Søsken!! Nå skal jeg si deg noe som jeg håper du og fruen tar til dere, det er ingen hast med å fikse seg et barn akkurat nå hvis det ikke føles helt riktig/for tidlig.
Og hvor gammelt er barnet dere har nå forresten?
Jeg har ei søster som er 1 år eldre enn meg (muttern å fattern hadde det travelt) og jeg kunne ikke bedt om noe bedre. Har lært så masse om jenter av å bare ha hun i oppveksten, vi har slåss masse og krangla som faen sikkert sett ut som vi hatet hverandre, men jeg er utrolig glad i søsteren min og det vet jeg hun er i meg også. Vi har kjempe god kontakt den dag idag og jeg har en halvbror som er 16 år eldre, men kunne ikke brydd meg mindre om han døde imorgen tror ikke jeg hadde gått i begravelsen engang for han er bare så distant, noe som er hans egen feil også.
Jeg hadde tatt en kule for søstera mi uten å nøle, det å ha ei søster har gitt meg et perspektiv jeg vet jeg ikke hadde hatt hvis det ble en "store" bror isteden, da hadde det bare vært enda mer slåssing og hat tror jeg, men det er meg.
Vi har løpt etter hverandre i runddans med både skrik å rop, men jeg hadde ikke byttet bort søsteren min mot noe som helst, tror hun har lært meg å føle på ekstra kjærlighet ikke fordi hun har gjort noe spess, men bare fordi hun er søsteren min.
Men om dere bestemmer for å vente noen få år til med ny, så er det helt okey. Da kan kidden dere har nå være med å oppdra det nye barnet deres så dere faktisk får mindre stress, det er faktisk sant. De blir mindre avhengig av foreldre fordi de har noen likesinnede, og det har ikke noe å si om det er 5 års forskjell eller 6-7, men helst ikke mer da for da blir det litt forskjell så klart.
Skaff dere et barn til når det passer, minste pjokk dere har nå kommer til å være evig takknemlig og han legger ut strak arm med og være på å oppdra nyeste.
Tror man får den extra gleden av å være barn når man er med en annet barn også så man ikke føler seg som den eneste lille, da vil de prøve være voksne for fort mener jeg. Å være barn er noe av det flotteste, og det er utrolig kult å vokse opp med et søsken jeg er bare glad for at jeg har en søster isteden for bror og sånne ting er jo litt tilfeldig.
dere burde virkelig vurdere det, jeg ser på det å være et enebarn en veldig trist greie egentlig. Må ikke være det, men jeg vet at oppveksten min ville vært mye kjipere uten min søster.
Man tenker jo så klart ikke sånn når man er tenåring osv, da ser det bare ut som hat, men det er faktisk kjærlighet og jeg gleder meg til å bli gammel sammen med søstera mi, jeg kunne ikke bedt om noe bedre og jeg hadde ikke byttet hun bort for noe som helst, og jeg vil at barnet deres skal føle på det samme
uansett om det hadde blitt bror eller søster!
Vurder det virkelig! Men ingen vits å stresse heller!