1) Hva tror du på?
Jeg tror ikke på noe. Jeg støtter mitt livssyn opp mot forskning, og tar utgangspunkt i kardemommeloven og den gyldne regel for mine handlinger. Og nei, den gyldne regel er ikke bare et kristent konsept. Jeg er en ateist, men ikke så sneversynt at jeg vil si at det aldri noensinne vil finnes bevis på en høyere makt.
2) Hvorfor tror du på det?
Fordi jeg kommer fra en ateistisk familie, som har vært ateister et par generasjoner. De har oppdratt meg bra, og har respektert hva jeg velger å tro på, uansett. Mine foreldre tvang meg aldri til å tro på noe, og selv da jeg ble med i en kristen speidergruppe hadde de ikke noen innvendinger. Tvert imot likte de at jeg fikk litt annen påvirkning angående religion. Da jeg selv kom fram til at gud ikke fantes etter skoleverkets (og speiderens hehe) iherdige forsøk på det motsatte ("tving meg inn i den kirken en gang til og jeg slutter på skolen" var argumentet jeg brukte for å slippe gudstjenester i skolens regi. Jeg tilbød meg også å gjøre noe annet, som skolearbeid. De prøvde å få oss til å lese en setning i en bibel. Vi hadde ingen, og måtte låne en på biblioteket.) valgte mine foreldre selvfølgelig å støtte dette. Jeg tror de ble litt lettet da jeg fortsatt ikke hadde funnet tro i en alder av 12-13, men det var langt ifra deres skyld alene som gjorde at jeg ikke tror på noe.
3) Hva synes du om andres tro?
De må gjerne ha den, så lenge de ikke bretter ut om den. Jeg gjør ikke, jeg har aldri slått fast min tro mindre noen har spurt. Derimot blir jeg sint som en okse når folk kommer og sier at "dette landet er bygget på gode kristne verdier". Det er så gjennomført bullshit at bare for den setningen gir jeg dem en lekse som vil terminere meg som framtidig venn i uttaltes øyne. Og jeg har fint lite til overs for misjonerer, så lite at jeg kunne sagt at jeg ikke vil være venn eller bekjent med en.
Var en sak for en stund tilbake siden om noen som dro til midtøsten og skulle misjonere, selv om det var ulovlig. De ble selvfølgelig arrestert, og det ble et ramaskrik over at de ble satt i fengsel. Disse personene burde i mine øyne ikke utleveres, og burde sone straffen i det fengselet. Drar du til et annet land, ikke forvent en kopi av norge for faen. Men det er offtopic.
4) Hva er ditt forhold til døden?
Når vi dør, så dør vi. Før du dør frigir kroppen en masse spennende kjemikalier, så du går ut på en heftig trip. Alt blir svart eller hvitt, og du slutter å tenke. Jeg vet rett og slett ikke hva som kommer til å skje, men ser på det som det siste store eventyret. Det er selvfølgelig trist at noen dør, men jeg skulle ønske vi kunne feire det egentlig. Feire deres overgang til det hinsidige virker som en bedre ide i mine øyne, og vil minske sorgen for de etterlatte.
Jeg har interessert meg for folk som har blitt gjennoplivet, men velger ikke å trekke noen slutninger. Og iallefall ikke fra en bok som påstår at noen er guds sønn, og at vann ble til vin uten en gjæringsprosess. Heller ikke en bok som forteller om voldtekt av 9åringer og at koteletter er djevelmat. Ei heller fra en bok som forteller om alt som er synd og stort sett hvor jævlig det er å jobbe en søndag eller to.
Kort sagt, jeg tror ikke på gud, og iallefall ikke på noen religion. De er alle like full av dritt.
Jeg tror ikke på noe. Jeg støtter mitt livssyn opp mot forskning, og tar utgangspunkt i kardemommeloven og den gyldne regel for mine handlinger. Og nei, den gyldne regel er ikke bare et kristent konsept. Jeg er en ateist, men ikke så sneversynt at jeg vil si at det aldri noensinne vil finnes bevis på en høyere makt.
2) Hvorfor tror du på det?
Fordi jeg kommer fra en ateistisk familie, som har vært ateister et par generasjoner. De har oppdratt meg bra, og har respektert hva jeg velger å tro på, uansett. Mine foreldre tvang meg aldri til å tro på noe, og selv da jeg ble med i en kristen speidergruppe hadde de ikke noen innvendinger. Tvert imot likte de at jeg fikk litt annen påvirkning angående religion. Da jeg selv kom fram til at gud ikke fantes etter skoleverkets (og speiderens hehe) iherdige forsøk på det motsatte ("tving meg inn i den kirken en gang til og jeg slutter på skolen" var argumentet jeg brukte for å slippe gudstjenester i skolens regi. Jeg tilbød meg også å gjøre noe annet, som skolearbeid. De prøvde å få oss til å lese en setning i en bibel. Vi hadde ingen, og måtte låne en på biblioteket.) valgte mine foreldre selvfølgelig å støtte dette. Jeg tror de ble litt lettet da jeg fortsatt ikke hadde funnet tro i en alder av 12-13, men det var langt ifra deres skyld alene som gjorde at jeg ikke tror på noe.
3) Hva synes du om andres tro?
De må gjerne ha den, så lenge de ikke bretter ut om den. Jeg gjør ikke, jeg har aldri slått fast min tro mindre noen har spurt. Derimot blir jeg sint som en okse når folk kommer og sier at "dette landet er bygget på gode kristne verdier". Det er så gjennomført bullshit at bare for den setningen gir jeg dem en lekse som vil terminere meg som framtidig venn i uttaltes øyne. Og jeg har fint lite til overs for misjonerer, så lite at jeg kunne sagt at jeg ikke vil være venn eller bekjent med en.
Var en sak for en stund tilbake siden om noen som dro til midtøsten og skulle misjonere, selv om det var ulovlig. De ble selvfølgelig arrestert, og det ble et ramaskrik over at de ble satt i fengsel. Disse personene burde i mine øyne ikke utleveres, og burde sone straffen i det fengselet. Drar du til et annet land, ikke forvent en kopi av norge for faen. Men det er offtopic.
4) Hva er ditt forhold til døden?
Når vi dør, så dør vi. Før du dør frigir kroppen en masse spennende kjemikalier, så du går ut på en heftig trip. Alt blir svart eller hvitt, og du slutter å tenke. Jeg vet rett og slett ikke hva som kommer til å skje, men ser på det som det siste store eventyret. Det er selvfølgelig trist at noen dør, men jeg skulle ønske vi kunne feire det egentlig. Feire deres overgang til det hinsidige virker som en bedre ide i mine øyne, og vil minske sorgen for de etterlatte.
Jeg har interessert meg for folk som har blitt gjennoplivet, men velger ikke å trekke noen slutninger. Og iallefall ikke fra en bok som påstår at noen er guds sønn, og at vann ble til vin uten en gjæringsprosess. Heller ikke en bok som forteller om voldtekt av 9åringer og at koteletter er djevelmat. Ei heller fra en bok som forteller om alt som er synd og stort sett hvor jævlig det er å jobbe en søndag eller to.
Kort sagt, jeg tror ikke på gud, og iallefall ikke på noen religion. De er alle like full av dritt.
Man burde gjennomtrenge alt i sitt liv med troen på at alt er det samme og at dette "altet" er godt. Vi burde være stolte av å være med i universet, vi står midt i oss selv og trenger ikke kun være hellige i kirken men får lov og alltid gå ut i verden og skape ting!