Dette er jo ganske vanlig. Tiden kan til og med stoppe helt opp, slik at man subjektivt sett har opplevelsen av å være i en tilnærmet uendelig tilstand.

Ja, man kan faktisk føle det, og det føles så ekte som hva som helst annet. Jeg har i alle mine opplevelser med psykedelika opplevet en forstyrrelse i oppfattelse av tid, men mitt mest ekstreme tilfelle var en trip på spiss fleinsopp, som utviklet seg til å bli en slags badtrip med ekstremt noia. Jeg husker at jeg lukket øynene og bare la tiden gå. Da var klokken 02:31. Etter hva jeg følte som minst en time, som jeg ærlig talt kan si var den verste timen i mitt liv, med vanvittig tankekjør om alle slags ubehagelige ting, åpnet jeg øynene for å se hvor lang tid som hadde gått: Da var klokken 02:33..

vet ikke om det er sant, men jeg har hørt en historie om en fyr som røyka salvia, han ble en planke på veggen og var en planke i 3 år før han kom ut av det, salvia rusen varer vel i ca 10 min...

Høres ut som en typisk vandrehistorie...

Wow, det var akuratt noe sånnt jeg hadde i tankene, sykt

@Zevs høres utrolig skummelt ut om det hadde vert sannt! Men jeg tror også at det er nok bare en vandrehistorie ja

At 10 min føles ut som et helt døgn er nokk veldig hardt å ta i. De ganger jeg har tura hvor tiden bøyer seg litt så har det ikke føltes ut som mer 3-4 timer mer eller mindre. Det eneste jeg har kommet over hvor tiden vikelig blir kraftig forlenget er ketamin. På det stadie man er i om man akkurat har tatt litt for lite til å komme inn i k-hole føles 60 minutter som 10 timer.

på en relativ stor dose god 15x salvia divinorum så opplevde jeg å bli født på ny, og leve mine første 3 år som baby i et funky univers med mange flotte farger. Salviatrippen varte rundt 5 minutter.

Har aldri røkt / tatt noe nevneverdig men finner det meget fascinerende å lese om.

Det går strengt tatt ikke an å overdrive her, selv om enkelte individer selvsagt skryter på seg mer enn de har opplevd selv.

Det virker for meg som om det ikke finnes grenser for hva man kan oppleve i sin egen bevissthet. Opplevelsen av å være en planke eller et møbel er noe jeg selv ikke har opplevd, men jeg kan godt forstå at det er fullt mulig. Selv har jeg hatt opplevelser som er så fjernt fra hva vi anser som normalt, at det ikke går an å snakke om det i det hele tatt. I disse tilstandene finnes gjerne ikke den subjektive følelsen av tid, ting kan bli helt abstrakte, og samtidig oppleves mer virkelig enn den virkeligheten vi er vant til.

Jeg har for eksempel opplevd å bli fysisk dratt nedover inn i organene mine, gjennom cellene, inn i atomene og ned gjennom de subatomiske partiklene i kroppen min. Jeg har endt opp i uendelige, tidløse tomrom, hvor ingenting eksisterer, for så plutselig å se alle de daglige og hverdagslige tankene og følelsene mine sprute ut rundt meg, og manifistere seg som flytende bilder og objekter i det uendelige tomrommet. Og her er det ikke snakk om å fantasere eller tenke seg at det skjer, men om en fullkommen opplevelse at det. En opplevelse av å ikke lenger være et menneske i tid og rom, men heller en slags elektrisk flknorpbrang, som blir dratt gjennom et uendelig mønster av abstrakte og samtidig helt konkrete oppleveler utenfor tid og rom.

Det er som sagt mange rare skrønehistorier i disse miljøene, men ingen historie er allikevel for drøy til at den kan være sann.

Cannabis regnes kanskje ikke som et veldig sterkt psykadelika (eller psykadelika i det hele tatt?), men en dag da jeg og en kompis fikk tak i noe vi ble fortalt at var en veldig potent dose marihuana fikk jeg to syke opplevelser som der og da ga meg et hel annet syn på tid. Vi røyka ikke mer enn 0.3 på deling, men etter et par minutter var jeg helt utafor. Jeg husker ikke mye, men et par hendelser sitter fortsatt i bakhodet. En spesiell hendelse som kan skremme livet ut av hvilken som helst "narkoman" er når man ligger på gølvet på kjøkkenet til kompisen din og spiser nugatti rett fra boksen med henda, og stemoren plutselig kommer inn. Der lå jeg, helt rød i øya og stirra i taket, og hun spørte "Går det bra? Har dere røyka?". Jeg har aldri i mitt liv vært så skremt. De sekundene hun sto der så jeg henne bare i øyekroken. Sekundene som gikk fra hun spørte til jeg reiste meg opp ble av meg oppfattet som så utrolig mye lenger tid enn hva det virkelig var. Jeg hadde en lang diskusjon med meg selv om hva jeg skulle svare, om jeg skulle spille drita, om jeg skulle se henne i øynene etc. Det føltes som minimum ti minutter, selv om det egentlig bare tok et par sekunder å svare, reise meg opp og kom meg til helvete ut av huset. Men dette var bare småsaker i forhold til det jeg skulle oppleve senere samme kvelden.

