Så… dette blir to triprapporter, hver av dem lsd. Dette tok plass på midnightsun festival tidligere i sommer på Værøy i vakre Lofoten. Dette er desidert de to sykeste trippene jeg har opplevd noen gang da settingen der oppe med kombinasjonen av syk natur, syk dundremusikk og fantastiske mennesker alle spilte sin rolle i å gjøre mine opplevelser helt magiske. Min første tur spiste jeg en lapp syre. Den var smuglet fra amsterdam av en god venn med sikre kontakter. Lappene skulle være testet og inneholdt 250 mikrogram. Hvorvidt de inneholdt så mye vet jeg ikke men de var faens sterke! Siste turen ville jeg prøve å gå dypere enn jeg noen gang har gått, så jeg spiste fire lapper☺ enjoy!
Ps været var helt sykt bra begge disse opplevelsene og disse rapportene blir nok ganske lange, så gidder heller ikke redigere
enjoy
Vi er på dag to av festivalen da jeg og mine 3/4 venner skulle ta syre. Turen handler mest om to av de da han ene fikk en ganske emosjonell opplevelse av den negative sorten. Han hadde det greit, men oppholdt seg i teltetområdet med sin utenlandske venn. T og C kaller jeg kompisene turen dreide seg mest om. L og K er de to andre.
Aaanyways… T hadde tatt mdma noen gode timer før han og C droppa sin lapp et par timer før jeg gjorde det. jeg ville vente for å time trippen med åpningen av hovedsenen… psytrancegulvet! Det var C sin aller første tur på lsd og han digga det. etter litt venting var det min tur til å spise min lapp. Mayan het de lappene. Var bilder av masse mayanske figurer. Vi gikk til strandsenen der det for det meste ble spilt groooov house og tekno! Følte effekten av denne lappen etter bare 20 minutter give/take som en kriblende varme i magen min. Dette varte i ett kvarter ca før fargene begynte å sprake og musikken ble klarere. Jeg har ikke tatt syre på en stund så comeupen ble plutselig litt for intens for meg, så jeg tok en tur fra senen bortover vannkanten på den kritthvite, fantastiske lange stranda. Sanden var så deilig å gå i… og når jeg sparket til sanden dannet det kule mønstre i luften. Da jeg hadde gått ett stykke stoppet jeg opp og gløttet over havet med solen strålende lavt på himmelen foran meg. Like fort som det kom forsvant den overhvelmende følelsen av comeupen (jeg hadde glemt hvor drøyt syre faktisk er) BOOM indre fred. Hallelujahh sier jeg bare. Her oppe var jeg så langt unna alle hverdagslige lidelser at jeg ikke enset at de eksisterte en gang. Jeg kom i en ekstase av pur bevissthet og ren kjærlighet til alt, alle og meg selv. Her var man bare. Jeg opplevde lite til intet tankekjør i det hele tatt, noe jeg ofte opplever om jeg tripper hjemme eller andre steder ikke langt unna. Hele det intense tankekjøret var byttet ut med intense følelser av pur eksistens, og følelser av kjærligheten av å bare eksistere. Jeg felte en tåre eller to av gleden jeg følte.
Da jeg kom tilbake til dansegulvet møtte jeg C, og ga han en stor klem. Klemmer er best. Vi bestemte oss for å gå til chilloutsenen. Den lå nærmere de kollosale fjellene som tårnet opp over festivalområdet. Underlaget var bare tykt, mykt gress overalt. Det var dritgøy å løpe rundt barebeint på det og rulle rundt ned bakkene som var der. Jeg og C er av den introverte sorten så det å kommunisere kan være en utfordring under LSD-rus. Det å snakke med randoms kan også gjøre meg ukomfortabel da man blir så sensitiv på syre. Igjen begynte litt kjør som på comeupen, men det varte ikke lenge da kompis T plutselig dukket opp på samme scene (ante ikke hvor han var tidligere).
