En ting som stadig vekker uro i meg er den stadige økningen innvandrere i ikke bare Norge, men også i Europa og den vestlige verden. Mange hyller dette fenomenet og ser på det som en slags moralsk forpliktelse vi nordmenn har overfor verdens flyktninger, mens andre ser på det som en trussel mot den norske kulturen og det norske samfunn. Hvorfor vekker dette fenomenet uro i meg? Er ikke innvandrere akkurat som oss bare med en litt annerledes hudfarge enn oss selv?
Jeg er først og fremst redd for at vi nordmenn skal miste oss selv i denne masseinnvandringen. Hvor skal den ende? Ikke bare øker innvandringen mer og mer, men innvandrere får også flere barn per person enn det etniske nordmenn gjør. Hvem kjenner vel ikke en utlending som har mangfoldige søsken? Det er derfor ikke urealistisk at vi en dag kan bli en etnisk minoritet i vårt eget land. Hva vil dette si? Vel, personlig synes jeg denne tanken er skremmende og trist i seg selv. I våre fjell og daler har våre forfedre vandret i tusener av år. Vi er formet av klimaet, mørket, lyset, fjellet, dalene og skogene som vi har levd i alle disse årene. Du er et produkt av dine forfedre. Du er et produkt av et menneske som er perfekt egnet til å overleve i dette nordlige landet. Du har lys hud som egner seg til å ta opp D-vitamin selv under den mørkeste og kaldeste årstiden. Hele utseende ditt forteller hvor på jorda du virkelig hører hjemme.
Innvandrerne som kommer til Norge bærer sin egen historie og med en genetikk som gjenspeiler denne historien og de geografiske områdene de har levd. Det er kun i den moderne verden at multikultur kan funke fordi den holder innvandrere kunstig i live i områder hvor de for flere hundre år siden mest sannsynlig ikke ville overlevd. Det er unaturlig. Den vanligste formen for vitaminmangel i Norge blant utlendinger er D-vitamin.
Det kan være vanskelig å se for seg hvordan et Norge med nordmenn som en minoritet i sitt eget land hadde sett ut, men jeg vil komme med mine fremtidssynspunkter som jeg håper du vil reflektere over. Etter hvert som innvandrere blir flere og flere vil det være naturlig at de også vil ta plasser i politikken, regjeringen og stortinget. Det vil mest sannsynlig også dukke opp politiske partier som er mer tilrettelagt utenlandske verdier. Husk at så lenge utlendinger er en vesentlig minoritet så vil de derfor også integreres og også assimileres enklere inn i samfunnet vårt, men hvis de til slutt blir en majoritet så er det ikke lengre slik. Deres verdier og kultur vil veie like sterkt som våre, og potensielt så er det vi som må tilpasse oss dem til slutt. Noen vil kanskje reagere på at jeg bruker en «oss» og «dem»-retorikk, og at vi alle bare er mennesker, en rase. I mine øyne er dette en naiv og blåøyd tankegang. Ja, ordet «blåøyd» kommer av at mennesker med blå øyne (altså hvite etniske europeere) som regel er svært naive og godtroende. Det er noe som ligger latent i oss. Vi har måttet samarbeide med hverandre for å overleve i det tøffe klimaet som er her i nord og dette har skapt en sterk tillit mellom oss gjennom tidens tann. Det er langt mindre tyverier i Norge enn andre land, ikke på grunn av våre avskrekkende lover, men på grunn av oss selv, noe som ligger latent i oss. Dette var en liten digresjon, men likevel relevant. «Oss og dem»-retorikken jeg bruker er for å tydeliggjøre at det er forskjell mellom raser. For en uke siden snakket jeg med en fyr som hadde observert noen ungdommer spytte på gulvet og skape generell kvalme på et treningssenter. Fyren valgte til slutt å konfrontere dem, men ble møtt med drapstrusler. Jeg spurte han om disse ungdommene var utlendinger, noe han bekreftet. Etniske nordmenn oppfører seg sjeldent på denne måten, men den slags oppførsel er mer synlig blant utlendinger.
Vil vi virkelig ha slike mennesker i landet vårt? Hva skjer når slike mennesker etter hvert vokser til større og større grupper? Voldtekten som de siste årene som har økt mot norske jenter er heller ikke en tilfeldighet. Man hører sjeldent etnisiteten blir nevnt i slike saker av de større mediene, men om man leter litt videre og finner alternative medier så blir man som regel møtt av de samme svarene. Det er sjeldent norske menn og gutter som begår disse handlingene, men våre nye landsmenn. Jeg sier ikke at voldtekt utført av etniske norske ikke forekommer, men med tanke på mengdeforskjellen mellom utlendinger og nordmenn som bor i Norge så er prosentandelen skremmende. Dette er etniske norske kvinner jeg snakker om. Det er noens datter, noens storesøster, noens mor, noens lillesøster, noens kusine osv.
Videre kan man også reflektere hva som kunne skjedd om utlendinger også til slutt hadde fått større politisk makt i landet vårt. Naturen vår som nordmenn setter så høyt kunne blitt satt til spille for økonomiske vinninger. Tror du innvandrere har den samme kjærligheten og respekten for norsk natur som det vi har? Sjansen for bygging av vindmøller og generell ødeleggelse av norsk natur hadde økt drastisk. Hvor ofte ser du utlendinger går tur ute i norsk natur?
Jeg håper innlegget får deg til å tenke over fremtiden til Norge og nordmenn. Det er ikke slemt å elske sitt eget land og ønske at folket sitt skal overleve. Det er kun i Europa og vesten i dag at slike meninger har sklidd ut til å bli ekstremistiske holdninger. Jeg må selvfølgelig også nevne at det finnes mange gode innvandrere der ute, og jeg har møtt mange av dem selv. Likevel kan vi ikke risikere at det norske folk skal byttes ut fordi vi føler at vi har en moralsk forpliktelse overfor andre. Vårt eget folk må alltid komme først.
