Jeg har sittet og tenkt som det har spraket. Plutselig etter langt om lenge sier jeg diminishing returns. Jeg sier det så flere ganger og ordet blir mer og mer sticky. Dette var i sammenheng med intens lesing og grubling på singularitet og superintelligens og filosofi. Som polymath så er sånne problemer skapt for meg. Mange timer med hodebry. Men oppi dette så begynner jeg å tenke på diminishing returns. Jeg har da hørt order før men kommer ikke på hvor. Men dette var i sammenheng med et skikkelig Eurekaøyeblikk for meg. Diminishing returns. Hva i all verden er dette.

Diminishing returns er ganske enkelt for å få til noe trenger man et viss antall. Men legger man til for mye så vil det bli tap pga det ikke er plass osv. Men har man for lite så blir det ikke nok til å nå målet, eller hvertfall vanskeligere. Om ikke i det heletatt. Så det er enkelt sett mål-effektivitet-prioritet. Ganske enkelt.

Denne teorien gjenspeiler seg i alt man gjør. Det er derfor den er så spesiell. Den er helt universal. Tror jeg snublet over mange forskjellige gåter denne dagen. Dette var et ultimatum. Holdt på med singularitet i lang tid før diminishing returns dukket opp på netthinnen. Jo mer jeg tenkte på det jo flere svar fikk jeg. En teori med stor kraft i seg. Den tyngste teorien jeg har snublet over. I samme kategori som at medlidenhet er et bredt ord. Dette har faktisk gitt meg et enklere liv. Jeg kunne puste ut. Jeg fant den ultimate teorien. Man kan jo også si alt med måte også. Fordeler og ulemper. Sunt eller usunt. Mål eller mening har det gitt meg. Tenkte jeg måtte dele dette med noen. En skikkelig tankevekker for meg hvertfall. Så bare diskuter i vei. Så kan jeg sikkert bidra med noen opplysninger.

Det er greit nok at du har oppdaget et kjent grunnleggende matematisk konsept, men jeg tror du overvurderer viktigheten av det. Ingenting å gå helt av skaftet for.

Greit det gutter. Joda her skal dere se. Diminishing returns er jo et fenomen som går igjen overalt. Man tenker på det og gjør det hele tiden. Det er smør på flesk oppskriften til suksess. Og singularitet er såpass bredt og avansert at dagens mest opplagte hoder har spådd at muligens 2060 rundt der at vi oppnår teknologisk singularitet. Men man skal ta dette med en klype salt. Vi må antageligvis ha en Tesla eller Da Vinci til for å nå dette. Det strekker så langt utenfor boksen så det kan gå. Derfor det er hodebry å sette seg inn i. Alt ville ha stangert. Det er det lengste vi kommer. Så si vi må ha en Da Vinci til for å få til dette. Der kommer diminishing returns inn i bilde. Hvor mange slike personer trenger vi. Har de riktig kunnskap og evne. Har vi det som må til. Store spørmålet er det i heletatt noe vits med singularitet. Fleste vil jo bare leve et vanlig liv og bryr seg ikke om all slaskens. Men la oss si du vil bli noe så må du jobbe å lære. Da hjelper det ikke å bruke for mye tid på noe annet. Da går det utover suksess. Prakteksempel på diminishing returns. Dermed kan man sette seg ned å kalkulere hva som må til. Lurer fortsatt på hvor dette kom ifra. Jeg hadde tenkt ganske dypt og krengende lenge. Så det kom fra djupet mitt. Jeg tenkte først hva er dette hvorfor akkurat diminishing returns på randen av jeg ikke orket mere å sa meg ferdig med konseptet. Det var som å telle hjerneceller å komme frem til én. Som også var et skikkelig bruddstykke. For meg den ekte theory of everything.

Det er fortsatt mange ord, totalt blotta for faktisk innhald.