Han hadde jo også tatt MDMA i tillegg til syren så han var jo i himmelen og det kunne man se på hele karen. Han hadde et upriselig glis fra øre til øre og det oste bare lykke av hele karen. Jeg ble så glad for å se han kose seg så mye som han gjorde at jeg fikk heeelt lættis. Det smitta over på han og C. Vi bare lo for alt var så sinnsykt perfekt at vi ikke trodde det var mulig en gang. Det var bare å le. Vi lo så vi gråååt. Musikken på denne scenen var psy-dub der og da. Det har tendenser til å fucke med hodet ditt haha men det var bare enda en grunn til å le både av å med den lekene musikken. Vi klemte hverandre, lekte rundt på dansegulvet som små barn gjør. Danset som galinger og lekte videre som små kattunger. vi omfavnet hverandre og rullet rundt i gresset og det var helt greit. Fy faen så gøy vi hadde det. T hadde en pose med godteri. Jeg ble overveldet av glede for å kunne smake. Jeg tok en bit peacmaker ut av posen og instinktivt slang jeg det i takt med et moment i musikken, høyt (HØYT) opp i luften. Øynene mine klistret seg til godteriet som i perfekt bue og med en vakker psykedelisk hale etter seg som en komet i farger og mønstre som jeg så nøyaktig klarte å time når og hvor den skulle lande, som den da gjorde…rett i munnen min uten engang å treffe tennene mine! Jeg brøt ut i vill latterkrampe av at det faktisk skjedde. T så også det og vi delte en lang klem, en slurk av cidern hans og enda mere latter. Det var ustoppelig.
Etter mere leking og latter bestemte vi oss for å gå mot stranda. Der var det rask og tung tekno som ble spilt. Ahhh for en fantastisk sjanger! Musikken er så tung og mørk samtidig som den fyller sjelen med brutal glede. Vi hoppa rundt som galinger. Løp til og fra vannkanten mellom digre steiner man også kunne klarte på. Det dro vi fullt nytte av. Man blir så kreativ med ting å finne på når men er på tur. I vill euforisk glede sammen med alle de andre festivaldeltakerene delte vi mange fantastiske øyeblikk av kødding, leking latter og påfunn man bare finner på med sine økte bevissthetstilstander. Det føltes veldig terapeutisk. Å stå rett foran de 8 tordnende sub-boksene var noe helt spesielt. Hver celle i kroppen bruste av den pumpende bassen som fyllte kroppen min.
vi bestemte oss omsider sammen om å gå tilbake til chilloutscenen. Men på veien satte vi oss ned i en gressfylt grop. C hadde til vår store glede noe ordentlig god weed på seg som han hadde klart å skaffe. Vi ble so gald over det at vi nok en gang fikk helt lættis. Vi lo fortsatt av alt. Vi hadde lættis i flere timer. Det å rulle denne jointen ble litt av et samarbeidsprosjekt. En skulle grinde, en skulle lage filter og en skulle lime sammen to rizlapapir som var det eneste vi da hadde igjen av papes. Når en nevnte hvor vanskelig den oppgaven de hadde var, fant vi ut at kanskje det å bytte oppgaver var en god ide. Det var ikke noe særlig forbedring, annet enn at vi dævva av latterkrampe av alle de små tingene som ble til store og betydningsfulle ”missions”
Vi var helt overveldet av hvor bra vi hadde det og vi ble alle enige om hvor takknemmelige vi var for å sitte så høyt oppe på behovstrekanten som vi gjorde. Da ble det fort ett tema at vi satt jo på taket av hele verden! Her var det sol døgnet rundt. Landskapet var så enormt prektig og åpent og det føltes ut som om jeg kunne se alt på en gang. Dette vekket enda mer sterke dype følelser av takknemmelighet for eksistens at jeg nok en gang lo så tårene trillet. Til min forbauselse var det veldig lett å kommunisere da det bare var positive ting jeg følte jeg bare måtte gi utrykk for. Det met at jeg følte meg på toppen av verden (noe jeg bokstavelig talt var) gjorde alle mine kroppslige og mentale funksjoner likeså.
Jeg Følte jeg fysisk seilte på toppen av en universell bevissthet. Jeg var FYSISK over tid (noe som var helt ute av min forståelse der og da ettersom sola er oppe hele døgnet) jeg var fysisk over all bedømmelse og illusjoner som skaper skillene menneskeheten lider så sårt av. Jeg var med mitt høyere selv. Jeg følte en strømm av bevissthet jeg ikke følte var dannet av mitt eget sinn.
