått fysiske abstinenser av røykings, psykiske derismot...

1. Hvordan var psyken din før du begynte?
Den var veldig opp og ned. Suicidal, deprimert, usosial og angst.

2. Hvor mye røykte du?
Da jeg startet røyka jeg ca. 5g i uka.

3. Hvordan har hasjen påvirket psyken din?
Jeg har merket stor forskjell på psyken min. Den har blitt permanent forbedret ettersom jeg tidligere har klart å slappe av når jeg har røyka, og har greid å omgåes andre samt få nye venner. Dette har hjulpet meg en god vei til der jeg er i dag, men den kan fremdeles forbedres en del. Det er ikke uten grunn jeg har balltre, øks og golfkølle.

4. Røyker du hasj fortsatt?
Jeg røyker ca. 5 gram på to uker nå. Jeg har altså klart å halvere røykinga, og snart tenker jeg å ta et oppgjør med hasjen ettersom jeg har fått meg kjærest.

5. Hva gjør du for å hjelpe deg mot problemene hasjen har gitt deg? Tar du noen medisiner?
Hasjen har ikke gitt meg noen problemer, så denne blir mer eller mindre blank. Men hasjen har faktisk hjulpet meg på vei oppover når det gjelder psyken.

6. Andre ting. Hvis det er noe annet dere føler er relevant å ta med så er det bare å skrive!
Håper ikke dette er for off-topic. Er snakk om LSD-hasj-kombo, og dette ble visst til mer av en tripp-report enn det som var intensjonen i utgangspunktet.

1. Hvordan var psyken din før du begynte?
Svært god. Var i en dyp depresjon noen måneder i forbindelse med personlighetsknusende livsvalg, men det var flere år før jeg startet, og har gjennomgående vært lykkelig i livet mitt selv om jeg dog kanskje også var et noe engstelig barn i likhet med OP.
2. Hvor mye røykte du?
I starten røyket jeg 3 gram i uken. Etter et halvt år trappet jeg ned til å røyke rekreasjonelt med venner, dog med ukesperioder av personlig forbruk noen få ganger i kvartalet. Det er nå ett og et halvt år siden jeg startet å røyke.
3. Hvordan har hasjen påvirket psyken din?
Mine problemer kom ikke gjennom hasjen alene. Ikke gjennom noe systematisk misbruk, men gjennom et enkelttilfelle av kombinasjonsrus.

