Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  7 2502
hele greia her er vanskelig og forklare, men skal prøve mitt beste.
noen ganger når jeg ikke jobber eller gjør noe spesielt så begynner tankene å gå, og jeg ender som regel opp med å tenke på hvordan andre oppfatter meg, og at alt jeg ser og opplever er en slags illusjon, jeg blir paranoid for at jeg ikke er tilstede i meg selv.
dette er selvfølgelig veldig ubehagelig, men det gir seg når jeg jobber eller gjør noe jeg liker, likevell, så kan slike tanker dukke opp i mange rare situasjoner, skal skrive noen eksempler:

bestekompisen min har nettop hatt bursdag, han er en nykter person, dvs at han ikke rører rusmidler eller alkohol, i går spurte jeg om han hadde en kaffekopp å by på, men han sa han skulle lage middag. senere på kvelden kjørte jeg forbi huset hans med snøskuter (han bor litt oppi dalen) og da så jeg mange av våre felles venner der, og di hadde middagsselskap, da tenker jeg automatisk, blir ikke jeg bedt fordi jeg er en psykisk syk person som bare er en plage å være sammen med?
er jeg såppas flippa ut at folk ikke klarer å henge med meg mer en et par ganger i måneden, skjønner dere?
det kan hende hele greia virker dum men det påvirker meg ganske mye, og jeg kan tenke slikt om nesten alt hvis jeg har dårlige dager.

di verste dagene er når jeg begynner å tenke slikt om jobben min, jeg er lærling som lastebilmekaniker i et ganske respektabelt selskap, men når jeg detter inn i den tankegangen så tenker jeg: hva om arbeidsplassen min er et sted som psykisk syke går for å ha noe å gjøre, hva om det er en plass der tidligere rusmissbrukere som er skada jobber? (det er hvertfall en der som jeg kjenner som har brukt ganske mye rart før)

en annen ting er hasj, jeg ruser meg svært lite for tiden, men når jeg tar trekk på fest ellernoe, så blir jeg helt kake i hue, jeg begyner å tenke at alle som er rundt meg vil meg vondt (ikke fysisk), å jeg mener at når jeg blir fjern, så sier folk masse rare setninger og har masse weirde samtaler om meg.

beklager at det ble litt mye men jeg følte bare at jeg måtte få noen av tankene mine ut en plass, og freak synes jeg er en ok plass å dele sånt på.

kan nevne at jeg har rust meg ganske hardt på mye forskjellig før. type amfetamin, sopp, molly osv. jeg får somregel alle disse tankene i turbomodus hvis jeg ruser meg, eneste jeg ikke får det på er molly faktisk, noe som er meget rart.

håper noen har noe inspill da jeg føler meg veldig alene i mitt eget hode på en måte.
Kjenner meg igjen i mye av det du skriver, det har preget livet mitt i stor grad!

Det kan hende at det er akkurat som du frykter, og det må du dessverre bare akseptere...

Situasjoner med venner og det å bli utelatt er utrolig sårt, du er ikke alene om å oppleve det.

Det du kan gjøre eventuelt hvis du tør er å blottlegge deg for kompisen din, og fortelle at du ikke har det så greit, men det er ikke lett... hvis du klarer det, så kan det hende at du blir sett på med litt nye øyne, alt ettersom hva de vet om deg fra før?

Det beste folk vet er ærlighet! (til en viss grad )

Først og fremst så handler det om å akseptere sin egen situasjon, det er min filosofi, for å klare seg her i livet.
Folk sier at man skal tenke positivt, det klarer ikke jeg, men jeg klarer til en viss grad å være nøytral.

Det kommer ikke til å gå over av seg selv det her, mest sansynligvis... du må gjøre en endring for at det skal bli bedre.

For å dra frem elefanten i rommet, så har det nesten helt sikkert en sammenheng med rusmidlene du har brukt/bruker.

Det er en grunn til at det sies at rusmidler er skadelige, nettopp fordi de er det, og i kombinasjon med at du sikkert er disponert for psykiske problemer, så har du kokt sammen en suppe av tanker i hodet, som ikke forsvinner så lett.

Hvis du fortsetter å ruse deg kan du risikere å ødelegge hodet ditt fullstendig, bare så du er klar over det. Det kommer gradvis uten at man ser selv at man blir værre og værre.

Plutselig så er hjernen grøt, og man klarer ikke å tenke klart.
<u>Men man kan heldigvis bli bra igjen, hvis man endrer på levemåten sin.</u>

Men det er kjempe bra at du har jobb! Hvorfor skulle det være en plass for tidligere misbrukere? Det er tidligere rusmisbrukere i alle yrker, så det er sikkert bare tilfeldig, hvis det er flere hos dere.
Med mindre det er en tilretteleggingsbedrift, da er det litt mer vanlig, men da burde du jo visst at det var folk med litt livserfaring som jobber der.