Er det også bare en illusjon? Jeg følte meg selv ta i mot en bevissthet vi alle mennesker er koblet opp mot. Mine andre venner følte også dette. Vi var 100% på bølgelengde med oss selv, hverandre og naturen. Euforien jeg følte overgikk alt jeg har følt før, til og med mine første MDMA opplevelser. Plutselig ploppet en kar nedi gropen vi satt i. Han blir T2. T2 var en jovial kul kar som straks koblet seg opp med vår høyere bevissthet. Han hadde også spist syre. Husker ikke hva vi snakket om, men temaet byttet hvertfall for hver setning og den bevisstheten vi alle følte strømme på bare oste ut med ting å snakke om, og før vi visste ord av det sang alle sammen samme sang, for så å begynne å sankke om noe som ble til noe annet og vi hadde sååååå lææættiiisss”!!!!! Dette pågikk hele veien.
Følte alltid denne kontakten med denne universelle bevisstheten. En veldig spirituell opplevelse. Jeg hadde glemt den posen med godteri C hadde. Jeg hvinte av lykke og tok opp det første godteriet jeg fikk tak i, uvitende om hva det var før det var ute av posen. Shhhhhjjjjjjjjoooooookkoooolllaaaaaaddeee sa jeg, eller lo jeg luftig ut i ren ekstase over dette fantastiske godteriet. GUD det smakte så godt at jeg knakk sammen av latter. Etter sjokoladen spiste jeg et jordbærgodteri. Mmmm. Jeg kunne smake frekvensen av jordbær på et subatomisk nivå. Jeg kjente og smakte energien av rødt så intenst at jeg kunne danse til vibrasjonene av det, så det gjorde jeg da. Hoppa rundt i gropen mens T,C og T2 gaula en melodi de bare fant på der og da i perfekt harmoni. For hver rytme var det mer og mer awesome. Det skjønte karene så de sang med sånn jeg danset og vice versa. Det bygget seg oppover og oppover uten ende av hvor awesome noe kan bli! Jeg blie plutselig bevisst på og møtt med synet av den sykt vakre naturen at jeg knakk sammen og vred meg rundt på bakken i hysterisk latterkrampe. Det var så vakkert at jeg en periode måtte lukke øynene for det ble nesten for mye! Gledestårer trillet.
Oppi alt dette hadde vi glemt at det var jo en joint på vei! Denne var plutselig til alles fryd og latter ferdig. Vi røyka denne noe som intensifiserte syren litt ekstra og da så vi at vilt mange folk var på vei til hovedscenen. HOVEDSCENENFORFAEN ropte jeg i den vedvarende latterkulen. Oh my… det var noe spesielt med stemningen av folk som strømmet til hovedscenen. Stille før stormen… trodde de skulle åpne med psytrance, men i stedet var det et band der med tre karer, der en spilte trommer, en på keyboard og en på en annen elektronisk dings. Hovedpersonene i dette bandet var to kvinner som sang og spilte fiolin. Ååå de hadde så vakre stemmer… og de hadde så vilt bra kontroll på scenen og de oooste av talent og sjarm. Dette var en konsert av de uvanlige, hvertfall for min del for det var mange overraskende momenter og dreininger som var gøy å høre på for en hver syrespiser. Det var noe helt spesielt med stemningen der oppi nord med den type musikk. Følte vi var som vikinger i et spesielt ritual. Magisk. Etter en times tid sluttet de til publikums ville applaus! Både fordi de var så drit flinke, og fordi alle visste hva som kom…
rrrrrrr-r-r-r-r-r-r-angtakkadangdakkatankdakkadang PSYTRAAAAANCE <3 så hardt, mørkt og tungt som alltid før! Anleggene var svære og lyden enda bedre! Dette fikk jeg vite var anlegg med splitter ny helt unik teknologi for den villeste lyden. Folk gikk helt bananas. Dansegulvet var stappanes fullt av folk i lykkerus! (og allslags annen rus som igjen forsterker lykkerusen alle føltelukkelykkealt varbarelykke) jeg har det ikke for meg å stå på ett sted å danse. Jeg løper rundt og klemmer alle som er der, og vi vrir oss rundt på gresset og hyler i kor av hvor jævla sykt fett vi har det. Da jeg omsider ble sliten dro jeg å kjøpte litt mat før jeg kollapset i teltet (som også kollapset da det blåste opp noe jævlig på natten)
Ps været var helt sykt bra begge disse opplevelsene og disse rapportene blir nok ganske lange, så gidder heller ikke redigere
enjoyVi er på dag to av festivalen da jeg og mine 3/4 venner skulle ta syre. Turen handler mest om to av de da han ene fikk en ganske emosjonell opplevelse av den negative sorten. Han hadde det greit, men oppholdt seg i teltetområdet med sin utenlandske venn. T og C kaller jeg kompisene turen dreide seg mest om. L og K er de to andre.
