Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  2 778
Anonym bruker
"Sint Ravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg jobber på et såkalt hospits, vi kaller det det selv om jeg personlig ikke liker ordet. Samme det.

Jeg bruker tiden på jobb på å bygge relasjoner til de som bor der, som oftest noen måneder opp til 6 mnd pluss minus 2 mnd. Vi kartlegger rusnivå, boevne, psykisk og fysisk helse og prøver å finne ut av personens behov. Er behandling realistisk, leilighet, leilighet med oppfølging osv.

Det blir en god blanding med folk på et slikt sted. Alt fra folk i starten av 20 årene, selv om de helst ikke skal henvises til slike steder, til folk godt oppe i 60 åra med et laaaangt hardt liv bak seg. Jeg møter utrolig mye fine folk, morsomme, varme, sinna, ustabile, triste og ikke minst veldig rusa personer.

Selv har jeg en bakgrunn med rusproblemer og det var dette som fikk meg til å ville bidra med det jeg kunne, og da var frontlinjen et bra sted og opparbeide seg erfaring tenkte jeg.

Hver gang noen henvises til oss fra nav så går vi gjennom noen basic husregler som f.eks at vold og trusler kan føre til øyeblikkelig utskrivelse. Dette skjer jevnlig. Veldig sjeldent mot personalet, mye fordi det ikke er så mye å ta oss på. Vi styrer ikke med utbetalingene deres og det er ikke oss som stjeler og tar opp gjeld og ikke gjør opp for oss og slikt.

Vi vet det foregår kjøp/salg av rusmidler og utstrakt bruk men vi krever ikke annet enn at det ikke skjer rett foran øynene på oss. Det er kameraovervåkning i gangene men hva som skjer på rommene ser vi ikke. Vi vet også at både gutter og jenter selger seg selv på disse stedene for å finansiere eget bruk.

Alt dette er «greit» for å si det sånn. Det er et hardt liv å leve men det er en forståelse de fleste i miljøene vet og aksepterer. Det ser ut til å være noen gateregler og indrejustis også. Ingen tvil om at det gjøres opp til tider utenfor kameraets rekkevidde noen ganger, men ser man ikke hva som skjer så ser man det ikke.

Her på freak så er det jo alt mulig rart av folk og jeg ville blitt overrasket om det ikke var flere her som har vært innom lavterskeltilbudene i Oslo, som Dalsbergstien, marcus Thranes hus, fredensborg, Frelsesarmeen Fagerborg for å nevne noen.

Jeg lurte på i en blanding av nysgjerrighet og et ønske om å få mer innsikt i jobben jeg skal gjøre om det er noen som har noen historier å dele?

Som sagt, vi tilbyr bolig og hjelp til kontakt med hjelpeapparat. Dette er ikke for å avdekke eller prøve å leke snushane. Hvis det er noen som har noen spørsmål til meg og så fyr løs. Jeg velger å være anonym pga vi ikke er såååååå mange som jobber på disse stedene
Anonym bruker
"Overrasket Hest"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Props for å ta jobben pga du vil bidra med noe positivt for disse.

Jeg har ikke noen personlig erfaring fra hospits men er nær ei som har bodd mye på hospits. Hun solgte seg også for dop og sa at jamen alle damene var nødt til det og alle hadde blitt voldtatt flere/mange ganger uansett så det ble liksom sett på som hakket bedre å i det minste få penger for det. Men jeg husker hun og eksen min snakka en del om dette her, og hun sa at hun egentlig ville ha hjelp til å slutte å selge seg fordi det var det som muliggjorde sirkelen med rusmisbruk. Det er jo ikke frivillig salg av kroppen sin, når det er et misbruk som driver deg, det er jo ikke sex de er gira på å ha, de bare må la seg utnytte og voldta for å få det de ikke klarer å leve uten. Hu sa det fins ikke en kvinnelig narkoman som ikke har blitt voldtatt, eller som har fortsatt å sove på sofaen til voldtektsmannen fordi hun håper hun får noe dop der. Nå vet jeg jo også at hospitser ikke er noe behandlingssted, men i mine øyne bør det tilbys mer form for profesjonell samtale der. Har man ikke ressurser til det eller å søke om mer bevilgning av penger til det så ha ihvertfall noen bunker med brosjyrer. Og jeg syns man så langt det er mulig burde ha nulltoleranse for kjøp/salg av dop og kropper. Har en far som var eks misbruker , mista kåken pga stor gjeld og fengselsstraff, var tvunget til å bo på hospits og røyk utpå igjen pga omgivelsene hvor bruk var så normalisert. Samme sa hun damen jeg kjenner som har bodd mye på hospits at hun hadde ikke noe større ønske enn å komme seg ut av miljøet og slutte men når hun ikke fikk hjelp og ble tvunget til å omgås andre misbrukere for å ha tak over hodet ble det umulig.

Så har man også lest i avisen om normale folk som har oppsøkt nav og eneste tilbudet de har fått er hospits. Ut fra slik jeg har hørt hospits bli beskrevet er det jo ikke akuratt et oppbyggende sted og det kan man jo ønske seg var anderledes
Jeg støtter det med strengere regler angående bruk, for viss ikke kan det være lettere å fortsette bruken. Men samtidig må man huske på at når man bor med 40 andre folk som daglig ruser seg tungt, så er det utrolig vanskelig å skulle holde seg unna da. Så om det blir strengere regler på hospits som sier at bruk vil føre til utkastelse, så tror jeg dette bare fører mer vondt med seg.

Jeg har selv bodd i en kommunal bolig, som ble kalt for det verste i vår by. Det var veldig vanskelig å skulle holde seg rusfri og prøve å leve et rusfritt liv der, hvor alle naboene holdt på med rus og tilbudde oss rus daglig. I tillegg var det mye vold og knivstikking, så jeg skjønner at folk da prøver å rømme litt fra virkeligheten.