Leita litt i de gamle nFF-arkivene igjen, og fant noen måter for å fremstille kobberkarbonat og kobberoksid. (som egner seg bedre enn andre kobbersalter i pyroteknikk.)

Kobberoksid:

Et kobbersalt + Lut (NaOH)

Kobberkarbonat:

Kobbersulfat + Krystallsoda (natriumkarbonat)

Er disse riktige? Noe spesielt å merke seg? :?

En reaksjonsligning ahdde ikke skada noen

Et kobbersalt (CuSO[size=2]4[/size]) + NaOH

CuSO[size=2]4[/size] + NaOH --> CuO(x) + NaS(X)

Kobbersulfat + Natriumkarbonat:

CuSO4 + NaCO3 --> CuO(x) + NaSO(x)

x'ene betyr at jeg ikke har peiling på det.. :P

Bare telle opp O'ene.

Jeg vet jo hvor mange det er, jeg er bare ikke 100% sikker på hvor de skal være. :?

BomberMan: Når du først skal lage en ordentlig tråd med informasjon kan du ta deg tid/krefter til å gjøre det ordentlig så det ikke blir noe halft bra forum som etter vært bare blir søppel.

Up: Bra han er utestengt. :wink:

Bare 24 timer. Uheldigvis.

Forhåpentligvis tar han hintet. :P

Kobbersalter ja.

Man kan som sagt lage kobberoksyd fra et løslig kobbersalt og lut, men det er grisete. Først dannes kobberhydroksid, en blågrønnturkisgusjete gel som dekomponerer til kobberoksyd over tid i varm, basisk løsning. Problemet er at dette er så finfordelt at man står igjen med en gjørme som er bortimot umulig å filtrere og inneholder så mye vann at det tar en evihet å tørke. Suspensjonen har også en stygg hang til å støtkoke ved oppvarming, så vær forsiktig.

Basisk kobberkarbonat (ren kobberkarbonat eksisterer SVJV ikke i ren form) kan lages ved å blande kobbersalt med et karbonat (feks soda), man får igjen problemer med filtrering/inndamping, dog ikke så ille som med kobberoksyd. En annen ulempe med metoden er at det er vanskelig å få et konsist produkt, basisk kobberkarbonat kan være alt fra CuCO3*(Cu(OH2)2) til (CuCO3)2*Cu(OH)2. En løsning er å konvertere karbonatet til oksydet ved oppvarming, dette gir et konsist produkt og er i praksis enklere enn å lage det direkte med lut.

Husk at selv små mengder natrium vil ødelegge blåfargen, så om man har tilgang på kaliumsalter er det en stor fordel. Det skal også være en tredje metode som gir bedre partikkelstørrelse og konsist resultat, om jeg husker rett løser man da metallisk kobber i en løsning av ammoniakk og ammoniumkarbonat. Ved koking skal det felles ut basisk kobberkarbonat med stor partikkelstørrelse og jevn komposisjon.