Aaanyways… T hadde tatt mdma noen gode timer før han og C droppa sin lapp et par timer før jeg gjorde det. jeg ville vente for å time trippen med åpningen av hovedsenen… psytrancegulvet! Det var C sin aller første tur på lsd og han digga det. etter litt venting var det min tur til å spise min lapp. Mayan het de lappene. Var bilder av masse mayanske figurer. Vi gikk til strandsenen der det for det meste ble spilt groooov house og tekno! Følte effekten av denne lappen etter bare 20 minutter give/take som en kriblende varme i magen min. Dette varte i ett kvarter ca før fargene begynte å sprake og musikken ble klarere. Jeg har ikke tatt syre på en stund så comeupen ble plutselig litt for intens for meg, så jeg tok en tur fra senen bortover vannkanten på den kritthvite, fantastiske lange stranda. Sanden var så deilig å gå i… og når jeg sparket til sanden dannet det kule mønstre i luften. Da jeg hadde gått ett stykke stoppet jeg opp og gløttet over havet med solen strålende lavt på himmelen foran meg. Like fort som det kom forsvant den overhvelmende følelsen av comeupen (jeg hadde glemt hvor drøyt syre faktisk er) BOOM indre fred. Hallelujahh sier jeg bare. Her oppe var jeg så langt unna alle hverdagslige lidelser at jeg ikke enset at de eksisterte en gang. Jeg kom i en ekstase av pur bevissthet og ren kjærlighet til alt, alle og meg selv. Her var man bare. Jeg opplevde lite til intet tankekjør i det hele tatt, noe jeg ofte opplever om jeg tripper hjemme eller andre steder ikke langt unna. Hele det intense tankekjøret var byttet ut med intense følelser av pur eksistens, og følelser av kjærligheten av å bare eksistere. Jeg felte en tåre eller to av gleden jeg følte.
Da jeg kom tilbake til dansegulvet møtte jeg C, og ga han en stor klem. Klemmer er best. Vi bestemte oss for å gå til chilloutsenen. Den lå nærmere de kollosale fjellene som tårnet opp over festivalområdet. Underlaget var bare tykt, mykt gress overalt. Det var dritgøy å løpe rundt barebeint på det og rulle rundt ned bakkene som var der. Jeg og C er av den introverte sorten så det å kommunisere kan være en utfordring under LSD-rus. Det å snakke med randoms kan også gjøre meg ukomfortabel da man blir så sensitiv på syre. Igjen begynte litt kjør som på comeupen, men det varte ikke lenge da kompis T plutselig dukket opp på samme scene (ante ikke hvor han var tidligere).
