Dose: 40mg 2c-b
Deltakere: Meg, Affa, Fonzey og nilsern
Hvor: Ute i naturen og hjemme hos meg
Det hadde begynt å bli en god stund siden sist tur, og tiden var inne for en ny. Været var strålende og vi hadde ingen planer for dagen så vi ordner litt 2c-b. Fire kapsler med 40mg i hver, noe som i og for seg er en relativt heftig dose. Disse spiste vi hjemme før vi slang boomblasteren over skulderen og stakk til skogs.
Vi kommer fram og setter oss ned, og vi venter på at ting skal begynne å skje. Vi prater og chillern mens bongen går runden. Etter rundt en halv time begynner vi alle å føle at 2c-b'n jobber systemene våre. Oppturen kunne minne litt om oppturen på knips med tanke på den "elektriske ladningen» som var i kroppen. Jeg merket at tankene begynte å gå. I bakgrunnen dundret Parliament Funkadelic med Smokey. Husker hvor mye mening sangen ga, og hvordan jeg nærmest kunne se musikken. Jeg la spesielt merke til bassen ettersom den var helt genial. Jeg ble sykt kvalm av sigaretter og i det hele tatt lukten av dem. Derfor ble jeg kvalm hver gang noen fyrte seg en sigg. Dette førte igjen til at jeg spydde litt på oppturen. Kan jo forsåvidt ha noe med at det var en bratt opptur også
. Oppturen begynner å nærme seg slutt, og vi finner ut at vi bør skru på noe psytrance. Affa finner fram til Eskimo og watter opp. Musikken blir helt ekstrem. Vi er alle energiske og starter å danse. Må ha vært et temmelig merkelig syn. 4 karer som står ute i skogen og skriker og hoier, samtidig som de prøver å danse til psytrancen som dundrer avgårde. Det var hvertfall jævlig artig.
Alle sammen er ferdig med oppturen og godt inne i det. Jeg og Fonzey lurer på hva klokken var så vi lyser opp. Klokken var bare 1. Fikk nesten sjokk hvor kort tid det hadde gått. Jeg legger meg ned ved siden av Nilsern og Affa, og ser opp i trekronene. Jeg kunne se alle bladene oppover rotere og bevege på seg, samtidig som jeg så masse lys og farger som blinka og sprakte overalt. Da mener jeg at jeg så ALLE bladene rotere og jeg kunne se og føle absolutt alt ned til hver minste detalj. Sensory overload. Jeg følte at jeg ble dradd oppover mot himmelen, samtidig som jeg ble presset ned i bakken. Herfra til månen og ned i bakken. Akkurat sånn følte jeg det. Affa lå bare å skrek fordi han koste seg så fælt. Vi danser litt av og på, til vi til slutt finner ut av vi skal komme oss ut av skogen. Veldig behagelig og mystisk setting, men jeg følte det litt anstrengende å ikke kunne se ordentlig(ettersom det var natt og midt i skogen). Så feil kunne jeg ta. Vi pakker sammen sakene og starter å gå. Det føles ut som vi er i en jungel. Vi greier ikke se stien i det hele tatt og det føltes som vi gikk helt feil. En liten stund var jeg redd for at vi hadde forvilla oss inn i en sump. Heldigvis kom vi oss til slutt ut.
I utkanten av skogen ligger det en liten innsjø. Det var helt sykt å se på omgivelsene. I skogen så man ikke så mye, så jeg skjønte ikke helt hvor tura vi var. Da vi kom ut var det som jeg ble pressa ned i bakken av det massive sanseinntrykket. Det var som hele virkeligheten min, mitt synsbilde, var en innsjø hvor det konstant ble kastet masse steiner. Alt bølget og pulserte. Greide nesten ikke fokusere på noe. Alt bare rant og forflyttet seg. Jeg som trodde det ville bli chill å kunne se litt mer, imotsetning til skogen hvor det var ganske mørkt. Chill er ikke akkurat ordet. Ikke at jeg hadde det ubehagelig, med det var virkelig intense saker. Visuals på sitt beste. Itillegg til dette var det flaggermus overalt. Hele settingen var majestetisk. Vi begynner å traske hjemover, mens Affa spiller Jamiroquai på boomblasteren. Det føles ut som en evighet å gå hjem. Var nesten som å gå i et oljemaleri. Sykt vakkert, alt var levende og alt pulserte. Veien vi tok går langs en stor åker. Det føltes som om vi gikk i en tidløs verden. En slags paralell dimensjon hvor tiden hadde nada å si. For alt jeg visste kunne vi gått på den veien i uminnelige tider. En dimensjon hvor bare vi eksisterte. Lys og alt var helt rart. Lysene bevegde konstant på seg og det så ut som hele åkeren var belyst fra under bakken. Hele åkeren bevegde også på seg. Så ut som det var svære slanger som svømte i åkeren som om det skulle vært vann. Ganske spaca saker.