Etter en meditativ og introspektiv kveld på 300microgram LSD var jeg noe sliten og ønsket å runde av kvelden ved å røyke det lille av cannabis jeg hadde for så å kaste meg i sengen. Jeg hadde nå trippet i rundt seks til åtte timer. I pipen havnet bladrestene og det medfølgende kiefet fra kief-samleren i grinderen min. Jeg sto ved vinduskarmen og følte på den isende følelsen bakerst i hodet som kan medfølge den påkjennelsen sanseapparatet får av en moderat dose LSD, jeg trakk inn, og trakk ut. Jeg så røyken danse i lyset fra lampen, og la plutselig merke til at busken også danset. Morsomt. Jeg innså det ikke da, jeg synes det var interessant - jeg hadde aldri opplevd så levende hallusinasjoner, men dette skulle vise seg å være en dårlig idé. En av de verre.
I stedet for å avslutte en kveld på en avslappende måte forsterker jeg trippen til overspirituell-dose. Jeg blir plutselig dratt ut av min egen kropp. Jeg opplever en form for egodød jeg aldri har vært i nærheten av tideligere. Jeg blir ren bevissthet. Et mentalt stadie der all sjelelig dualitet forsvinner og erstattes av enhet med den skapende kraften i naturen. Panteistisk mystikk - whatever. Jeg kastes ut av denne eteren. WOAH. Hva faen? Jeg var oppspilt men ikke redd. Jeg setter meg ned for å kommunisere denne opplevelsen til en av mine beste venner over skype. Men ord strekker ikke til. Fokusen strekker ikke til. Jeg blir dratt tilbake ut.
Jeg er i evigheten i noen sekunder. Og nå skyller følelsene over meg som en flodbølge av angst - Hva om dette er døden er? Plutselig kastes den isende følselsen av sliten hjerne seg ned til hjertet.
Tre timer med panikkangst i Alice in Wonderland-helvete.
Som lyn fra klar himmel eksploderer hjertet mitt og sender stikkende smerte gjennom hele kroppen med gjevne intervaller. Tidvis draes jeg ut av kroppen til limbo. Jeg dør. Men ingen har jo dødd av hverken det ene eller det andre? Dette betyr ingenting. Du dør nå. Latent hjertefeil. Dårlig timing. Velkommen til slutten. Down the rabbit hole you go.
På lystige lysergiske transcendente turer med kamerater, på sommerdager, gjennom skog og over fjell har jeg mange ganger spøkt: "Vi er ikke overlevelsesmodus nå, gutter." Men nå, døende i natten var jeg plutselig det, for første gang i mitt liv. Og kameratene mine var ingensteder å finne. Helt alene, kanskje for alltid.
113 - Nå. Nei. Jeg griper etter fornuften, min krykke i livet - Du er ikke den idioten som ender opp på legevakten med rusnoia. Dette er en bad-tripp. Uheldigvis er det stunder slik den jeg var i som understreker nettopp i hvor stor grad fornuften er følelsenes bitch; Fornuften følger følelsene, ikke motsatt.
Dør jeg her er det ingen som finner meg før det er for sent. For høyt spill. For mye å tape. Med neste bølge av ego-død/hjertebank er jeg ute av døren. På vei ut ser jeg mitt eget ansikt i speilet, og ser min egen frykt se tilbake på meg med enorme pupiller i midten av grønne øyne. Jeg vandrer gjennom vertikale, horisontale, diagonale forstedsstrøk og sidegater. Det virker som bevisstheten flyr over meg, og jeg føler ikke at jeg har ben. Men her er det iallefall kanskje noen som finner meg før jeg fryser til is i grøfta som katten jeg fant i brøytekanten som barn.
På turen får jeg etablert kontinuitet i bevisstheten. Det er kaldt, mørkt og jeg er et lite døende dyr i en enorm og likegyldig verden. Jeg drar hjem og forsøker å innfinne meg med døden. Om bevissthet har noen metafysisk hensikt, så må den bestå i å lære om verden. "We are a way for the cosmos to know itself". Om jeg dør nå, så skal jeg dø mens jeg lærer. Poetisk, men jeg er pretensiøs på den måten. Jeg skrur på Carl Sagans Cosmos, og legger meg i sengen. Sagan begynner så å snakke om naturlig utvalg, om de svake som dør alene og uten avkom, blindgater i evolusjonskartet - for meg er ironien for mye å takle når jeg vrir meg i dødsangst. Det gikk noen timer, og det vedvarte men om det virkelig var noe, så ville jeg vært død allerede, turte jeg å tenke.
Dagen etter var jeg god som ny, dog noe traumatisert.

4. Røyker du hasj fortsatt?
Litt over en måned etter ruset jeg meg for første gang siden hendelsen - jeg røyket en joint med noen venner og så Hobitten på kino. Senere på kvelden var følelsen tilbake, men litt mildere. Lettere å rasjonalisere bort. Iallefall nok til å få sove. Noen dager etter prøvde jeg igjen. Samme følelse. Så noen dager etter - syre igjen. På comedownen kom følelsen tilbake. Følelsen vedvarte til dagen etter pga søvnmangel, og jeg dro til legevakten. Frisk som en fisk. Som en psykedelisk sild med panikkangst.
Nylig har jeg røyket gjevnlig uten å merke noe, men når jeg går over et visst nivå - f.eks hasj-te, kommer følelsen tilbake.
Når jeg ikke røyker har jeg lite problemer, foruten at jeg merker en svak stramming i brystet som bekymrer litt uten at det går noe særlig ut over den generelle livskvaliteten.

5. Hva gjør du for å hjelpe deg mot problemene hasjen har gitt deg? Tar du noen medisiner?
Gir opp rus. Iallefall alene. Iallefall til sommeren.

Mener selv at jeg hadde og har sterk psyke. Har hatt perioder hvor jeg har vært litt deprimert. Er litt sjenert og jeg synes at nye folk er litt skummelt, men dette er noe som har bedret seg gjennom åra.