Han hadde jo også tatt MDMA i tillegg til syren så han var jo i himmelen og det kunne man se på hele karen. Han hadde et upriselig glis fra øre til øre og det oste bare lykke av hele karen. Jeg ble så glad for å se han kose seg så mye som han gjorde at jeg fikk heeelt lættis. Det smitta over på han og C. Vi bare lo for alt var så sinnsykt perfekt at vi ikke trodde det var mulig en gang. Det var bare å le. Vi lo så vi gråååt. Musikken på denne scenen var psy-dub der og da. Det har tendenser til å fucke med hodet ditt haha men det var bare enda en grunn til å le både av å med den lekene musikken. Vi klemte hverandre, lekte rundt på dansegulvet som små barn gjør. Danset som galinger og lekte videre som små kattunger. vi omfavnet hverandre og rullet rundt i gresset og det var helt greit. Fy faen så gøy vi hadde det. T hadde en pose med godteri. Jeg ble overveldet av glede for å kunne smake. Jeg tok en bit peacmaker ut av posen og instinktivt slang jeg det i takt med et moment i musikken, høyt (HØYT) opp i luften. Øynene mine klistret seg til godteriet som i perfekt bue og med en vakker psykedelisk hale etter seg som en komet i farger og mønstre som jeg så nøyaktig klarte å time når og hvor den skulle lande, som den da gjorde…rett i munnen min uten engang å treffe tennene mine! Jeg brøt ut i vill latterkrampe av at det faktisk skjedde. T så også det og vi delte en lang klem, en slurk av cidern hans og enda mere latter. Det var ustoppelig.
Etter mere leking og latter bestemte vi oss for å gå mot stranda. Der var det rask og tung tekno som ble spilt. Ahhh for en fantastisk sjanger! Musikken er så tung og mørk samtidig som den fyller sjelen med brutal glede. Vi hoppa rundt som galinger. Løp til og fra vannkanten mellom digre steiner man også kunne klarte på. Det dro vi fullt nytte av. Man blir så kreativ med ting å finne på når men er på tur. I vill euforisk glede sammen med alle de andre festivaldeltakerene delte vi mange fantastiske øyeblikk av kødding, leking latter og påfunn man bare finner på med sine økte bevissthetstilstander. Det føltes veldig terapeutisk. Å stå rett foran de 8 tordnende sub-boksene var noe helt spesielt. Hver celle i kroppen bruste av den pumpende bassen som fyllte kroppen min.
vi bestemte oss omsider sammen om å gå tilbake til chilloutscenen. Men på veien satte vi oss ned i en gressfylt grop. C hadde til vår store glede noe ordentlig god weed på seg som han hadde klart å skaffe. Vi ble so gald over det at vi nok en gang fikk helt lættis. Vi lo fortsatt av alt. Vi hadde lættis i flere timer. Det å rulle denne jointen ble litt av et samarbeidsprosjekt. En skulle grinde, en skulle lage filter og en skulle lime sammen to rizlapapir som var det eneste vi da hadde igjen av papes. Når en nevnte hvor vanskelig den oppgaven de hadde var, fant vi ut at kanskje det å bytte oppgaver var en god ide. Det var ikke noe særlig forbedring, annet enn at vi dævva av latterkrampe av alle de små tingene som ble til store og betydningsfulle ”missions”
Vi var helt overveldet av hvor bra vi hadde det og vi ble alle enige om hvor takknemmelige vi var for å sitte så høyt oppe på behovstrekanten som vi gjorde. Da ble det fort ett tema at vi satt jo på taket av hele verden! Her var det sol døgnet rundt. Landskapet var så enormt prektig og åpent og det føltes ut som om jeg kunne se alt på en gang. Dette vekket enda mer sterke dype følelser av takknemmelighet for eksistens at jeg nok en gang lo så tårene trillet. Til min forbauselse var det veldig lett å kommunisere da det bare var positive ting jeg følte jeg bare måtte gi utrykk for. Det met at jeg følte meg på toppen av verden (noe jeg bokstavelig talt var) gjorde alle mine kroppslige og mentale funksjoner likeså.
Jeg Følte jeg fysisk seilte på toppen av en universell bevissthet. Jeg var FYSISK over tid (noe som var helt ute av min forståelse der og da ettersom sola er oppe hele døgnet) jeg var fysisk over all bedømmelse og illusjoner som skaper skillene menneskeheten lider så sårt av. Jeg var med mitt høyere selv. Jeg følte en strømm av bevissthet jeg ikke følte var dannet av mitt eget sinn.