Da jeg og kompisen kom fikk fiksa et annet sted å være kicka rusen inn på en måte som jeg aldri har opplevd før. Mens jeg satt i sofaen sank jeg inn i tilstand hvor syn, hørsel og følelse var stengt ute. Når jeg tenker på det i ettertid var det nesten en litt skummel opplevelse. Det er utrolig vanskelig å forklare, men jeg skal prøve så godt jeg kan;

Alle har hver sin virkelighet. Jeg satt i mørket, et eller annet sted i universet, og opplevde min egen. Kompisen min, og alle andre, var helt andre steder og opplevde sine virkeligheter. Alt som skjedde var de som opplevde det sine virkeligheter. Alt som ikke ble sett, hørt, eller på noen som helst måte opplevd av noen eksisterte ikke på noen som helst måte. Eksempel; Om et rom i et hus står tomt eksisterer det ikke. Straks en person åpner døren til det rommet, bygger det seg selv opp i fra ingenting. Alt dette skapte selvsagt et univers som var bygd opp på en helt annen måte enn hvordan det egentlig er. Se på det som om at alle personer i hele verden har et kamera festa til huet, alle disse kameraene vises på hver sin tv-skjerm og alt som ikke vises på en eneste av disse skjermene eksisterer ikke. Plutselig begynte alle disse "virkelighetene" å smelte seg sammen i ett. De var som celler i en eneste persons hjerne. Denne personen levde jorda, og i hjernen befant alles virkeligheter seg utenom ens egen, som derfor måtte oppleves for å "registreres". I den personens verden startet det hele på nytt, og alle i den "2. verdenen" befant seg i hodet til en i den "3.". Etterhvert spredde dette seg til hele universet og alle virkelighetene i alle milliarder verdenene befant seg i hjernen til et superintelligent vesen, i noe som vi ville kalt en annen dimensjon, men siden alle dimensjoner befant seg i denne skikkelsens hjerne er det umulig å forklare hvor den/det befinner seg. Jeg opplevde dette som ekte, jeg var sikker på at det var slik universet/virkeligheten/whatever var bygd opp. Deretter begynte jeg og tenke på hva som fantes utenfor det igjen. Er denne skikkelsen alene, eller er det fler? Hvor er dem? Hvordan ser det ut? Hva er utenfor deres univers? Og slik fortsatte det. Det føltes som om jeg var en datamaskin som ble overført gassillioner av TB med blueray-rips fra millioner av harddisker samtidig. Det var som om jeg fikk "the intersect" fra tv-serien Chuck lastet opp i hodet. Det tok evigheter å "finne ut" alt dette. Det føltes som flere år. Når jeg "våknet" fra dette var jeg ikke sikker på hvor jeg var, hva faen som akkurat hadde skjedd eller om det jeg opplevde var virkelig. Etterhvert fikk jeg den følelsen man får når en besøker et sted man ikke har vært på utrolig lenge. Hvor man bare går rundt å ser seg rundt for å sjekke om ting er slik det var før. Så la jeg merke til klokka. Det hadde bare gått et par minutter.

Er fortsatt ikke sikker på om det faktisk var cannabis vi røyka den dagen.

Fin historie, høres nesten ut som noen har gitt dere salvia i steden for weed.

Hahaha, må si jeg kjenner med igjen i den flotte historien din. Høres ut som en sinnsyk trip! Kan nesten se for meg deg ligge på gulvet å se opp mot stemora til kompissen din

Ganske merkelig det med tida. Det føles ut som at alt går fort, samtidig som det føles ut som at man er i den tilstanden man er i leenge. Men så viser det seg at tiden tilnærmet ikke har beveget seg i det heletatt

Er det slik at man får panikk og at man føler man aldri kommer tilbake til sitt normale liv, og det går i detaljer som at du må f.eks gå på do, spise, sove eller lignende?