Hvis du velger å oppsøke lege/psykolog, noe du sikkert burde, så må du ikke fortelle at du bruker rusmidler. I det lengste kan du muligens fortelle at du tidligere har brukt det. Det er nærmest nulltoleranse for rus bruk og møter du på feil helsepersonell og er ærlig så kan du risikere å miste lappen, hvis du ikke er klar over det.

Håper du fikser ting etter hvert!
Dette er klassisk paranoia
Dr. Lion vil anbefale at du slutter å ruse deg, spesielt på hasj, meditasjon og litt mindre tenking. God bedring
Støtter SpiritLøve her. Det her høres veldig likt ut de sinnsyke tankene som kan komme av å røyke hasj.
Til dags dato er jeg litt usikker på om jeg hadde en vrangforestilling som likner veldig mye på det du beskriver, eller om det faktisk var sant.
Men det spiller ingen rolle. Alt har gått over, og jeg føler meg jævlig bra.

Det som hjalp for meg var å fokusere på trening, jobben, og å etablere meg.
Jeg vil starte med å takke så mye for respons, bare det at det er folk der ute som kjenner seg i gjenn, å bare det at noen svarer hjelper utrolig mye, så takk!

ja det er klart at det har sammenheng med rus, men jeg tror alle som er rusavhengige vet hvor vanskelig det er noen ganger å takke nei, hvis man har fått seg selv i en situasjon der røyk eller annet fort kan komme på banen.

spaceman, takk for svar, ja jeg er sakte men sikkert begynt å akseptere situasjonen, jeg har hatt en del runder hos psykolog og lege, men kjenner bare ikke at jeg orker en til runde atm, jeg trives jævla godt i jobben min, og gleder meg til jeg skal på jobb (nesten) hver dag!
jeg klarer å la være å ruse meg ganske greit, men jeg får et tilbakefall nå og da, men jeg ser ikke på det som noen kjempekrise, missforstå meg rett, blir det oftere og oftere, og mønster i det vil det jo bli et større problem, men pr.dags dato går det egentlig veldig fint, ville egentlig bare få denne delen av meg som plager meg ut en plass, og siden jeg skammer meg utrolig mye så ble freak beste alternativ.

jeg tror ikke jeg kommer til å slutte helt å ruse meg på en stund, jeg er rett og slett for svak for å komme meg helt ut, men siden jeg ikke får noen bi-effekter av molly, så synes jeg det funker bra å rulle med noen mnd mellomrom. tror det er 3-4 mnd siden siste mollytur. men, mulig det har større konsekvenser på meg enn jeg selv merker, det er en av tingene som jeg tenker mest på, at jeg ikke skal se selv om jeg blir ¨sykere¨eller ikke.
Sitat av Makkafisn Vis innlegg
Jeg vil starte med å takke så mye for respons, bare det at det er folk der ute som kjenner seg i gjenn, å bare det at noen svarer hjelper utrolig mye, så takk!

ja det er klart at det har sammenheng med rus, men jeg tror alle som er rusavhengige vet hvor vanskelig det er noen ganger å takke nei, hvis man har fått seg selv i en situasjon der røyk eller annet fort kan komme på banen.

spaceman, takk for svar, ja jeg er sakte men sikkert begynt å akseptere situasjonen, jeg har hatt en del runder hos psykolog og lege, men kjenner bare ikke at jeg orker en til runde atm, jeg trives jævla godt i jobben min, og gleder meg til jeg skal på jobb (nesten) hver dag!
jeg klarer å la være å ruse meg ganske greit, men jeg får et tilbakefall nå og da, men jeg ser ikke på det som noen kjempekrise, missforstå meg rett, blir det oftere og oftere, og mønster i det vil det jo bli et større problem, men pr.dags dato går det egentlig veldig fint, ville egentlig bare få denne delen av meg som plager meg ut en plass, og siden jeg skammer meg utrolig mye så ble freak beste alternativ.