Er det også bare en illusjon? Jeg følte meg selv ta i mot en bevissthet vi alle mennesker er koblet opp mot. Mine andre venner følte også dette. Vi var 100% på bølgelengde med oss selv, hverandre og naturen. Euforien jeg følte overgikk alt jeg har følt før, til og med mine første MDMA opplevelser. Plutselig ploppet en kar nedi gropen vi satt i. Han blir T2. T2 var en jovial kul kar som straks koblet seg opp med vår høyere bevissthet. Han hadde også spist syre. Husker ikke hva vi snakket om, men temaet byttet hvertfall for hver setning og den bevisstheten vi alle følte strømme på bare oste ut med ting å snakke om, og før vi visste ord av det sang alle sammen samme sang, for så å begynne å sankke om noe som ble til noe annet og vi hadde sååååå lææættiiisss”!!!!! Dette pågikk hele veien.
Følte alltid denne kontakten med denne universelle bevisstheten. En veldig spirituell opplevelse. Jeg hadde glemt den posen med godteri C hadde. Jeg hvinte av lykke og tok opp det første godteriet jeg fikk tak i, uvitende om hva det var før det var ute av posen. Shhhhhjjjjjjjjoooooookkoooolllaaaaaaddeee sa jeg, eller lo jeg luftig ut i ren ekstase over dette fantastiske godteriet. GUD det smakte så godt at jeg knakk sammen av latter. Etter sjokoladen spiste jeg et jordbærgodteri. Mmmm. Jeg kunne smake frekvensen av jordbær på et subatomisk nivå. Jeg kjente og smakte energien av rødt så intenst at jeg kunne danse til vibrasjonene av det, så det gjorde jeg da. Hoppa rundt i gropen mens T,C og T2 gaula en melodi de bare fant på der og da i perfekt harmoni. For hver rytme var det mer og mer awesome. Det skjønte karene så de sang med sånn jeg danset og vice versa. Det bygget seg oppover og oppover uten ende av hvor awesome noe kan bli! Jeg blie plutselig bevisst på og møtt med synet av den sykt vakre naturen at jeg knakk sammen og vred meg rundt på bakken i hysterisk latterkrampe. Det var så vakkert at jeg en periode måtte lukke øynene for det ble nesten for mye! Gledestårer trillet.
Oppi alt dette hadde vi glemt at det var jo en joint på vei! Denne var plutselig til alles fryd og latter ferdig. Vi røyka denne noe som intensifiserte syren litt ekstra og da så vi at vilt mange folk var på vei til hovedscenen. HOVEDSCENENFORFAEN ropte jeg i den vedvarende latterkulen. Oh my… det var noe spesielt med stemningen av folk som strømmet til hovedscenen. Stille før stormen… trodde de skulle åpne med psytrance, men i stedet var det et band der med tre karer, der en spilte trommer, en på keyboard og en på en annen elektronisk dings. Hovedpersonene i dette bandet var to kvinner som sang og spilte fiolin. Ååå de hadde så vakre stemmer… og de hadde så vilt bra kontroll på scenen og de oooste av talent og sjarm. Dette var en konsert av de uvanlige, hvertfall for min del for det var mange overraskende momenter og dreininger som var gøy å høre på for en hver syrespiser. Det var noe helt spesielt med stemningen der oppi nord med den type musikk. Følte vi var som vikinger i et spesielt ritual. Magisk. Etter en times tid sluttet de til publikums ville applaus! Både fordi de var så drit flinke, og fordi alle visste hva som kom…
rrrrrrr-r-r-r-r-r-r-angtakkadangdakkatankdakkadang PSYTRAAAAANCE <3 så hardt, mørkt og tungt som alltid før! Anleggene var svære og lyden enda bedre! Dette fikk jeg vite var anlegg med splitter ny helt unik teknologi for den villeste lyden. Folk gikk helt bananas. Dansegulvet var stappanes fullt av folk i lykkerus! (og allslags annen rus som igjen forsterker lykkerusen alle føltelukkelykkealt varbarelykke) jeg har det ikke for meg å stå på ett sted å danse. Jeg løper rundt og klemmer alle som er der, og vi vrir oss rundt på gresset og hyler i kor av hvor jævla sykt fett vi har det. Da jeg omsider ble sliten dro jeg å kjøpte litt mat før jeg kollapset i teltet (som også kollapset da det blåste opp noe jævlig på natten)
