hei freaks! har en litt rar ting jeg gjerne vil dele/kanskje få svar på.. det hender når jeg legger meg til å sove, etter kanskje 20 minutter etter jeg har lagt bort alt av mobiltelefoner og slukket lyset og har lukket øynene, så kjenner jeg en vibrering i kroppen. det kjennes ut som hele kroppen ristes, men når jeg åpner øynene så ser jeg at jeg ligger helt stille. og hvis jeg ikke "kjemper imot" ristingen så hører jeg en lav durelyd bli sterkere og sterkere, og etter kanskje 30 sekunder så svarter alt rundt meg hvis jeg har øynene åpne. jeg får den følelsen av at jeg detter inn i et tomrom, og jeg er helt bevist på at dette skjer. det er som om jeg forlater kroppen min og detter i et rabbithole på en måte.
husker første gangen dette skjedde så var jeg bombesikker på at jeg var i ferd med å dø. jeg hadde til slutt bare godtatt at "ok. nå dør jeg". men jeg blir alltid redd og stritter jeg hardt nok imot så kommer jeg tilbake til meg selv igjen. noen som har vært borti noe lignende? er det jeg som går ifra våken tilstand til søvn? eller er det et blodtrykksfall? søvnparalyse?

hver gang det skjer så tenker jeg "ah shit. igjen?" også tør jeg aldri å gi slipp, jeg kjemper alltid imot for å komme tilbake..

Hadde søvnparalyse hver eneste natt over en periode på 3-4 måneder for noen år siden. For meg hjalp det å møte frykten, la det som skjer skje. Var drit redd de første dagene, men etter ca 4-5 netter så gledet jeg meg til å legge meg for å oppleve det igjen.

Fikk min første "lucid dream" som følge av søvnparalyse, og det er noe av det kuleste jeg har opplevd.

Prøv å nyt det mens det varer.

Men blir du for redd, så funket det for meg å puste dypt inn, holde pusten en liten stund, å så puste ut med stor kraft.

Hvis du søker her inne så er det ganske mange tråder om dette, både beskrivelser om hvordan det oppleves og forklaring på hva det er. Det er visst relativt vanlig. Jeg har hatt et en del selv, under innsovning.

Jeg har hatt både søvnparalyse og andre tilstander med hypnogogiske hallusinasjoner. Jeg har konkludert med at man må bare ikke bry seg. Skjer det så skjer det og det er jo ikke sikkert en klarer å holde fatningen, men hvilken hensikt har det å tenke på det ellers? Og før en sovner?

Noe som hjelper meg er å sove med akkurat nok lys til at jeg kan tydelig se rommet jeg er i. Ellers tar det mye lengre tid for meg å snappe ut av det. Som om en ikke engang åpner øynene. Det viktigste er vel at det ikke er farlig. Det kan jo også sees på som en påminner om hvor stor og komplisert psyken vår er, i hvor fin balanse og hvor viktig det er å være ydmyk og ta vare på den.

Du er ikke alene, og det er ikke farlig. Lykke til. Finnes også god informasjon på nettet.

Skjer meg av og til, og de gangene det har skjedd har jeg vært dritsliten etter mange netter med lite søvn eller veldig stressende dager etc. Det som skjer om jeg husker riktig er at hjernen egentlig skal koble ut motorfunksjonen etter du sover, men failer litt og slår den av for tidlig eller vekker deg uten å slå den på.

De gangene det skjer med meg så har jeg aldri hallisunert, men vært veldig usikker på hvor jeg har vært. Det som som regel hjelper for meg er at jeg skjønner hva som skjer, så jeg fokuserer all mental kraft jeg har på å riste høyrebeinet. Pleier som regel å snappe ut av det da etter noen sekunder.

Men merker noen ganger varer lengre enn andreså kan hende jeg fryser fast en gang.

Noen ganger når holder på å sovne så tror jeg at jeg kjenner det skjer. Vet liksom ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men kjennes på en måte som om det går en eller annen bølge over hjernen som drar meg ned i senga. Vet ikke om det er relatert, men kult å vite om andre har kjent på den.

Kan også kjenne før det skjer på en måte, bare får en dårlig følelse over hele meg som jeg kjenner igjen. Da jeg kjenner det kommer er det for sent tho, og jeg klarer ikke røre meg før det skjer