Røyket en gang i blant fra jeg var ca 14 år. Dette varte til jeg var 16. Begynte da å røyke en gang i uken. Røyket mer og mer i helgene i litt over 1 år. Jeg bestemte meg for å ta en pause.
Jeg fikk 4.3 i snitt på skolen det første halvåret. Snittet sank til 3.9 det siste halvåret. Er usikker på om det har noe sammenheng med røykingen. Begynte også å gi litt faen. Når jeg f.eks fikk kjeft av både lærere og foreldre klarte jeg ikke å bry meg i det hele tatt. En del andre småting har blitt værre og.

Men, om det er røykingen som har skyld i problemene er jeg usikker på. Mange faktorer som kan ha påvirket meg.

Nå jeg som har slutta, eller tatt meg en pause så merker jeg rett og slett ingen nevnverdig forskjell..

Er forresten fortsatt i tenåra, og jeg har erfart at der mye som foregår i kroppen.. Hm, ikke vet jeg

Off-topic: Dyretssjel, du kunne vel ikke tenkt deg å skrive en trip-rapport om da du tok LSD?

Du er veldig god til å skrive ! Ble helt revet med

Jeg kunne absolutt tenke meg det å gjøre det en dag, jeg har tatt det noen ganger dette året og hver gang har mange magiske høydepunkter og har utelukkende hatt positive implikasjoner for livet mitt. Med unntak av kvelden jeg nettopp beskrev.
Tusen takk for interessen og komplimentet! :>
Jeg merket at det var mye som måtte ut og lufte seg når jeg først startet å skrive. Mer enn jeg trodde. Å nettopp gjenoppleve hele hendelsesforløpet i hodet mitt manet fram litt av angsten jeg tidvis må kjenne litt på, men å skrive seg gjennom det var litt terapeutisk. Jeg tror det er en slags PTSD jeg har, og det ødelegger den mye av gleden jeg en gang har hatt av Cannabis og LSD. Det hadde vært nyttig å høre om noen her har erfaring med dette, eller hatt tilsvarende opplevelser som meg.

1. Hvordan var psyken din før du begynte?
Den var riktig nok ganske god, hasj var det første rusmidlet jeg prøvde.

2. Hvor mye røykte du?
Noen ganger i mnd, kom litt ut av kontroll så det ble fort flere ganger uken.

3. Hvordan har hasjen påvirket psyken din?
Ble deprimert som gjorde at jeg kastet i meg masse piller.
Gikk fort over til sterkere dop, jeg kastet i meg piller i uker å var helt wasted, ble mere og mere helt ustabil på hvem jeg var og videre. Satt en stopper på dette for mange mnd siden etter en overdose men kjenner enda at det har fucket meg opp.
Nu er jeg helt clean fra hasj og div ulovlig rusmidler.

4. Røyker du hasj fortsatt?
Har lysten å prøve 1 helg til med gode kompiser, med bare bedre kontroll.

5. Hva gjør du for å hjelpe deg mot problemene hasjen har gitt deg? Tar du noen medisiner?
Nei, har gått til psykolog. Men det fucket til hele hodet mitt, nu jobber jeg selvstendig å er på rett kjør men slit fremdeles.

fågelwrap: Har vanskeligheter for å tro at du kom så på kjøret etter hasj 'noen ganger i mnd'. Hvor lengre røykte du?

Indifferens: Alle reagerer forskjellig på cannabis. Noen tåler det dårligere enn andre. Det finnes folk som har havnet i psykose første gangen de røykte hasj.

Ellers: Takk for mange gode poster, er bare å fortsette å poste Hvis vi skal oppsummere litt så ser det ut til at "driter i alt"-holdningen,depresjon og angst er gjengangerne. Noen her som har hatt tvangstanker fra før av, og som har merket noen forskjell på tvangstankene etter at dere begynte å røyke hasj?

For min egen del har de på en måte blitt mer intense, og jeg føler jeg har mindre kontroll over tankene mine enn det jeg hadde før. Har begynt å bry meg mer i det siste, om alt egentlig, og merker det hjelper bra på psyken. Det går fort nedover med psyken når man begynner å drite i alt og alle.