Den største forskjellen mellom en uteligger og denne mannen her er nok pengene. Olaf hadde råd til å kunne ruse seg på kokain når det måtte passe ham, og siden rusen gjorde at han "ble verdensmester" ble han nok fort litt for glad i pulveret. En fattig uteligger har nok like stort, om ikke større potensiale til å bli avhengig, men nettopp pga. det økonomiske så begrenser det seg til en viss grad selv (med mindre han/hun gjør brekk, selger stoff eller lignende for å skaffe seg penger da riktignok).

Vil bare legge til at kokain føles virkelig som ett vidunderstoff i slike situasjoner som Olaf gjerne befant seg i. Tenker da på foredrag, presentasjoner, kundekontakt, salg, osv. Man føler at man har full kontroll, og ofte så har man kanskje det også, sett i forhold til hvordan man ville ha gått frem om man var nyktern. Og den følelsen av mestring, av å selge, overtale kunden osv. kan nok i seg selv gi en egen rus. Kombinert med kokain blir man supermann og tror man kan trikse og fikse alt.

Dette er en av grunnene – sett bort ifra det økonomiske – til at jeg tror denne typen forretningsmann kanskje har lettere for å bli avhengig av stoffer som kokain enn en uteligger eller person som ikke har fullt det samme behovet for å selge seg selv og sine tjenester/produkter og samtidig fremstå som ett respektert og oppegående individ til enhver tid.