Vi kommer oss til slutt hjem. Litt behagelig med et anker til virkeligheten. Litt kjente omgivelser. Vi setter oss på terassen og lar bongen gå runden igjen. Vi merker at nedturen er i emne. Nilsern greier som vanlig ikke å merke at nedturen er pågang. Han sitter der med det mest komiske uttrykket i verden. Han hadde et smil, rettere sagt glis, samtidig som han hadde et litt fortapt uttrykk i øynene. Det fortapte gliset. Han var vel litt bekymret for at han skulle ture videre, mens vi landa.
Jeg tar med meg nilsern ned i kjelleren for å vise han litt musikk. Jeg skrur på 1200mics med The Mayans, Incas and Aztecs. Samtidig som musikken går ber jeg nilsern tenke seg tilbake til de sør-amerikanske indianerne. Vi forestilte oss at vi sto på toppen av de store pyramidene, med tusenvis av undersåtter foran oss. Kunne virkelig sette oss inn i situasjonen til indianerkongene og prestene som levde på den tiden. Hvertfall sånn vi følte det. Etter det skrur jeg på litt boblete og twisted darkpsy. Jævlig kult å høre på. La merke til alt ned til hver minste detalj, og forsto virkelig meningen bak hver eneste lyd. Ganske kult når mixen heter Exploring the Rabbithole. Etter det skrudde jeg på noe Jean Michel Jarre. For de som ikke vet hvem det er så var han en av pioneerene innen elektronisk musikk. Vi hørte på musikken, mens vi så på visualizer. Merkelig hvor sykt mye lydbildet kan forandre seg på tur as. Anyways, vi så på pcskjermen, mens musikken gikk sin gang. Det var så utrolig vakkert. Ord kan ikke beskrive det vi så og de følelsene jeg hadde. La oss si at det finnes to typer orgasmer. En fysisk og en sprirituell. Jeg opplevde den spirituell. Høres kanskje litt corny ut, men det var akkurat slik det var. Det var så perfekt, digg, vakkert, etc. Alt på engang.
Vi gikk så opp til terassen hvor Affa og Fonzey satt og trakk. Landingen var i sikte. Er det noe jeg liker med turing så er det landinga. Da har jeg liksom den samme innsikten og «visdommen» som når jeg turer som verst, men har også den logiske og litt mer rasjonelle nyktre tankegangen. Det som er kult er at man kan forklare ting så jævlig dypt og bra, og alle er helt på bølgelengde. Temaet turing kom opp og vi fant ut hvordan det hang sammen. Mennesket har en urdel og en moderne del. Urdelen er instinkter, etc, mens det moderne er det tenkende. Vi kom fram til at det psykedeliske gjorde var å forsterke begge deler slik at hver av delene ble trukke fra hverandre. Tomrommet som da oppsto var essensen av deg selv og det var der man var på tur. Man forsøkte alltid å strekke seg oppover, men urdelen dro deg ned igjen med jevne mellomrom. Etterhvert som turen nærmer seg slutt lukker tomrommet seg og man blir normal igjen. Vi dro også paralellen til psytrance hvor man på den ene siden har den harde jordnære bassen, mens man på den andre siden har den tura delen.
Vi satt og trakk og prata ut i de sene nattetimer før vi til syvende og sist la oss.
Var en veldig innholdsrik tur. Kanskje ikke like dyp som jeg foretrekker det, men likevel en av mine bedre turer.
