Anonym bruker
"Tolerant Turse"
Jeg ville bare informere om at katten min antakelig redda livet mitt for litt siden. Skal ikke plage dere med detaljer, men jeg tror jeg var hakket nærmere å ta livet av meg enn jeg har vært noen gang før. Jeg kan jo aldri vite om jeg faktisk hadde kommet til å gjøre det denne gangen, eller om det bare nok en gang var tomme trusler retta mot meg selv. Dessverre. Det er et av de spørsmålene man ikke kan få svar på før det er for sent. Men jeg mistenker at dersom jeg hadde gått ut døra i stad hadde jeg ikke gått inn igjen. Det føltes i alle fall annerledes denne gangen. Ekkelt.
Men uansett - det ville katta faen ikke tillate! Hun gikk rundt beina på meg og maste og dro i meg til jeg satte meg ned på gulvet. Det pleier hun aldri å gjøre, for hun er i grunn veldig lite kjælen. Hun ville bare ikke gi seg, skulle absolutt ha meg ned på gulvet. Krabba straks opp i fanget mitt. Å ha henne på fanget er en "once in a blue moon", men denne gangen lot hun meg til og med stryke henne på magen! Lenge. Det har aldri skjedd før. Prøver du å klappe den katta på magen til vanlig bør du ha både plaster og pyrisept klart, for å si det sånn! Men i tok hun tak i handa mi med potene og dro den inn mot magen sin.
Til slutt gikk galskapen over, utgangsdøra fikk den vanlige fargen sin tilbake og den slutta å pulsere langs kantene. Vet at det der sikkert høres litt psykotisk ut, men jeg har dessverre ikke bedre ord for det. Prøv å tolke det litt poetisk før du dømmer. Uansett, jeg innså at kallet var over og reiste meg. Hun fulgte imidlertid fortsatt mistenksomt med og lot meg ikke gå ut. Tenkte jeg bare skulle ta inn noen vedpinner fra trappa (ikke å gå ut i mørket og bli der), men nei! Katta stilte seg foran utgangsdøra, malte, mjaua, og gnålte og strøyk seg mot beina mine. Rett og slett trygla og ba til jeg gikk vekk fra den igjen. Hun tok ingen sjanser med meg. Hun har roa seg nå, da. Skjønt at det er forbi og gått og lagt seg på sofaen hvor hun sover søtt. Skulle gjerne gitt dere noen bilder for å betale den sedvanefestede internettskatten, men jeg ønsker ikke å ta noen sjanser på å bli gjenkjent. Dere får bare ta mitt ord for det når jeg sier at hun er verdens vakreste lille kattepus, akkurat som katter flest.
Så folkens, de av dere som rekke å lese dette før modsa våkner: Har du en katt, så vær litt ekstra snill med den akkurat nå, m'kay? Eller ei bikkje, for den saks skyld. Ei bikkje ville sikkert gjort det samme. Bare vær litt snill med en firbeint venn, de fortjener det.
Det var alt.
Men uansett - det ville katta faen ikke tillate! Hun gikk rundt beina på meg og maste og dro i meg til jeg satte meg ned på gulvet. Det pleier hun aldri å gjøre, for hun er i grunn veldig lite kjælen. Hun ville bare ikke gi seg, skulle absolutt ha meg ned på gulvet. Krabba straks opp i fanget mitt. Å ha henne på fanget er en "once in a blue moon", men denne gangen lot hun meg til og med stryke henne på magen! Lenge. Det har aldri skjedd før. Prøver du å klappe den katta på magen til vanlig bør du ha både plaster og pyrisept klart, for å si det sånn! Men i tok hun tak i handa mi med potene og dro den inn mot magen sin.
Til slutt gikk galskapen over, utgangsdøra fikk den vanlige fargen sin tilbake og den slutta å pulsere langs kantene. Vet at det der sikkert høres litt psykotisk ut, men jeg har dessverre ikke bedre ord for det. Prøv å tolke det litt poetisk før du dømmer. Uansett, jeg innså at kallet var over og reiste meg. Hun fulgte imidlertid fortsatt mistenksomt med og lot meg ikke gå ut. Tenkte jeg bare skulle ta inn noen vedpinner fra trappa (ikke å gå ut i mørket og bli der), men nei! Katta stilte seg foran utgangsdøra, malte, mjaua, og gnålte og strøyk seg mot beina mine. Rett og slett trygla og ba til jeg gikk vekk fra den igjen. Hun tok ingen sjanser med meg. Hun har roa seg nå, da. Skjønt at det er forbi og gått og lagt seg på sofaen hvor hun sover søtt. Skulle gjerne gitt dere noen bilder for å betale den sedvanefestede internettskatten, men jeg ønsker ikke å ta noen sjanser på å bli gjenkjent. Dere får bare ta mitt ord for det når jeg sier at hun er verdens vakreste lille kattepus, akkurat som katter flest.
Så folkens, de av dere som rekke å lese dette før modsa våkner: Har du en katt, så vær litt ekstra snill med den akkurat nå, m'kay? Eller ei bikkje, for den saks skyld. Ei bikkje ville sikkert gjort det samme. Bare vær litt snill med en firbeint venn, de fortjener det.
Det var alt.