Har aldri ledd så mye i hele mitt liv, den kommentaren der skaffe meg just 2 anmerkninger xD

Ja, var akkurat slik. Var redd for at jeg aldri skulle bli "normal" igjen, eller, for å si det på en annen måte; jeg var redd for at jeg aldri skulle bli slik som jeg var før

Var redd for å gå å pisse, fordi jeg trodde at noe "freaky" kom til å skje når jeg dro ut kølla , var redd for å legge meg å sove fordi jeg trodde at jeg aldri våkna igjen osv.....

På syre gikk jeg og kameratene mine inn på et bekmørkt rom hvor vi bare satt og trippa balls og var i vår egen verden. De handlet det ikke lenger og stakk av og jeg ble der alene mens kameraten min gikk til et rom ved siden av, jeg satt innpå det rommet i 2 timer selv om det føltes som knappe 20 minutter. Så tiden på psykadelika kan gå omvendt av hva de fleste historiene i denne tråden går ut på.

Jeg tror det handler om hvordan du har erfaringer med din egen kreativitet, din selvsikkerhet og dybde som går om igjen når du utforsker psykadelika, for ex: ikke ta syre før du har erfart psykadelika og håndtert det ganske bra. (ex: Marihuana eller kanskje mildere ekstrakter av Salvia)

Jeg forstår ikke hvordan eksempelet ditt har relevans til påstanden din overhodet. Erfaringer med egen kreativitet, selvsikkerhet og dybde, sier du, og fremstiller disse egenskapene som noe man kun har kontakt med dersom man er ruset. Videre forstår jeg heller ikke eksemplet ditt. Jeg har aldri prøvd cannabis, og har heller aldri planer om å prøve det med mindre det blir lovlig. LSD på den andre siden har jeg flere erfaringer med.

Hmm, det er vel en opplevelser som stikker seg ut mest:

Under en heftig nyttårsfeiring var jeg og en flokk med andre på 2C-I i et isolert hus langt fra folk. Utover kvelden ble det absurd utsyret. Så greide jeg å time et bong hit med weed så perfekt at jeg trakk det akkurat når en ny bølge slo meg og jeg fikk for meg at jeg egentlig hadde vært på syre i flere uker og egentlig ikke hadde landet fra forrige 2C-E tur. Det var som om hjernen min laget en hel historie fra det tidspunktet til da, og det føltes virkelig ut som jeg hadde trippet i en evighet. Smålig skremmende, men men

Når jeg røyket 5-MeO-DMT, stoppet tiden. Jeg lå i lyngen og alt var tomrom. Det var et par minutt der det føltes ut som om verden bare bestemte seg for at jeg skulle oppleve det helt og fullt ut, så jeg endte opp med å bare være energi fanget i energi. Føltes sinnsykt lenge ut, men i ettertid føltes det alt for kort .

Kanskje du har rett men en stor forberedelse trengs uansett mener jeg siden det er sterk rusmiddel som kan påvirke deg hardt

Kanskje du har rett men en stor forberedelse trengs uansett mener jeg siden det er sterk rusmiddel som kan påvirke deg hardt mentalt og psykisk. Å ha forkunnskaper og det å lese forskjellige meninger må være sunt for andre før man gjøre noe.

Selvsagt. En tripp-sitter er også en fordel.

Har sjelden hatt noen problemer med tid på psykedeliske alene. Ofte den har gått sakte eller stoppet opp, men aldri noe jeg har hengt meg nevneverdig mye opp i. Verre har det blitt de gangene jeg har røyket for mye i tillegg. Er bokstavelig talt flere ganger hvor jeg har tatt en titt på en tidligere normaltgående klokke(relativt) og etter et trekk sett viserne sakte ned til de stoppet helt opp. Gjerne akkomponert med et ubehag over at dette kommer til å ta en stund.

Føler at tiden blir mye mer stykket opp i øyeblikk på sopp. Jeg faller inn og ut av disse øyeblikkene. Tankene mine under turen blir øyeblikkene, hvis jeg tenker en tanke blir dette til et øyeblikk hvor jeg tar et dypt dukk i tankene. Da kan jeg ha tenkt på det samme(eller lignende) i 1 min eller 30 min. Og det føles alltid ut bare som en tankerekke, nesten som en drøm.

Har merka at, hvis jeg er alene, før det starter blir ventetiden noen ganger helt sykt.(ja det er jo alltid sånn, men ekstra ekstra lenge føles tiden ut)