Deltakere: Meg, Affa, Fonzey og nilsern
Hvor: Ute i naturen og hjemme hos meg
Det hadde begynt å bli en god stund siden sist tur, og tiden var inne for en ny. Været var strålende og vi hadde ingen planer for dagen så vi ordner litt 2c-b. Fire kapsler med 40mg i hver, noe som i og for seg er en relativt heftig dose. Disse spiste vi hjemme før vi slang boomblasteren over skulderen og stakk til skogs.
Vi kommer fram og setter oss ned, og vi venter på at ting skal begynne å skje. Vi prater og chillern mens bongen går runden. Etter rundt en halv time begynner vi alle å føle at 2c-b'n jobber systemene våre. Oppturen kunne minne litt om oppturen på knips med tanke på den "elektriske ladningen» som var i kroppen. Jeg merket at tankene begynte å gå. I bakgrunnen dundret Parliament Funkadelic med Smokey. Husker hvor mye mening sangen ga, og hvordan jeg nærmest kunne se musikken. Jeg la spesielt merke til bassen ettersom den var helt genial. Jeg ble sykt kvalm av sigaretter og i det hele tatt lukten av dem. Derfor ble jeg kvalm hver gang noen fyrte seg en sigg. Dette førte igjen til at jeg spydde litt på oppturen. Kan jo forsåvidt ha noe med at det var en bratt opptur også
. Oppturen begynner å nærme seg slutt, og vi finner ut at vi bør skru på noe psytrance. Affa finner fram til Eskimo og watter opp. Musikken blir helt ekstrem. Vi er alle energiske og starter å danse. Må ha vært et temmelig merkelig syn. 4 karer som står ute i skogen og skriker og hoier, samtidig som de prøver å danse til psytrancen som dundrer avgårde. Det var hvertfall jævlig artig.Alle sammen er ferdig med oppturen og godt inne i det. Jeg og Fonzey lurer på hva klokken var så vi lyser opp. Klokken var bare 1. Fikk nesten sjokk hvor kort tid det hadde gått. Jeg legger meg ned ved siden av Nilsern og Affa, og ser opp i trekronene. Jeg kunne se alle bladene oppover rotere og bevege på seg, samtidig som jeg så masse lys og farger som blinka og sprakte overalt. Da mener jeg at jeg så ALLE bladene rotere og jeg kunne se og føle absolutt alt ned til hver minste detalj. Sensory overload. Jeg følte at jeg ble dradd oppover mot himmelen, samtidig som jeg ble presset ned i bakken. Herfra til månen og ned i bakken. Akkurat sånn følte jeg det. Affa lå bare å skrek fordi han koste seg så fælt. Vi danser litt av og på, til vi til slutt finner ut av vi skal komme oss ut av skogen. Veldig behagelig og mystisk setting, men jeg følte det litt anstrengende å ikke kunne se ordentlig(ettersom det var natt og midt i skogen). Så feil kunne jeg ta. Vi pakker sammen sakene og starter å gå. Det føles ut som vi er i en jungel. Vi greier ikke se stien i det hele tatt og det føltes som vi gikk helt feil. En liten stund var jeg redd for at vi hadde forvilla oss inn i en sump. Heldigvis kom vi oss til slutt ut.
I utkanten av skogen ligger det en liten innsjø. Det var helt sykt å se på omgivelsene. I skogen så man ikke så mye, så jeg skjønte ikke helt hvor tura vi var. Da vi kom ut var det som jeg ble pressa ned i bakken av det massive sanseinntrykket. Det var som hele virkeligheten min, mitt synsbilde, var en innsjø hvor det konstant ble kastet masse steiner. Alt bølget og pulserte. Greide nesten ikke fokusere på noe. Alt bare rant og forflyttet seg. Jeg som trodde det ville bli chill å kunne se litt mer, imotsetning til skogen hvor det var ganske mørkt. Chill er ikke akkurat ordet. Ikke at jeg hadde det ubehagelig, med det var virkelig intense saker. Visuals på sitt beste. Itillegg til dette var det flaggermus overalt. Hele settingen var majestetisk. Vi begynner å traske hjemover, mens Affa spiller Jamiroquai på boomblasteren. Det føles ut som en evighet å gå hjem. Var nesten som å gå i et oljemaleri. Sykt vakkert, alt var levende og alt pulserte. Veien vi tok går langs en stor åker. Det føltes som om vi gikk i en tidløs verden. En slags paralell dimensjon hvor tiden hadde nada å si. For alt jeg visste kunne vi gått på den veien i uminnelige tider. En dimensjon hvor bare vi eksisterte. Lys og alt var helt rart. Lysene bevegde konstant på seg og det så ut som hele åkeren var belyst fra under bakken. Hele åkeren bevegde også på seg. Så ut som det var svære slanger som svømte i åkeren som om det skulle vært vann. Ganske spaca saker.
