Da var tiden kommet for å legge hasjen på hylla og bruke tiden på noe som gir meg mer ut av livet enn selvnytelse og tid til meg selv. Etter 4 år med daglig hasjrøyking begynner kropp og sinn å si i fra: ingenting er som de skal være lengere? Jeg sitter nå ensom å alene å prøver å få svar på spørsmål som har plaget meg, alt alt for lenge, jeg skriver her for å få tilbakemelding og synnpunkter ved mitt valg, det å slutte å røyke hasj.

14 dager har nå gått siden jeg sist tok i pipa mi, den er ikke pakket vekk, den ligger tiljengelig, sammen med en go klump med hasj som jeg har tenkt å la ligge. Jeg har hatt pauser før, men ikke etter å ha røyket hver dag i over 1 år.

Det siste året har så å si alt gått til helvette, om jeg får si det rett ut. Jeg sitter igjen med lunger som stikker og klør, uten jobb, halvert vennekrets, en regningsbunke som ikke lingner grisen og en samboer som er på randen til å kaste meg ut.

Hva er det egentlig som har skylden i alt dette? er det meg? blir det for dumt å legge skylden på hasjen? Hvorfor var jeg så suksessfyllt før jeg begynte å røyke, og hvorfor gikk plutselig alt til helvette?

Ting ble bare værre og værre med tiden, regningsbunken ble større, mistet kontakt med flere og flere venner, helsa ble værre og det ble deretter vanskeligere å slutte å røyke. Jeg bare bestemte meg for at nå er det faenmeg nokk. Enkelt var det på ingen måte, men faktisk, mye enklere enn først jeg trudde. De 5 første dagene etter jeg bestemte meg for å slutte var absolutt de værste. Tenking, svetting, søvløshet og angst tatt ut fra en annen verden er bare noen av realitetene som traff meg rett i trynet da jeg la fra meg pipa.

Nå, etter 14 dager har jeg ikke lyst å røyke. Jeg vet faktisk ikke om jeg noen gang får lyst til å røyke igjen, med tankte på hvor IDIOT jeg har vert i tiden jeg røyket. Kan jeg en gang i framtiden nyte en joint uten å kaste meg på hasjkjøret igjen? Hvem vet.

Det ligger mye arbeid fremfor meg nå, for å få det gamle livet mitt tilbake, med venner man kan stole på, lønn for å få betalt regningene og ikke minst, Kan sette meg tilbake i sofaen å kjenne på kroppen at alt er som det skal være. Jeg har skrevet noe spørsmål underveis som jeg håper noen kanskje kan hjelpe meg å finne svar på. De andre, må jeg kanskje finne ut av selv.

Først, gratulerer!

Så... Det første jeg hadde tatt tak i er økonomien og samboeren. Få hun med på dette(om du enda er keen da)
Og ja, det er for dumt å legge skylden på hasjen. Vil du videre, så glem det der får nå.

Så bør du nok få en time til en lege. (gjerne privat. fortell alt, be om at det ikke loggføres). Når du føler symptomene letner så bytter du til vår vanlige fastlegeordning. Og du slepper å ta sjanse på en jævel av en fastlege som skal journalføre alt.

Hva legger du i suksessfyllt? Hvor gammel er du?

Jeg er enig med deg i at hasjen på ingen måte har funnet veien inn i megselv på egenhånd, det er vel heller det hasjen har gjort med min psyke, min kropp og mine følelser. Jeg har mange ganger tenkt å slutte, men har vært for psykisk svak for å legge pipa på hylla. Jeg vet ikke om du har erfaring selv med langvaring bruk av hasj, men det er for meg en ond sirkel som man trenger et spark i ræva for å komme seg ut av. Jeg håper en dag jeg kan nyte en joint, får så å vente noen uker/mnd for å røyke igjen. Tiden vil vise. Takk for det, det trenger jeg.

Takk!

Det virker logisk for meg og ta saken derfra, som du sier. Jeg har snakket med henne om dette, og hun har gitt meg en sjangse til å ordne opp i ting, noe jeg akter å gjøre.

Det med lege har jeg tenkt på, bra du kom med forslaget om en privatlege, da slipper jeg loggføringa, ikke noe serlig og ha på loggen akkurat.

Suksessfyllt ja, da mener jeg å ha en inntekt på 500k i året i en alder av 20 år, ha drømmedama, gode karakterer fra skolen, toppetasjes leilighet midt i Trondheim sentrum, et flusst av gode venner man kan stole på, og en selvtillit man kan leve med. Jeg sier meg selv heldig som har beholdt noen av tingene nevnt over, andre har jeg rotet vekk!

Før var det lekser først, så lek. Akkurat det samme i det voksne liv også. Først jobb, skole og forpliktelser, så kan du unne deg selv en øl, en joint eller whatever. Sorry for å si det, men det er sånne som deg som gjør det vanskelig for andre å bli akseptert om de røyker. Get a grip!

"sånne som deg" ? Det er jo ingen andre enn dealeren min og dama mi som viste at jeg røyket? Rullebladet mitt er reint som ei fløyte, så jeg skjønner ikke helt hva du mener med "sånne som deg".. Kan du utdype?

Vis du forsatt har samboern i behold ved din side er du heldig. Utrolig heldi og du burde virkelig sette pris på henne. Det med jobb er litt vanskelig og si for oss. Hva jobba du med før?? Evt burde du bare starte i det små i starten tar kanske litt tid og komme inn i rytmen igjen. Vis du sliter med helsa vil jeg anbefale deg og starte å trene. Det kan være utrolig deilig men utrolig slitsomt i starten. I og med at du har røyka såpass mye. Start på skole igjen ? vis du hadde bra karakterer ? Hva kan du tenke deg ? Er utrolig mange valg og vis du vil noe er det bare og stå på..
Tror ikke du bør tenke så mye på hva /hvem som har skyld. Det viktigste nå er og se framover og at du faktisk har klart å slutte det burde du være stolt over

Ønsker deg lykke til framover og Gratulerer med at du har klart og holde deg unna i 2 uker. Nå kan det bare gå framover, lykke til

Regner med han tenker på at det er mange som tror at alle som røyker bare sitter inne og ser på tv-serier og ikke har selvdisiplin. Weed gjør ikke bare tvserier bedre.

Jævli bra tiltak! synd at en 20 åring med mange venner som eier en toppetasjes leilighet i trondheim med en inntekt på 500 k i året og drømmedama, som du sa, begynte å miste grepet om livet pga hasj. Bare hold ut, press deg selv sinnsykt hardt, du vil ikke angre når du begynner å få tilbake tilliten hos damer og venner igjen. Dessuten tror jeg at suget for å røyke blir bare mindre og mindre etter som tida går, og du ser at det finnes viktigere ting her i livet enn å røyke seg skeiv hver dag. kp fra meg.

Er ikke så mye mer å tilføye her. Liker å høre om folk som tar tak i ting og gjør noe for å fikse problemene sine. Det er inspirerende å lese, soleklart kp fra meg også. Som mange andre har sagt her så tror jeg godt du burde kunne nyte en jonas nå og da, men alt som gjøres må gjøres med måte. Og det gjelder ikke bare hasj, det gjelder stort sett alt. Om man trener er det ikke bra å hard-trene hver dag heller, er sikker på at det kan føkke opp like mye som hasj. Lykke til videre, håper alt årner seg med venner og dama.

rart hvordan noen kan rote til et slikt liv bare pga hasj. Ikke start med noe sterkere hvertfall.