Jeg er først og fremst redd for at vi nordmenn skal miste oss selv i denne masseinnvandringen. Hvor skal den ende? Ikke bare øker innvandringen mer og mer, men innvandrere får også flere barn per person enn det etniske nordmenn gjør. Hvem kjenner vel ikke en utlending som har mangfoldige søsken? Det er derfor ikke urealistisk at vi en dag kan bli en etnisk minoritet i vårt eget land. Hva vil dette si? Vel, personlig synes jeg denne tanken er skremmende og trist i seg selv. I våre fjell og daler har våre forfedre vandret i tusener av år. Vi er formet av klimaet, mørket, lyset, fjellet, dalene og skogene som vi har levd i alle disse årene. Du er et produkt av dine forfedre. Du er et produkt av et menneske som er perfekt egnet til å overleve i dette nordlige landet. Du har lys hud som egner seg til å ta opp D-vitamin selv under den mørkeste og kaldeste årstiden. Hele utseende ditt forteller hvor på jorda du virkelig hører hjemme.
Innvandrerne som kommer til Norge bærer sin egen historie og med en genetikk som gjenspeiler denne historien og de geografiske områdene de har levd. Det er kun i den moderne verden at multikultur kan funke fordi den holder innvandrere kunstig i live i områder hvor de for flere hundre år siden mest sannsynlig ikke ville overlevd. Det er unaturlig. Den vanligste formen for vitaminmangel i Norge blant utlendinger er D-vitamin.
Det kan være vanskelig å se for seg hvordan et Norge med nordmenn som en minoritet i sitt eget land hadde sett ut, men jeg vil komme med mine fremtidssynspunkter som jeg håper du vil reflektere over. Etter hvert som innvandrere blir flere og flere vil det være naturlig at de også vil ta plasser i politikken, regjeringen og stortinget. Det vil mest sannsynlig også dukke opp politiske partier som er mer tilrettelagt utenlandske verdier. Husk at så lenge utlendinger er en vesentlig minoritet så vil de derfor også integreres og også assimileres enklere inn i samfunnet vårt, men hvis de til slutt blir en majoritet så er det ikke lengre slik. Deres verdier og kultur vil veie like sterkt som våre, og potensielt så er det vi som må tilpasse oss dem til slutt. Noen vil kanskje reagere på at jeg bruker en «oss» og «dem»-retorikk, og at vi alle bare er mennesker, en rase. I mine øyne er dette en naiv og blåøyd tankegang. Ja, ordet «blåøyd» kommer av at mennesker med blå øyne (altså hvite etniske europeere) som regel er svært naive og godtroende. Det er noe som ligger latent i oss. Vi har måttet samarbeide med hverandre for å overleve i det tøffe klimaet som er her i nord og dette har skapt en sterk tillit mellom oss gjennom tidens tann. Det er langt mindre tyverier i Norge enn andre land, ikke på grunn av våre avskrekkende lover, men på grunn av oss selv, noe som ligger latent i oss. Dette var en liten digresjon, men likevel relevant. «Oss og dem»-retorikken jeg bruker er for å tydeliggjøre at det er forskjell mellom raser. For en uke siden snakket jeg med en fyr som hadde observert noen ungdommer spytte på gulvet og skape generell kvalme på et treningssenter. Fyren valgte til slutt å konfrontere dem, men ble møtt med drapstrusler. Jeg spurte han om disse ungdommene var utlendinger, noe han bekreftet. Etniske nordmenn oppfører seg sjeldent på denne måten, men den slags oppførsel er mer synlig blant utlendinger.
Vil vi virkelig ha slike mennesker i landet vårt? Hva skjer når slike mennesker etter hvert vokser til større og større grupper? Voldtekten som de siste årene som har økt mot norske jenter er heller ikke en tilfeldighet. Man hører sjeldent etnisiteten blir nevnt i slike saker av de større mediene, men om man leter litt videre og finner alternative medier så blir man som regel møtt av de samme svarene. Det er sjeldent norske menn og gutter som begår disse handlingene, men våre nye landsmenn. Jeg sier ikke at voldtekt utført av etniske norske ikke forekommer, men med tanke på mengdeforskjellen mellom utlendinger og nordmenn som bor i Norge så er prosentandelen skremmende. Dette er etniske norske kvinner jeg snakker om. Det er noens datter, noens storesøster, noens mor, noens lillesøster, noens kusine osv.
Videre kan man også reflektere hva som kunne skjedd om utlendinger også til slutt hadde fått større politisk makt i landet vårt. Naturen vår som nordmenn setter så høyt kunne blitt satt til spille for økonomiske vinninger. Tror du innvandrere har den samme kjærligheten og respekten for norsk natur som det vi har? Sjansen for bygging av vindmøller og generell ødeleggelse av norsk natur hadde økt drastisk. Hvor ofte ser du utlendinger går tur ute i norsk natur?
Jeg håper innlegget får deg til å tenke over fremtiden til Norge og nordmenn. Det er ikke slemt å elske sitt eget land og ønske at folket sitt skal overleve. Det er kun i Europa og vesten i dag at slike meninger har sklidd ut til å bli ekstremistiske holdninger. Jeg må selvfølgelig også nevne at det finnes mange gode innvandrere der ute, og jeg har møtt mange av dem selv. Likevel kan vi ikke risikere at det norske folk skal byttes ut fordi vi føler at vi har en moralsk forpliktelse overfor andre. Vårt eget folk må alltid komme først.