Vi kommer oss til slutt hjem. Litt behagelig med et anker til virkeligheten. Litt kjente omgivelser. Vi setter oss på terassen og lar bongen gå runden igjen. Vi merker at nedturen er i emne. Nilsern greier som vanlig ikke å merke at nedturen er pågang. Han sitter der med det mest komiske uttrykket i verden. Han hadde et smil, rettere sagt glis, samtidig som han hadde et litt fortapt uttrykk i øynene. Det fortapte gliset. Han var vel litt bekymret for at han skulle ture videre, mens vi landa.
Jeg tar med meg nilsern ned i kjelleren for å vise han litt musikk. Jeg skrur på 1200mics med The Mayans, Incas and Aztecs. Samtidig som musikken går ber jeg nilsern tenke seg tilbake til de sør-amerikanske indianerne. Vi forestilte oss at vi sto på toppen av de store pyramidene, med tusenvis av undersåtter foran oss. Kunne virkelig sette oss inn i situasjonen til indianerkongene og prestene som levde på den tiden. Hvertfall sånn vi følte det. Etter det skrur jeg på litt boblete og twisted darkpsy. Jævlig kult å høre på. La merke til alt ned til hver minste detalj, og forsto virkelig meningen bak hver eneste lyd. Ganske kult når mixen heter Exploring the Rabbithole. Etter det skrudde jeg på noe Jean Michel Jarre. For de som ikke vet hvem det er så var han en av pioneerene innen elektronisk musikk. Vi hørte på musikken, mens vi så på visualizer. Merkelig hvor sykt mye lydbildet kan forandre seg på tur as. Anyways, vi så på pcskjermen, mens musikken gikk sin gang. Det var så utrolig vakkert. Ord kan ikke beskrive det vi så og de følelsene jeg hadde. La oss si at det finnes to typer orgasmer. En fysisk og en sprirituell. Jeg opplevde den spirituell. Høres kanskje litt corny ut, men det var akkurat slik det var. Det var så perfekt, digg, vakkert, etc. Alt på engang.
Vi gikk så opp til terassen hvor Affa og Fonzey satt og trakk. Landingen var i sikte. Er det noe jeg liker med turing så er det landinga. Da har jeg liksom den samme innsikten og «visdommen» som når jeg turer som verst, men har også den logiske og litt mer rasjonelle nyktre tankegangen. Det som er kult er at man kan forklare ting så jævlig dypt og bra, og alle er helt på bølgelengde. Temaet turing kom opp og vi fant ut hvordan det hang sammen. Mennesket har en urdel og en moderne del. Urdelen er instinkter, etc, mens det moderne er det tenkende. Vi kom fram til at det psykedeliske gjorde var å forsterke begge deler slik at hver av delene ble trukke fra hverandre. Tomrommet som da oppsto var essensen av deg selv og det var der man var på tur. Man forsøkte alltid å strekke seg oppover, men urdelen dro deg ned igjen med jevne mellomrom. Etterhvert som turen nærmer seg slutt lukker tomrommet seg og man blir normal igjen. Vi dro også paralellen til psytrance hvor man på den ene siden har den harde jordnære bassen, mens man på den andre siden har den tura delen.
Vi satt og trakk og prata ut i de sene nattetimer før vi til syvende og sist la oss.
Var en veldig innholdsrik tur. Kanskje ikke like dyp som jeg foretrekker det, men likevel en av mine bedre turer.
Sist endret av Sinister; 15. juni 2007 kl. 14:15.
Inspirerende som vanlig 
Hørtes ut som en vill tur hehe.. Men hva vil det si at man har stor bodyload? :S