jeg tror ikke jeg kommer til å slutte helt å ruse meg på en stund, jeg er rett og slett for svak for å komme meg helt ut, men siden jeg ikke får noen bi-effekter av molly, så synes jeg det funker bra å rulle med noen mnd mellomrom. tror det er 3-4 mnd siden siste mollytur. men, mulig det har større konsekvenser på meg enn jeg selv merker, det er en av tingene som jeg tenker mest på, at jeg ikke skal se selv om jeg blir ¨sykere¨eller ikke.
Vis hele sitatet...
Typiske langtidskonsekvenser av molly er depressive episoder og tankemønster. Så det kan absolutt være skadelig for folk som er plaget med psyken. Tankemønster kan være selvbearbeiding og miste interessen for ting en egentlig liker og kanskje likegyldighet. Om du absolutt må ha noe å ruse deg på ville jeg kanskje valgt et lett hallusinogen og brukt det i en rett setting. Lettere cbd-strains av weed om det er mulig å få tak i synes jeg er et greit dop som ikke fucker meg i ettertid.
Amfetamin, kokain og alkohol vil garantert dra deg lengre ned i et svart hull.

Skjønner hvordan du har det og har hvert der sjøl. Mest pga av alkohol for min del vel å merke. Uansett så må du være rusfri ca 2 uker så kan du kjenne på om det er noen forskjell. Gidder ikke drive med nå moralisering om at du må slutte, for det er noe du må velge selv. Det som er helt sikkert er at du vil få det bedre om du slutter.

Det du sier om dine venner kan jeg også kjenne meg igjen i. Det har med at når du er depressiv av rusing, så blir du en uinteressant person å henge med. Du oppfatter ikke hvordan andre har det så lett og klarer ikke å gi folk den emosjonelle støtten mange ønsker. Håper du ser at dette er egne erfaringer og ikke nødvendigvis en fasit for deg.

Dessuten er det mange som har nedsatt stemningsleie før dem begynte og ruse seg også. Så det er nødvendigvis ikke rusen i seg selv. Det er veldig viktig at når en velger å bruke et rusmiddel så gjør man det i en kontekst der man føler glede og gjerne for å utvikle sosiale relasjoner. Om du bruker dop for å ruse bort kjedelige dager, indre uro etc kommer du sjelden godt ut av det.
Sitat av Makkafisn Vis innlegg
Ja det er klart at det har sammenheng med rus, men jeg tror alle som er rusavhengige vet hvor vanskelig det er noen ganger å takke nei

spaceman, takk for svar, ja jeg er sakte men sikkert begynt å akseptere situasjonen, jeg har hatt en del runder hos psykolog og lege, men kjenner bare ikke at jeg orker en til runde atm, jeg trives jævla godt i jobben min, og gleder meg til jeg skal på jobb (nesten) hver dag!jeg tror ikke jeg kommer til å slutte helt å ruse meg på en stund, jeg er rett og slett for svak for å komme meg helt ut
Vis hele sitatet...
Jepp, skjønner veldig godt. Har vært sånn jeg.
Har også dårlig erfaringer med psykologer, eller skuffende for å si det slik.
Fag-kunnskapen til psykologer er jo veldig god, men jeg føler at det blir for statisk med de jeg har møtt.
Jeg blir bare frustrert av at de ikke skjønner hva jeg mener, at jeg må forklare alt og at de hele tiden.
Det kan være utrolig slitsom når man ikke er helt i form fra før.

Men, hehe, de vil jo hjelpe da

Jeg har bare vært i kontakt med noen få så det kan hende jeg har vært uheldig med kjemien.

Såå... ja, det er ikke lett å bare bestemme seg for at nå skal livet bli bra heller.
Det er noe man må finne ut av selv, og ta tiden til hjelp.

Men ja... problemene dine kan i værste fall eskalere, til et punkt hvor du ikke lenger klarer
å slappe av på jobb, og hvor du får de samme symptomene på jobb, evnt uavhengig av om du har brukt noe der og da el.

Bare hold et øye med deg selv og husk at det du opplever sikker grunner i paranoia som folk skriver her.

Jeg er ikke så tøff i sosiale sammenhenger selv, og kjenner alltid litt på det du beskriver, så du er ikke alene om det iallefall

Hvis du er ordentlig tøff så fortell folk at du "oppfører deg rart" pga angst, selv om det kanskje er rusutløst.
Jeg tør ikke å være så direkte og utleverende face to face, så jeg burde egentlig ikke si det...
Hey, kutt ut all rusen og ta deg sammen! Det er ingen konspirasjon, du må bare få livet på rett kjør. Ingen er ute etter deg! Bare fortsett i jobben og ta en dag om gangen. Jeg mener det, kutt ut all rus, selv alkohol. Kom til deg selv og finn ut av tankene. Om du har fulgt skoleløpet i vanlig tempo og nå er lærling, så er ikke hjernen din ferdig utvokst. Du har enda til gode å finne ut av alt her i livet, la den være frisk og rask og slutt med all rus!!!